roaring.tree

Photos from December

2011-12-31T12:29:00.000-08:00

Whew. December has been a super busy month with 3 julebords (christmas parties), Matt's big concert, a trip to Copenhagen, and a trip to Savalen... I haven't had time to blog about everything. But here are a few pictures that tell most of the story.

Matt's cd release party https://picasaweb.google.com/roaring.tree/MattSCDReleaseConcert

Trip to Copenhagen https://picasaweb.google.com/roaring.tree/WeekendInCopenhagen

and Christmas in Savalen with a good friend Siri and her familyhttps://picasaweb.google.com/roaring.tree/Christmas2011InSavalenNorway

Late November 2011 = Sent november 2011

2011-12-13T12:15:00.000-08:00

Well the weather has decided that it’s not quite ready for winter. After a week with frost and ice, the conditions flipped back to cool wet fog, at a comfortable 10 degrees farenheit. So, the skis are still collecting dust in the storage, for now. (sigh!) We have to be patient.

Været har vært lite hjelpsom, vi venter fremdeles på vinteren. Etter en uke med frost, endret det seg til høstværet igjen, med tåke og regn, likevel behagelig med 10 plus grader. Skiene mine samler fremdeles støv i kjelleren. Vi må nok være tålmodig.

On my bike to work there has been a flurry of construction activity as crews try to finish projects before the heavy snows set in. In the short 4 miles from our apartment to the office I pass by 8 major construction sites and it is interesting to observe their progress week by week. Along the first few kilometers apartment complexes are sprouting up like mushrooms. They are building on every spare scrap of land, trying to keep up with the population boom that is happening. Towards the center of the city it’s infrastructure projects, rerouting roads, expanding parks and moving the main culture hub of the city out to a peninsula by the Opera house.

På mine sykkelturer til jobb er det mye aktivitet på bygg- og anleggsplasser der arbeiderne prøver å bli ferdig med prosjekter før snøen kommer. På den strekningen mellom vår leilighet og kontoret mitt kommer jeg forbi 8 store slike prosjekter. Jeg legger merke til deres fremskritt hver uke. Langst de første par kilometrene vokser leiligheter som sopp. Det bygges på hvert eneste ledige området for å dekke dagens befolkningsvekst. Også nær senteret av byen er det anleggsprosjeker; veiendringer, utvidelser av parker og i tillegg pågår arbeid med å flytte mange av byens museer ut av senteret til en halvøyet ved siden av Operaen.

Why they are doing this is still a mystery to me. I think it make far more sense to have museums and libraries in the middle of city, where the people are instead of forcing them to a more remote location. Though one change has been wonderful. They moved the main highway into a network on tunnels under the fjord, which immediately improved both the air quality and daily biking.

Hvorfor de gjør det er et mysterie for meg. Jeg synes at det er mer logisk å ha museer og bibliotek midt i byen der folk er i stedet for å “tvinge” dem til å dra langt bort. Derimot skjer det også positive endringer som for eksempel hoved veien langst kjsten som nå beveger seg inn i et nettverk av tunneler under fjorden. Dette har umiddelbart forbedret både luftkvalitet og daglig sykkelturer.

With cold weather approaching I have been switching over to a winter diet, mostly root vegetables, sauerkraut and oily fish. Our farm started a brilliant program this year where they grow an extra field of vegetables and set the harvest aside in a root cellar that the members have access to. We can go there every month throughout the winter to restock on carrots, potatoes, beets, onions and rutabegga.

Nå som det har blitt kaldere har jeg endret til vinterkosthold som hovedsakelig består av rotgrønnsaker, surkål, og fisk med olje. Andelsgården som jeg deltar i har startet et fantastisk program i år der de dyrket en ekstra eng med grønnsaker lagres i en kjeller til vinter. Vi kan dra dit og hente gulrøtter, poteter, rødbeter, løk og kålrot hver måned fram til april!!

I am happy to report that my sauerkraut experiments have been going well. I am on to my second large batch; a few gallons of mixed red and green cabbage with anise seeds and juniper berries. A co-worker just gave me another perfect sauerkraut container, so I can have 2 batches (3-4 gallons) bubbling away at the same time. I’m sure Matt will be thrilled.

Jeg er glad å kunne meddele at det går bra med surkålprosjektet mitt. Jeg er nettop ferdig med min andre prøv der jeg laget noen liter med en blanding av rødkål, grønnkål og krydder som einebær. En kollega har nettopp gitt meg en perfekt surkål tønne slik at jeg kan nå lage flere typer surkål samtidig. Jeg er sikkert at Matt blir overrasket når han oppdager at jeg har tatt over kjøkkenet.
As for the oily fish, I have been reading all about the wonders of omega 3 fatty acids. Though I might be over doing it a bit. I generally have a odor-free fish oil capsule with breakfast, a tin of makerel in tomato sauce for lunch and then baked salmon for dinner. I’ll be developing gills and fins at this rate. No seriously, I think it is definitely having a positive effect on my overall mood and health. For one reason or another I have been in a really good space the last few days, feeling more optimistic and cheerful than usual. So there there is at least one thing to be thankful for.

Når det gjelder fisk med olje, har jeg lest alt som jeg kan finne om de fordelene av “omega 3 fatty acid”. Men det er mulig at jeg har gått for langt. Til frokost tar jeg en kapsel med fiskolje, jeg spiser makrell i tomatsaus til lunsj og spiser stekt laks til middag. Hvis jeg forsetter på denne måten får jeg nok gjeller snart. Nei, jeg er helt sikker at kostholdet allerede har hatt en positiv påvirkning på min allminnelig helsetilstand. Av en eller annen grunn føler jeg meg meget bra i det siste. Jeg har blitt mer optimistisk enn ellers. Dette er i hvert fall en ting som jeg kan være taknemlig for denne Thanksgiving.

Oh, and we have some good news for holidays. We have just been invited to experience a traditional Norwegian Christmas at the home of my good friend’s parents in Tynset. This will be our first Christmas with a Norwegian family because most years we have been back in the states. We can’t wait!

I tillegg har vi noen gode nyheter ångående juleferien. Vi har blitt invitert til en tradisjonell norsk jul hjemmet hos foreldrene til en god venn i Tynset. Det blir vår første norsk med nordmenn jul fordi vanligvis drar vi hjem til California og fjør hadde vi gjester fra USA. Vi kan nesten ikke vente!!

Waiting for winter= venter for vinter

2011-11-16T10:52:00.000-08:00

The temperature is dropping day by day. The ground is frozen solid now and the stiff grass crunches under our boots. But still no snow. We are hoping that the snow arrives sooner rather than later. With the absence of sunlight in the evening hours, it is snow that lightens up the landscape, reflecting light from street lamps and buildings. It transforms the neighborhood into a wonderland and makes the winter worthwhile, enabling skiing, sledding and ice skating. Without the snow it’s just dark and cold.

Temperaturen synker dag etter dag. Men fremdeles ingen snø. Jorden er frosset solid og gresset er stiv. Vi håper i hvert fall at snøen kommer snart. Uten sollys på kvelden, er det snøen som lyser opp landskapet og reflekterer lyset fra gatelyktene og bygninger. Den forvandler nabolaget til et eventyrland og gjør vinteren verdiful, slik at man kan ski, ake og skøyte. Uten snø er det bare mørkt og kaldt.

To keep our spirits up we’ve increased the tempo of our exercise and social activities. In the wee hours of the morning, Matt has been squeezing in the last mountain bike rides of the season. He and his friend Nils pry themselves out of bed at 5 am to hit the trails with full body armor and powerful headlamps. Their favorite trails start just a few minutes away, so they are back, with large smiles by the time I get up. But, it sounds like today was their final ride. The rocks are becoming too icy and slippery to bike over. And Nils banged up his knee.

For å holde oss motiverte og godt til mote har vi økt trening og sosiale aktiviteter. Tidlig på dagen går Matt på de siste terrengsykkelturene av sesongen. Han og bestevennen Nils står opp på klokka 5 for å dra ut med kraftig hodelykt. Deres favorite router starter bare noen få minutter unna hjemmet vårt, så er de tilbake, med store smil før jeg står opp. Men, det høres ut som i dag var deres siste tur. De steinene har blitt for glatt for å sykkel over og Nils knuset hans kne.

In the evenings and weekends I’ve been exploring the various running trails in the area. Just fifteen minutes down the hill is a large lake and bird sanctuary called Østensjøen. A loop around the perimeter takes you by an old farm, pastures with Norwegian ponies, an a playground. A few minutes in the opposite direction is the ultimate workout: a grueling 50-minute loop through the forest, up and down steep dirt roads and by 3 mountain lakes. The entire route is lit up 24-7 so you can exercise at your convenience. And people do. No matter what time of day I venture out, there there are always other folks jogging, walking or biking.

I det siste har jeg brukt kveldene og helgene til å utforske de forskjellige løyper i området. Bare femten minutter ned bakken ligger Ostensjøvannet, et stort vann og fuglereservat. Stien rundte dette vannet tar man forbi en gammel gård, beitemark med norske ponnier og en lekeplass. Noen få minutter i motsatt retning finnes det en ulitmate treningsøkt: en knallhard 50-minutters runde gjennom skogen, opp og ned bratte grusveier og forbi 3 fjellvann. Hele ruten er opplyst 24-7 slik at man kan trene når man vil. Og det gjør folk. Uansett hvilken tid på dagen jeg våger meg ute i kulden ser jeg andre folk som jogger, går eller sykkler.

With the darkness, we are craving social interactions. Our goal for the month is to have dinner guests at least 1 night a week, not to mention inviting friends over for coffee or tea, especially if they live in the area. Thanksgiving (my favorite holiday) is coming up soon and we are planning a large party with all of our American friends from our running club. Everyone is bringing a traditional family Thanksgiving dish to share. It should be eclectic assortment of food considering that the guest are from different regions in the U.S.- the East Coast, Midwest, deep South and the West Coast.

Mørketiden gjøre oss mer avhengig av sosialt samsvar. Vårt mål denne måneden er å ha middagsgjester et minst en kveld i uken, i tillegg inviterer venner over på te og kaffe, spesielt hvis de bor i nærheten. Thanksgiving, min favorite dag, nærmere seg snart. Vi planlegger en store fest med alle våre amerikanske venner fra vår løpegruppe. Alle har blitt bedt om å ta med en Thanksgivingrett fra deres egen familien tradisjon. Det ser ut som det blir stort utlvalg siden alle gjestene kommer fra forskjellige deler av USA.

Foggy fall= tåkede høst

2011-11-07T09:53:00.000-08:00

I was so embarrassed last Monday night. I completely forgot it was Halloween. What with a busy day at work, and catching up on errands it completely slipped my mind. The doorbell took me by surprise at 8pm. Somehow word had gotten out that there was an American couple on the second floor (us), and so the kids were lined up outside the door expecting for sure that we would have something to give them. I felt terrible turning them away and seeing the disappointment in their eyes. But, even if I had remembered that it was Halloween, I might not have expected them.

Jeg var så flau forrige mandag kveld. Jeg hadde helt glemt at det var Halloween. Etter en travel dag på jobb og masse små oppgaver å gjøre etterpå, hadde det gled ut av tankene mine. Dørklokken overrasket meg kl.20. På en eller annen måte, fikk barna vite at det var et amerikanskt par i andre etasje (oss). Og derfor hadde de stilt seg opp utenfor døren med store forventninger om at vi sikkert skulle ha noe å gi dem. Jeg følte meg forferdelig mens jeg så skuffelsen i øynene deres. Men, selv om jeg hadde husket at det var Halloween, kunne jeg ikke ha forventet dem.

Halloween is a new phenomenon in Norway. Only in the last few years have kids begun dressing up in costumes and holding Halloween parties. Now trick-or-treating is suddenly happening and not everyone is excited about the trend. My coworker was away from his house on Monday night, but accidentally left a light on. Some neighborhood kids were convinced that he was home, ignoring their knocking. So they egged his windows.

Halloween er nemlig et ganske ny fenomen i Norge. Siden kun noen få år har ungene begynt å kle seg ut i kostymer og holde Halloweenfest. I tillegg er det da trick-or-treating som ikke alle er like glad i. For eksempel en av mine kolleger var borte fra huset sitt på mandag kveld, men som hadde lott et lys på. Noen av naboungene var overbevist om at kollegen min var hjemme og at han ignorerte deres banking på døren. Så de ble sinte og kastet egg på vinduene hans.

It has been an strange and spooky fall so far. The weather is misty, foggy, warm and damp when we are all expecting it to be cold and crisp. Last year we had a dusting of snow by this time and this year the ski season still feels far away. The bright side of the weather is that I am still biking to work, a half hour downhill on the way in and 45 minutes slowly chugging back up in the evening. It gives me time to think and decompress at the end of the day, winding though the back roads and bike ways in the dark.

Det har vært en merkelig og skummel høst så langt. Det er mørkt, tåkete, varmt og fuktig. Men vi alle forventer at det skulle være kaldt og skarp, bitende kaldt i luften. I fjor hadde vi et dryss av snø på denne tiden av året mens i år føles det slik at vi må vente lenge på skisesongen. Fordelen av dette været er at jeg forsatt kan sykle til jobb, en halv time nedover dit og litt saktere fart (45 minutter) tilbake opp på kveldstid. Sykkelturen gir meg tid til å tenke meg gjennom dagen samtidig som jeg navigere meg hjemover i mørket.

Matt has already switched over to taking the metro (T-bane). He has so many things going on after work, and tends to head up the hill late. The band is really taking off now. They just finished a new cd and welcomed a new band member, who is a lead guitarist and sound engineer. Tickets are about to go on sale for their big cd-release party on December 9th at the historic Elm Street club which is sadly closing later this winter. We are selling tickets to everyone we can think of, hoping for a full house. It should be an amazing show considering how hard the guys are working on the music. Their style has completely transformed since the last time they performed.

Matt har allerede byttet sykkelen for å ta T-bane. Han har så mange gjørmål etter jobb, slik at han drar hjem seint. Sitt band virkelig tar av nå. De er nettopp ferdig med en ny cd og tok imot et nytt medlem som er gitarist og lydteknikker. Billettene er klare til å selge for deres store releasefest, 9. desember på den historiske Elm Street klubben som dessverre skal stenge for godt senere i vinter. Vi selger billettene til alle vi kjenner til og møter, i håpe på et fult hus. Det skal nok bli en fantastisk show. De har jobbet så hardt på musikken og de har fullstendig endret lyd og styl siden sist gang de spilte, fra punk til Indie rock.

Paris weekend = helg i Paris

2011-10-31T11:15:00.000-07:00

(More photos)

For our 4th wedding anniversary, we splurged on a weekend to Paris, which was well worth it. Two days is far too short of a time to fully appreciate one of the most magical cities on Earth. But, we did the best that we could, packing in the major sites and a few random side tours along the way.

Til å feire vårt 4-år bryllup, reiste vi til Paris i helgen, som var veldig fint. To dager er altfor kort for å få fullt utbytte av en av de mest magiske byene på jorden. Men, tross alt fikk vi sett ganske mye. Vi besøkte de største severdighetene og tok oss noen tilfeldige sideturer innimellom.

We arrived late on a Thursday night at a small hotel that Matt picked out. It was a charming place on a quiet back street, about 20 minutes walking distance from the Seine. On Friday morning, after the customary breakfast of croissants and coffee we walked down to the Louvre, passing through tight alleyways and bustling open markets, brimming with fresh cheeses, sausages, fish and fruit.

Vi ankom sent på torsdag natt på et lite hotell som Matt hadde valgt ut. Det var en sjarmerende sted i en rolig bakgate, på ca 20 minutter gangavstand fra Seinen. På fredag morgen etter en tradisjonell frokost med croissanter og kaffe gikk vi ned til Louvre. Vi spaserte gjennom trange smug og travle utendørsmarkeder, fylt til randen med ferske ost, pølser, fisk og frukt.

At the Louvre it was time to strategize. It was impossible and overwhelming to even attempt to see everything. Matt was keen on Northern Renaissance paintings and I was on a hunt to find harps, mostly in the works of the great Italian masters. Six hours later we emerged back to street level, exhausted and exhilarated.

Ved Louvre måtte vi bare lage en strategi. Det var nemlig helt umulig og overveldende å forsøke å se alt på en gang. Matt var interessert i nordlige renessanse malerier og jeg var på jakt etter harper, hovedsakelig i verker av de store italiensk mesterene. Seks timer senere kom vi ut igjen på gatenivået, utmattet men også opprømt.

Then it was off to our second favorite museum of all time, the Musee d’Orsay. But, much to our dismay it was closed due to a strike. The museum had significantly expanded their gallery space without hiring additional staff, so the workers just walked out. So French. We headed to the Eiffel tower instead and took the stairs up, just for fun.

Da var det tid for det andre favorittmuseet vårt, det Orsay. Men, til vår stor forferdelse var det stengt på grunn av streik. Museet hadde betydelig utvidet gallerirommet sitt uten å ansatte flere medarbeidere, så alle de arbeiderne bare sluttet og gikk ut. Streik er så typisk fransk. Vi gikk til Eiffel tårnet i stedet, og tok trappene opp, bare for moro skyld.

Walking back along the Seine we stopped by an open-air photo exhibit and passed along a massive modern art exhibition called FIAC. Then, the rest of the evening was spent hunting down a great place to eat. My guidebook happened to be 6 years old and a bit outdated. The first place that they recommended didn’t exist anymore. But, the second place was an absolute winner, an old school, neighborhood establishment- with an outstanding menu for reasonable prices. But then again, almost everything in France is reasonably priced right now. The Euro has taken a nose dive.

Senere, mens vi gikk langs Seinen stoppet vi opp ved en utendørs fotoutstilling og kom forbi en gigantisk utstilling med moderne kunst som het FIAC. Deretter brukte vi resten av kvelden til å finne et fint sted å spise. Guideboken min var 6 år gammel og dermed litt utdatert. Det første stedet som de anbefalte eksisterte ikke lenger. Men det andre stedet var en absolutt vinner, en koselig tradisjonelt sted med en enestående meny som likevel var rimelig. Men klart, nesten alt i Frankrike er jo rimmelig akkurat nå. Euroen har stupet ned.

Early on Saturday morning we made a beeline for the food markets we had seen earlier, so Matt could stock up on all the necessities. We filled our basket with duck pate, cheeses, sausages, wines and brandies that are hard to find in Oslo. Matt just laughed when they rang up the bill. The same goods would have cost at least double or triple back home.

Tidlig lørdag morgen gikk vi direkte til matmarkedene vi hadde sett dagn før, slik at Matt kunne kjøpe alle spesialister som han ikke får tak i i Oslo. Vi fylte kurven med andepate, oster, pølser, vin og brandy. Matt bare lo da de viste regningen. De samme varene ville ha kostet minst dobbelt eller enda mer i Oslo.

After dropping off the food at the hotel, we were sidetracked again. Matt spotted a cooking supply store, that turned out to be where the top chefs in Paris buy their cooking instruments and crockery. He was mesmerized and couldn’t leave without going through the entire place, end-to-end and buying a few toys he was direly missing.

Etter at vi lagret maten på hotellet, sporet vi av igjen. Matt oppdaget en butikk med kjøkkenutstyr, som viste seg å være den der de beste kokkene i Paris pleier å kjøpe sine redskaper og serviser. Han var hypnotisert, og kunne ikke forlate stedet for han hadde gått frem og tilbake minst 3 ganger og kjøpt noen ting som han bare “måtte” ha.

I have never been in a more disorganized or inefficient store. The tiny, ailes were cluttered with pots, pans and other equipment in no apparent order and nothing had price tags. There was one guy to help you navigate through the clutter, one guy to take your items and to look up all the prices in a large catalogue. Another guy took the itemized list and rang you up and then you took your receipt back to another table where different guys individually wrapped every item, even if they were made of metal or plastic and wouldn’t break. They could have had one person just scan the items and ring you up, if they used bar codes or some other logical system.

Jeg har aldri vært i en mer uorganisert eller ineffektiv butikk. De små gangveiene var rotete med gryter, panner og annet utstyr plassert på ingen tilsynelatende måte og ingenting var priset. Det var en man ansatte til kun å hjelpe deg å navigere gjennom rot, et annet fyr til å ta varene dine og å slå opp alle prisene i en stor katalog. Enda, en annen tok listen og handterte betalingen deres og du måtte ta med kvitteringen tilbake til et annet bord hvor forskjellige menn pakket inn hver vare, selv om varene var laget av metall eller plast og ikke kunne knuses eller ødelegges. De kunne til og med hatt en person for å skanne varer og håndtere alt, hvis de brukte strekkoder eller noen annen system.

Finally, when that was over, we navigated passed the Louvre to the Petit Palais museum, in hopes of finding some of the impressionists we missed at the d’Orsay. Matt was satisfied to discover a few paintings by Renoir, and I found at least 3 more harp paintings, not to mention a real antique harp from the era of Louis the 14th!!

Til slutt, da Matt var ferdig i butikken, navigerte vi forbi Louvre og fortsatt til Petit Palais museem, i håp om å finne noen av verkene til impresjonistene som vi savnet på d'Orsay. Matt var tilfreds med å oppdage noen malerier av Renoir, og jeg fant minst 3 harpemalerier, for ikke å nevne en ekte antikk harpe fra Louis den 14. epoken!

We walked along the banks of the river again, this time heading south to the island where the Notre Dame stands. There was some sort of special celebration going on and the line to go in stretched across the plaza and around the block. We admired the facade at least, before heading across town to Montmatre. Along the way we walked by the city hall, an exhibit about 9-11 conspiracy theories, Pompidou center, a crazy magician attracting massive crowds, a demonstration and several busy shopping districts. We stopped to buy a berret and took a short rest at a pastry shop.

Vi gikk langs elve bredden igjen, denne gangen sørover til øya der Notre Dame ligger. En slags spesiell feiring var i gang og det stod en kø av mennesker tvers over torget og rundt hele blokken. Før vi dro til andre siden av byen for å se på Montmatre, had vi kun tid til å beundre vi fasaden av kirken. på vei til Montmatre gikk vi forbi rådhuset, en utstilling om 9-11 konspirasjonsteorier, Pompidou-senteret, en magiker som tiltrekket store folkemengder, en demonstrasjon og krysset vi ulike travle shoppingområder. Vi stoppet for å kjøpe en berret (en fransk hatt) og tok en kort pause på et konditori.

Sacre Couer, the large white church atop Montmatre was just as picturesque as I had imagined. What I wasn’t expecting was the crowds. The entire park leading up to the church was wall to wall people - tourists, vendors and Parisians all enjoying the beautiful fall weather. After taking a quick look inside the church we quickly scampered off to some quiet side streets where we could begin a self-guided walking tour of artist homes

Sacre Couer, den store hvite kirken på toppen av Montmatre var like vakker som jeg hadde forestilt meg. Det jeg ikke hadde ventet for var det store besøksantall. Hele parken fram til kirken var fult av mennesker - turister, leverandører og parisere som alle nytet det vakre høstværet. Etter å ha tatt en rask titt inne i kirken hastet vi oss til å komme til noen rolige sidegater hvor vi tok en selv-guidet spasertur langst de mest kjent kunstnerboligene.

Within about an hour and half we managed to find the apartments where Renoir, Van Gogh, Satie and others lived. We also stumbled upon the Lapin Agile, a cabaret frequented by Picasso and Hemmingway, and the starting place of another Cabaret, the Chat Noir. With tired feet we ended the night with a large dinner at a bistro in an old building near the Moulin Rouge.

Turen tok oss mindre en to timer. Vi klarte å finne leilighetene hvor Renoir, Van Gogh, Satie og andre bodde. Vi snublet også på Lapin Agile, et Cabaret som ble besøkt av Picasso og Hemmingway, og et annet Cabaret, Chat Noir. Vi avsluttet kvelden med en stor middag på en bistro i en gammel bygning i nærheten av Moulin Rouge, der vi lot de slitne føttene våre hvile seg litt.

On Sunday, the dream was over. We packed our bags and walked to the airport train. As we sped out of the city, and the beautiful old apartment buildings gave way to industrial blocks, the mirage disappeared. It is a blessing that central Paris wasn’t destroyed in World War II, and still retains its timeless charm.

På søndag var Paris eventyret over. Vi pakket inn sekkene våre og gikk til flytoget. Mens vi dro raskt ut av byen, forsvant de vakre, gamle boligblokkene og landskapet forandre seg til store, uhyggelige industrielleområder. Luftspeilingen forsvant. Det er en velsignelse at sentrumet Paris ikke ble ødelagt i andre verdenskrig, men fremdeles beholder fortsatt sin tidløse sjarm.

Norwegian flea markets = Loppemarkeder

2011-10-09T02:23:00.000-07:00

The loppemarkeder are coming! The loppemarkeder are coming! I've been waiting for this time of year for months. Loppemarkeder are flea markets, but not in the ordinary sense, not the type that you find back in the US. Lopemarkeder are events, happenings that brings together the entire neighborhood. Twice a year all of the young marching bands hold these fundraiser at neighborhood elementary schools and junior highs, raising money for the instruments and uniforms that they use on the National day, the 17th of May, when they strut through the center of town and greet the royal family at the castle.

Loppemarkedene kommer! Loppemarkedene kommer! Jeg har ventet på denne sesongen i flere måneder. Loppemarkeder i Norge er ikke det samme som loppemarkeder i USA. Her er disse store begivenheter som samler sammen en hel nabolag. To ganger i året holder korps loppemarkeder på grunnskoler og ungdomskoler for å samle inn penger til instumenter og uniformer som de bruker til .17 mai, nasjonaldagen hvor de går gjennom byen og hilser kongefamilien på slottet.

The general layout of the loppemarkeder are all the same. The central courtyard of the school is filled with furniture of varying quality and sizes. Each classroom has a different type of ware ranging from sports equipment, fine china, kitchen ware, paintings, textiles, to books, electronics and toys. The gymnasium is lined with racks of clothing: jackets, pants, dresses, blouses and more. And, there is cafe selling discount baked goods, hot coffee and tea. In every room and area parent volunteers, and youth stand at attention with brightly colored vests and money belts, ready for the onslaught.

Oppsettet av alle loppemarkedene er det samme. Den sentrale delen, eller skolens gårdsplassen blir fyllt med møbler på ulike størrelser og kvalitet. Hver klasserom har forskjellige typer varer; idrettsutstyr, tallerker, kjøkkenutstyr, malerier, tekstiler, bøker, elekronikvarer og leker. I gymsalen står det fult med klesstativ; jakker, bukser, kjoler, bluser og mer. Og det er vanligvis et rom som er en kafe som selger billige bakevarer, kaffe og te. I hvert rom står foreldre og ungdommer som jobber frivilige og hjelper med salg. De står med fargerike vester og belter med penger, klare for "angrepene" og de mange som er innom.

On a Saturday morning, the masses descend. An hour before opening time, the early birds are already waiting outside the gates. A snake of cars weaves around the block, backing up traffic in all directions. People come with trucks, trailers, or rental vans in anticipation of all the loot they will be hauling away. Entire immigrant families come; women with colorful scarves, birkas or saris, men with traditional gowns and hats, towing small children or pushing large buggies.

Allerede tidlig på lørdag, en time før åpeningstid vises det en folkmengden som venter utenfor skolen. Boligblokken blir omringt av biler som skaper mye trafikk i alle retninger. Folk kommer med lastebil, tilhengere og store varebil som de har leid med tanke på erobringer som de vil dra hjemover. Det er mange utlendingsfamilier til stede; kvinner med fargerike skjerf, birka, og sarier, og menn med tradisjonelle dressere og hatter. Ofte har de med seg små barn og store barnvogn.

Then at around 11 am all hell breaks loose. The doors swing open and it is a mad rush to be the first to grab the best goodies. The entire schools becomes a massive, swarming, bustling market, wall-to-wall people, jammering and haggling. In the blink of an eye, the furniture starts to move, being dragged, lifted and rolled away. The gym is chaos as clothes fly of the racks and are tossed in every direction. The classrooms are packed tight, shoulder to shoulder with people edging in to see the goods and to call out their best price. Some of the immigrant women are the best at negotiating. They seem to derive pure glee from bargaining down the prices as low as they can go.

Senere, rundt kl.11 bryter helvete løs. Dørene svinger oppe og det oppstår nærmeste en slags kamp for å bli første til å få tak i de beste ting. Hele skolen blir et massivt, svermende, travelt marked. Mennesker står som sardin i tønnen og prutende roper sine bud. Plutselig begynner møblene å flytte på seg. De blir dratt, løftet og rullet bort. I gymsalen er det helt kaos mens klær flyr av stativene og blir kastet i alle retninger. Klasserommene er stappfulle med folk, som dytter og drar for å se varene og for å få de beste prisene. Noen av invandrerkvinnene er flinkest på forhandlingene. Det ser ut som de får stor glede og ren fryd fra å forhandle ned priser så lav som mulig.

In the afternoon the tempo has slowed, the crowd thins. But, by the Sunday afternoon a new fervor excites the crowd. It's a free-for-all "bag sale". For about 60 NOK (12 dollars) you can take a bag full of whatever is left. Women and men start stuffing shopping bags with books, dishes and linens. There is a real frenzy in the air at the clock ticks towards the closing hour. At the end there is hardly anything left- a few side tables, a few boxes of old books and magazines. But everything that isn't taken is saved in a warehouse somewhere for the next loppemarked, in the spring.
På ettermiddagen er det roligere, og folk mengden er blit mindre, men på søndag ettermiddag starter helt fra begynnelsen da det er en posesalg. For omtrent 60 NOK kan man fylle en pose med alt mulig. Kvinner og menn begynner å fylle store poser med alt fra bøker og tallerkene til tøy. Folk blir spent mens klokken nærmere seg stengetiden. Til slutt er det knapt noe igjen; bare noen slitne møbler og gamle bøker. Alt som ligger igjen blir oppbevaret på en lager til neste loppemarkedet, til neste vår.

Matt can't stand loppemarkeder and won't go near them with a ten foot pole. It is the crowds and claustrophobia that gets to him. All the clamoring, pushing and bargaining just makes him sick. It's a shame because they really can be quite fun and the deals are unbeatable. Mostly I go with girlfriends, whenever we get the chance. Books that normally sell for 40-60 dollars in the bookstores go for 2 dollars. Brand name jeans go for 10-15 dollars and nice dressers sell for 30 dollars. The prices even beat Finn.no (an online market like Craigslist), especially if you know how to talk the prices down.

Matt tåler ikke l0ppemarkeder og vil ikke engang gå i nærheten av dem. De store folkemengdene som skyver og pruter gir ham klaustrofobi og gjør ham kvalm. Det er litt synd synes jeg fordi de kan bli ganske morsomt og de prisene er uslåelige. Som oftest drar jeg med venninner. Bøker som selges til 200-300 NOK på bokhandler, finnes til kun 10 NOK. Olabukser med kjente varemerker selges til 50-75 NOK og fine skap selges til 150 NOK. Prisene man får her er enda bedre enn på Finn.no, særlig hvis man vet hvordan man kan prute.

I can't wait for next weekend. Both of the schools in our neighborhood are having loppemarkeder on the same days. One school is just 2 minutes from our front door and the other one is a short 10 minute walk away. Mostly I'm looking for books in Norwegian, short story collections, and fun novels for the winter time and bookshelves to house my growing collection. But, whatever they have, it is sure to be an entertaining weekend excursion.

Jeg kan nesten ikke vente til 15 oktober. Begge skolene i nabolaget vårt har loppemarked den helgen. Den ene skole er kun 2 minutter fra huset vårt og den andre ligger ca 10 minutter fra oss. Jeg letter stort sett etter norske bøker; korte historier og romaner som jeg kan lese på kalde vinterdager som snart er her. Men uansett hva jeg finner på loppemarkedene, blir det en underholdende helg.

Early fall 2011= tidlig høst 2011

2011-09-25T11:48:00.001-07:00

Finally the torrentual downpours have let up. What a relief. The sun is back and the temperature has risen to a comfortable 15 degrees Celcius. I spent a sunny weekend with 14 of Elisabet’s friend, at Krossbu, a large lodge in Joutenheimen, a spectacular nature reserve in the central region of Norway. Our meal plan which included a large breakfast buffet and 3-course dinners fueled us for day hikes to the neighboring peaks and valleys.

Endelig er det sluttet å regne så mye. Så fint! Solen har kommet tilbake og temperaturen har stiget til behagelige 15 grader. Jeg tilbrakte en solrik helg med 14 av Elisabets venner, på Krossbu, en store hytte i Joutenheimen, et vidunderlig naturområde i sentral Norge. Vår matplan som inkluderte en stor frokostbuffet og 3 retters middag gav oss nok energi til flere dagturer til fjelltopper og daler i området.

Back in Oslo, the evenings have been filled with more mushroom hunting with friends. On Monday and Wednesday I came home with overflowing bags of trakt canterells, which are wonderful when dried. In the forest near Ellingsrudåsen, we found literally carpets of the mushroom, more than I have seen before, probably due to the heavy rain. We couldn’t possibly pick them all, and gave up after a while, focusing just on the largest ones. Most trakt cantarells are about the size of a quarter, but we were finding ones as large as my hand. It was really quite incredible.

Tilbake i Oslo,har ettermiddagene blitt fyllt med flere sopptur sammen med venner. På mandag og onsdag kom jeg hjem med sekker fulle av traktkantarell, som er deilige når de er tørktet. I marka ved Ellingsrudåsen fant vi bokstaveligtalt “tepper av sopp”, mer en jeg har sett noensinne. Sannsynligvis på grunn av det regneværet. Vi kunne ikke plukke alt. Så vi ga opp etter en stund og fokuserte bare på å få med de største. De fleste traktkantarell er på størrelsen av 20 kronerstykke, men vi fant noen så store som handen min. Det var ganske imponerende.

On Tuesday my Norwegian sign language class started. It is really quite challenging, but in a fun way. The teacher is completely deaf and refrains from using her voice for most of the time, so you really have to concentrate to try and figure out what she is communicating. So far we have learned the one-hand and two-hand alphabet, the numbers and some basic verbs. It is interesting that I am the only person in the class that doesn’t already know someone who is deaf. Mostly I am just taking it for fun, and as a way to increase my vocabulary. I have always been intensely curious of sign language, and wanted desperately to take sign language in college, but had too many other required classes to schedule in.

På tirsdag kveld started tegnspråkkurset mitt. Det var ganske utfordrende, men på en underholdende måte. Læreren selv er helt døv og bruker ikke stemmen, så man må konsentrerer seg hardt for å oppdage det som hun formidler. Så langt har vi lært enhandsalfabetet, tohandsalfabetet, tall, og noen grunnleggende verb. Det er interessant at jeg er den eneste personen i klassen som ikke kjenner noen fra før som er døv. Jeg bare tar kurset for moroskyld og på en måte for å øke vokabularen min. Jeg har alltid vært ganske nysgjerrig på tegnspråk. På universitet ønsket jeg å ta tegnspåk som fag, men jeg hadde så mange andre kurs som jeg måtte ta i stedet.

Back at home my other projects are bubbling away. A week and a half ago I started making sauerkraut, in bulk, after being inspired by a sauerkraut seminar given through farm where we are members. It was actually my third time taking the seminar, so I thought it was about time that I put the knowledge into action. This time I went all the way, making 2 gallons of sauerkraut based on a “fail-proof” recipe from Wild Fermentation.

Hjemme bubbler mine andre prosjekter. For en og en halv uke siden startet jeg å lage mye surkål. Jeg hadde nemlig vært på et seminar om surkål på gården hvor jeg er medlemmer. Det var faktisk den tredje gang at jeg hadde tatt kurset, så jeg tenkte at det var tid å sette kunnskapet i bevegelse. Jeg laget 8 liter surkål med et oppskrift som ikke kan gjøres feil fra en bok som heter Wild Fermentation.

The process starts off easy enough. Shred 5 pounds of cabbage and other vegetables, mix with a few table spoons of salt and mash the mixture until juice starts coming out. Place mixture in a pot or crock, press a plate down inside the pot with a weight and wait for the juices to seep out and cover the plate. And then wait another 1-4 weeks before harvesting your fermented treat.

Prosessen starter enkelt nok. Skjær opp 2.5 kilo kål og andre grønnsaker, bland med noen spiseskje salt og stamp blandingen til saften starter å komme ut. Sett blandingen i en kasserole og press en tallerken ned, inn i kasserolen ved hjelp av en vekt, slik at saften fra grønnsakene vil komme flytende opp over tallerkenen. Vent så en til fire uker før man høster denne melkesyrgjæringsgodteri.

Then come the complications. After 2-3 days it starts to smell, not just a little odor, but a thick acidic stench that permeated the entire apartment. I opened a few windows, no problem. After another few days came the flies, swarms of them. I checked the Wild Fermentation site, and this is still perfectly normal. I put a pillowcase over the batch and moved it into the basement. But, then things started to get stranger. After a week, a white film, like a fungus or mold covered the surface. Still normal, according to the pros. I scooped it off and added more brine. Now that waiting continues. It is another 3 weeks until this final tasting. I wonder what surprises are coming next.

Med surkålen min var det noen komplikasjoner. Etter 2 eller 3 dager begynte det å lukte, ikke en svak lukt, men en sterk sur lukt som trengte inn i hele leiligheten. Jeg åpnet noen vinduer. Ikke noe problem. Etter noen dager oppdaget jeg fluer, mange av dem. Jeg sjekket nettstedet til Wild Fermentation, og de sa at det er helt vanlig, så jeg la noe tøy over kasserolen og plasserte det i kjelleren. Igjen skjedde noe rart. Etter en uke kom det et tynt lag på overflaten som så ut som sopp eller mugg. Det er fremdeles vanlig, sa de ekspertene. Jeg prøvde å ta den av med en skje, og jeg puttet opp i vann blandet med salt. Nå venter jeg. Det er 3 uker igjen til den siste smaksprøven. Jeg lurer på hva slags overraskelses venter meg da!

Late summer 2011 = sent sommer 2011

2011-09-01T10:32:00.000-07:00

Summer is drawing to a close. Out in the forest by our apartment the birch trees are showering the ground with yellow leaves, confounding mushroom hunters looking for their beloved golden canterels. It has been raining a lot and the paths through the hills have turned into streams. We have to step carefully on our long hikes, and keep track of the time. In the height of summer we can go hiking till almost midnight, but now the sunsets are creeping earlier and earlier.

Sommer er nå snart slutt. I skogen like nær leiligheten vår faller det gule løvet fra trærne, noe som forvirrer folk som erpå sopptur som leter etter gul kantarell. Det har regnet mye i det siste og stiene i marka har forandret seg til elv slik at vi må gå forsiktig. På høysommeren trenger man ikke å passe klokka når man drar på lange tur. Det er lyst hele natta. Men nå, som høsten er på vei går solen ned stadig tidligere.

Back from vacation, it's time for mushroom hunting. Right after we returned from the states we hosted 4 friends from out of town; two from Ireland and two from Austin, Texas. A highlight of their visit was a long expedition through the Østmarka, spotting mushrooms along the way. On a hike with Siri, a Norwegian friend, we found a trove of "steinsopp" which I think translated into porccini's. Whatever they are, they are delicious. I dried a few pounds for later mushroom risotos. Yum!

Tilbake hjemme fra ferie er det nå tid for soppturer og vennertreff. Rett etter at vi kom hjem tok vi imot 4 gjester; to fra Irland og to fra USA. Et av høydepunktene ved deres besøk var turen i Østmarka. På en sopptur med, ei norsk vennine, Siri fant vi en store antall steinsopp som jeg tror heter "Porcinni" på engelsk. Uansett hva de heter, er de veldig gode. Jeg tørket noen kilo for lagring til sopprisoto. Deilig!

This last Monday we hosted a run for our running club, the Hash House Harriers. Hosting is no small feat when the attendance is up to an average of 40-50 people a week. A long trail has to be set ahead of time, which takes hours. And then there is the cooking. It is expected that hosts will provide food and drinks for everyone (we get reimbursed, of course from the club fees).

Forrige mandag var det vår tur til å arrangere løpet for løpegruppen vår, de Hash House Harriers. Du kan tenke deg at det ikke er en liten oppgaven, når det kan bli mellom 40 og 50 deltakere. Denne gangen var løpet lengre enn ellers og merkeringen tok flere timer. Og så var det matlagingen. Verten skal tilby mat og drikke for alle etterpå som man får penger tilbake fra fra gruppen etterpå.

Matt had to go out twice for the trail. A drenching downpour wiped out all of his marks. And even then he had to lead the runners though stretches here and then. The entire run ended up being a bit long, we no, really long. Most runs are about an hour, and his was more than two. But, everyone was in good spirits and managed to make it to the finish. We didn't loose anyone in the woods, which is always a good sign.

Matt måtte dra ut to ganger for å merkere løpet. Det regnet så mye etter første gang at alle markeringer hadde forsvunnet. I tillegg måtte han lede gruppen gjennom noen vanskelige deler her og der. Etterhvert ble folk slitne siden dette løpet ble lengre enn vanlig. De fleste løp er omtrent en time, og hans ble mer enn to timer. Heldigvis har alle deltakerne god kondisjon og klarte til slutt. Ingen av oss hadde mistet veien i marka, noe som er et godt tegn.

Besides running, I've started reading more and more in Norwegian. Over the break I took a stab at a long novel called "The Night Train to Lisbon" which I wouldn't recommend. The plot meanders without purpose and the main character is difficult to identify with. Then there was a wonderful short novel called "Hurra for Andersen". The pages just flew by. Now I am on to a delightful book called "The Facts about Finland" which I can't put down. It delves into the strange life of a man who is writing a brochure about Finland for the Finnish embassy in Oslo. He procrastinates till the last minute because he is caught up in bizarre adventures along the way.

I tillegg til å løpe har jeg startet å lese mer, spesielt på norsk. På ferie leste jeg en lang roman som heter "Natt tog til Lisboa" som jeg ikke vil anbefale. Det var tungt å lese for meg og jeg kunne heller ikke identifisere meg med hovedpersonen. Det var en vidunderlig kort roman som heter "Hurra for Andersen" som jeg synes var morsomt og lettlest. Og så nå leser jeg en flott bok som heter "Fakta om Finland" som jeg ikke kan legge fra meg. Den er spennende. Det handler om en man som lager en brosjyre om Finland. Men han utsetter arbeidet flere ganger mens han blir opptatt med bisarre eventyr.

US journey = reise til USA

2011-08-19T13:25:00.000-07:00

(More pictures coming soon)

Ah, weddings. I love showing up and supporting some of our favorite couples as they begin a new chapter in their lives. Weddings serve as such wonderful excuses for family reunions and celebrations, bringing together folks from around the globe. This time we traveled back to the states we organized our visits around two weddings and a babtism, starting with Matt's sister's wedding in Eugene Oregon and ending with my brother's wedding in Seattle, Washington. I don't know how we would have managed to see so many of our family and friends if it hadn't been for these two happy occasions.

Åh, bryllup! Jeg elsker å vitne våre elskede venneparer mens de begynner et nytt kapittel i livet deres. I tillegg, gir de god unnskyldning for å være med på familiefest med kusiner, tanter og ønkler som har reist langt. I år arrangerte vi besøket vårt til USA rundt to bryllup og en dåp. Det startet med bryllupet til Matts søster i Eugene, Oregon fulgte av bryllupet til broren min i Seattle, Washington. Jeg vet ikke hvordan vi kunne ha sett så mange familie medlemer og venner uten disse to fantastisk feiringere.

In between the two nuptials there was time to visit other friends near San Francisco, and fly out to my sister's house in Minneapolis for a while. My sister invited me to be the godmother of her daughter, Kate, for her babtism in a catholic church. I accepted of course and take it as an honor. Even though I hardly ever go to church, and live on the other side of the globe, I hope I can still be some sort of a positive influence on her as she grows.

Midt i mellom disse to bryllupene hadde vi tid til å besøke flere andre venner i nærheten av San Francisco, og søstera mi i Minnesota. Søstera mi inviterte meg til å bli gudmor til hennes datter, Kate. Hun ble dåpt i en katolsk kirke mens jeg var der. Jeg aksepterte, selvfølgelig, og det var en stor ære. Til tross for at jeg sjelden går i kirke og bor på andre siden av jorden, håper jeg at jeg kan ha god inflyttelse på henne mens hun vokser opp.

Going back to the states I always notice certain things. Everything seems larger- the size of the roads, the cars, the houses, and the portions at restaurants. The pace of life in the Bay Area is staggering at times. But, there are also things I deeply appreciate. The weather was just wonderful for the majority of our visit, perfect 75 degrees. I enjoyed long runs in the Baylands, watching migratory birds nest, hikes in the foothills and biking down from my grandmother's house in Woodside to my parent's house in Palo Alto. And then there was the harp of course.

Hver gang vi reiser tilbake til USA, legger jeg merke til visse ting. For det første er jo alt større; bilene, bilveiene, husene, mat porsjonene på restaurant og mennesker. For det andre opplever jeg at livet i området rundt San Francisco er utrolig mye raskere enn i Norge.
Men det er også ting i USA som jeg er takknemlig for; som eksempel været. Det var perfekt vær med nesten ingen regne i løpet av det tid vi var der. Takket dette fine været kunne jeg benytte tiden til å ta mange lange joggeturer rundt et fint naturområde som heter Baylands med både myre og innsjø. Mens jeg jogget kunne jeg se blant annet store fulger på sine rier. Jeg har også gått gjennom berg og dal og en lang sykkeltur fra Woodside der mormor bor til Palo Alto hvor foreldrene mine bor.

After a 3 year break from harp playing I decided to bring my Celtic harp with me back to Norway. It turned into quite an ordeal. I had to get insurance for it and take it to the manufacturer up in Seattle to get it fitted for a special traveling case fit with foam blocks. My parent's were kind enough to take the harp with them in the car when they drove up for my brother's wedding. His fiance helped by donating her time and a car rack which we used to transport the boxed instrument to the airport.

Hos foreldrene min fant jeg tilbake til harpen min! Etter ha vært adskilt fra harpen min en 3 års, bestemte jeg å frakte den fra California til Norge. Det ble vanskeligere enn jeg i først omgang trodde. Jeg måtte kjøpe forsikring og frakte den først opp til fabrikken i Seattle der den ble laget for å få en spesiell pappeske. Foreldrene mine hjelpet meg ved å ta harpen med seg da de kjørte opp til Seattle til min brors bryllup. Hans brude hjalp med et bilrakk til å frakte esken men harpen oppi til flyplassen.

At the ticket counter I stood with baited breath as the ticket person looked at the box doubtfully. He frowned and gave a sigh. After carefully measuring the box and weighing he determined that it was barely within the size and weight limits. We could check it in for an extra fee. Back in Oslo the box just barely fit in Matt's friend's minivan when he came to pick us up. But all the hard work paid off as I carefully unwrapped the harp Wednesday night from all its layers of protection. One string snapped, which can be easily fixed. But otherwise the harp survived in perfect condition. Now on to practicing.

Ved flyplassen skranken disken ventet jeg spent mens jeg så at mannen som jobbet der stirret på esken med store mistenksomhet. Han så sur ut og skjulte ikke at han ikke hadde lyst til å ta seg av harpen. Etter at han hadde målet og veid den mente han at den var under restriktivene for mål og vekt så vi kunne ta det med hvis vi betalte noe ekstra. Tilbake i Oslo passet esken
akkurat inn i bilen som Matt venn hadde med seg da han hentet oss fra flypassen. Så glad jeg var! Alt det harde arbeidet vårt lønnet seg da jeg tok instrumenten ut fra esken og alle lag av beskyttelse og oppdaget at det kun var en tråde hadde sprengt. Heldigvis var det enkelt å reparere så jeg kan si at harpen overlevd og er i god stand. Nå gleder jeg meg til å øve igjen.

It is a fitting time for soothing harp music. While were away a horrible tradgedy occurred in Oslo. I don't need to go into all the details, but suffice to say that the country is still reeling.

Det er en passende tid for beroligende harpemusikk. Mens vi var borte sjedde en fryktelig tradgedy skjedde i Oslo. Jeg trenger ikke å gå inn i alle detaljer, men nok å si at landet er fortsatt vakler og lider.

Early July 2011 = Tidlig juli 2011

2011-07-10T12:21:00.000-07:00

(More photos)
Only two more days before we leave for the states. Time to squeeze in the last social gatherings and outdoor adventures before we head for the airport. We can't wait to see everyone at the two big weddings in the Northeast. Though it seems a shame to be leaving Norway just when the temperature is starting to get good. Last week I was able to bike to work with just one layer. And I had a wonderful swim with a friend in one of the nearby lakes. By the time we get back, the temperature will be dropping again. It will be fall in the blink of an eye. But such is life. Summer is sweet and short.

Bare to dager igjen før vi reiser til USA. Tid for å presse inn de siste sosialearrangementer og friluftseventyr før vi drar til flyplassen. Vi kan ikke vente å se alle våre venner og slekninger på to store brylup i det Nordvest. Men, det er synd på en måte å dra fra Norge rette når temperaturen begynner å bli ordentlig bra. Forrige uke syklet jeg til jobb med bare et lag av klær. Og jeg svømte med ei vennine i en av de vannene i nærheten. Etter tiden at vi drar tilbake til Norge, kommer temperaturen til å synke igjen. Det blir høst i et øyeblikk. Men slik er det bare. Sømmer i norge er søt og kort.

The last week has been wonderful. On the recommendation of a friend we hosted a 4th of July party for a few of our American friends and all of our neighbors in our building block. To our surprise and delight neighbors from 6 of the 7 adjacent apartments showed up. Matt made his favorite chili recipe with cornbread, which was a hit. Our neighbor from across the hall got emotional as he thanked me for the party, which he thought was very un-Norwegian, but in a good way. He was blown away that we had invited all the neighbors and cooked food and everything. I smiled. I seemed perfectly normal for us.

Forrige uka har vært vidunderlig. På anbefalingen av en venn hadde vi en .4 juli fest for noen amerikanske venner og alle naboene våre fra leiligheten blokk. Til vår glede kom folk fra 6 av de 7 leilighetene som står ved siden av oss. Matt laget hans favorit chili oppskrift med maisbrød som var veldig popular. En naboer fra andre siden av trappen ble emosjonell da han takket meg for festen, som han tenkte var u-norsk, men på en god måte. Han var overrasket at vi inviterte alle de naboene og laget mat og alt. Jeg bare smilte. Det var helt vanlig for oss.

Then, this weekend we repeated a canoe trip to Bjørnsjøen that we did last year with a few good friends, only this time we expanded the group from 6 to 12, with more friends from the Hash House Harriers running club. It was an eclectic international crew with folks from Albania, Czechia, Ireland, Australia, England, Estonia, the US and Norway, not to mention the two dogs with ancestry Germany. Though next time we need to plan a little better. It was the first camping trip ever for the girl from Albania. And unfortunately no one told her to bring proper rain
gear. Of course it rained off and on the whole weekend which didn't make the situation any better. Luckily there was an extra jacket she could borrow.

Da denne helgen repeterte vi en kanoetur til Bjørnsjøen som vi gjorte for et år siden, men denne gangen utviddet vi gruppen fra 6 til 12 med flere venner fra den Hash House Harrier løpegruppen. Det var en variert, internasjonal stab med folk fra Albania, Czechia, Irland, Australia, Storbritania, Estland, USA og Norge, ikke å nevne to hunder med opprinelse i Tyskland. Selv neste gangen bør vi planlegge litt bedre. Det var den første campingtur noensinne for jenta fra Albania. Dessverre igjen hadd fortalt henne å ta med seg regnklær. Selvfølgelig regnet det av og på hele helgen som hjalp ikke. Men heldigvis det var en ekstra regnjakka henne kunne låne.

Ålesund

2011-06-28T10:32:00.000-07:00

(More photos)

Ålesund was just as beautiful as the guide books described. We arrived on Friday afternoon and lucked out with picture perfect weather, which is a rarity in the area. Being situated on the West coast of Norway, the city is drenched in rain at least 200 days a year. After dropping off our luggage at the hotel we took advantage of the dry spell to explore the town. We wandered into a park filled with statues including one of Rollo, a powerful viking king who signed a treaty in 911 with King Charles III of France creating the dutchy of Normandy. There was also a monolith dedicated to Keiser Wilheim II who donated money and resources to rebuild Ålesund after the city was wiped out in a fire in 1904.

Ålesund var like så vakert som de guidebokene beskrev. Vi ankommet fredag ettermiddag og var meget lykkelig med perfekt vær, som er sjelden i dette området. Siden byen ligger på vest kysten av norge, opplever de regn et mist 200 dager hvert år. Etter at vi droppet av bagasjen på hotelet took vi anledningen til å vandre rundt og utforske byen. Vi vandret inn til en park som var fult av statuer inkluderende en av Rollon, en mektig vikingkonge som undertegnt en avtale i år 911 med Konge Charles III av frankrike som skapte kongeriket av Normandie. Det var også en monolith dedikert til Keiser Willheim II som gav penger og ressurser for å bygge Ålesund på nytt etter at byen brante ned i 1904.

From the park we climbed a long staircase up 400 meters above sea level to Fjellstua for a stunning view of the surrounding area. Along the way we passed dozens of tourists and a few intrepid runners, trying a brutal work out. From the top we could see out 180 degrees, from the sloping mountains of the main land, across the main part of the city to a string of islands stretching out into the ocean.

Fra parken klatret vi opp en lang trapp, opp 400 meter over havet til Fjellstua for en vakker utsikt over området. Langst veien passet vi forbi mange turister og noe få modige løper, som var i gang med en tøff trenning. Fra toppen kun vi se 180 grader fra de fjellene på fastlandet, over den hoveddelen av byen til en rekke øy som strak ut i havet.

The purpose of the visit was the marriage of our two good friends Huw and Eli. Eli was born and raised in the Ålesund area, so it was a natural choice when the two decided to tie the knot. Huw's family had a longer distance, coming from England and Wales. On Friday night we met Huw's side of the family at a party and dinner at EGON restaurant. And then there was a night out on the town when the "younger" folks. Matt and Huw hit the stage at a local Karioke bar and stayed up late into the night. The locals weren't quite prepared for the infiltration of the super energetic crowd. I heard that Huw and company blew them away. And I'm not surprised, since he is a professional opera singer.

Hensiktet med besøket var brylupet til to gode venner, Huw og Eli. Eli ble født og vokst opp i Ålesund området, så det var et naturlig valg da de to bestemte å gifte seg. Familien til Huw hadde en lengre avstand, hele veien fra Storbritainia og Wales. På fredag kveld møtte vi Huws siden av familien på en fest og middag på EGON restaurant. Og da var det en natt på byen med de "yngre" folk. Matt og Huw sang på scene på en karioke bar hvor lokalbefolkningen var ikke forberedet for dem. Jeg hørte at de overrasket hele klubben da de sang. Og jeg kan tro på det. Huw synger i Oslo Operaen og derfor er ganske professional når det kommer til slik ting.

The day of wedding was choreographed perfectly. A bus picked up the guests at the hotel and shuttled them to a cute old church in a folk park. Eli's dress was stunning, and we were treated to a few outstanding performances including an operatic duet, of course. After the ceremony, and a walk through the folk park the guests were shuttled back to the Fjellstua that Matt and I visited the day before. The reception and dancing took place against a backdrop of the setting sun, which slowly crawled along the horizon. Ålesund is far enough north that the sun barely dips out of sight before it is on it's way up again.

Dagen av brylupet var perfekt orkestrert. En buss hentet gjestene på hotelet og kjørte oss til en søt gammel kirke inn en folkepark med gamle tre hus fra forskjellige områder i norge. Elis kjøle var imponerende, og vi hørte på noen vidundelige forestillinger som inkluderte en operatisk duett, selvfølgelig. Etter seremonien og en gå tur i parken kjørte bussen gjestene til Fjellstuen, hvor Matt og jeg hadde besøkt dagen før. Resepsjonen og dansen foregikk foran en lang solnedgang. Ålesund er så langt nord at solen neppe forsvinner under horisonten før det dukker opp igjen.

On Sunday, we had more time to explore on our own after saying our goodbyes to the charming guests we met. We walked around town, walked out to a light house, climbed to another look out and visited the Jugenstil Museum. The more I looked, the more Ålesund reminded me of San Francisco. Both cities burned to the ground and were rebuilt around the same time. And, many of the houses in Alesund, with elaborate decor could be right out of our old neighborhood in the Haight.

Søndag hadde vi mer tid for å utforske byen alene, etter at vi hilste alle de sjarmerende gjestene som vi møtte. Vi gikk rundt byen, gikk ut til en fyr, klatret opp til en annen utsikt og besøkte den Jugenstilmuseet. Det mer at jeg så byen, det mer det lignet San Francisco. Begge byer brante ned og ble bygget opp igjen rundte det samme tidspunktet. Og mange av de husene i Ålesund med pynt og dekorasjon kunne bli i vår gammel nabolag i den Haight i San Francisco.

Speaking of San Francisco, we are heading there in just two weeks. We are counting down the days now.

Mens jeg snakker om San Francisco påminner det meg at vi blir der i bare to uker. Vi teller ned de dagene nå.

Mid June 2011 = Midt juni 2011

2011-06-19T12:01:00.000-07:00

Well this is a big weekend for Matt. He is in the studio right now recording a new cd with 16 original songs with his band called Konge Familien. A large crew from our Hash House Harriers running club is coming out to support the efforts with back up vocals. The cd, called “Whipping the stiff” will be available for sale on itunes by mid-july. Every time I talk with him he is bursting with giddy excitement about it.

Dette er en stor helg for Matt. Han er i gang med å lage en ny cd med 10 nye sanger med sin bande som heter Konge Familien. Han får støtte av en stor vennegjeng fra vår Hash House Harriers løpegruppe. Cd-en som heter “Whipping the stiff” vil være tilgjengelig på itune fra midten av uli. Han er så fornøyd med hva de har fått til så langt at han ikke kan gjemme sin barnlige entusiasme.

While Matt has been recording track, I have been helping an host an annual company party near Halden. The party was held at an old hunting cabin on an island owned by my boss.

Mens Matt var i studioen hjalp jeg verten som arrangerer en årlig selskapsfest nær Halden. Festen ble holdt på en øy der vi bodde på en gammel jakthytte som eies av sjefen min.

Between 1840 and 1900 Halden was the third largest city in Norway, driven largely by the lumber trade.

Mellom 1840 og 1900 var Halden den tredjestørste byen i Norge, på grunn av skogsbruk.

Despite the weather, the party was a success. It rained heavily on Friday and was partially cloudy on Saturday, so we stayed inside for most of the time, relaxing by the fire and chatting. As usual the development team broke out a game of poker and played until almost 5 in the morning.
Til tross for været, var festen en suksess. Det regnet mye på fredag og det var en del overskyet på lørdag, så vi holdt oss inne for det meste og koset oss ved peisen. Som vanlig spilte utviklingslaget poker til klokken hadde blitt nesten fem om morgenen.

On Saturday night I joined a bachloret party at a sushi restaurant in Oslo. It was for Eli who will be getting married in Ålesund next weekend. I had a long conversation with an interesting woman who works as an independent agent for Nuskin, a health and beauty product company that sounds like Avon. She bubbled over with enthusiasm for nutritional supplements and anti-aging creams. Personally I think the best anti-aging remedy is just staying out of the sun, wearing sunscreen and avoiding smoking. At some point one just has to accept the age that one is.

Lørdag kveld, var jeg inviterte på en pikefest på en sushi restaurant i Oslo; Eli skal gifte seg i Ålesund neste helg. Jeg hadde en lang samtale med en interessant dame som arbeider som en uavhengig agent for Nuskin, en helse- og hudpleieselskap som ligner Avon. Hun boblet med entusiasme overfor dette kosttilskuddet og antialdringskremer. Personlig tenker jeg at den beste antialdringteknikken er å holde seg unnå sterk sollys, ha på seg solkrem og å ikke røyker. På et eller annet tidspunkt må man akseptere sin alder og at det er naturlig å bli eldre.

In the news there have been a few interesting stories that caught my attention. A millionaire has offered to fund a giant sculpture park in a forest not far away. His grand plan includes a massive waterway with gondolas, like an amusement park. But the reaction from the public has been overwhelmingly negative because the destruction of trees and wildlife. There was also an outrageous article about a couple that had sex on the alter in the cathedral in Oslo to raise awareness and money for rainforest protection. The logic behind their actions is beyond me. They were arrested of course.

Det har vært noen interessante artikler fra nyheter som fanget min oppmerksomhet. En styrtrik man kom med tilbudet å finansiere en enorm skulpturpark i Ekebergskogen. De store plannene hans inneholder et stort vann med gondoler. Siden dette skogområde vil bli ødelagt av disse plannene har mange beboere vært negative. Det var også en rar artikkel om et par som gjorde som om at de hadde sex på altaret i Domkirka. De kom plutselig fra folkemengen mens tjenesten foregikk. Hensiktet var å skape oppmerksomhet for å skaffe penger til regnskogen. Logikken bak deres handlinger er vanskelig å forstå. De ble selvfølgelig arrestert.

Early summer 2011= tidlig sommer 2011

2011-06-16T09:33:00.000-07:00

The summer is starting to fly by. The weekends are filling up fast and in only one month we will be heading back to the states.

Sommeren går forbi raskt. Helgene fylles opp raskt og det er kun en måned igjen før vi drar på ferie til USA.

The weekend before last I checked out a giant music festival in town, designed as an outlet for the city’s young adults, ages 18-40. More 30 venues showed everything from rock to reggae under beautiful clear skies. I met up with a few friends and we hopped around from stage to stage, catching a few new and upcoming bands including “My Little Pony” which one of Matt’s friends recommended.

For to helger siden fant jeg ut om en stor musikkfestival i Oslo for ungdom i alder 18-40. Det spilles alt mellom reggae til rock fordelt over 30, gratis utendørsscener helt gratis under en vidunderlig klar himmel. Jeg møtte opp med noen venner og vi hoppet rundt fra scene til scene for å se noen nye bands som “My Little Pony” som en av Matts venner har anbefalt.

Last weekend there was a bizzare play in a tree house built as a temporary installation in one of the city parks. A small women in a strange futuristic outfit led us through a maze of stairways and platforms while a guy with a thick eastern European accent climbed around in the branches. From what I understood, the tree was supposed to be the last tree on earth and the woman and man were harvesting stem cells to try and rescue the human race and life on earth. The actors mumbled, so I didn’t catch it all.

Siste helg var det et rart theaterstykke som ble visst fram i et trehus. Dette huset ble bygget som noe midlertidig i en av Oslos Park. Vi ble ledd gjennom en labrint av trapper og platformer av en liten dame i en futuistisk drakt mens en gutt med en tykk Østeuropeisk aksent klatret rundt i grennene. Jeg forstod det slik at dette treet skulle være siste treet på verden. Damen og gutten hold på med å dyrke menneskelige stamceller for å prøve å redde vår eksistens på kloden. Det var vanskelig å høre hva de faktisk sa. Skuspillerne snakket ganske lavt og mumlet. Så jeg fikk ikke med meg alt.

This weekend I rode down to ski for another buddhist meditation retreat. This time the retreat centered around “Karma Yoga” which is basically volunteer labor. Besides meditating and listening to dharma talks we weeded the garden, chopped wood, and cleaned out an old shed. It is just this type of work that makes me glad that I have a desk job. Overall, the retreat was well worth the time. The food and company were wonderful and the long bike ride was pleasant.

Denne helgen syklet jeg ned til Ski for å hjelpe med dugnad ved en buddhist karma yoga retreat. I tillegg til meditasjon og dharma foredrag luket vi hagen, hogget ved og ryddet ut et gammelt skur. Akkurat denne typen av arbeid gjør meg glad for at jeg har en kontorjobb. Retreaten var likevel fint å få med seg. Maten var deilig og selskapet koselig. Jeg trivdes på denne lange veien tilbake på sykkel.

The next few weekends before we leave for the U.S. are looking good. We have a company summer party and a wedding in Ålesund coming up. I am especially looking forward to Ålesund which has been rated as one of the most beautiful cities in Norway. The entire city burnt to the ground back in 1904 and was rebuilt in the Art Nouveau style thanks to the generosity of Keiser Wilhelm of Germany.

De neste helgene fram til vi reiser til USA ser spennede ut. Vi har sommerfest med jobben og så et brylup i Ålesund. Det siste er noe jeg spesielt ser fram til. Jeg har fått vite at Ålesend er en av de pennest byene i Norge. Hele byen brant ned i 1904 og ble bygget opp i Jugendstil, takket være gavmildheten av Keiser Wilhelm fra Tyskland.

Settling in = Slo seg ned

2011-06-02T10:16:00.000-07:00

more pictures

We are settling into our new apartment now and really starting to enjoy it. The whole moving process took dramatically less time than I expected. After packing all the boxes and labeling every one, it took about 4 hours to drive everything across town and unload everything into our new place. We had so much help we had to turn down offers. Knowing what moving is like, we will certainly be offering to help other friends when they do the same.

Vi har slått oss ned i vår leilighet på Oppsal og vi har virkelig begynt å benytte oss av det. Hele flytningsprossesen took mye mindre tid en det som jeg forventet. Etter at vi hadde pakket ned og markert alle de eskene, tok det omtrent 4 timer for å kjøre alt til andre siden av byen. Vi hadde så mye hjelp at vi måtte si "nei" til mange venner. Nå at vi vet hvordan prosessener, skal vi sikkert tilby hjelp til venner når du må gjøre det samme.

Before the actual moving day, we spent two and half days including the Norwegian national day painting the apartment. Matt, being an artist, absolutely insisted that each room be a different, vibrant color. I was leaning more toward pale, off-whites, knowing that we would have to paint over everything when we eventually sell the place. So after a passionate discussion at the paint store we finally compromised on pastels. Though, I gave in about the entrance way, which turned out to be a deep shade of reddish-purple. Now that the colors are up I am liking them more and more. Maybe white would have been too boring after all.

Før flytningsdatoen, brukt vi to og en halv dager (inkluderende 17. mai) for å male leiligheten. Siden Matt er en kunster insisterte han at hver rom måtte bli en forskjellig, sterk farge. Jeg foretrekket blek hvit fordi jeg visst at vi måtte male alt hvit før vi eventuelt seller den igjen. Så etter en lidenskapelig samtale på malingbutikken kom vi endelig til en kompromise på pastell. Men, jeg gi inn om inngangen, som ble mørk rød. Nå at alle de fargene er opp liker jeg dem bedre og bedre. Kanskje hvit kunne ha blit for kjedelig etter alt.

With all of our furniture and books in place, it is really starting to feel like a home. It is wonderful to sit out on the veranda, watching magpies nest or have breakfast watching other songbirds court. Matt has fallen in love with the new kitchen. He uses any excuse he can to spend time cooking. For my 32nd birthday he spent the weekend making 5 types of French desserts and pastries, which disappeared quickly. :)

Med alle våre møbler og bøker på plass, begynner det å føle som hjem. Det er vidunderlig å sitte ut på balkongen, å se de skjærene gjør en reir, eller ha frokost mens de sangefulger flørte med hverandre. Matt har falt i kjærlighet med det nye kjøkkenet. Han bruker noe som helt unnskyldning for å tilbringe tid med å lage mat. For min 32. bursdag tilbrakt han en helg for å lage 5 forskjellige fransk bakverk og kaker, som forsvant rask. :)

The new bike commute has been an adventure. At first Matt tried using directions from Google maps, which took us on bike paths, but right alongside a maze of freeways and arteries for 40 minutes. I knew there had to be a better way. Then by chance I read an article in the local paper about the opening of a pedestrian path along the Alna river which runs from the East to the West, right in the direction we need to travel. The next day I tried it out, and to my surprise it was fantastic. A beautiful winding path takes you through the woods, by a restored marsh, next to a waterfall, by an old factory mill, across a hanging bridge and through a new park. With another new shortcut that I found, it cuts off 10-15 minutes on the way to work each day! I turned Matt onto the the new route and now he is taking his 2008 stump jumper bike down the trail so he can "bank" on the turns at high speeds.

Veien til jobb har blitt et eventyr. Til første prøvde Matt å bruke retninger fra Google Maps, som tok oss på sykelveier, men ved siden av en labyrint av motorveier i 40 minuter. Je visst at det måtte bli en bedre vei. Så ved en tilfeldighet leste jeg i den lokale avisen om en ny gangsti langst Alnaelva som går fra øst til vest, i samme retning som vi trengte å reise. Neste dag, prøvde jeg det og var overrasket. Det var fantastisk!! En vakker svingete vei tar deg gjennom skogen, ved siden av en restaurert myr, en foss, av en gammel mølle, over en hengebru og gjennom en ny park. Med en ny snarvei som jeg fant, kutt det av 10-15 minutter på vei til jobb! Jeg fortalte Matt det, og nå tar han in 2008 stubben jumper sykkelen ned stien slik at han kan "bank" på svinger i høye hastigheter.

Easter on Sandøya = Påske på Sandøya

2011-04-26T09:09:00.000-07:00

(More pictures)

We just returned from a wonderful Easter break with our friend Nils on an island off the west coast of Norway, near Molde. The island, Sandøya, has been the ancestral home of his family for hundreds of years. Nowadays, the family just travels out to the island on holidays and other special occasions. But signs of their predecessors are everywhere.

Vi har nettop kommet tilbake fra en vidunderlig Påske ferie med vår venn Nils på en øy nær Molde. Øya, som heter Sandøya, har vært den familihjem til Nils i mange hundre år. I dag reiser familien ut dit bare på ferie og andre spesielle anledninger. Men merker av familien hans finnes overalt.

A good portion of the permanent residents are related to Nils. His last name appears on mailboxes and front gates. And a monument in front of the church commemorating those lost at sea includes at least 5 of his great uncles. After 100 years, his ancestral home, a green three-story farmhouse still stands.

En god del av de permenante borgerene er slektninger til Nils. Hans etternavn finnes på postkaseser og front skilter på dører. Og en store stein foran kirken som påminner de som ble mistet på hav inkluderer et minst 5 av hans grandonkler. Hans barndomshjem er et 100-år gamelt hus, som er grønn med 3 etasjer.

The purpose of our visit was two-fold, one to help Nils' dad repair his large wooden boat, and two to enjoy the amazing Easter weather. While Matt was busy with the guys in the boat workshop, I helped out in the kitchen and took walks along the beaches and in the woods. We were blessed with the perfect weather conditions. Besides a light drizzle on our first day, the temperature couldn't have been better, a balmy 18 degrees (Celcius) and hardly any wind.

Hensikten med besøktet vårt, var todelt, en til å hjelpe Nils far reparere sin store trebåten, og to til å nyte det fantasktiske påskeværet. Mens Matt var opptatt med gutta i båtverkstedet, hjalp jeg på kjøkkenet og tok spaserturer langs strendene og i skogen. Vi var velsignet med den perfekte varforhold. Foruten et lett regn på vår første dag, kunne temperaturen ikke være bedre, 18 grader og nesten ingen vind.

On meal breaks, between sips of black coffee and bites of delicious homemade bread, we learned about the family history and legends. Nils' great grandfather killed a polar bear, whose head still stands in the entrance way. He also had his own remedy for a toothache. He would put his knife in the fire until it was red-hot and then touch the tip to the tooth, shattering it. The hot knife would dull the nerve. We also heard grusom viking ledgends connected to nearby island that we later visited by boat.

På spisepauser, mellom slurker av svart kaffe og biter av deilig hjemmelaget brød, lærte vi om familiens historie og legender. Nils oldefar drept en isbjørn, og hodet til bjørnen står fremdels ved inngangen. Han også hadde sin egen bøte for en tannpine. Han satt kviven i brannen til den var rødglødende og deretter ta tuppen på tennen. Tennen ble knust. Den varm e kniven sløvet nerven. Vi hørt også grusome vikting ledgender tilknyttet til noen nærliggende øy som vi senere besøkte med båt.

Winter photos

2011-04-15T07:13:00.001-07:00

Photos from this winter: what we have been up to besides apartment hunting:
https://picasaweb.google.com/roaring.tree/Winter2011#

The big purchase = det store kjøpet

2011-03-09T11:13:00.000-08:00

Hi again. Life has been crazy busy the last few months. We have been hunting for an apartment which has been extremely time consuming. Though, I am completely relieved to say that we have successfully bought one. The contract has been signed and we get the keys on the 15th of May. Horray!! Life can return to normal!!

Hei igjen. Livet har vært kjempe travelt i det siste, så jeg har ikke hatt mye tid for å skrive. Vi har vært på jakt etter en bolig, og det har vært særlig tidskrevende. Endelig i dag, kan jeg si at vi har kjøpt en leilighet. Kontrakten ble undertegnt for noen dager siden og vi får nøkklene 15. mai. Flott!! Liv kan bli igjen normalt.

When we first started looking, I naively assumed that it would be fairly straight forward process. You get the finances in order, look at a handful of places, find one you like and then just buy it. Right? Oh no. Not even close. Not in Oslo anyways.

Da vi første startet å lette, antatt jeg naivt at det skulle bli en ukomplisert prosess. Man får finansiering på plass, sjekker ut noen bolig, finn en som man liker og bare kjøper det. Riktig? Nei. Neppe nært. Ikke i Oslo i hver fall.

Since the beginning of the year we have seen upwards of 30 places, read four book, a number of articles, and bid unsuccessfully for 2 apartments. Every free moment of the last 2 and a half months has been spent plowing through online ads, scouring for advice, paging through thick, technical documentation and pouring over checklists. And, it is not that I am being overly obsessive.

Siden begynnelsen av året har vi sett flere enn 30 steder, lest 4 bøker, noen artikler, og budet på 2 leiligheter uten hell. Hver eneste fri minute av de siste 2 og halv måneder har blitt brukt til å gå gjennom boligannonser på nett, å søke for råd, og for å blå gjennom tykk teknisk dokumentasjon og gå gjennom sjekklister. Og jeg har ikke vært altfor obsessive.

When our landlord told us last spring that we had just a year left on our lease, I thought we had plenty of time. And when decided this summer that it would be better to buy a place, I still wasn't in a rush. But then reality hit when I started talking to people and realized that it can easily take 6 months to a year to successfully buy. And then we heard that it takes 2-3 months from the actual purchase to the move in date.

Da gårdeieren vår fortalte oss forrige vår at vi kunne leie bare et år til, tenkte jeg at vi hadde god tid. Og da vi bestemte oss om sommeren at det blir bedre å kjøpe enn å leie, var vi ikke skyndte. Men da hørte vi at det kan enkelt ta 6 måneder til å finne noe, og 2-3 måneder for overtagelse begynte vi å lette.

Buying a place just isn't simple. For one thing there aren't enough new apartments being built to meet the ever increasing demand. New restraints in the building codes discourage new apartment complexes, and increase building prices. The old apartment buildings could be up to 4 or five stories tall without elevators. Now everything has to be up to code and disability accessible for people in wheelchairs, which makes sense of course.

Å kjøpe en bolig er bare ikke enkelt. For en ting finnes det ikke nok nye boliger for å tilfredstille den stadige økende etterspørsel. Nye begrenser i de byggekodene som motvirker ny blokker og øker bygningspriser. De gamle blokkene kunne bli opp tli 4 eller 5 etasjer høy uten heis. Nå bør alt bli opp til mål og tilgjengelig til folk i rullestoler, som retferdig selvfølgelig.

And then there is the issue of space. Oslo is in a bowl, bordered on one side by the fjord and on other sides by large open spaces that are protected ferociously. So, it's landlocked. And it seems that all Norwegians want to live in the same part of Oslo, the west side, which ends up driving up prices. So the result of all this is a sellers market where there are lots of people bidding for every apartment that is in a decent location or at a decent price.

Og så er det en sak om plass. Oslo er plassert i en bolle, grenset på en side med fjorden og de andre sidene med store skoger som er beskytet voldsomt. Så, på andre ord er byen fysisk begrenset. I tillegg ser det ut som alle normenn i Oslo ønsker å bo på den vest siden av akerelva. Og det fører til økt priser. Resultatene fra alle av disse tingene er at det er en selgers marked hvor mange folk setter inn bud på hver leiligheter som er i en anstendig location eller som starter på en anstendig price.

At first we started looking in the city, in a neighborhood in the upper middle part, about equidistance from work and the woods. But, we found that the quality of the apartments in our price range was rather low. One place was so small that it was missing a shower, and the previous owner had a shower cabinet in the entry area. The entire apartment smelled so strongly of mold that we had to walk right out. Another apartment had an atrocious kitchen and looked right out at chainlink fences. Others had visible water damage, cracks in the walls, and no storage. Some apartments looked great online, but then there were hidden costs, such as high monthly fees to cover building improvements.

Først started vi å lette etter noe i byen, i Sagene, Bjølsen og Torshov. Men, vi snart oppdaget at kvaliteten av de leiligheten som vi had råd til å kjøpe var ganske lav. Et sted var så liten at det manglet en dusje. Den tidligere eier hadd instalert en dusjkabinett i gangen. Lukten av mugge var så sterk at vi måtte dra straks. An annen leilighet hadde en ganske dårlig kjøkken og så rett ut på gjerder. Andre hadde synlige vannskader, sprekker i vegger eller ingen bod. Noen leiligheter så ut greit på nett, men det var andre, skulte kostnader, som høy husleie for å dekke oppgradering eller bygging av hele blokken.

After those experiences, we started setting our criteria. First on the list was proximity to friends, work, the woods, and public transportation. Next on the list was a new kitchen and bathroom, and at least 2 bedrooms. Neither of us have any talent at home improvement projects, nor do we have the inclination to oversee contractors and workmen to do the job.

Etter disse opplevelser, startet vi å sette høyere krav. Først på listen var nærhet til venner, arbeid, marka og offentlig kommunikasjon. Neste på listen var en ny kjøkken og bad, og et minst 2 soverom. Verken Matt eller jeg har kunnskap eller dyktighet med å oppuse. Og vi har ingen lyst til å leie hjelp.

And last there were a number of "nice to have" factors: no higher than the second floor, looking out at trees or a view of the city, proximity to the grocery store and other amenities, and the general ambiance of the neighborhood. This meant looking at a wider area, expanding out search to the greater Oslo area.

Og siste på listen var noen "hyggelig å ha" men ikke avgjørende ting: ikke høyere enn andre etasjen, utsikt mot trær eller byen, nærheten til butikker og andre ting, og hvor hyggelig område er. Dette også mente at vi burde utvide søken til hele Oslo område.

Bidding took some getting used to. When we happened to find a place that we liked, we faxed in a low bid and then increased it by minute increments when other bids came in. This didn't actually work so well. When other bidders came in high or increased by large amount, I would chicken out. After a few of these unsuccessful rounds we finally got the hang of it and tried a different strategy. The next time we found a suitable apartment we waited until all of the (8) bids had been sent in, and time was running out. Then we bid above the rest, with a very short accept deadline and held our breath.

Det tok tid for å forstår hvordan man setter inn en bud og hvordan man burde oppføre seg i budrunden. Da vi fant et sted som vi likte satt vi inn en alt for lav bud som vi stiget velig gradvis når andre bud kom inn. Det fungerte ikke veldig bra. Da andre folk kom in med høyere bud, skremte dem vi borte. Etter noen dårlig budrunder, fant vi en bedre strategi. Neste gang at vi fant en egnet bolig ventet vi til alle (8) budene var inn, og det var nær den siste akseptfristen. Da bud vi høyere enn alle de andre men en kort akseptfrist.

To our delight it worked, the owner accepted our bid. But, there was one more hurdle to jump. The apartment belonged to a large housing association called OBOS, which meant that long-term OBOS members could come in and snatch up the apartment at the last minute, if they liked the final sale price. If more than one OBOS member was interested, then the one with the longer membership record would win. When we sent in our bid we heard that one OBOS member was on the list, waiting to pounce. But, lucky for us, they didn't follow through and use their OBOS rights. Whew. That was close.

Til vår glede, aksepterte eieren vår bud. Men, det var en utfordring til å takle. Den leiligheten er en del av OBOS, som mener at OBOS meldlem har førstkjøptsrett. Da vi sendte inn vår bud hørte vi at en OBOS medlem var på listen. Men, heldig for oss var de ikke fornøyd med prisen og trakk seg.

So we now own an apartment in Oppsal, a neighborhood about 15 minutes away from the city center by subway. It's a two bedroom, one bath on the second floor with open views on both sides. Five minutes in one direction is the edge of the woods and 3 minutes in the other direction live a few friends. Now we are just waiting to start moving in on May 15th!!! The excitement is building.

Så nå eier vi en leilighet i Oppsal, en nabolag som ligger omtrent 15 minuter (på Tbane) fra Oslo S. Det er en 3 roms, på andre etasje med åpene utsikter på begge sider. Fem minuter på en rettning ligger østmarka og 3 minuter i den annen retningen bor noen venner. Nå bare venter vi for å flytte inn på 15. mai. Spenningen bygger...

The yellow marker in the photo shows where our new place is in relation to the forest.

Christmas 2010

2011-01-01T13:16:00.001-08:00

More pictures.

Matt's brother Tim and his family left today after a lovely 2 week visit. It was wonderful to have family for the holidays and we were sad to see them go.

Matts brør Tim og familien hans dro i dag etter en hyggelig 2 uker besøk. Det var vidunderlig å ha familie til jul og vi følte oss ganske triste å se dem gå.

Tim arrived a few days before the others. He had a business trip to Italy and France, which was part of the impetus for the impromptu visit. Matt took the opportunity to introduce him to the Hash House Harrier running club, and to take him to a white elephant Christmas party.

Tim ankom noen par dager før de andre. Han hadde en selskapsreise i Italia og Frankrike, som var en del av arsaken for dette overraskende besøket. Matt tok denne muligheten til å introdusere ham til de Hash House Harriers løpegruppen, og til å ta ham til en hvit elefant julefest.

After Pam and kids had time to recover from jet lag, we headed out to a rustic cabin in Bærumsmarka. From the bus stop by Øverland gård we walked and skied about 7 km up an old fire road into the mountains and then hiked the last kilometer up a steep, winding path near Nygård. Nelle and Mattie started to get the hang of cross country skiing and made at least half way to Nygård without taking off their skis.

Etter at Pam og de barna hadde tid for å komme seg over tidsforskjellen, dro vi til en hytta i Bærumsmarka. Fra bussholdeplassen ved Øverland Gård gikk vi og skidde vi omtrent 7 kilometer opp en gamle vei inn til de fjellene og så gikk opp de siste kilometerne opp en bratt, tynn sti nær Nygård. Nelle og Mattie lærte seg rask å gjøre langrenn ski og de dro nesten halveis til Nygård uten å ta av skiene.

Upon arrival the cabin was freezing cold. Matt's first attempt at making a fire filled the living room with smoke, so we had to open all the windows and doors. But, after a few more attempts, and the discovery of the flue, the place started heating up. Meanwhile, Pam and I hung out in the kitchen, the toastiest room of the cabin, and cooked up a storm to keep warm.

Da vi ankom til hytta var det froset. Da Matts prøvde å lage en bolle fylte det stua med røykelse, så vi måtte åpene alle av de dørene og vinduene. Men etter noen andre prøve, ble det en suksess og stua varmte opp etterhvert. På sammen tiden, sto Pam og jeg i kjøkkenet som var det varmeste rommet i hytta. Og der laget vi mat for å varme opp.

On Christmas day we ventured out with the whole family to try cross country skiing on the top of the mountain, over small rolling hills and across a few meadows. Despite the occasional tumble, everyone did surprisingly well. Back at the cabin we enjoyed a cozy Christmas evening, listening to holiday tunes, playing games and sitting by the fire.

På jul gikk vi ut med hele familien for å prøve å ski rundt toppen av fjellet, over noen små hauger og langst noen enger. Selv om mange av gjestene våre falte flere ganger, gjørde alle overraskende bra. Tilbake i hytta, hadde vi en koselig julkveld, hørte på julemusikk, spilte noen spill og satt ved siden av peisen med varm te.

The day after Christmas, we headed out. Pam, Will, Mattie and I took the easy road while Matt, Tim and Nelle challenged themselves to a plummeting downhill to Østernvann, which may have been a bit too challenging. Matt barely back in time for his concert that evening, which Tim also attended. According to Matt, it was one of his best concerts so far. The crowd in Porsgrunn loved them, and even knew the words to their songs. It absolutely blew him away.

Dagen etter Jul, dro vi hjem igjen. Pam, Will, Mattie og jeg tok den enkelt veien mens Matt, Tim og Nelle prøvde å ski helt ned og over til Østernvann, noe som ble alt for utfordrene for dem, synes jeg. Matt neppe kom hjem i tid for å dra ut til konserten hans, som Tim også ble med. I følge Matt, var det en av hans beste konsertene noennsine. Publikumen i Porsgrunn elsket dem, og enda visst ordene til sangene, noe som overrasket Matt. Han hadde aldri opplevd det før.

On Monday we had just enough time to visit the Fram museum, a short 15 minute walk from our place. Funny, I've been here for over 2 years and I hadn't been inside the museum yet. Built in the 1930's, it houses the famous "Fram" ship, a massive vessel used by Fritjof Nansen, Otto Sverdup and Roald Amunsen to explore the arctic and antarctic between 1893 and 1912. While other ships had been crushed by the ice, this one survived intact.

Mandag had vi bare nok tid for å besøke den Fram museem, bare en kort 15 minutter gåtur fra hjemmet vårt. Morsomt at jeg har vært her mer enn 2 år, men jeg hadde aldri vært der før. Bygget i 1930, har det det beromte skip "Fram" som ble brukt av Fritjof Nansen, Otto Sverdup og Roald Amunsen for å utforske Arktis og Antarktis mellom 1893 og 1912. Mens andre skip hadde blitt knust av isen, overlevde denne intakt.

In one impressive expedition, Nansen purposefully lodged the ship in the arctic ice sheet for over 3 years, so it could gradually drift closer to the North Pole where he could unload his dog sleds and go on foot. The haunting inner chambers of the ship leave the imagination to wander. A packing list on the side wall gives a glimpse into the tasteless diet they endured - dried horse meat, dehydrated potatoes, butter, and raisins.

I en imponerende ekspedisjon, satt Nansen skipet fast i den arktiske isen i over 3 år, så at det kunne drifte gradvis nærmere Nordpolen der han kunne ta ut sitt hundespann og gå til fots. De uforglemmelige indre kamrene av skipet lar fantasien til å vandre. En pakkelisten på sideveggen gir et glimt inn i smakløse kosthold de holdt ut - tørket hestekjøtt, tørkede poteter, smør, og rosiner.

The most impressive exhibit was of Nansen, who later became a humanitarian, diplomat and renowned international negotiator. He was awarded the Nobel peace prize in 1922 for his tireless work freeing prisoners of war and raising awareness about the plight of Armenian people and starving children in Russia.

Det mest imponerende utstillingen var av Nansen, som ble etterpå en humanitær, diplomat og anerkjente internasjonale forhandler. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 for sitt utretelige arbeid for å frigjøre krigsfanger og øke bevisstheten om situasjonen for armenske folk og sultende barn i Russland.

The next morning we were up long before the crack of dawn to catch a quick 50 minute flight to Bergen, the second largest city in Norway. We arrived in the city at awkward time, too late for breakfast and too early for lunch. So we meandered through the fish market and around the historical buildings by the wharf, waiting for things to open up. After a bite to eat at a cozy Norwegian restaurant and a cup of coffee we headed up to the Fløibanen, a tram that goes right up the mountain, at an aggressive angle. From the top there is a 180 degree panorama of the city and surrounding peaks.

Neste morgen var i opp lenge før daggry for å ta en rask 50 minutters flytur til Bergen, den andre største byen i Norge. Vi ankom i byen i en vanskelig tiden, for sent for frokost og for tidlig for lunsj. Så vi rant gjennom Fisketorget og rundt de historiske bygningene ved kaia, mens vi ventet for ting å åpene opp. Etter en matbit på en koselig norsk restaurant og en kopp kaffe dro vi opp Fløibanen, en trikk som drar rett opp fjellet, på en aggressiv vinkel. Fra toppen er det en 180 graders panorama over byen og omkringliggende topper.

We took a beautiful hike in the golden, setting sunlight before heading down the mountain and across town to visit a quirky aquarium. On Wednesday we made it out of the hotel in time to see an archeology museum and "Peperkakehusbyen", the largest gingerbread city in the world. In the evening, Pam and I went on a self-guided historical tour while everyone else played PowerGrid, one of Matt's favorite board games.

Vi tok en flott tur i den gule, innstillingen sollys før turen ned fra fjellet og over byen for å besøke en sær akvarium. Onsdag kom vi ut av hotellet i tid for å se en arkeologien museum og den største peperkakebyen i verden. På kvelden gikk Pam og jeg på en selv-guidet historisk rundtur, mens alle de andre spilte PowerGrid, en av Matts favoritt brettspill.

Thursday was an early morning again, this time to see the countryside by train. On the 6.5 hour trip back to Oslo, we passed through high mountain villages such as Finse, near the site where the ice planet in Empire Strikes back was filmed.

Torsdag ble en tidlig morgen igjen, denne gangen for å se landskapet med tog. På den 6.5 timer lange turen tilbake til Oslo, passerte vi gjennom høye fjell landsbyer som Finse, i nærheten av stedet der isen planeten i Empire Strikes Back ble filmet.

One of the most charming day of the visit was the last. Our co-worker, Øystein, invited all of us to a New Year's Eve party at his house. Following a walk through Frogner Park sculpture garden we boarded a train to Strømmen, a suburb about 40 minutes East of Oslo. On the back streets and pathways of their neighborhood, Øystein's kids taught Nelle, Mattie and Will sledding techniques including how to go over jumps.

En av de mest sjarmerende dagen av besøket var den siste. Vår medarbeider, Øystein, inviterte alle av oss til et Nytt Årsaften fest hos ham. Etter en gåtur gjennom Frognerparken bordet vi et tog til Strømmen, en forstad ca 40 minutter øst for Oslo. På bakgater i nabolaget, lærte Øysteins barn Nelle, Mattie og Will aking teknikker, inkludert hvordan du skal gå over hopp.

Then we enjoyed an amazing dinner with traditional Norwegian food an the company of a few other families. At 7:30 pm the entire party watched the King's annual address on TV, which Matt summarized in English. Afterward the kids dived into a game of monopoly. Tim and Pam's kids were impressed at how well the other kids spoke English. They start learning it as early as 1st grade and actually prefer to speak it among themselves because all of their favorite film heros and TV stars are American.

Deretter nøt vi en fantastisk middag med tradisjonell norsk mat med et par andre familier. Rundt kl.1930 så hele partiet på kongens årlige tale på TV, som Matt oppsummert på engelsk. Etterpå dykket alle barna inn i en runde av monopoly. Tim og Pams barna var imponert over hvor godt det andre barn snakket engelsk. De begynner å lære det så tidlig som første klasse og faktisk foretrekker å snakke det av og til mellom hverandre fordi alle deres forvoritt filmhelter og TV-stjerner er amerikanske.

If it wasn't for Øystein, we never would have made it home. He was kind enough to walk us down to the train station where all the information screens were stuck on the start-up sequence. A train on the opposite platform was stopped and the conductors inside were rushing around from car to car. With his Android phone, Øystein discovered that the entire train system was down and then helped us find the nearest bus.

Hvis det ikke var for Øystein, ville vi aldri ha nådd hjem. Han var snill nok til å gå med oss ned til togstasjon hvor vi oppdaget at alle de informasjonsskjermene ble sittende fast på oppstart sekvens. Et tog sto stanset på motsatt plattformen. Med sin Android telefon, informerte Øystein oss at hele togsystemet var nede og så hjalp han oss til å finne den nærmeste bussen til byen.

We made it home, just before midnight so the travelers could get a wink of sleep before their big flight the next day. But, it was hard to dull the excitement. Outside, firecrackers were going off in every direction. In Oslo, personal firecrackers are banned every day of the year except for New Years Eve. And, the type you can set off, are much larger than any I have seen in the US. Across the fjord it looked as though the entire coast was exploding. The sprays of light coming from every block dwarfed the professional fireworks going off over city hall. While Pam was trying to get the kids to sleep, Tim and Matt raced down to beach to get the full view.

Endelig kom vi hjem like før midnatt slik at de reisende kunne hvile seg før reisen neste dag. Men, det var vanskelig å sløve spenningen. Utenfor, skulle fyrverkeri ut i alle retninger. I Oslo, er store personlige fyrverkeri forbudt hver dag, hele året med unntak av nyttårsaften. Og, den typen som du kan stille ut er mye større enn noen jeg har sett i USA. Over fjorden så det ut som hom hele kysten ble eksploderer. Fra hver eneste blokk, var det lys som nesten overskygget de faglige fyrverkeri som gikk av over rådhuset. Mens Pam å prøvde å få ungene til å sove, løp Tim og Matt ned til stranden for å få full oversikt.

3pm sunset = klokka 15 solnedgang

2010-12-12T08:06:00.000-08:00

(more pictures)

The sun slept in this morning, slowly got out bed around 9am, then dragged its feet along the horizon for a few hours before disappearing again by 3:15pm.

Solen sov inn i dag. Han sto opp sent, omtrent kl.9 og dro føttene hans langst horisonten i noen timer før han forsvant igjen kl.1515.

Funny as it may sound, I actually look forward to this season. It's a complete change of pace. After racing around all summer there is time and place for the quiet comforts of home. The stack of books and cds piling on my desk finally merit attention, and all my forgotten sewing projects start called out from the depths of the closet.

Morsomt som det kan høres, ser jeg fram til denne sesongen. Det er en komplet forandring av tempo. Etter har løpt rundt hele sommer er det tid og sted til å benytte seg av den stille komfort av hjem. De store stabeler av boker og cd-er på pulten min endelig får oppmerksomhet, og alle mine glemte syprosjekter begynner å rope ut til meg fra skapet.

Instead of late night picnics and BBQs there are dinner parties to prepare for, cookies to bake and cards to write. It's time to light candles (the closest thing we have to a fireplace), and think and reflect while sipping hot chocolate and watching the snow. It is moments like these that I cherish, coming in out of the cold, curling up on the couch and knowing that there is nowhere else that I would rather be for this exact moment in time.

I stedet for sent middager i parken er det middagfester å forbedre seg til, kjekks å lage og kort å skrive. Det er tid for å tjene stjernelys (den nærmeste ting som vi har til en peis), og for å tenke og reflektere mens man drikker varmsjokolade og se på snøen som faller utenfor. Det er øyeblikk som dette som jeg verner- å komme seg inn, ut av kulden, å kose seg på sofaen, å kjenne at det er ingen andre sted hvor jeg vil helst være.

I'm still riding my bike to work, which is either courageous or insane. Some days it is a pain in the ass, other days it is my saving grace, giving me the energy and stamina to make it through life's little challenges. I've figured out the secret is wearing a few extra layers- thin wool fabric over my cheeks, a thick fuzzy headband over my ears and extra fluffy mittens over my winter bike gloves.

Jeg sykler fremdeles til jobb, som er enten modig eller crazy. Noen dager er det slitsom, med andre dager føler jeg meg taknemlig for det. Og det gir meg energien som jeg trenger for å takler livets små utfordringer. Jeg har oppdaget at hemmligheten er å ha på seg noen ekstra lag- en tynn lag av ul over ansiktet mitt, en tykk band over ørene mine, og ganske myke voter over mine vinter sykkelhansker.

It takes me an extra 10 minutes to get to work on account of the snow. All of my nifty short-cuts through the woods are impassable. Even if the walking paths are still there, the frozen footprints make the whole bike bounce and shake until my muscles feel like they are jiggling and vibrating right off of the bone. So, that means sticking to plowed and salted roads, and finding those without any traffic.

Det tar meg en ekstra 10 minutter for å sykle til jobb på grunn av snøen. Alle av mine smarte snarveier gjennom skogen blir umulig. Selv om de stiene er fremdeles der, er de frosne fotsporene gjør at hele sykkelen hopper og vibrerer til musklene føler at de viberer av beina. Så det mener at jeg må reise på vanlige veier som er saltet og fri fra snø, men også fri fra traffik.

When I actually get going, I'm quite toasty. And, I'm not alone in my bike to work these days. Even on the coldest mornings, I spot at least 8-12 other intrepid spirits. We all look just as ridiculous with our reflective safety vests, flashing tail lights and copius layers of wool, coated in ice crystals. The best is when I manage to pull in behind a group of cyclists that are racing each other between Karenlysalle and Aker Brygge. If I draft off of them, I can cruise right along at top speeds and enjoy the scenery. I don't feel that bad stealing their steam. These are hearty Norwegian guys, the type that sign up for crazy endurance events like the Iron man, only longer. They probably hardly notice the extra resistance of my drag.

Når jeg er endelig i gang er jeg ganske varm. Og jeg er ikke alene. Selv på de kaldeste dagene ser jeg et minste 8-12 andre modig mennesker ut på sykkel. Vi alle ser ut like med våre reflekterende redningsvester, blinkende baklys og mye lag av ekstra ul, dekket i is. Den beste er nå jeg kommer inn bak en gruppe av syklister som konkurrerer mot hverandre mellom Karenlysalle og Aker Brygge. Hvis jeg er rett bak dem, kan holde med og benytte meg av deres hastigheter. Jeg føler meg ikke skyldig for å ta en del av deres kraft. Disse er sterk Norsk men, den typen som melder seg inn for alle typer av lange konkurranser som Iron man, men enda lengere. De sansynligvis neppe legger merke til at jeg er der.

Let's see, what else has been going on. I went to the winter fair at the folk museum last weekend, and attended a sauerkraut making workshop the weekend before, which was really fun. Matt has been cooking a lot of desserts like fudge cookies and candied oranges. We had our Julebord (company Christmas party) last Friday, which was far tamer than it has been previous years. Julebords are known for being the one time of the year when Norwegians really let loose and go nuts in front of their co-workers. The first year we were here, everyone got smashed. The secretary started dancing with one of the guys from the technical department and fell over the couch. One guy took off his pant (he had boxers under) and started singing, and another guy tried to give Matt a piggy back ride. And that was just the beginning. This year, we ate fancy tapas, sipped wine and played civilized party games.

Skal vi se, hva har sjedd ellers. Jeg gikk til den julemarkedet på Folkmuseem for en uke siden, deltok i en melkesyrgjerig kurs som var kjempe gøy. Matt har laget veldig mye dessert som inkluderer apelsin godteri og kjeks. Vi hadde vårt julebord sist fredag, som var langt roligere enn den vi hadde for to år siden. Julebords er kjent for å være den ene gangen i året da nordmenn virkelig slippe løs og gå nøtter foran sine medarbeidere. Det første året vi var her, var alle fulle. Sekretæren begynte å danse med en av gutta fra teknisk avdeling og falt over sofaen. En fyr tok av seg bukse (han hadde boxer under) og begynte å synge, og en annen fyr prøvde å gi Matt en grisen tilbake tur. Og det var bare begynnelsen. I år spiste vi fancy tapas, smakte vin og spilte sivilisert party spill.

Winter arrives 2010= Vinter ankommer 2010

2010-11-21T03:29:00.001-08:00

(Click here for more photos)

Winter has arrived in full. The light dusting of snow outside our apartment shows no signs of retreating any time soon. And, I have to muster up more courage to bike to work when it drops below -10 Celcius.

Vinter har ankommet i fult. Den tynn lag av snø utenfor leiligheten vår viser ingjen merke til å forsvinne snart. Og jeg må har mer modighet for å sykle til jobb når det blir under minus 10 grader.

I spotted 7 skiers out yesterday while I was on a long hike with a friend around Sognsvann. The trails haven't been prepared yet. But, by next weekend there should be hundreds out, crowding the path between the T-bane and Ullevalseteren, pulling little sleds filled with toddlers or bringing along dogs. We are keeping our fingers crossed for another fantastic ski season with a thick pack and fluffy powder from now to the end of March.

Jeg så 7 mennesker på ski i går mens jeg var ut for en lang gåtur med ei vennine rundt Sognsvann. De skistiene er ikke vært preparert ennå. Men, neste helg burde det være hundrevis av folk ut på stiene mellom Sognsvann T-bane stasjon og Ullevalseteren, trekkende barn eller med hunder. Vi holder vår fingrene krysset for en fantastsik skisesong med tykk snø og myke pulver mellom nå og slutten av mars.

Until the snow pack build up, we've been busy with other pursuits. Last weekend we visited a few friends in Trondheim (see pictures). We had a delightful time walking around the city, visiting the cathedral (which dates from 1070!), sledding and enjoying home cooked meals.

Mens vi venter for snøen å bygge opp, har vi vært travelt med andre akiviteter. Forrige helg besøkte vi noen venner i Trondheim. Vi hadde en deilig tid på en gåtur rundt byen. Vi besøkte en katedral som be startet i 1070. I tillegg gjorte sledekjøring og hadde noen hyggelig hjemlaget middager.

Trondheim is, in many ways, a much more charming city than Oslo. The old wooden buildings in the center of city have been preserved from the 1700's giving it a special ambiance. Also, many of the shopping streets are closed to traffic, creating bustling shopping promenades. Part of the city's character may have to do with the size and composition. Even though it is Norway's third largest city, it has only 170,000 inhabitants, of which at least 40,000 are students. The pubs and cafes are packed with young people having a good time.

Trondheim er, på mange måter, en mer sjarmerende by en Oslo. De gamle trebygninger i sentrum har vært preservert siden 1700-tallet og gi byen en spesielle følelse. Og, mange av de gatene er stengt til traffik, som skaper nydelige gater for å handle. En del av byens karakter har noe å gjøre med størrelsen og befolkningen. Selv om det er Norges tredje storste by, har det bare 170 000 inbygere og av disse er 40 000 studenter. De pubene og kafene er fult med yng folk som har en god tid.

Back in Oslo, Matt has been busy with his punk rock band. They have two new members now, a singer from the Oslo Opera company and a fiddler who will be stepping in from time to time. The music is starting to transform from hard punk to indie pop rock. They have also been invited to play at some large gigs this winter, first down in Porsgrunn and then two large gigs in or near Oslo. They have even been invited to open for the Backstreet Girls, a Norwegian boy band that has a sizable following. With a new CD to record, new posters to create and the website to revamp, the band has their hands full.

Tilbake i Oslo, har Matt travelt med hans punk band. De har to nye medlemer nå, en synger fra den operan i Oslo og en fiolonister som kommer til å spille med dem av og til. Musikken har forandret seg fra hardt punk rock til indie pop rock. De har også blitt invitert å spille noe store konserter til vinter, første ned i Porsgrunn og etter på rundt Oslo. De har selv vært inviterte å åpne for de Backstreet Girls, en gutteband som har mange fans her i Norge. Mens en ny CD å produsere, ny plakater og en nettsted å utvikle har banden mye å gjøre.

What have I been doing? Same as before, reading, hanging out with friends and planning little adventures. I saw a really good Norwegian film this week called "Hjem til Jul", or Home for Christmas. It follows the interwoven stories of 5 people on Christmas Eve as they try to find meaning, or find their way home for the holidays. It is Bent Hamer's most sentimental work and made me think of home. This will be our first Christmas overseas and we send our love to everyone back in the states.

Og hva er jeg vært opptatt med? Det samme som før: leser, går ut med venner og planlegger noen eventyr. Jeg så en kjempe fin norsk film denne uka som heter "Hjem til Jul". Det følger historier om 5 mennesker på julaften mens de prøver å finne mening eller finne veien hjem for de hellige dager. Det er Bent Hamers mest sentimental film, og det påminnet jeg om hjem. Det blir vår første jule vekk fra USA og vi sender vår kjærlighet to alle som er der. Klem.

Mid-fall 2010 = Midten av høst 2010

2010-10-09T08:46:00.000-07:00

Fall
Fall is stunningly beautiful this year. Maybe it was less spectacular last year, or perhaps so much time has past that I forgot just how rich and vibrant the colors can be. Running through the woods, is like running through piles of origami. The leaves radiate in every shade red, yellow and orange. In the morning on the way to work, the fields are draped in a thin mist softening the hues into light pastels. It makes me love getting out of the house.

Høst er utrolig vakkert dette året. Kanskje det var mindre spektakulære fjør, eller kanskje så mye tid har passert at jeg glemte hvor rik og levende de fargene kan være. Å løpe gjennom skogen, er som å løpe gjennom hauger av origami. De bladene utstråler hver nyanse av rød, gule, og oranje. I morgen på vei til arbeid, er enger drapert i tåke som mykner de kuløren til lys farger. Det gjør at jeg liker å dra hjemmefra.

Apples and pears
The apple and pear harvest has been overwhelming. We could easily harvest 30-50 pounds a week, if we had the time. But now I have to hold myself back. We are running out of jars and shelf space for apple sauce and dried apple bits. And there are only so many pears one can eat in a day. I spent the entire afternoon chopping, peeling, coring and slicing without getting to the bottom of the pile in the kitchen. Matt just smiled and shook his head. He's been busy working on the lyrics for some new punk songs and studying Norwegian. He enjoys using the apples and pears for pies but doesn't really see why we need so much apple sauce when you can buy it at the corner store.

Høsting av epler og pærer har vært overveldende i året. Vi kunne enkelt høste mer enn 14 kilo per uke, hvis vi hadde tid. Men, nå må jeg holde meg selv unna. Vi er nesten tomme for krukker og plass på hyller for eple sause og tørket eple. Og det blir bare så mange pærer som man kan spise i en dag. Jeg tilbrakte hele ettermiddagen med å hakke, skralle, kjerne og skare uten å nå bunnen av haugen i kjøkkenet. Matt bare smilte og ristet hodet hans. Han har vært travelt med å arbeide på musikk for hans punkrock band og studere Norsk. Han benytter seg av eplene for eple kaker. Men han ser ikke poenget med så mye eplesause når man kan kjøpe det på buttikken.

Book review
Speaking of food, I just finished an interesting book, An Edible History of Humanity by Tom Standage. It goes through major eras in human history, seen through the lens of food production and consumption- right from the dawn of agriculture up to modernity. He follows the role of food in building civilizations, consolidating power, the increasing populations (or decreasing population in the case of famine), and determining the outcomes of pivotal battles.

Snakker om mat, jeg har nettop blitt ferdig med en interessant bok, An Edible History of Humanity av Tom Standage. Det går gjennom de hovede epoker av menneskers historie, sett gjennom synspunktet av mat produksjon og forbruk- rett fra begynnelsen av landbruk helt opp til i dag. Han følger rollen av mat i byggningen av sivilisasjoner, konsolidering av makten, økning av bestander (eller nedgang i befolkning i tifelle av hungernød), og bestemesle av avgjørende kamper.

For those that well versed in world history, there isn't much new material. But, he brings to light facts and figures that are otherwise overlooked. There are a few sections that caught me by surprise. For example, I didn't realize the full extent of the spice trade in the 1700, or the magnitude of the devastation wrought by communist policies in China- causing 30 million deaths. On a brighter note, the book talks in depth about sources of hope for the future of mankind, developing new breeds of plants based on seeds in banks like the one on an island north of Norway.

For de som er bevandret i verdenshistorien, er det ikke mye nye materialer. Men, han bringer til lys fakta og tall som er ellers oversett. Der er noen deler som fanget meg i overraskelse. For eksempel, jeg viste ikke en full omfanget av krydderhandlen i 1700, eller omfanget av ødeleggelse smidd av kommunistiske politikk i Kina som forårsaker 30 millioner dødsfall. På en lysere notat, snakker boken i dybden om kilder til håp for fremtiden til menneskeheten med å utvikle nye raser av plantarter basert på frø som ligger i frøbanker som en på en øy nord for Norge.

Meditation
Outside of work I'm still taking classes. In September I took a wonderful mushroom seminar with the Mushroom and Useful Plant Association. Through series of lectures and outings I learned about the top 20 edible and poisonous varieties. For my own harvesting expeditions I'll still stick to the top 3 mushrooms that are both edible and easy to find. However it did open my eyes to other varieties I should watch out for.

Utenfor jobb tar jeg kurs. I september tok jeg et vudunderlig soppkurs med den Sopp og Nytteveskter Forbund. Gjennom en rekke foredrag og utflukter lærte jeg om de 20 viktigste sopp arter i Norge- de som er spiselige og de som er giftige. Jeg vil likevel holde meg til de topp 3 beste soppene som er både spiselige og lett å finne. Men det gjorde at jeg åpner øynene for andre varianter som jeg bør se opp for.

I also tried a Tibetan buddhist meditation class, which turned out to be a perfect fit. Since moving to Norway two years ago I have tried almost a dozen different meditation or spiritual groups, everything from zen sitting, Christian silent prayer, Hindu meditation and yoga to chanting. They all have their benefits, but none of them felt completely comfortable or natural. So I would stop after awhile. But, something kept pulling me back, to try yet another practice.

Jeg også prøvde en Tibetansk Buddhist meditasjonskurs, som viste seg å være perfekt for meg. Siden jeg flyttet til Norge for to år siden, har jeg prøvd nesten tolv forskjellige meditasjons eller spirtuelle grupper, alt fra zen, christne stille bønn, hinduisktisk meditasjon og yoga og chanting. De alle har ders fordeler, men ingen av dem følte meg helt behagelig og naturlig. Så jeg ville slutte etter en stund. Men noe holdt å trekke meg tilbake for å prøve ende en praksis.

Tibetan Buddhism might not be the practice for the rest of my lifetime, but it seems to be working so far. Meditating just 15 minutes a day has improved my sleep patterns and my mood in general. I may be imagining it, but I feel calmer and more relaxed these days.

Tibetansk buddhism er kanskje ikke den praksis for resten av min levetid, men det ser ut til å virke så langt. Med å meditere bare 15 minuter om dagen har jeg forbedret min søvnmønster og humøret generelt. Jeg kan forestille det, men jeg føler roligere og mer avslappet i disse dagene.

Early Fall 2010=Tidlig høst 2010

2010-09-26T09:08:00.001-07:00

Fall has officially arrived now. The leaves are changing, the wind has kicked up and the temperature has been dropping steadily week by week. It's time again to fetch sweaters from the storage space, harvest the last crops at the farm and wait for the frost to come.

Høst har offisielt kommet nå. De bladene forandrer seg, vinden har sparket opp og temperaturen sinker stadig, uke etter uke. Det er tid igjen å hente genser fra skapet, høste de siste grønnsakene fra gården og vente for frøst å komme.

Last weekend we had the pleasure of hosting another American guest. This time, Leanne, the daughter of my mom's best friend. We grew up together in Palo Alto and went to all of the same schools. She was in town for a work meeting, which happened to take place at one of the fanciest hotells in the area, perched right next to the national ski jump with grand views out over Oslo and the fjord. We tried to pack in as much as possible over the weekend including a walk around Bygdøy, harvesting pears, a boat ride to the city center a walking tour of the city, fortress and Frogner Park along with a mushroom picking expedition in the Nordmarka. After having hosted 15 different guests from the US, I think we are starting to get the hang of it.

Forrige helg hadde vi den gleden å verte en annen gjest fra USA. Dennen gangen Leanne, datteren til min mors beste vennine. Vi voskte opp sammen i Palo Alto og gikk til alle av de samme skolene. Hun var i byen for en arbeidmøte, som foregikk på en av de fineste hotellene i Oslo rett ved siden av den nasjonale skihoppen med fine utsikt over Oslo og fjørden. Vi prøvde å pakke inn så mye som mulig i løpet av helgen som inkluderte en gåtur rundt Bygdøy, høsting av pærer, en båttur til byen, en gåtur rundt byen og Akershus og Frognerpark i tillegg til en sopptur i Nordmarka. Siden vi har nå vertet 15 forskjellige gjester fra USA blir det enkletere.

This weekend has been quiet. Matt is working away on a collection of short stories. When we were visiting his family in Pennsylvania this summer he made a pact with his brother in law that they would each write at least 3 pages a week, which could eventually culminate over time into a book. Now he is on a roll, up to 5 pages today...and counting. I can't wait to read some of it soon.

Denne helgen har vært rolig. Matt jobber hardt på en samling av noveller. Da vi besøkte hans familien i Pennslyvania denne sommeren laget han en pakt med svigerbrøren hans at vi skulle begge to skriver et minste 3 sider hver uke, som kunne en dag bli en bok. Nå er han dypt i det, opp til fem sider i dag...og kanskje det blir ende flere. Jeg kan ikke vente å lese noe av det snart.

It has been a busy fall so far. And it feels deliciously indulgent to just sit around the house reading. I'm about 300 pages into a long novel called Mengele Zoo which has been dubbed one of Norways all-time best books. It follows the story of a young peasant boy deep in the Amazonian jungle who becomes an environmental terrorist, traveling the world to kill the people responsible for destroying the rain forest. The book is certainly well written and entertaining. It illuminates environmental destruction from new angles. But after 300 pages, I still can't relate to the main characters. When the boy kills an army officer in the first chapters, I could go along with fantasy, believing that it was in his character. However, when he later explodes a building with 700 people I just can't believe that he could continue to be so unfeeling and cold about the whole thing, without a shred of regret or remorse. The story just doesn't hold together. I simply don't see how violence and vengeance makes the world a better place.

Det har vært en travelt høst foreløpig. Da er det deilig å bare sitte rundte hjemme og lese. Jeg er 300 sider inn i en lang roman som heter Mengele Zoo som har blitt karet en av Norges all-tid beste boker. Det følger historien av en ung fattig gutt, dyp i Amazonianen junglen som ble en mijøterrorist og reiste verden for å drepe de menneskene som var ansvarlig for ødeleggelse av regnskoken. Boken er velskrevet og underholdende. Det opplyser miljoproblemer fra nye vinkler. Men etter 300 sider kan jeg ikke forholde meg til ham. Da gutten drepte en offiser fra hæren kunne jeg tror at det var inni hans persjonlighet. Men, etterpå da han eksploderte en byggning med 700 mennesker kunne jeg ikke tror at han kunne fortsette å bli så ufølsomt og kald om hele greie, uten anger. Historien holder ikke sammen. Jeg ser ikke hvordan vold og hevn fører til en bedre verden.

I found out just last week that my sister had her second child, a girl, who she named after my Grandma and my mom. Thank god for the skype that we will be able to meet her online soon. We can't wait! My sister and my mom remarked last week that she is like me in at least one regard. The labor was incredibly short. When my mom had me she barely made it to the hospital on time. After just a half an hour I was born. From what I hear it was nearly the same situation for my sister last week.

Jeg fant ut forrige uke at søstra mi hadde hennes andre barn, ei jenta som hun gav et navn etter bestemora mi og mora mi. Takk gud for skype for at vi kan møte henne på nettet snart. Vi kan ikke vente. Søstera mi og mora mi merket forrige uke og hun er like my på et minste en måte. Fødselsen var kort, veldig kort. Da mora mi hadde meg nådde hun hospitalet nesten ikke på tid. Etter bare en halv time ble jeg født. Fra det som jeg hører var det nesten det samme med søstera mi forrige uke.

Late Summer 2010 = Sent sommer 2010

2010-08-28T13:02:00.000-07:00

More photos

Summer draws to a close. We returned from the US in mid-august and hosted a few members of Matt family for a week. Pam is my sister-in-law and brought with her my niece Nelle, who is in high school and her youngest son, my nephew Will who is just entering junior high. We had a wonderful time showing them the area and attractions, including a mushroom hike in the Nordmarka, one of Matt's concerts and of course a trip to the farm. We hope they visit again, hint, hint.

Sommer kommer til en slutt. Vi kommet tilbake fra USA midt i august og hadde noen medlem av Matts familie her i en uke. Pam er Matts sivger-søster og tok med hennes døter Nelle som er i videregåendeskole og hennes yneste sonn, Will, som har nettop startet på ungdomskole. Vi hadde en vidundelig tid med å vise dem område som inkluderte en sopptur i Nordmarka, en av Matts konserter og selføgelig gården. Vi håper at de besøker igjen!

The end of August has brought rain. It's been raining off an on all weekend, a good time to catch up on chores and reading. I ventured out for a few hours to help a friend, Elisabet renovate her new apartment in Oppsal, over alongside the Østmarka. Matt and I have been thinking of investing in a place this next spring, which, as I found out, means that we should start looking this winter. According to Elisabet, buying a flat takes time and even after it is sold another 3-6 months could pass before the new owners move in.

Slutten av august har tatt med seg regn. Det har regnet av og til hele helgen, en god tid til å lese og gjøre ting rundt hjemmet. Jeg gikk ut i noen timer for å hjepe ei vennine, Elisabet med å pusse opp hennes ny leilighet i Oppsal, langst vest siden av Østmarka. Matt og jeg har tenkt på å investere i et sted neste vår. Men som jeg oppdaget i går, mener det at vi burde begynne å søke denne vinteren. I følge Elisabet, å kjøpe en leilighet tar tid, og etter det er sølgt blir det vanligvis 3 til 6 måneder før de nye eirne flytter inn.

Elisabet found an ideal spot. They have a bottom corner unit in a block of flats within walking distance to the woods and just minutes away from two grocery stores and the T-bane. They look out on to a lawn (that someone else mows!) and into a thicket of trees, parting just wide enough to see a view out over Oslo to the West. From inside the flat it doesn't even feel as though you are in an apartment building. Elisabet, Asgeir and Elisabet's mum have been busy tearing out old wallpaper, patching holes and ripping out old cabinets. Their plan is to completely re-do the place before she and Asgeir move in, one month down the road.

Elisabet har funnet et ideal sted. Det har en leilightet i første etasje av en blokk som ligger i nærheten av skogen og bare minutter fra to matbutikker og en T-bane stasjon. De ser ut over en gresseplene (som noen andre klipper) og inn gjennon noen trær til et utsikt av Oslo til vesten. Fra inn i leiligheten følger du ikke som du er sammen i en blokk med så mange andre folk. Elisabet, Asgeir og Elisabets mor har hatt det tavelt nylig, med å ta ut tepper, fyller in huler og ta ut gamle skap. Deres plan er å pusse opp hele stedet før henne og Asgeir flytter in om en måned.

It took less time than I thought to bike there. I found a sneaky little back route on a string of alleyways and private access roads along the side of the T-bane line, thanks to a great bike map from the Syklistens Landsforening. It's one of my little joys in life to weave my way through Oslo's side streets, finding new, faster ways to cut across town without hitting traffic and other snags. It makes visiting friends an adventure.

Det tok mindre tid en jeg hadde forventet for å sykle dit. Jeg fant en liten bakvei på en rekke private gater langst de T-bane baner. Takk være fantastisk sykel kart fra Syklistenes Landsforening. Det er en av mine små gleder i livet å veve min vei gjennom Oslos bakveier, og å finne nye, raskere måter å kryss gjennom byen uten trafikk og andre hindringer. Det gjøre at å besøke venner blir en eventyr.

Eating Animals = spisende dyr

2010-08-20T11:22:00.000-07:00

I just finished reading a book for my book club called Eating Animals by Jonathan Safran Foer. Without missionizing or hitting you over the head with too much gory content, the book makes a simple, clean and tidy argument for vegetarianism. Through story telling, and first person naratives Foer shows that almost all meat sold in the US comes from factory farming, which is objectionable on every level.

Jeg har nettop blitt ferdig med en bok for min bokklubb som heter Eating Animals av Jonathan Safran Foer. Uten å missjonere eller slå man over hodet med for mange forferdelig innhold, lager boken en enkelt, rent og ryddig argument for vegetarisme. Gjennom historier viser Foer at nesten all kjøtt sølgt i USA kommer fra fabrikkgårder, som er forferdelig på mange nivåer.

As a new father Jonathan explores the moral and ethical issues around meat eating as he decide what type of diet he should feed his son. The book begins with storytelling about his mother, a Russian-Jewish survivor of the second world war. He then goes on to sneak into a factory farm with a PETA activist and later interviews subjects on both sides of the fence. Along the way he meets a wide array of characters from front line workers to a vegetarian rancher. And what he discovers is a industry that is far more complex and destructive that ordinary shoppers can imagine.

Som en ny far diskuterer han moralisk og etisk saker rundt kjøtt så at han kan bestemme seg over hva slags kosthold han burde gi hans sonn. Boka begynner med fortellingen av noen historier om hans mor, en russisk-jød som overlevde den andre verdens krigen. Han går videre å gå inn i en fabrikkgård om natta med en PETA aktivist. Senere intervjuer han mennesker på både sider av gjerdet. Langst veien møter han en lang rekke av mennesker fra vanlig arbeider til en gartner som er vegetar. Det som han oppdager er at industrien er langt mer kompleks enn vanlig forbruker tenker.

Quite possibly the best aspect of the book is Jonathans innate ability to break down complicated statistics into easy visuals. One of my favorites comes towards the end of the book, where he describes a world table. He asks the reader to imagine that they are siting down with 9 other individuals that together represent the population of the world. Then he runs through the numbers, making them real...Two of the 10 are from China and two are from India...etc.

Sikkert den beste vinkling av boka er Jonathans evne til å brekke ned kompleks statistiker inn til enkelt bilder. En av min favoritter kommer mot slutten av boka, hvor han beskriver verdens bord. Han spor de leserne å tenke på at de sitter ned med 9 andre individer som til sammen representer verdens befolkning. Da løper han gjennom de talene, og gjør dem en virkligheten...To av de 10 er fra Kina og to er fra India...og videre.

I can't say that the book persuaded me to completely give up meat or animal protein for that matter. I don't know for sure, but have been assuming that the conditions in farms and aquiculture operations are better in Norway than they are in the US. I might be wrong.

Jeg kan ikke si at boka har overbevist meg å gi opp kjøtt og protein fra dyr. Jeg er ikke sikkert om det, men jeg tror at de forholdene på gårder og akvakultur virksomheter er mye bedre i Norge enn de er i USA. Jeg håper at det er ikke feil.

Vacation islands = Ferieøyer

2010-07-19T11:26:00.000-07:00

More photos

Visiting one of the islands along the southern coast of Norway is like entering another world. Many of the islands are only reachable by boat. Along the shoreline sit small, colorful summer cottages with fruit trees and berry bushes. Far from the roar of traffic, children can run free all summer long, building tree houses, swimming and exploring the woods.

Å besøke en av de øyene langst sørkysten av Norge er som å gå inn i en annerledes verden. Mange av de øyene er bare tilgjengelig med båt. Langst kysten sitter små, fargerike sømmerhytter nær frukt trær og bærebusker. Langt fra moterveier, kan barna løyper fri, hele sømmeren, lager tre hus, svømmer eller utførske skogen.

We just returned from a weekend at one of these idyllic islands, a short boat ride from Brevik, near Larvik, about 2 hours South of Oslo. Matt's band member, Frode, built a custom-made cottage there in an Scandinavian, art-deco style over the course of 7 years. My pictures hardly do justice to the beauty of the cottage and surroundings.

Vi har nettop kommet tilbake fra en helg på en av disse nydelige øyene, en kort båttur fra Brevik, nær Larvik, omtrent 2 timer sør for Oslo. Matts bandmedlem, Frode, har laget en skreddersydd hytta i en skandinavisk, art-deco stil i løpet av 7 år. Bildene mine neppe vise hvor penne hytta og området er.

Getting there took longer than we thought. We planned take a train down with Marianna, Frode
s partner. But, there was construction on the tracks, so we were all shuffled into a bus and then switched to another train halfway down, before taking a Taxi for the final stretch. After shopping for food in Brevik, Frode picked us up by boat and ferried us about 20 minutes across to the island. From a small dock on the south side, we climbed up long, steep wooden staircases to the top of the island, covered in a grassy knoll. After passing a few small cottages, we climbed up even further to the top of a rocky bluff where Frode's cottage sits. To build it, he had to construct a hoist, to pull heavier items up the side of the rock. The lumber and panoramic glass windows were flown in by helicopter. The building was clearly a labor of love.

Å reise dit tok lengere enn jeg tenkte. Vi planlagte å ta toget ned med Marianna, Frodes partner. Men, det var konstruksjon på banen, så vi alle skiftet til en bus, og deretter en annen tog, og så en drøsje for den siste del. Etter at vi kjøpte for mat i Brevik hentet Frode oss med hans båt. Vi dro 20 minuter over vannet til øyet. Fra en liten båt plass på sørsiden, klatret vi opp en lang, brat trapp til en gressplen. Etter at vi passet forbi noen små hytter, klatret vi opp enda høyere til toppen av en stein hauge hvor Frodes hytta ligger. For å bygge hytta måtte han lage en slags heise for å ta opp de tungere varer. De største vinduene ble fløyet inn med helikopter. Hytta er egentlig en prosjekt av kjærlighet.

Matt cooked dinner on Friday night, braised pork in milk, and we sat around late into the evening chatting. On Saturday, after a large brunch, we headed out in the boat, to try our hand at fishing. I took motion sickness medication, knowing that I might be sick, and I felt fine most of the time. But, Matt is the one that should have taken the pills. After catching a medium size cod and makarel, he started looking pale. Frode and Marianna's 7 year old son Axel was in the cabin with a friend and began looking just as ill. So we turned back and headed in to Langesund for ice cream. It was unfortunate that we had to stop so soon. I was just starting to get the hang of deep sea fishing, which is much easier than one might expect.

På fredag kveld laget Matt middag, svinekjøtt kokte i melk. Vi satte rundt bordet til sent på kveld for å pratte. Lørdag, etter en store brunch, gikk vi ut i Frodes båt for å prøve å fiske. Jeg visste at jeg kunne bli syke, så jeg tok reisemedikasjon før vi dro. Men kanskje Matt burde ha tatt de pillene også. Etter han fisket en liten tork og makarel, ble han blek. Frode og Mariannas 7-år gammel son Axel var på båten med en venn og begynte å ser ut syk også. Så vi snudde inn mot landet og stoppet ved Langesund for is. Det var syn at vi burde å slutte så tidlig. Jeg har nettop begynt å forstår fisking, som er mye enkletere enn man kunne ha trodd.

But, besides the sea sickness, it was a beautiful day. The sun was shining brightly and there were dozens of boats out on the water. We passed by a string of islands dotted with vacation cabins. One of the islands was closed to visitors because of ticks. An especially virulent strain of lime disease had been found and everyone was told to stay away.

Utenfor den reisesykdom, var det en deilig dag. Sola skinte sterk og det var mange båter ut på vannet. Vi passet forbi en rekke øyer med feriehytter. En av de øyene var strengte på grunn av flått. En særlig virulent type av borrelia ble funnet, så folk ble fortalt å holde seg vekk.

Back at the island with the cabin we headed for the beach and took a dip before dinner. Frode gave us a short history tour. At the north end of the island are some buildings from the second world war and Christian summer camp (closed in July). A long lawn that stretches down to a small sandy beach, a few docks and a swimming platform. The water was quite refreshing, almost 20 degrees celcius. Matt was considering swimming across to the next island, or around the island, but then a few fancy speedboats cruised by and he wisely decided against it. They wouldn't have been able to see him at all.

Tilbake på øyet hvor hytta finnes, gikk vi til stranden for å både før middag. Frode fortalte oss noe om historie. På den nordsiden av øyet finnes noen bygninger fra den andre verdens krigen og en kristne sommerleier (som er stengte i juli) med en lang gressplene som strekker seg ned til en liten sand strand, plass for båter og en platform for svømmere. Vannet var ganske frisk, nesten 20 grader. Matt tenkte på å svømme til det neste øyet, eller rundte hele øyet. Men det var så mange raske båter at han forandret hans valg. Det var klok.

Dinner was delicious. Marianna made Thai chicken soup, which Matt should try to imitate some time. The neighbors came over, two architect professors, who have a son who is close to Axel's age. We stayed up late into the evening again with the delightful company.

Middag var nydelig. Marianna laget Thai kylling suppe, som Matt burde å prøve å lage en dag. De naboene kom over, to arkitekt lærer, som har en son som er nær Axels alder. Vi sto opp sent på kveld igjen med deilig felleskap.

Sunday Matt was still recovering from the sea sickness. So we took a short hike with Frode and relaxed on the beach where Matt passed out. I read the newspaper, soaked up the atmosphere and chatted with a few of the neighbors. Everyone knew each other. The same group of cottage owners come back to the island every spring for Easter and then for the summer vacation and various other weekends and holidays when the weather is warm enough. I can see why families like these cherish time out here. It's a small slice of paradise.

På søndag ble Matt fremdeles i gang med å bli bedre fra hans reisesykdom. Vi gikk på en kort gåtur med Frode og slappet av på stranden hvor Matt sov. Jeg leste avisen, benyttet meg av atmosfæren og prattet med naboene. De alle kjent hverandre vedlig godt. De samme folk av hyttaeiere reise tilbake til øyet hver påske og sommer ferie og mange andre helger, når været er varmt nok. Jeg kan forstår hvorfor familier verner tid ut her. Det er en liten paradis.

Thunder storm = Tordenstorm

2010-07-13T09:46:00.000-07:00

I couldn't sleep last night on account of the most spectacular thunder storm. I read in the newspaper this morning that lightning struck over 11000 times in less than three hours. I believe it. The strips of electricity lit up the sky in all directions and for a while I was convinced that it was coming down right over our house.

Jeg kunne ikke sove i går ikveld på grunn av en dramatisk tordenstorm. Jeg leste i avisen i morges at lyn slo ned 11000 ganger i løpet av 3 timer. Jeg kan tro på det. De stripene av elektrisitet gav lys til himmelen i alle retninger og for en stund ble jeg overbevist at det kom ned rett over huset vårt.

It's calmer today, just humid and overcast. I went for a walk through the woods and found banks of wild flowers, still dripping in rainwater. This is the height of summer now and the greenery doesn't get any better. The flowers and weeds tower over the paths crowding each other out in an attempt to reach the sun and spread seeds. It always seems strange to me that the everyone leaves Oslo when summer is finally here. But that is when the common vacation period falls. Most of the people in our neighborhood seem to be out of town, probably baking on the beaches of Spain. Now it is high tourist season and the parking lot outside the museum is packed with buses from all the cruise ships.

Det er roligere i dag, bare fuktig og overskygget. I gikk på en tur i skogen og fant bakker med villeblomster, fremdeles med regnvann. Det er den klimaks av sommer nå, og de plantene blir ikke bedre. De blomstene og ugressene tårner over stiene og presser mot hverandre mens de kjemper å nå solen og å spre frø. Det altid høres ut rart til meg at folk flytter ut av Oslo når sommer er endelig her. Det ser ut som de fleste i dette nabolag er ut, sansynligvis på en strand i spania. Nå er det turistsesong og den parkeringsplass utenfor museet er pakket igjen med buser fra alle de kruiseskipene.

We will be leaving too in just a week, flying back first to visit Matt's mom, sister and brother in Pennslyvania, then for a long-awaited visit to folks in the Bay Area. Yipee. I can't wait. Before then we have one more adventure planned, deep sea fishing with Matt's bandmate Frode. I have to find some sea-sickness medication ASAP. Last time I went sailing far out into the open sea I threw up.

Vi skal reise også om en uke, første til Pennsylvania for å besøke Matts mor, søster og brør, etterpå en reise til San Francisco Bay Area for å besøke familien min og en andre medlemer av familien hans. Jeg kan ikke vente. Før det har vi en evertyr mer, dypsjøfisking med Frode, en medlem av Matts band. Jeg burde finne noe sjø-sykdom medikasjon rask. Den siste gang at jeg gikk ut på en seil båt på havet kastet jeg opp.

(note: photo is from my friend Linda who posted it on facebook)

Bjørnholt canoe trip = Bjørnholt kanoetur

2010-07-11T12:08:00.000-07:00

More photos

We just returned from a delightful canoe trip in the Nordmarka. For me, this weekend was just a taste of what I hope will be many more canoeing or kayaking adventures. As a mode of travel, canoeing is ideal. Instead of fighting your way through traffic on a bike, or lugging a heavy sack, you simple float along, enjoying the scenery. It takes hardly any effort to move when the water is as still as glass. Any you can go at any pace you please, exploring side tributaries and islands that are inaccessible by any other mode.

Vi har nettop kommet tilbake fra en nydelig kanoetur i Nordmarka. For meg, var helgen bare en smak av det som jeg håper blir mange flere kanoeturer eller kayak eventyrer i framtiden. Som en måte å reise, er kanoer ideal. I stedet for å kjempe din vei gjennom traffic på sykkel, eller bære en tung ryggesek, er det helt enkelt. Du kan bare benytte deg av pene utsikter. Det tar neppe tiltak å bevege seg når vannet er stille som glass. Og, du kan dra på den hastihet som du liker best, oppdager elver og øyer som er ikke tilgjengelig på andre måter.

Early summer 2010= Tidlig sommer 2010

2010-07-07T12:45:00.000-07:00

More photos

We are quickly approaching the second anniversary of our move to Norway!! It is hard to believe that time has passed so quickly. We are celebrating this weekend with a canoe trip in the Nordmarka, which I am looking forward to. Summertime in Oslo is fantastic with all the outdoor activities. The warm, mild weather reminds me of California.

Om noen dager blir det 2 år siden vi flyttet til norge. Det er vanskelig å tro at tid har passet så rask.Vi skal ferie denne helgen med en kanoetur i nordmarka som jeg ser fram til. Sommere i Oslo er fantastisk. Været er varm og deilig de fleste dagene. Og de minner jeg av og til om California.

Due in part to the weather, we have been out almost every weekend. There was a bike trip through the Nordmark, from Jaren to Oslo, a bike trip around Nesodden, a backpacking trip to Øyungen, a trip to Ireland for a long weekend, a trip to a cabin owned by a co-worker and a sailing trip around the Oslo fjord. This last month has also been a key time for catching the World Cup, which Matt has been following closely. Lucky for him, there is a venue with a large outdoor screen, just a few blocks from work. We have been enjoying some wonderful evenings watching the games with friends, amid crowds of enthusiastic fans from around the world.

På grunn av været har vi vært ut på tur nesten hver helg. Det var en sykkeltur gjennom nordmarka fra Jaren til Oslo, en sykkeltur rundt Nesodden, en gåtur til Øyungen med to venner, en tur med kolleger til en ansattes hytta, og en tur på en seilbåt i Oslofjorden. Nå er det også tid for VM, som Matt har vært opptatt med. Heldig for ham finnes det et stort skjerm hvor man kan se på alle de kampene foran Akershus festning, bare noen få minuter fra hvor vi jobber. Mange dager etter jobb har vi vært der med venner.

Besides that, things have been fairly calm. All of our various courses and activities are on pause from May to September. One exception is folk dance. The course itself is over, but we had one last performance at the folk museum this Sunday. I borrowed a bunad (National Norwegian costume) from my teacher and Matt borrowed one from the museum. We danced with 6 other pairs in front of about 80 tourists who thought that we were also Norwegian until we had to show where our bunads were from. Matt forgot that his was from Setesdal, so the teacher explained to the audience that we were Americans.

Utenfor det, har vi hatt de ganske rolig. Alle vår kursene og aktivetene som vi har vanligvis tar en lang pause om sommeren, fra slutten av mai til september. En unntak er folkedans. Folkdanskurset er ferdig, men vi hadde en siste forestilling på folkemuseet på søndag. Jeg lånte en bunad fra læren min og Matt lånte en Setesdal bunad fra museet. Vi danset med 6 andre par foran nesten 80 turister som tenkte av vi var også norsk, til vi burde vise hvor vår bunader var fra, og Matt glemte at hans var fra Setesdal. Så læren forklarte til publikumet at han egentlig var amerikansk.

Bunads were not designed for summer weather, we decided. It was almost 80 degrees on Sunday, with little wind and we were dancing in the sun. Matts bunad included thick, wool pants and a jacket. After only a few minutes of practice before our performance, his white shirt was dripping in sweat. The bunad I was wearing also had many layers, but at least I could feel air circulating under the skirt. Anyways, beside the heavy fabric, we had a wonderful day, which happened by the way to be the 4th of July.

Norsk bunader er ikke laget for sommer vær, tenkte vi etterpå. Det var nesten 30 grader på søndag, uten vind. Matts bunad inkludert tykk, ule bukser og en jakke som førte til at hans skjorte ble veldig våt etter et par minutter. Bunaden min også hadde mange lag. I hvert fall, på tross for ul hadde vi en fin dag, som var, par sjanse den .4 juli.

Let's see, what else has been going on. Matt started his exercise regiment, getting ready for the next triathlon and I started jogging again. I took a break from training after the ski season ended, and fell out of shape after a few months. Unfortunately, my quick bike commute hasn't been quite enough to keep my metabolism up. Long distance running seems to be doing the trick. I found a great new route that loops around Bygdøy and up to a glass pavillion that was constructed for a queen in 1825. It's under renovation as a birthday gift from the government of Norway to the current royal couple.

Skal vi se, hva andre har skjedd. Matt startet å trene igjen, i forbredelse for hans neste triathlon og jeg begynt å jogge igjen. Jeg tok en lang pause fra trening etter den siste ski sesong og ble i dårlig form etter noen måneder. Men, jeg oppdaget at min kort sykkelreise til og fram jobb hver dag har ikke vært nok til å hold min metaboism opp. Å løpe lang distanser ser ut til å gjøre det. Jeg fant en god ny sti som går rundt Bygdøy og opp til et glass hus som ble bygget for ei dronning i 1825. Det er under renovasjon som en børsdag fav fra regjeringen til den nåværende dronning og konge.

I think that part of the reason that I fell out of shape is that I have been eating dramatically more. The food is so good this time of year. After a long winter of cabbage and potatoes it is a thrill to have so much fresh produce. The rows of radishes, lettuces and herbs at the farm seem to spring up in just a few days now that we have warm sunlight nearly 24-7. We harvested the first squash of the season this week, and the strawberry plants are bending under the weight of all the ripe fruit. Since July is the vacation month for most people in Oslo, there is more fruit to harvest for everyone who is still in town.

Jeg tror at en del av arsaken at jeg ble in dårlig form var at jeg spiser så mye mer en før. Maten er så god på den tiden av året. Etter en lang vinter med kale og poteter er det deilig å ha så mye fersk mat som frukt og grønnsaker. De rådene av redikk, salat og urter vokser opp på gården i noen få dager nå at vi har varm sollys nesten 24-7. Vi høstet de første squashene av sesongen denne uke, de jordebær planene bøyer under vekten av alle de tunge fruktene. Siden juli er den ferie måned for de fleste mennesker i Oslo er det mer frukt å høste for de andre folk som er fremdeles i byen.

Matt has also been polishing his culinary skills again. We had a guest from the US for a visit, a dear friend John Wilks who taught me drama back at City College and played tennis with Matt for many years. For the special occasion, Matt pulled out his favorite recipes and tried a new one, a herb-roasted chicken from the Good Eats guy. A winner by all means. At least running again means that I can still enjoy second helpings at dinner and French Toast with strawberries and cream for breakfast. Yum!

Matt jobber på hans ferdigheter i kjøkkenet igjen. Vi hadde en gjest fra USA, en nær venn John Wilks som lærte meg drama på City College og som spilte tennis med Matt i mange år. For han laget Matt hans favorite oppskrifter og prøvde en ny en, en urte-ristet kyllig fra den Good Eats man. En vinner i min bok. Et minst løpende igjen mener at jeg kan fremdeles glede meg til store middager og Fransk ristet brød med jordebær og krem for frokost!

May 2010= mai 2010

2010-05-29T09:54:00.000-07:00

more pictures

I must admit, it has been awhile since I last blogged. Now that the sunshine is out, it's hard to keep inside. Time passes so quickly when so much is going on.

Det har vært lenge siden jeg har skrevet noe. Tid går rask når det er så mye som skjer. Og siden snøen er vekk blir det alltid noe.

The 17th of May we celebrated Norwegian independence day with two friends in on planet Hoth. No really it was a place called Finse where scenes from The Empire Strikes Back were filmed. Finse is high mountain pass 1222 meters above sea level and has snow almost year round. When the ski season is over in Oslo and other cities, die-hard ski enthusiasts flok to Finse to get in their last run of the spring. We took the train from Oslo and stayed at a cabin that is part of an organization called DNT -(the Norwegian Tourist Association). Most of the cabins they rentto hikers and have just the basic amenities. But this one is the largest, over 200 beds and full-service meals, three meals a day. Swanky.

Den .17 mai feirde vi med Elisabet og Åsgeir på planet Hoth. Nei, egentlig det var et sted som heter Finse hvor The Empire Strikes Back ble filmet. Innen filmen er det et planet med mye snø. Finse ligger 1222 meter høyere en havnivaet og har snø nesten hele året. Når ski sesongen er ferdig i Oslo og de andre byer, reiser folk til finse for å glede seg i kaldt igjen. Vi dro på toget fra Oslo og bodde på en DNT hytta som hadde full-service, tre måltider hver dag.

After returning from Finse we have been busy with bike tours, including one along the west coast of the fjord to Sandvika. Today it was a ride up to Øverland farm to meet up with Elisabet, Raghnild and Judith. We assisted with some farm work and took part in a bee keeping class.

Etter vi kommet tilbake fra Finse har vi vært på flere sykkeltur og blant annet, en tur langst kysten til Sandvika. I dag var det en tur til Øverland gård med Elisabet, Raghnhild, Judith og Matt. Vi hjalp gårtner Kurt med noen oppgaver. Vi plantet squash planter og løkket råder hvor han kommer til å plante gullrøtter og andre grønnsaker. Vi også deltok i et kurs om bier.

May is the most beautiful month in Oslo. It also happens to be my birthday month. I had delightful birthday this year without much planning. After work I met up with a few friends at gellato bar and then we spontaneously decided to go out to a sushi dinner followed by coffee at another restaurant. The evening made me feel rather grateful that I have managed to find such wonderful friends in Norway.

Mai er en spesiel måneder for meg på grunn av fødselsdagen min. Jeg hadde en perfekt fødselsdag uten mye plannlegging. Jeg og noen venner hadde is etter jobb og deretter gikk ut for middag på en sushi restaurant. Og etterpå hadde kaffe på en annen restaurant. Jeg føler meg ganske takknemlig at jeg har funnet så mange gode venner i Norge.

The month of May also reminds me of family. Both my mother and grandmother are also "May Babies". My grandmother is turning 90 tomorrow. At times like these I wish California was just around the corner.

Mai også minner jeg om familien min. Både mora mi og bestemora mi har fødselsdager. Bestemora blir 90 i året. Jeg savner henne veldig mye og ønsker å bli der denne helgen.

Stornesle

2010-03-05T23:46:00.000-08:00

Når det gjelder blad grønnsaker og nytte planter regner stornelse som kongen. Det er ganske rik på vitaminer og har blit brukt som mat, medisin og tekstil for mer enn 1500 år.

Høsting rundt Oslo
Fra slutten av mars begynner stornesle å dukke opp langst åker og enger på Bygdøy. Men det finnes også på mange andre steder: langst elver, i parker og hager. Det foretrekker nitrogen holding jord- rund stall, og kompost hauger hvor det er rikelig tilgang på gjødsel. Så søk ved siden av gårder hvor de har kuer og hester. Men, husk å ta med hansker. Det er beste å plukke de unge, nye bladene på top som ikke brenner. Men, man må være forsiktig med de store bladene som brenner. Heldigvis forsvinner brennhårene etter et par minutter i kokende vann.

Brenneslesuppe

4 porsjoner

3 dl friske grønne blader av brennesle
1 liter kraft eller vann og buljongterninger
1 ss margarin
2 ss hvetemel

Vask bladene godt og damp dem i litt vann til de faller sammen. Hakk bladene fint. Lag en jevning av smør og mel, spe med kokende væske og la det koke ca 10 minutter før den hakkete brenneslen tilsettes.
Smaker fortreffelig med brødskiver stekt i smør med gressløk. Veldig rimelig mat. Bruk de nye neslene om våren og forsommer.

Flere oppskrifter

Winter Olympics 2010

2010-03-05T22:13:00.000-08:00

Photo: The uniforms of the Norwegian curling team have sparked a demand for clown pants.

Olympic obsession
The 2010 Winter Olympics concluded last weekend in Canada, another resounding success for Norway. They walked away with 9 gold medals (23 overall medals), ranking 4th, just behind Canada, Germany and the US. Norway also celebrated their 100th gold medal this year, when Tora Berger won the women's 15 kilometer individual biathlon last Thursday. How does a country with a population of 4,7 million produce enough top-level athletes to be at the same level as countries that are 7 to 65 times its size?

Norwegians are obsessive about the winter games. For the past few weeks, it has been the dominant topic in the media, newspapers, at the lunch table, on the bus and everywhere else. The excitement started building when we returned from Christmas, and then exploded when the games went on air. Almost every channels covered it, and you could watch the full, unedited footage at your own pace, online. Everywhere we went, people were keeping up with the events on cell phones and laptops, even in class. In the middle of an evening lecture at the business school I looked down to see the guy in front of me with the biathlon playing on his laptop screen. At an event for my environmental group last Friday, we ended up turning on the TV and watching the mens relay. And on the bus, the riders have been unusually chatty, bubbling with National pride.

But, the culture of "sports" is far more than avid observers. Many of same people who were glued to the screen last week, will be out skiing this weekend, bringing along the whole family. It's not uncommon to see a mom and dad out with their 9 year-old kid, skate -skiing 20 km. You can hear the parents coaching them along to the next warming hut, hoping perhaps that the kid might be Olympic material one day. With top-notch gear and matching outfits, the family could be a poster for any of the sports shops in town. It is no surprise that Norway has one of the highest per-capita consumption rates for winter sports gear.

Matt and I enjoy cross-country skiing, but for us, the winter Olympics are all about the women's figure skating competition. The tension and drama are unmatched.

Photos: Christmas mushroom walk with Tim & Pam's kids

2010-02-21T11:25:00.000-08:00

(more pictures)
This photo album is long overdue from our mushroom walk around Christmas with Will, Matt and Nell. It is hard to believe that it really was December, with all the greenery.

Will has been getting into mushrooms and wanted to make sure we took a picture of every single one that we spotted.

The album also includes some super cute shots of newts!!!

Norwegian art = Norske kunst

2010-02-21T08:39:00.000-08:00

Sunday
It's Sunday night after a freezing weekend. I had planned a ski tour today and invited all the usual suspects, but almost everyone canceled, on account of the weather. Det var minus 16 ut. Matt took it as sign that he should stay home and work on his band website. He happily spent the day learning a new coding language and baking his dangerously delicious dark chocolate cookies.

Det er søndag kveld etter en frysende helg. Jeg hadde planlagt en flott ski tour i dag, og inviterte mange venner. Men, neste alle kanselerte, på grunn av været. Det var minus 16 grader ut. Matt tok den som en merk at han burde være hjem og jobbe på et nettsted for banden sin. Han brukte dagen med glede for å lære en ny datamaskin språk og lage hans farlige mørke sjokolade sjekks.

But, being the overly optimistic person that I am, I headed out for the bus, to meet up with Ieva, from Latvia. Luck was not ours as far as transportation was concerned, the bus lines were late, the train was down, the main line up to Frognerseteren was out of service and we had to wait 45 minutes at Majorstua for the next T-bane, and even when we got on it, they announced that they weren't going up to Sognsvann. But, we made the best of it, huddling in the Narvesen with hot chocolate to keep warm. We took the T-bane as far as it would go and then skied as fast at we could straight up the hill to stay warm. Actually, it really wasn't that bad after the first 15 minutes. And, the weather worked to our advantage in at least one way: fewer skiers on the main tracks! Usually the area from Sognsvann to Marialdansvann is packed.

Men siden jeg er en alt for optimistisk persjon, gikk jeg til bussen for å møte med ei vennine fra Latvia som heter Ieva. Vi var ikke heldige i dag med offentlige transport. De bussene var sente, T-bane ble forsinket, og linje til Frogersetern ikke fungerte. Vi burde venter 45 minuter på Majorstua for den neste T-bane. Og da vi var på denne annonserte de at det ikke skulle dra hele veien til Sognsvann. Vi gjorde det beste at vi kunne med situasjonen. Vi stå og drakk varme sjokolade innen en narvesen ved Majorstua og tok t-bane så langte opp til Sognsvann som vi kunne. Da dro vi opp bakken så raske som mulig for å varme opp. Egentlig, det var ikke så verste etter de første 15 minutter. I tillegg jobbet været som en fordel for oss på et minste en måte: færre folk på stier! Vanligvis er området fra Sognsvann til Marialdalsvann helt fult.

Saturday
There was a snow storm on Saturday, so Ragnhild and I spent the morning touring around two of the free art museums in town. The Stenersen Museum had an exhibit about Norwegian surreal art (1930-1990) and then we stopped by the National Gallery while waiting to meet up with other friends.

Det var en snø storm lørdag, så Ragnhild og jeg brukte morgenes å gå inn to gratis museer i Oslo sentrum. Den Stenersen Museem hadde en utstilling om Norske surrealist kunst (1930-1990) og etterpå besøkte vi den Nasjonale Galleri mens vi ventet for å møte men noen andre venner.

I am not the biggest fan of Norwegian surrealism. There were a few comical collage peices that caught my eye and a series about clowns that reminded me of the yellow submarine. But in general the subtext was sober, morose or disturbingly sexual. In the basement we found an thought-provoking exhibit about immigrats in Italy. It makes me feel incredibly thankful that Matt and I came to Norway with jobs and have all the paperwork in place. There are millions of immigrants pouring into Southern Europe who are being denied basic rights for no fault of their own. It's a difficult situation on all sides when you have so many desperate people, fleeing their homeland in search of a better life.

Jeg liker ikke Norske surrealisme veldig godt. Det var noen få komiske kollage stykker som fangste øyene mine og en rekke om komiker som minnet jeg om den gule ubåt. Men, i generlle var subteksten mørke og seksuelle. I kjelleren fant i en interesant utstilling om immigrasjon i Italia. Det førte til å jeg følte meg veldig taknemlig at Matt og Jeg kom til Norge med jobb og alle de tillatelsene som vi trengte. Det er millioner av immigranter som heler inn til Sør Europa nå som blir nekket basik menneskerrettigheter for ingenting som de har gjørt feil, uten at de kom uten papirene og tillatelser. Det er en vaskelig forhold på alle sider når man har så mange forvilede persjoner, som reiser bort fra hjemlandet sitt på jakt etter et bedre liv.

I felt more at home at the National Gallery. I could have stayed in the hall with the romantic landscapes for hours, lost in the high mountains of northern Norway. Norway may not have the best (store bought or restaurant) food, or the most interesting shopping centers, but it has scenery that takes your breath away. It's treasure trove are the mountains and vistas.

Jeg følgte meg mer behagelig på den Nasjonal Galleri. Jeg kunne hadd stod innen rommet med de romantiske landskapene for mange timer, mistet i de høye fjellene i Nord-norge. Norge har verken den best mat ( i butikker eller restauranter), eller de mest interesant handlingsplasser, men landskapene kan ta mans pust. Deres rikdom er de fjellene og utsikene.

Friday
Friday I attended a local "Taize" gathering for the second time. Taize is a non-denominational, spiritual gathering, usually held in a candle-lit church. The movement was started in 1940 in France and has since spread around the world. It has a special appeal for young people because it is completly devoid of dogma. The entire event involves singing simple, monastic music in rounds with some instrumentation. Then there is a short reading (1 paragraph), a few prayers in at least 3 languges, and more singing and music.

Fredag var jeg på en lokal "Taizé samling for andre gang. Taizé er en tverrkirkelig, åndelig samling, vanligvis holdt i et kirke. Bevegelsen ble startet i 1940 i Frankrike og har siden spredt over hele verden. Den har en spesiell appell for unge mennesker, fordi det har ingen dogme. Hele arrangementet innebærer å synge enkle, monastic musikk i runder med noen instrumentering. Deretter er det en kort lesing, noen bønner og mer musikk.

I search out the group in Oslo because I used to go to Taize events in Palo Alto and San Francisco. To my delight, the Oslo group is small, just started and needs instrumentalists. So, it good opportunity to dust off my flute after a few months in the closet.

Jeg søkte ut gruppen i Oslo fordi jeg gikk til Taizé i Palo Alto og San Francisco. For å glede meg, er Oslo-gruppen liten, nettopp begynt og behov instrumentalister. Så det er en god anledning til å støv av fløyte min etter noen måneder i skapet.

The past week
Mostly it's been a week of reading. I stopped by the library on monday to pick up a new stack of books. Beside studying for my class, I joined a book club that reads on non-fiction books about evironmental and cultural issues- just my taste! It's a good time of year for reading, the weather forcast is -21 for tomorrow.

Det har vært en uke med lesing. Jeg besøkte biblioteket mandag for å plukke opp en rekke nye bøker. Foruten å studere i klassen min, er jeg nå i en bok klubb som leser bøker om miljø og kulturelle emner -bare min smak! Det er en god tid på året for å lese. Matt sier at været i morgen blir -21 grader!!

Grønne drømmer om våren

2010-02-21T08:14:00.000-08:00

Mens snø ligger over landet drømmer jeg om vårens grønn. Ikke tenk at jeg hater vinter. Det er deilig å gå på skiturer i marker, og sesonger føler koselig siden man har mer mørke tid for å lese bøker og drikke varm kaffe med venner, eller se på filmer.

Bladgrønnsaker er det første friske grønne som kommer om våren, rike på vitaminer, mineraler og fiber. Jeg besøkte nylig biblioteket og lånte ut noen av mine favorite plant og urter bøker så at jeg kan begynne å planlegge for de første urteturer i slutten av mars eller det første uka i April. Her er en list over de første planter som finnes rundte Oslo så snart at jorda er fri fra isen. Jeg vil skrive mer om disse:

Stornesle
Løvetan
Karve
Hundekjeks
Kvann
Skvallerkål
Skjørbuksurt
Vinterkarse
Storklokka
Groblad
Geitrams
Vassarve
Engsyre
Meldestock

Og disse giftige plantene bør man kjenner godt før man begynner å høste:

Hundepersille
Selsnepe

Annual Ski trip = FIVH årlig skitur

2010-02-14T09:40:00.000-08:00

(more pictures)

It's Sunday evening, time to unpack from another weekend trip. We just rolled in the door from the annual ski trip with the local environmental group that I have been involved in. This year we stayed at Småbruket, the same cabin that I rented for my family when they visited this summer. It's a large student cabin perched on the south side of a mountain top in Bærumsmarka, just 0.5km west of Brunnkollen Stua. We had one of the most beautiful weekends of the winter season. Sunny skies, broad visitas, and low ski traffic made for an ideal experience.

Det er søndag kveld, tid for å pakke inn fra en annen skitur. Vi har nettop kommet hjem fra den årlige skitur med FIVH-Blindern. Dette året bodde vi på Småbruket, det samme hytta som jeg leide for min familie da de besøkte forrige sommer. Det er en stor studenthytte plassert på sørsiden av en fjelltopp i Bærumsmarka, omtrent 0.5km vest for Brunnkollen Stua. Vi hadde en av de vakreste helgene i vintersesongen. Klar himmel, bredde utsikt, og lav skitrafikk skapte en perfekt opplevelse.

Matt raced back to the cabin on Saturday afternoon to show off his culinary skills with a delicous Italian lentil soup. We sat around the fire late into the evening, trying Thomas and Åsne's homemade caramels. They brought at least 12 different kinds, flavored with mint, whiskey, peacans, coffee, and even mushrooms. In all there were 9 of us, a few of the regulars, a few repeats from last year and then one member, Frode, all the way from the chapter in Ås. It's a good group of people.

Matt dro rask tilbake til hytta på lørdag ettermiddag til å vise frem sine kulinariske ferdigheter med en italiensk linse suppe. Vi satt rundt bålet sent på kveld, mens vi drakk og prøvde Thomas og Åsnes hjemmelagde karameller. De hadde et minst 12 ulike typer, smaksatt med mint, whiskey, peacans, kaffe og også sopp. I alt var det 9 av oss, noen fra FIVH-styret, noen gjentar fra i fjor, og deretter ett medlem, Frode, hele veien fra Ås. Det er en god gruppe mennesker.

On the trail home we met a couple from the folk dance event that Matt and I attended last weekend. Our big dance performance was a success. Matt got all the attention with the traditional Norwegian costume that he borrowed from Pål. Even though everyone else had on costumes from their regions, Pål's took the cake with hand-crafted deer-leather pants, a blue overcoat, a pink brocade vest, a black top hat...and all the trimming. I had a simpler country girl dress from Halingdal. I'll post pictures as soon as I download them.

På stien hjem møtte vi et par fra folkedans arrangement som Matt og jeg deltok i sist helg. Vår store danseforestillingen ble en suksess. Matt fikk all oppmerksomheten med den bunard som han lånt fra Pål. Selv om alle de andre hadde på seg bunader fra sine regioner, var has spesielle fordi det hadde en håndlagde skin bukser, en blå frakk, en rosa brokade vest, en sort flosshatt ... og alle de andre små ting. Jeg hadde en enklere kjole fra Halingdal. Jeg skal legge ut bilder så snart jeg laster dem ned.

Back in Oslo = Tilbake i Oslo

2010-01-31T06:42:00.000-08:00

We arrived back in Oslo to find water seeping out onto the kitchen floor. I thought we had been smart by turning off all the heat before leaving for a few weeks. But, as I quickly discovered, this is a common misconception among foreigners in Norway, the cause of ruined apartments every year. While we were away the indoor temperature dropped to well below -20 Celcius. Our tropical plants froze solid as did everything in our cupbords and fridge. But worse, a plastic pipe that connects the main water pipe to the dishwater burst. We were luckier than many. The leak was relatively small and we caught in time to save the flooring from any serious damage.

Vi ankom til Oslo for å finne vann på kjøkkengulvet. Jeg trodde vi hadde vært smarte ved å slå av all varmen før avreise for et par uker. Men, som jeg oppdaget fort, er det en vanlig misforståelse blant utlendinger i Norge, årsaken til ødelagte leiligheter hvert år. Mens vi var borte, falte romtemperaturen til godt under -20 grader. Våre tropiske planter frøs solid, også alt i vår skaper og kjøleskap. Men verre, et plastrør som kobler en vannrør til oppvaskmaskinen bristet. Vi var heldigere enn mange. Lekkasjen var relativt liten, og vi fant det i tid for å spare gulvet fra en alvorlig skade.

Since our return, the winter has been wonderful. The field and mountain tracks are thick with white billowy snow, held consistent by temperatures below freezing. The conditions are good enough that the local meadows and woods around Bygdøy have tracks (which is rare, because we are so close to sea level.) Every weekend has been filled with outstanding ski tours. The first weekend it was Solemskogen to Sinober (12 km) and the next weekend we stayed at Påls cabin again near Hallingskarvet. Then this weekend, Ragnhild and I tried a loop from Ellingsrud to Skullerud (16 km) by way of the Østmarkkappellet, a rustic chapel situated a few kilometers from the nearest road. Even the priest skiis in.

Siden ankomst, har vinteren vært fantastisk. Feltet og fjelløyper er tykk med hvite snø, som er holdt konsekvent ved temperaturer under frysepunktet. Forholdene er gode nok til at de lokale engene og skogen rundt Bygdøy har spor (som er sjeldne, fordi vi er så nær havnivå.) Hver helg er fylt med fremragende ski turer. Den første helgen var det Solemskogen til Sinober (12 km) og neste helg bodde vi på Påls hytta igjen ved Hallingskarvet. Så denne helgen, Ragnhild og jeg prøvde en tur fra Ellingsrud til Skullerud (16 km) og gikk ved siden av Østmarkkappellet, en rustikk kapell som ligger noen få kilometer fra nærmeste vei. Selv presten ski i.

Weekends at Pål's have been a highlight of our time in Norway so far. His cozy, hand-made cabin has become a home away from home. This time we brought my good friend Siri with us, to join in the good food and fun. On Sunday we ended up on an epic 20 km ski tour, that was intended to be a short jaunt. Somehow we got on the wrong path. After 3 hours of uphill climbing, we found ourselves unexpectly at the top of a ski resort, looking straight down the slalom course. Running out of snacks, and with fading light we had two choices, either ski back all 20 km or go straight down. Down we went, on skis and then our butts and then walking the final stretch, to the dismay of the rest of the skiers.

Helger hos Pål har vært et høydepunkt i vår tid i Norge. Hans koselig, håndlaget hytta blir et hjem borte fra hjemmet. Denne gangen tatt vi mi gode vennine Siri med oss, til å delta i god mat og moro. Søndag endte vi opp på et episk 20 km skitur, som var ment å være en kort kort tur. Jeg vet ikke hvordan, men vi fikk på feil bane. Etter 3 timer oppoverbakke klatring, fant vi oss plutselig på toppen av et vintersportssted, hvor vi pekket rett ned slalåm kurset. Siden vi verken nok lys eller nok mat for å dra tilbake på sammen løype, valgte vi å ski rett ned. Ned gikk vi på ski og deretter våre rumper og deretter på føtene, til forferdelse for resten av skiløpere.

The weekday evenings are filling up fast. After taking a long break, Matt has decided to take up Norwegian again. (Horray!!!!) So, he is off at class two nights a week. I just started a class as well, this time at BI, a business school, which meets once every other week. The instruction and lecture materials are in Norwegian, but the main textbook is English. It's a good exercise in constant translation, back and forth, trying to match terms with one another.

De ukedag kveldene fyller raskt opp. Etter å ha tatt en lang pause, har Matt besluttet å ta opp norsk igjen. (fantastisik !!!!) Så er han av på klasse to kvelder i uken. Jeg har nettopp startet en klasse også, denne gangen ved BI, en handelshøyskole, som møtes en gang annenhver uke. Den undervisning og foredrag materialer er på norsk, men det viktigste læreboken er engelsk. Det er en god øvelse i konstant oversettelse, frem og tilbake.

Outside of classes, we're still working on folk dance. Our group is ramping up for a performance of a Swedish "Dal" dance coming up next weekend. The dance is the most challenging of the set that will be performed, mainly because it has 15 separate sections we have to memorize. Our group leader has been kind enough to loan me a traditional Norwegian costume that belongs to her daughter and Matt, hopefully, fits into Påls.

Utenfor klasser, øver vi fremdeles folkedans. Vår gruppe er en forestilling neste helg av en svensk "Dal" danse. Dansen er den mest utfordrende fordi det har 15 ulike seksjoner som vi må huske. Vår gruppeleder har vært så snill som å låne meg en bunard som tilhører dattera hennes. Matt, forhåpentligvis, passer inn en bunard fra Pål.

Things are quiet at the farm. On Monday I stopped by Rita's house to fetch my share of the carrot sauerkraut from the workshop that we had in the fall. The workshop was organized through the farm, capitalizing on our carrot surplus. We sat, sipped tea, and sampled an array of her homemade delectibles- made from or flavored by local flora:

Ting er stille på gården. På mandag besøkte jeg Rita å hente min andel av gulrot surkål fra verkstedet som vi hadde i høst. Seminaret ble organisert gjennom gården, og brukte vår gulrot overskudd. Rita og jeg satt, nippet te, og samplet en rekke av hennes hjemmelagde matvarer-laget fra eller med smak av lokale planter:

Cooked beets with anis
Marinated dandelion buds
Fruit leather, dried rubard and dried berries
Granola cookies
Geitrams ice cream
White and dark chocolate cups decorated with dried flowers

We talked about plans for the spring and summer and the long-term vision for the farm, which could include chickens one day!! The long-term dream is to developed the farm into a full-spectrum local food center where members can obtain all the food they need, everything from fruits and veggies to milk, eggs and maybe meat. After the yearly meeting in March, things will get rolling again by mid April.

Vi snakket om planer til våren og sommeren, og de langsiktige visjon for gården, som kunne omfatte høner en dag! Den langsiktige drøm er å utviklet gården til et fullt spektrum av lokal mat sentrum hvor medlemmene kan få all den maten de trenger, alt fra frukt og grønnsaker til melk, egg og kanskje kjøtt. Etter det årlige møtet i mars, vil ting komme rullende igjen innen midten av april.

Meanwhile, other environmental activities are gearing up: Green Drinks and the FIVH lecture series. The film club will start up again at some point... as soon a new projector can be found.

I mellomtiden er andre miljøaktiviteter ruste opp: Green Drinker og FIVH forelesningsrekke. Filmen Klubben vil starte opp igjen på et tidspunkt ... så snart en ny projektoren kan bli funnet.

X-mas in California = Jule i California

2010-01-12T12:19:00.000-08:00

We just got back from a long, 3-week vacation in California. And despite the snow and ice outside, it is feels good to be back in our cozy cottage by the fjord. It was wonderful to see our family and friends and to soak in fleeting rays of sunshine. We spent a week with my family in Palo Alto, a few days with Matt's brother in Berkeley and then hopped around to all corners of the Bay Area, catching up with old friends from every phase of our lives. Matt is especially good at keeping in touch with his childhood pals and has had the same core group of friends ever since elementary school. I spent more time with my grandmother in Woodside and few close friends from my highschool and post-college years.

Vi har nettop kommet tilbake fra en lang, 3-ukers ferie i California. Og til tross for snø og is, føler meg godt å være her igjen i vår hytta (leilighet) ved siden av fjordet. Det var vidunderlig å se familie og venner, å sole oss i solestråler. Vi bodde en uke hos foreldrene mine i Palo Alto, noen dager hos Matts bror og familien hans i Berkeley, og hoppet rundt alle hjørnene av området for å besøke gamle venner fra våre fase av livene våre. Matt er særlig dyktig med å holde kontakte til venner fra barndom. Han har hatt de same kjernegruppe av venner siden grunnskole. Jeg tilbrakte mer tid med bestemora mi på Woodside og noen nære venner fra videregåendeskole og de årene etter universitet.

It was a vacation with emotional ups and downs. We celebrated two new wedding engagements, one on each side of the family. My brother proposed to his girlfriend at Yosemite, just before Christmas (the same place Matt proposed). I completely approve. :)
And we finally met Matt's sister's fiance Jeff, a charming paramedic-firefighter from Eugene, Oregon.

Det var en emosjonell ferie med oppturer og nedturer. Vi feriet to nye brylup engagementer, en fra hver side av familien. Broren min forlovet seg med kjærestren hans i Yosemite, rett før jule (det samme sted hvor Matt og jeg forlovet oss). Jeg helt godjenne :). Og vi møtte endelig forlovede til Matts søstre. Han er en brannmann og paramedic fra Eugene, Oregon.

Besides the engagements, it was the year for babies. Three of Matt's close friends and one of mine had kids while we were away. And then of course, we spent time with my nephew Will, who is 18 monthes old and my cousin's daughter who is about 2. It is amazing to see how much Will has changed in just the last few months, since his visit to Oslo. He is now a walking, talking babble machine, on the go.

Ellers de engagementer, har det vært året om babyer. Tre av Matts nære venner og en av vennene mine fikk barn mens vi var borte. Også tilbrakte vi til med min nevø, Will som er 18 måneder og datteren til min kusin som ble 2 år. It er utrolig å se hvor mye Will har forandret seg i løpet av de siste månedene, siden hans besøk til Oslo. Han er nå en gående, snakkende babble maskin, på farten.

But along with the joys, came some sad news. One of my parent's close friends passed away from lung cancer, just after new years. And a few days later, Matt's sister-in-law lost her grandmother, who she was very close to. The death of the family friend hit me like a rock. I didn't know her especially well, but it opened a flood gate of emotion that took me back to 2001 when a dear schoolmate died. It's a long story, that I won't go into now, but suffice to say that a deep chord struck home. And, it shook me awake to the reality of the distance between Norway and California. I greatly enjoy living abroad and relish in the daily adventures that we have here. But, the distance is great, especially at around the holidays and when things happen to people we love. If anything, it pounded home the lesson that each moment with the family is precious and irreplaceable.

Men sammen med gleder, kom noen triste nyheter. En av mine foreldres venner døde av lungekreft, rett etter nytt år. Og noen dager senere, Matt svigersøster mistet sin bestemor, som hun var svært nær med. Døden av vennen til foreldene mine traff meg som en stein. Jeg kjente henne ikke spesielt godt, men det åpnet en flom gate av følelser som tok meg tilbake til 2001 da en kjær klassekamerat døde. Det er en lang historie, at jeg ikke vil gå inn til nå, men nok til å si at en dyp akkord slo hjem. Og det ristet meg våken til virkeligheten av avstanden mellom Norge og California. Jeg er glede å bo i utlandet og å nyte i de daglige opplevelsene som vi har her. Men, avstanden er stor, særlig rundt ferier og når ting skjer med folk vi elsker. Denne slo hjem lærdommen at hvert øyeblikk med familien er verdifullt og uerstattelig.

Enkelt liv

2009-11-15T09:44:00.000-08:00

Enkelt liv
I kveld, fant jeg en dokumetar på NRK om de Amish i Pennslyvania, kvor i tillfeller også bor mi svigermor. Jeg har vært nysgjerrig for lenge om de Amish som har levde på den samme måte for mer enn 200 år. Det er tilværelse som høres ut interessant, uten for deres kirke. Felleskap er en selvfølge for dere og det gjør livet enkeltere på en måte. Jeg hevder ikke at de Amish lever i en utopi, og de sikkert opplever problemer lik andre samfunn. Som gårtner jobber de hardt fra soloppgang til solnedgang. Men, det er noe der, å leve et enklet liv, i ligne med verdier. Jeg har ikke lest undersøkelse om det, men jeg tror de er lik som lykkelig som andre folk.

Det var en artikel i avisen i dag om lykke. Etter 2000 har forbruket i Norge økt med 40 prosent, men lykken har ikke økt like så mye. Over alt er forskere oppdaget at mellom 20 og 23 prosent er meget lykkelig, 65-70 prosent er ganske lykkelig og bare 9-12 prosent er ikke spesielt lykkelig eller slett ikke lykkelig. Ikke så dårlig, ikke sant? Hvis nesten 90% føler lykkelige og fornøyde!

Hva gjør man med livet sitt, når han når tilfredshet? Etter 30 år på jorda, føler jeg at jeg har endelig ankommet. Det er altid mulig å lære mer og å utvikle felleskap, men det er ingenting som jeg egentlig mangler. Jeg har nok å spise. Jeg spiser bedre enn de fleste. Jeg har et tak over hodet mitt, god helse, en kjærlig familie, en mann, en jobb, snille venner, gøye aktiviteter...alt, alt. Jeg er trolig heldigere en de fleste på jorda, og jeg føler meg dype takknemlighet om det.

Det minner jeg om en mann som jeg traff en gang i California. Han var kanskje 70 og hadde reist rundt verden, og jeg traff ham på en dugnads dag hvor han hjalp en gruppe i Palo Alto, frivilig. Jeg spurte han om hans favorit ord og han svarte umiddelbart med en smile, takknemlighet. Det er det.

God Ord
En annen artikel viser at nonner som brukte positive ord i selvbiografier da de var unge, levde lengere andre nonner. Forskere bekrefter at de ordene som vi leser og bruker påvirker sterk hvordan vi føler om oss selv og verden rundt oss. Hvis det er sant, lønner det seg å lese om så mye dårlig nyheter hver dag? Det er et minste en netsted som samler glad nyheter fra verden, the Good News Nework.

Hva er nyttig nyheter? Hva informasjon trenger vi for å forbedre livet? Det er et stort spørsmål. Det er så mye at jeg lurer på:

Hvem er de kreative og innovative tenkere i Norge i dag? Oppfinere, åndeseere, filosfiere og ledere som tør å tenker annerledes om samfunnet og framtiden? Jeg kjenner noen allerede, men det er sikkert utallig.
Hva leser de og hvor samler de seg?
Hvilke bedrifter, forbund eller organisasjoner er egentlig nyskapende...som gjor ting interessant?
Hvilke prosjekter og tiltaker er i gang for å forbedre Oslo til en bærekraftig by?

Jeg fant noen interessant netsteder:

Change Makers, Norway.
Innovation Norway

Markedsføring

2009-11-10T14:09:00.001-08:00

Det var noen i dag som spurte meg om jeg identifiserer med "markedsføring" og hvis jeg brenne å jobbe med det. Jeg hadde tenkte å gå ende videre med min utdanning og siden jeg har jobbet i felten ser den ut som en logisk fag. Jeg ser markedsføring som en kasse med ulike verktøy som man kan bruke på mange forskjellige måter, til å promotere begreper, ideer og organisasjoner.

Jeg er fult bevist at ordet markedsføring kommer med noen negative assosiasjoner for noen folk. Man kunne si at markedsføring kan bli brukte for å påvirke forbruke til å kjøpe unødvendige varer, og det er mange eksempler om store bedrifts som kanskje "misbrukte" markedsførings makt. Med det er ikke altid slik. På den andre siden kun man også si at markedsføring gjør kunder og bedrifter en store og nyttig tjenester, hvis det bringer nyttig informasjon til de riktige individene på den riktige tidspunktene, hvis det hjelper bedrifter foklarer deres verdig og hjelper bedrifter å øker inntekt så de kan skaffe flere jobber som gir menesker mening. Alt kan bli markedet, fra plastisksko til solkraft. Et verktøy er et verktøy. Verdien kommer an på hvordan det blir brukt.

Noen av tingene og ideene som jeg liker aller best, aldri får nok markedsføring. Det
skylder ikke at de har mindre verdi, men at de mangler økonomisk kraft.

Biblioteker
Å sykle til jobb
Andelsgård
Folkedans
Organisasjoner slik som FIVH, og Sopp og Nyttevekstforbund
Noen nye dokumentarfilmer
Å ta en tur i skogen
Å lage felles mat
Felleskap
Permakultur
Social entreprenørskap
Kreativsamlinger som The Makers Fair i California

Ful hastighet videre

2009-11-10T13:31:00.000-08:00

Så mye skjer i hosten at det vanskelig å skrive om alt. Hver kveld etter jobb er fult med arrangementer og andre saker.

I går syklet jeg til Torshov Klatreverket for å klatre med ei vennine og hennes venn. Det var lite dyrte synte jeg, 100 for inngang og 40 for å leie sko. Men det var den største klatringsstudo som jeg har sett, veldig imponerne med badstua...og alt! Bedre enn å gå på en film på kino! Et minst man kan snakke med venner, bygge opp muskler på armene, føle diktigere, og slappe av i badstua.

I dag var det en møte med vår dokumentarfilmgruppe fra FIVH på Blindern. Vi så og diskuterte en film "The future of Food" om den amerikanske jordbruk industri og utvikling av GMO mat. Ganske deprimerende og diskusjonen etterpå var tung. Jeg liker å se filmer å lærer mer om verden, med det bør være noen mer inspirende å finne.

Og det er det. Torsdag blir en filmanvisning "the farm for future"om økogiskgårder på JoyLiving., et nytt senter i Oslo, bare to kvartaller fra jobben min! Lit morsomt et de to navene av de film fra tirsdag og torsdag er så like! Jeg gleder meg til at de andre er hyggeligere. Jeg er ganske nysgjerrig om JoyLiving og håper å finne ut mer om det torsdag. Senteret tilbyr kurs i Social Entrepreneurship" som jeg lærte om da jeg var på universitet i USA.

Jeg er fremdeles på jakt etter en norskhjelper, en lærer som kan hjelper meg 1-på-1 med skriftlig produksjon gjennom epost og skype. Jeg er nå ferdig med norskkurs nivå 1-7 og har tatt Bergens testen, med det er så mye små nyanser med språket som tar lit mer tid. Jeg har spurt om min kolleger og venner, men neste er finn.no og plakater i bibliotekter. Jeg ønsker så veldig mye å være helt flyttende så snart som mulig.

Til seng for nå.

Sewing machine maintenance

2009-11-08T09:16:00.000-08:00

Something happened to my sewing machine on the plane flight to Norway and it hasn't been the same ever since. But luckily with You Tube, there is a how to video for everything:

How to repair a sewing machine: http://www.youtube.com/watch?v=ONcv50OoQYk

Fra nyheter i dag

2009-11-08T03:47:00.000-08:00

Trondheim bygger en klimanøytral bydel

Trondheim planner å skape Norges første klimanøytrale bydel. Plannen som inkludere 1200 starter i 2012 og målsetning er å minimere bydelens CO2-utslipp. Planlegger skal tenke klima i alle faser av prosessen fra byggets livssyklus som trevirke, via transport, bygging, bruk og til slutt riving og eventuell resirkulering. Samtidig kan bydel få en god klimagevinst ved å planlegge bydelen slik at beboerne kan gjøre mange ting uten bil. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, SINTEF, NTNU, TOBB, Trondheim Energi og Husbanken.

Det er sikkert et godt initiativ, men hvordan kan alle bydel være slike?

De rikeste er verste

I en artikkel 9. oktober i The Gaurdian Weekly, slår George Monbiot med statistikk hulll på myten om at den største faren for den globale oppvarmingen er befokningen i fattige land. Det er ikke de fattige som vil ødelegge planeten vår, men de rike. Nedhuggingen av regnskoken i fattige land levere tømmer, kjøtt og dyrefor til rike konsumenter. For eksempel, gass brenningen i Nigeria, i sammenheng med oljeeksporten, har medført større drivhuseffekt enn i resten av Afrika under Sahara. Men, det er galt å statistikkføre den som nigeriansk: Oljen eksporteres til rike, industrialiserte lande.

Forandre oppførsel med gøy

En av mange eksempler at det beste måte å forandre oppførsel er med gøy.

http://www.biertijd.com/mediaplayer/?itemid=16297

Sykel til jobb

2009-11-08T02:02:00.000-08:00

Siden vi bor bare tre minutter fra en bussholdeplass og bussen kommer veldig ofte, tenkte jeg at jeg skulle ta bussen hver dag. Men, sykkelveien er så hyggelig og vakkert at jeg gleder meg til å kjøre til jobb om morgen på to hjuler. Veien ligger ved kysten, er ganske flat og unngår biltraffikk. På tretti minutter fra front døra til leilighten passer jeg bare et stort kryss med biler og deretter 5 mindre krysser. På vei hjem kan jeg legge til to ekstra kilometer gjennom skogen.

Det er nesten ingen på sykkelveien om morgen og kvelden. Jeg tror at de fleste syklistene gir opp etter oktober. Og hvis det er syklister, er de menn over 40 som sikkert trener for en konkurrense. Nå kan man se flere og flere som går på rulleski mens ti trener for store vinter arrangementer i Nordmarka. De altid ser ut så seriøsd mens de peser og stønner. Derimot tar jeg det rollig. Rolligere og rolligere det kaldere det blir. Jeg liker ikke å svette for mye før jobb og det ikke lønner seg å ta sjanser når alsfalten blir glatt.

Jeg har nettop kjøpt to nye piggdekker så at jeg kan prøve å sykle år rundt. På begynnelsen tenkte jeg at det skulle være svært ubehagelig å sykle når det blir kadlt. Tver imot er de gøy, hvis man har riktig klær og utstyr. Klede fra føtene til hodet med ul og Gortex føler jeg nesten uovervinnelig mot de elementene. Med skjermer over hjuler, finner jeg nesten ingen jorda på busker etterpå. Nå kan jeg smile når det regner, kjører rette over pøl.

Vi skal se, når tunge snø og glatte is kommer, hvis jeg fortsette å føler så ivrig om det. OG jeg håper at jeg kan skil en dag i februar direkt fra leiligheten til konoret. Men for nå er det deilig å puste ferske luft og ha lite trnning på samme tiden.

Nyttig nettsteder:

Sykkel vedlikhold:
http://www.youtube.com/watch?v=uSQgIb_Zt6Q

Yoga for syklister:
1. Sadienardini: http://www.youtube.com/watch?v=YC4JzHJr_6Y
2. Yoga for cyclists: http://www.youtube.com/watch?v=rWmXfvvjQqk&feature=related

Kontor yoga;
1. Yoga today: http://www.youtube.com/watch?v=4Dxay4McVP8&feature=channel
2. Expert village: http://www.youtube.com/watch?v=Q5OV1zqFV0k
3. 3 minute neck stretches: http://www.youtube.com/watch?v=QoA-UQD1Ep8&NR=1

Tidlig morgen turer og yoga

2009-10-27T12:30:00.000-07:00

Tidlig morgen

Firmaet hvor jeg jobber flyttet til et nytt sted som ligger nærmere Bygdøy. Så jeg begynte å gå til jobb, ellers halv veien dit. Det tar dobelt så mye tid enn å sykle direkt eller ta bussen, men med det forandring av klokken som vi hadde søndag, har vi lite mer lys i morges. Det tar omtrente 30 minutter å gå rundt kysten, den lange ruten, til Karenlys Alle hvor jeg kan hente en blå sykkel for å kjøre resten av veien. Nå lurer jeg på hvordan jeg ikke hadde tenkt på det før. Det er vidunderlig ute i morges når det er små iskrystaler på gressplenene og noen trær har fremdeles sterke høstfarger. De engene, dekket med tåke ser ute som en eventyrverden. Det er så fredelig å gå sakte og høre på noen radiodokumentarer eller bare stillheten av skogen.

Jeg prøvde en yogakurs mandag kveld for den første gangen i noen år. Etter min mening er yoga en prøve i talmodighet. For en begynner er det en del ubehagelig å holde seg stille i forskjelle mønstrer. Gledhet kommer etter hver posisjon, fra fornøyhet at ubehageligheten er endelig ferdig. Men, det er noe annen som virker på samme tiden. Kanskje det er at mans blåsystem er engagert eller at minnen avslutter å tenker så mye. Etterpå, følte jeg mye bedre enn før, og i kveld sov jeg som et spedbarn.

Loving the fall

2009-10-24T11:49:00.000-07:00

This last week was just wonderful. Things are falling into place at work and elsewhere. Now that I have a break from classes, every evening is filled with all the activities I was putting off....long hikes, movie nights, seminars and new clubs. There is catching up with friends and re-involvement in various environmental groups around town. On Monday my environmental group (FIVH) co-hosted a debate about the oil in the North Sea, which turned out to be excellent. We had impassioned representatives from an oil company, a major political party, the largest youth environmental organization in Norway, and an author of a popular book. Norwegians seems to really enjoy public debates, opinion columns and debate shows. It starts to get interesting when temperatures rise and participants really get at it and loose a little bit of their Scandavian "cool".

On Tuesday it was the first film showing for an environmental documentary film group. We had a few screening at my apartment last winter, but it is great that my friend Ricky has taken up the ball, organizing the meetings at a plush seminar room at the University of Oslo. Thanks Ricky!!!! "The Real Dirt on Farmer John" is now my favorite documentary....an excellent story, uplifting theme and engaging narrator. Five stars. Great pick.

Wednesday night I persuaded Matt to try out a Norwegian folk dancing group that meets just ten minutes from our front door. We almost doubled over in laughter. Some of the dances, especially from Sweden look incredibly funny, from our perspective. But they are just as amusing to try, and the group welcomed us with open arms. Next week were carpooling to a larger dance event over in a neighboring district where a few groups are meeting and dressing up. Next I have to find buckle shoes and a place to rent a bunad, the traditional Norwegian dress. If it all works out, and we can manage to learn the routines, we might be able to perform at the folk museum down the street or on visiting cruise ships!

Friday night was icing on the cake, a lecture by the science philosopher Daniel D. Dennet. As part the 100-year anniversary of Darwin's "Origin of Species", Dennet was invited by SUM (the Center for Development and the Environment) to speak about evolution. Perhaps because Norway is a country of atheists, or perhaps because of Dennet's reputation, the venue was packed to the gills. People were lining the hallways and pressing into the overflow room. But luckily my friend and I found a spot right in the front, squeezing in near the slide projector. Dennet is a master of an orator, and strangely enough, looks just like photos of Darwin. Though, he may cultivate the white beard to capitalize on the resemblance.

So many of his main points struck a chord that I have to look up more of his work when I have time. It wasn't necessarily that he said anything entirely new, but it was way that he pieced together ideas in a new light, and it would take more than this blog post to go into it all. Here are just a few themes he touched on:

The difference between creation/ the creative process from a top-down and bottom up approach.
How unthinking organisms can create structures that are far more sophisticated and complex than thinking humans. How intelligence, understanding, and reasoning are completely separate from competence. Evolution is thrifty, only traits are passed down, without any need understand "why" they are the way they are.
How often scientists attribute un-founded, anthropocentric "reasons" to animal behavior.
Morals and ethics as a common understanding and social agreement that allows the most individuals in a population to co-exist.
An interesting statistic: 10,000 years ago, before advent of agriculture, humans and their pets, animals and plants comprised less than one percent of the total biomass (not including insects and microbes). Today, it's 98%.
Our dependency on electricity and the Internet. How computers and the tools we use are in-effect extensions of our mind and how we are lost without them.
The problems facing the development of human-like, walking robots.

Whew. It's quite a bit to chew on.

Today was the final harvest day for the farm, a turning point for the year. My friend Judith and her sister Elisabeth (both from the Netherlands) came along to help with the work. About 30 members pulled up the last carrots and potatoes, deconstructed the greenhouses, cleared the old plants, and covered the herb garden for the coming winter months. There is talk of possibly investing in chickens next year. If I have time I hope to join Kurt, the main farmer and a few other members on a visit to some nearby farms with chicken houses to see what it takes. Øverland backs up to the open woods, so we would have to build serious protection against burrowing foxes and hungry wolves.

Over the threshold

2009-10-10T13:59:00.000-07:00

Things are finally coming along with Norwegian. After a year I feel as though I am crossing a threshold, gaining at least basic proficiency. Whew! Something clicked this last week and suddenly it felt like a weight being lifted off my shoulders. I just started subscribing to Aftenposten, the main newspaper which has been engrossing my attention. There is a quiet thrill in being able to make it through a few pages without a dictionary. It reminds me of what it was like to learn how to read in English the first place - that burning desire to know what on earth people were talking about, and why the comics were so funny. Jealously infused with intense curiosity. I devoured up magazines and books with an insatiable appetite. I sank my teeth novels as one savors a seven course meal.

Enough with nerdom. I am looking forward to taking a much needed break from the exercise books, changing focus from grammar to content, from foundation to action. I feel as though it about time to shake things up, to try new activities, to be more social and to really get a feel for the pulse of Oslo. Prepositions and idioms will pester me for a few more months, if not years. Letting go of the reigns, I have to accept that will take more time to really sound fluent. But, there is no better way to go forward that to dive straight in.

If anything, the whole learning process has given me some insight into what it is like for other people to pull up roots and start up life again in a new country. It must be so difficult for women especially who move here from non-English speaking countries to be reunited with family members seeking asylum. There are complaints and debates in the paper about immigrants who live here their entire lives and never learn the local language. But, it is damn hard to get the language, despite some free classes, support and resources.

We have it relatively easy here in Oslo, having English as an default option at every turn. But, English can also be a dangerous crutch.

Det kommer

2009-10-10T13:24:00.001-07:00

Det kommer

Jeg har skjult meg på hjemme de siste ukene (utenfor jobben), mens jeg hardt studerer for Den Norskprøve på Høyerenivaet som kommer om en uke. Muntlig eksamen er en måned senere. Endelig er jeg nesten der, og jeg kan se over terskelen. Det er lettere og lettere hver dag å forstå, lese, skrive og bli forstått. Vel å merke at jeg også har blitt klart over faktum at perfekt norsk sikkert skal ta mye lengere enn et år. Til tross for min tidligere forventinger, tar det flere år, særlig preposisjoner, sammensatte ord og uttrykk. For øvrig, må jeg fortsette å være talmodig med prosessen. Skritt på skritt kommer det.

Likevel er tiden for pugging av grammatikk nesten ferdig. Jeg kan snart ta et dypt pust for at jeg har klart å komme så langt. Som jeg skjønner fra eskempelprøver, er testen ganske utfordrende. Det første består av 6 timers! Enten jeg er godkjent eller ikke, er det et mål og bare det. Etter hvert jeg kan gå videre med min andre interesser uten å bli hindret med språket.

Siden vi flyttet hit, har jeg hatt noen drømmer som jeg ikke kunne fullføre før jeg behersket norsk. Først og fremst har jeg lengte etter evne å forstå det som skjer i samfunnet her. Når man kan bare engelsk mister man mange nyanser om daglig politkk- og kulturbegivenheter. Nemlig, står man borte fra offentigediskusjoner om landets framtiden.

Ifølge mannen min Matt og mange andre, er Norge verdens beste land å bo i. På den ene siden tilbyr landet en sterk velferdstat, gratis skoler, full helseforsikring for alle, en velutdannet befolkning, og alle de friluftsaktivitetene at man kunne ønsker, hele året. Om våren, sommeren og høsten kan man benytte seg av turer i fjell, terrengsykkelstier og vaker vanner. Om vinteren åpner langreneskibaner med lys 24 timer hver dag. Det er lett nok å finne venner og felleskap med noe tiltak.

På den andre siden, er bildet litt mer innviklet. Landet er som mange andre land, er preget av både fordeler og utfordringer. Norge har det bedre enn de fleste. Men det er ikke fri fra bekymringer over helsesystemet, økonomien, invandringen, miljøet og verdier. Liknende USA, har Norge en befolkning som blir eldre og eldre, og som trenger mer resurser for å pleie. Økonomien med slik høylønn kan ikke effektivt konkurere på verdens marked. Noen stillinger i IT tjener sikkert 4 ganger mer her enn i India eller Kina for eksempel. Nå det gjelder priser, er forskjellen i kostnader for vanlig mat (f.eks kokt ris) 20 til 30 ganger det som det er i Thailand. Jeg tror at Norges økonomi fungerer på grunn av en stor offentligesektor og sterk beskyttelsen for norske produkter.

Det som jeg synes er interessant er hvordan de emnene er diskutert, hvordan nordmenn tenker på innvandringer og miljøet, skoler og næringslivet. Og nøkkelen til å forstår forviklingen er språket.

Obama kommer til Oslo

Nå, gleder jeg meg over aviser som jeg ivrig leser og tørster etter. I Aftenposten i morgen lærte jeg om at Obama vant Nobelsprisen. Det betyr en ting for oss som bor i Oslo, Obama kommer til å bli her snart med media og alt som følger med. Jeg syklet ved siden av Nobelsenteret i dag og sjekket ut det røde teppet som de allerede hadde lagt ned. Jeg vet ikke hvor tidlig senteret skjønte om vinneren, men deres nyest utstilling dette år heter "Fra MLK til Obama." Og jeg tviler at det helt var tilfeldig. Utstillingen gjelder den likerettigheterbevegelsen i USA og hvordan det påvirket verden.

Mange her i Norge som ble overrasket over prisutdelingen dette år, som jeg kan forstå. Jeg lurer på hvis det er lurt å gi prisen til en man på grunn av det som han har begynt og snakket om i stedet for betongresultater.

Fedme og Nordmenn = Obesity and Norwegians

2009-10-05T12:24:00.000-07:00

(English summary: A reaction to a recent newspaper article about how Norwegians are becoming as fat as Americans. I doubt that the statistics are true for Oslo. But if it so, the reasons are probably the same as in the US, an excess of calories and a lack of exercise. Contrary to the dynamics of most "natural" ecosystem, we don't have spend any energy to get energy. It would be impossible to be extremely unfit if we had to find, gather, harvest or hunt everything one consumed. )

Jeg hadde nylig noen gjester fra USA, som merket at nordmenn ser sunnere ut enn amerikanere. Jeg har truffet mange nordmenn som hevder den samme omfatningen på grunn av deres spreke vintersport og rene mat. Men jeg leste i Aftenposten fredag at forskjellen mellom disse to befolkningene har blitt mindre.

En ny helseundersøkelse har konkludert med at en av fire nordmenn lider av fedme. Undersøkelsen peker på helseutviklingen i Nord-Trøndelag siden midten av 80-tallet. Den viser at 25,2 prosent av alle kvinner og 22,5 prosent av alle menn lider av fedme. Forskerne tror tallene er representative også for resten av befolkningen. Videre er det stadig lengre kø for å få en operasjon som har vist seg svært effektiv i behandling av ekstrem fedme. Er det sant?

Personlig, har jeg ikke sett så mange overvektige nordmenn her i Oslo. Men hvis tallet er riktig, tror jeg at begrunnelsen sannsynligvis er den samme som i USA, nemlig et overskudd av kalorier og en mangel av trening. Historien er den samme i mange land.

Det som jeg ofte har overveid, er hvordan mennesker har blitt fanget i sin egen suksess. Selv om menneskets livsstil og kostplan har forandret seg dramatisk, har man den samme kroppen, med det samme arvematerialet som man hadde for 10,000 år siden. Foruten utviklingen av laktosetoleranse og blå øyne, har vi akkurat de samme arveanlegg, tenner, fordøyelseskanalen og metabolisme. I dag kan vi spiste alt som vi vil, men det som vi har lyst på er i motsand til det som vi er klart til å leve av. Mennesker er som barn i en godteributikk som de har bygget. Og nå får vi vondt i magen mens vi begynner å bli klar over det som vi har skapt.

For over 10,000 siden, ble det en sterk fordel å lengte etter konsentrert energi som sukker og fett. Men økosystemet hadde grenser. Energien man kunne få fra mat sto i forhold til hvor mye energi det tok for å jakte, plukke eller grave den opp. Jeg tenker på det, av og til, når jeg går på tur i marka, og jeg forstiller meg hva eldgamle mennesker spiste. Blader kan man finne over alt, og de kan inneholde vitaminer og fiber, men få kalorier. Sopp og røtter tar mer tid og tiltak. Bær med sukker kommer bare i noen sesonger, og nøtter med fett finnes sjelden i Norge. Det som er aller vanskeligst er kjøtt.

De samme omstendigheter og forhold finnes ved kysten. Alger og sjøvekster er enæringsrik men skaffe få kalorier. Å fange en fisk krever kunnskap, dyktighet og erfaring. Ja, jeg tror det ville være helt umulig å slite av fedme, hvis man måtte forsyne seg selv ut i naturen.

Lekser fra den mørke siden av poteten = Lessons from the dark side of the potato

2009-09-27T03:29:00.000-07:00

(English summary: A follow up to my previous post about the potato as miracle plant the can save the world from hunger. This post goes into the potato famine in Ireland and how the episode reveals the vulnerability of our global food supply and shows the important role of small farms and seed collecting. Essentially, as we depend on fewer and fewer varieties of plants and vegetables, we are opening the door for a single pathogen to wipe out an entire type of food. The good news is that many rare, heirloom varieties are still kept alive through the efforts of small farms and seed collectors. Some of the most significant projects of this sort are going on in Norway.)

Jeg skrev tidligere om poteten som en mirakelmatvare. Men historien har også en mørk side som viser at små gårder holder nøkkelen til å berge verdens sårbare mattilgjengelighet.

På midten av 1800-tallet, trehundre år etter potetens ankomst til Europa, ble noen land farlig avhengig av planten. Etter tiltakene av de ivrige ”potetprestene” ble poteten en dominerende vekst og viktig ingrediens i norske retter som lefse. Som i Irland medførte potetens popularitet i Norge til en befolkningseksplosjon som førte til nødvendigheten av enda mer potetdyrkning.

Mellom 1845 og 1852 feide potetsykdommen tørråte over landet. Tørråte, eller Phytophthora infestans, er en kraftig soppinfeksjon som overfører soppsporer i fuktig luft. De første symptomene er brune og svarte flekker på topper og blader. Det sprer seg raskt til stilken kollapser. Ødelagte knoller har en fast rødbrun råte under misfarget hud. Planten er ofte senere invadert av andre organismer (særlig bakterier) som produserer en myk, motbydelig og illeluktende råte.

Potetsykdommen rammet Norge hardt og lidelsen satt i gang økt immigrasjon til USA. Irlands opplevelse av potetsykdommen ble vesentlig verre og befolkningen krympet til 25 prosent av både dødsfall og utvandring. Selv om bestemora mi ble født etter den store matmangelen, kunne hun huske fortellinger om den tragiske episoden som permanent endret Irlands historie. Hennes familie var heldigere enn de fleste fordi ingen var utsatte spedbarn da krisen skjedde.

Jeg tror at små gårder spiller en viktig rolle i avverging av lignende fremtidige uhell. Til tross for utvalget av matvarer som man kan finne i Oslo, er verdens mattilgjengeligheten sårbar som potetene i 1800-tallet. Mens vi kan kjøpe mat fra hele verden, spiser mennesker færre og færre arter fordi det er ganske få planter som tåler industriell produksjon og internasjonal transport, lagring og behandling. Ta vanlig bananer som et eksempel. De aller fleste bananer som er solgte i Europa og USA er fra genetiske identiske trær av en art som heter ”Cavendish.” Jeg hørte at denne arten har mye mindre smak enn”Gros Michel” som ble populær. Men det var før 1950-tallet, da en sopp helt ødela dyrkningen.

Det er på små gårder og i frø- og plantesamlinger hvor nyttige, men mindre populære arter har en sjanse til å overleve. Takket være sortsamlere på små gårder finnes derfor forsatt flere hundre ulike potetsorter i Norge. I løpet av de siste 25 år har den nordiske genbanken gjort et stort arbeid med å samle inn og vurdere verdien av nordiske potetsorter. Jo flere arter vi har, desto bedre sjanser har vi at noen av dem er motstandsdyktig mot framtidens plantesykdommer På den måte er biologiske diversitet var matforsikring.

Kilder:

Poteten i Norge: http://www.next1000.com/family/EC/Loten.history.html

http://www.skogoglandskap.no/artikler/2008/potet

http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199709628.58

Historien om bananer: http://en.wikipedia.org/wiki/Banana

Potetsyke: http://www.rhs.org.uk/advice/profiles0701/potato_blight.asp

Potethøst med faren min = Potato harvesting with my dad

2009-09-27T02:29:00.000-07:00

For tre uker siden kom faren min fra USA på sitt første besøk til Norge, og et høydepunkt var egentlig potetene på Øverland Gård. Han synes det var svært gøy å grave opp jordeplene med en spadegreip. Han gledet seg over skattejakten, ristet jord fra skitne knoller som han elsker å spise. Men det hadde også en spesiell betydning for ham. Hans foreldrene, besteforeldrene og slekten var potetbønder i Irland over et hundre år.

Three weeks ago, my father came from the US for his first visit to Norway. One highlight was harvesting potatoes at Øverland Farm where I am a member and pick my weekly produce from May through October. He thought it was fun to dig up his favorite vegetable pitch fork, hunting through the earth for the small, muddy tubers and shaking them free. But, it also had a special meaning for him. His parents, grandparents and entire family were potato farmers in Ireland for over a hundred years.

Som i gamle Norge, og mange utviklingsland i dag, ble poteten avgjørende for eksistensen for familien hans før hans foreldre flyttet til USA i 1930. Denne utrolig fruktbare planten forsynte over 60 prosent av kaloriene de spiste og den var viktig i kampen mot sulten.

The potato was essential for the family's survival before my grandparents immigrated to the US in the 1930s. The incredibly productive plant probably provided over 60% of their caloric intake in a given year, and was invaluable in staving off hunger. The central role that the plant played in Ireland, was also true in Norway and continues to be the case in many developing countries.

Poteter regnes som den mest produktive veksten i verden, og produserer flere kalorier per dekar enn mais, ris eller hvete. I tillegg er den næringsrik med C-vitamin som forebygger skjørbuk. Poteter innholder betydelig protein, den er lett å dyrke og høste uten spesialutstyr (som korn trenger) og kan tilpasses ulike økosystemer fra kaldt høyfjell med karrig jord tilvarmt lavland.

The potato is counted among the most productive plants in the world and can provide more calories per an acre than corn, rice or wheat. In addition, it is high in vitamin-C which helps prevent scurvy. The roots also contain a considerable amount of protein. The plants are well adapted to a wide variety of climates from cold, high mountains to warm, low-lying field. Perhaps most importantly, potatoes can be harvested without investment in specialized equipment, making it suitable for small farms.

Med tanke på alle fordelene, er det forståelig at prester og humanitære organisasjoner har fremmet poteter i fattige land rundt i verden. Da spanjolene brakte poteter tilbake fra Den Nye Verden på 1500-tallet, fikk den en kjølig mottakelse. Men unge, ivrige og entusiastiske prester så etter hvert plantens potensial. Da poteter kom til Norge på 1700-tallet var det de geistlige som prekte om det fra prekestolen, skrev de første lærebøker om planten og lærte det norske folket både å dyrke, oppbevare og tilberede poteten som en viktig matvare som kunne berge befolkningen.

Considering all of the crop's advantages, it is understandable why priests and humanitarian organizations have promoted the potato in underdeveloped countries around the world. When the Spanish brought the potato back from the New World in the 16th century, it was received with suspicion. However, young, enthusiastic priests soon recognized the plant's potential. When the potato finally arrived in Norway in the 18th-century, it was the clergy who preached the plants benefits from the pulpit and wrote the first books about it. They personally taught small farmers how to cultivate, harvest, store and use of the potato as an important staple that could sustain the population.

Dette potetkorstoget forsetter i dag. Siden verdens befolkning er forventet å øke med 100 millioner mennesker hvert år de neste to tiårene, anbefaler FN potetdyrkning som et botemiddel. Potetforbruket er på vei opp i land i sør fra India til Afrika. Men ikke i Norge og USA.

The potato crusade even continues today. Since the world's population is expected to increase by 100 million each year over the next ten years, the UN has recommended the potato as staple crop. Potato consumption is steadily on the way up in Southern Hemisphere from India to Africa. However, not in Norway and the US.

”Er det alle vi høster for hele uka?” spurte faren min. ”Det ville neppe forsyne en mann for en middag i slekten min. Vet du at bestemora di aldri kjøpt mindre enn en tikilos pose med poteter da jeg var ung?”

"Is that all we are going to harvest for the whole week?" asked my dad, incredulously. "This amount would barely satisfy one man for one dinner in my family. Did you know at your grandmother never bought less than a ten pound bag of potatoes when I was young?"

”Ja,” svarte jeg. Det er annerledes i dag. For å spise så mange poteter må man har tungt fysisk arbeid, og ikke en kontorjobb. Mannen min og jeg spiser noen poteter noen ganger i uken med mangfoldig grønnsaker og salat fra gården, og lite kjøtt. Også spiser vi lettere matvarer fra hele verden. Men, det er heldig at vi egentlig liker poteter. Hvis vi skulle leve helt bærekraftig, fra bare lokalmat, eller det man kan dyrke seg selve, ville vi sikkert spise mange mange mange flere poteter.

"Yes," I answered. It's different today. To be able to eat that amount of potatoes in one meal would be impossible, unless one had hard physical labor all day. With office jobs, we just don't burn as much energy. My husband and I eat potatoes a few nights a week along with a wide variety of other vegetables from the farm and meat on the side. But, it's lucky we like the tubers. If we were to live sustainably, entirely subsisting off of local food, we would be eating many, many, many more potatoes.

16 August

2009-08-16T11:19:00.000-07:00

(English summary: The weekend just gets better and better. Matt's concert was a big success and I enjoyed a photo exhibit with a friend this afternoon. Just finished watching a great film called LOOP that has some themes in common with a book I am reading about the Slow Food Movement.)

Helt fantastisk helg som blir bedre og bedre. Matts konsert i går var hans beste og han underholdte publikum hele tiden. Han så ute mer rolig og tillitsfull enn de siste gangene. Denne ettermiddag gikk jeg til en fotoutstilling om hvaler med Siri. Det er en viktig utstilling som reiser rundt Norge rett nå og prøver å skape en empatisk bilde om de artene som er fremdeles fangst og spist her.

Nå har jeg nylig sett en film som heter Loop, som passet perfekt for en lat og doven søndag ettermiddag. Den følger historier om fem menn som lever livet lite annerledes og ta sjanser å oppfylle drømmene deres. De temaene ligner faget i en bok som jeg leser akkurate nå. Det heter SLOW og omfatter den slow-bevegelse. Jeg liker det veldig mye, og tror at jeg forstår nesten alt. Det er noen ord som er lite tøff, men for det mest jeg kan følger det.

15 august = 15th of August

2009-08-15T11:07:00.000-07:00

(English summary: Dinner at a friend's house, a surprise meeting with a friend from a completely different context. Matt completes the Oslo Triathlon and cuts his personal record down by 30 minutes. An encounter with an American spectator at the event and trading stories about endurance events. Recognition that it takes extreme sacrifices to be a top level competitor and that Matt is better off, just taking the sport as he does, a fun side hobby to motivate him to stay in shape.)

Middag med vårruller hos Elisabet
For noen uker siden hadde jeg den glede å møte en vennine som heter Elisabet, en vennine av en venn. På fredag gikk jeg over til leiligheten hennes for en interaktiv middag, og var overrasket å finne en annen venn der, Riki som jeg kjenner fra en helt annerledes sammenheng, FIVH. Oslo er en ganske liten by og det er ofte at jeg møter folk som jeg kjenner når jeg går ut.

Matts Triathlon
I dag var Matts triathlon på Sognsvann. Vi våknet opp tidilig for å forberede alle hans utstyrene og Matt så han kunne være der to timer før starten. Den Oslo Triathlon er den største i Norge, men vi var overraskte å se at det var så liten. I Californa deltok vi med Wild Flower Triathlon som er en tredager festival med over 7,500 konkurrenter og over 30,000 tilskuer. Festivalen inkluderer tre forskellige triathloner med separate veddeløper for kvinner, menn, barn og profesjonnel atleter. På annen siden, den Oslo triathlon hadde bare 102 amatør deltakere og ganske få tilskuer. Norge mangler ikke et mengde atleter som er sprekke og dyktige, men triathloner er en ny sport her som har bare blitt mer poplulær over de siste to årene. Sannsynlivis, det er på grunn av den kort sesong som overlapper og kolliderer med så mange andre sporter som her lengere historier her og mer støtte fra idrettsklubber. I tillegg, jeg synes det var så få entusiasts i dag fordi det var så mye regn. Det er mye mer underholdning å se en triathlon når man har fint være og kan løpe rundt ruten for å fange mange glimter av de konkurrenter i mosjon. Men, i hvert fall, triathlon blir mer og mer populær her over tid. Som Matt fortalte meg, de fleste av de konkurrentene som han traff var helt nytt på sporten. De hadde mange spørsmåler for ham fordi han hadde alle hans utstyrene i orden på hans overgang stasjon og var ikki stresset. På tross av regne forbedret han hans personlig rekkord! I dag kompletterte han triathlonen i under 3 timer, det var 30 minutter bedre enn siste gang på Wildflower.

Tommy fra USA
Jeg var veldig glad å møte en utgående og pratsom Amerikansk triathlon tilhengere der som hetet Tommy. Det var kjempe hyggelig å snakke med noen og bytte fortellinger mens Matt svømmte, syklet og løp i en regnbyge. Tommy gjorte noen triathloner i USA, men hadde ikke gjorte en siden han flyttet har og hadde barn for omtrent 10 år siden. Han var der for å bli inspirerte å starte opp sporten igjen. Han føler alle de lokal sykkelløper, løper og triathloner i området.

Han fortalte meg om en dramatisk 580 km sykkelkonkurranse som skjer hvert år mellom Trondeheim og Oslo. De professionel lager kan gjøre det i mindre en 13 timer! For mange år har det vært bare et lag som vant uten en kamp. Men de ble for selvtilfreds og dydsmønster over tid. Så fjor samet noen syklister et nytt lag med 25 av de beste syklistene i Norge, og noen internasjonale, mestersyklister som kom tilbake fra pensjonering. Da de knyttet seg til laget, måtte de love at de skulle gi opp tid med familien deres for et år. Laget øvde sju dager hvert uke og hadde en ganske hard behandling med mye straff. Men, på veddeløp dagen slo de dette annet lag og verdens rekkord med over 45 minutter. Da en avis intervjuet en av de syklistene etterpå og spurte hvis laget skulle forsette svarte han en emfatisk NEI. Det var en prøve for en gang å vise at det var mulig å slo rekorden og det var alt. Han skulle utmiddelbart tilbake til familien hans som han hadde forlot for så lenge. Han innrømte at han var fullstendig ferdig med sykkelkonkurranser for hans livet.

Det er overordentlig tøfft å være en triathlon atlet eller syklister på dette top nivå fordi man må velge sporten over alt, familien, venner og jobb. Det er mulig å trene når mann lever alene og jobber mindre enn fulltid, men det tar alt for mye tid for vanlig folk. Matt har prøvd hans beste, men det er bare for gøy og vi begge kjenner at han kunne ikke være gjennom de topp 20 så lenge at han synger i en bånd, liker å gå ut på byen og er så sosial.

sol = sun

2009-08-14T06:17:00.000-07:00

(English summary: Good time to visit Oslo, three festivals happening at once. A reflection on meditation classes, Nowegian attitudes towards sunburns and Matt's upcoming triathlon).

Endelig vi har sol. Etter noen uker med regn og tordne har lys kommet tilbake til Oslo. Solen har terget med noen breve tilsynekomster. Men i dag, det er ut, uten en sky over hodet. Av alle de ukene å besøke område, denne er en av de beste. Rette nå er det tre festivaler som skjer på sammen tid, Øye Festivalen, Jazz Festivalen og Mela Festivalen med musikk fra hele verden.

Unnskyld meg at jeg har ikke skrevet mer over de siste ukene. Vi har hatt så my å gjøre. Våre siste gjestene flyttet tilbake til USA for noen dager siden og nå forbereder oss for de neste. Matt trente ganske hardt nylig for di hans triathlon OG konsert er i morgen! Jeg forsetter med min Raja Yoga meditasjonskurs hos de Bramah Kumaris og jeg tenker nå at jeg vil gjerne undervise meditasjon en dag. Det er en kjempe nyttig verktøy for å berolig sinnen. Når jeg tenker bak og undersøker alle de metodene som jeg har brukt før, igjen er så effektiv som meditasjon. Det som jeg vurderer om det er at Raja Yoga understreker en personlig kobling eller ledning med en dypere forbilde om hvem man er. Jeg har altid følt med tiltrekket til åndelighet men følte at ofte spesifikk religiøs rettninger underretter meg om informasjon som er antikvert og foreldet med gamle fortellinger og ritualer som ikke lenger gjelder vår moderne samfunn. Derimot og på den annen side, meditsjon underretter meg om informasjon og kompetanse som er nyttig hverdag.

Gjennom noen kurs har jeg tittet inn til hvordan det må føle å være en ekspert med meditasjon. Men, selvfølgelig det er tar tid, overdragelse og forpliktelse. Kunnskapen kommer ikke umiddelbart.

----------

Det er solfylt og varm i dag, men jeg tør ikke står ut for lenge og jeg altid husker solkreme. Jeg har ei vennine som var ute i fjellene over helgen og fikk en kjempe farlig solbrenthet. Jeg fikk en når jeg var kanskje åtte og det tynte meg for dager. Jeg ønsker at jeg kunne trekke fra alle de ganger (som teller sannsynlivis over 4)at jeg har fått slik solbrentheter fordi jeg vet at de leder senere i livet til andre ting. De fleste Normann bruker ikke solkreme og på denne sesongen er de nesten oransje etter flere turer til syd. Jeg lurer på hvis gjennomsnit forekomst av hudkreft er høyere her enn i USA.

----------

Jeg lurer på hvis Normenn tykker seg om vinteren, selv om de har så mange muligheter for å gå på ski turer. Jeg merker at vi spiser påtagelig minder om sommeren, når det er mer lys i himmelen. Hastigheten at Matt dropper bukser tall tyder at det er sånn, men kanskje det er alle hans trenning. Det er ganske imponerende at han avgjøre så mye trenning uten å være tvunget og trykket inntil det. Båre eksistens av en konkurranse i nære framtiden truer han nok til å våkne opp før kl. 6 hverdag. Jeg tror det er hans stolthet nå som er i stake. Han kan ikke tør å tape mot Normenn i en offentlig innsetting, etter at han har snakket så mye om det. Når de hjuler er i mosjon og triller kan han ikke snur tilbake. Jeg vet ikke hvordan det skjedd, men for fire år siden, den triathlon bevelgesle tente en lys inn ham. Og han har vært som en springende og sprettende kanin helt fra.

----------

Jeg har tenkt å begynne å tegne og tappe igjen. Jeg taster over seks timer hver dag, så trenger jeg en aktivitet som er mer avslappende av og til.

----------

Damtjernet sykkeltur = Damtjernet bike tour

2009-08-09T10:48:00.000-07:00

To dager, et hundre kilometer, for det mest part på bakveier som vever gjennom Nordmarka. Det er hvordan I brukte helgen med vennine mi Siri på hva jeg håper er den første av mange sånn sykkelturer. Etter sykklende rundt Lofoten med venner fra vår løpeklubb, har jeg brent å prøve en lokaltur som starter fa min egen døra. Som en utlendinger er det fullstendig Oslo område ny til meg, jomfru territorium som mener at vi trenger verken å ta fly eller tog for å oppleve rik og spennende eventyrer.

Two days, one hundred kilometers, mostly on backroads weaving through the Nordmarka. That's how I spent the weekend with my friend Siri on what I hope will be the first of many such bike tours. After biking around Lofoten with friends from the running club, I have been itching to try a local tour, starting from our my own front door. Being a foreigner, the entire Oslo area is new, unexplored territory which means that we don't have to fly or take a train to experience rich and exciting bike adventures.

Vi gikk ut omtrent klokka et på søndag og kjørte frem vest på sykkelvei 1 til Høvik og etterpå opp Kirkaveien til Øverland Gård hvor vi er begge meldlem Fra der følgte vi hovedvei 168 til Bærum Verk og snudde på Lommedalsveien for å fare vår bane opp Lommedal. Det er ikke et problem å starte sent om dagen om sommeren fordi solen står opp til etter klokka ni.

Starting around 1pm on Saturday we made our way along bike route number 1 to Høvik and then up Kirkaveien to Øverland Gård. From there we followed 168 to Bærum Verk and turned onto Lommedalsveien to navigate our way up the Lommedal valley. Gettting a late start isn't something to worry about in the summer time because the sun stays up until well after 9pm.

Rundt to timer etter vår avgang nådde vi endelig begynnelsen av vei inntil Nordmark, en landevie som heter Guribysagveien som kutter fra hovedveien rett før Lomma elva. For vår neste tur skal jeg investigere alternative ruter til Nordmarka som unngå traffik og hovedveier. Det må være en enkleter vei, med det som vår første forsøk var bestemte å ha sånn ting.

About two hours after our departure we finally made it to the trailhead, a dirt road called Guribysagveien that cuts off from the main road just before the Lomme river. For our next tour, we'll should investigate alternate routes up the Nordmarka. There must be an easier way to the mountains that avoids all main roads, but this being our first attempt, it was bound to happen.

Til vår behag ble Guribysagveien en perfect valg. Denne penne landsveien er opprettholdt bedre en mange veier og bare gradvis går opp inntil fjell ved siden av Lomme. Vi gikk forbi idyllisk seter, gårder og bærhylser som var tunge med ville bringebærer som vi smakte. Det er i høydte av bæresesongen rette nå og på mange steder stoppet vi for å spise blåbærer, jordbærer og "krikling" som er en slags bære med mye vann som er brukte i vin.

To our delight Guribysagveien turned out to be a perfect choice. The lovely country road is well maintained and very gradually moves upward into the mountains, by the side of the Lomme. We passed by idyllic homesteads, farms and berry bushes heavy with wild rasberries that we stopped and sampled. It's is the height of the berry season right now and at various stopping point we also tasted blueberries, strawberries, and "krikling" a type of watery berry used in wine making.

Veien forsatt frem til Nordvest, opp uten fra dalen, ved siden av kilden av Lomme elva og opp inntil høylandet. Vi så Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta og Fjellsetra i Krokskogen. Dessverre og uheldigvis min første gir stoppet å fungere med det skapet ikke for mye av en ulemp fordi bakken var så gravis.

The road continued to the NorthWest, up out of valley past the headwaters for the Lomme and up into the highlands by Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta and Fjellsetra in the Krokskogen. Unfortunely my first gear stopped working, but it didn't pose too much of a handicap because of the gentle grade.

Krogskogen, liksome mye av resten av Nordmarka er bestående av land som er en del privat og en del offentlig. Det er eide av private persjoner og organisasjoner med veier er alltid åpente til alle for reise gjennom og for camping. Gjennom de sjeldene hytta kjørte vi ved siden av rolig vanner, myrer, tåket skoger, omsteifende dyr og gjennom bakker som var nylig hoggd med hauger av ved klart for transport nedstrøms til fabrikkmøller.

The Krokskogen, much like the rest of the Nordmarka is made up of semi-private land parcels in active use. The parcesls are largely owned by private individuals or organizations but are open for the public to travel across or camp on. Between the occasional vacation hut or "hytta" we rode passed tranquil ponds, misty forests, roaming likestock and through recently logged hillsides with piles of downed trees, ready for transport to the downstream factory mills.

Hogging virksomheter er en broket blanding og litt av hvert. På en side verdien av tærne holder landet fra utvikling og betaler for vedlikhold av jevne og rolig veier som vi glede oss i som sykkelturister. Og, for det mest part er trærne høstet som en "bærekraftig" måte som betyr at det er oppmuntret å vokse tilbake. Ikke alle trærne er hoggde på samme tid og noen la fremdeles på bakken etterpå.

The logging activities are a mixed bag. On one hand, the value of the trees keeps the land from being developed and pays for the maintenance of even roads we enjoyed as bike tourists. And, for the most part, the trees are "sustainably" harvested, meaning that they are encouraged to grow back.

Likevel viser økosystemet skilte av progressive arrvev over tid. I de tungeste hoggde del kan man si en dramatisk svinn i diversitet overalt som inkludere trær, busker, krater og lav planter. For opportunistisk planter som bringebære skaffer ryddet land en perfekt habitat. Men andre mindre og finere blomster taper ut.

However, the ecosystem shows the signs of progressive scaring over time. In the heavily logged sections you can see a dramatic decrease in overall diversity of trees, shrubs and low-lying plants. For opporutnistic plants such as raspberries, the clearing provide a perfect habitat, but other, smaller more delicate flowers clearly loose out.

En av de penneste steder som vi fant var en rolig vann som var ikk på kart. Overflat var dekket med en tepp av store hvite nøkkeroser. Og ved kanten fant vi noen av de største og søtteste blåbære om helgen.

One of the most scenic spots that we found was a quiet pond that wasn't even market on the map. Over the surface was spread a blanket of large white water lilies and around the marshy edges were some of the largest and sweeted blueberries of the weekend.

Etter en høye pasning nære Gyrihaugen var vi overraskte med en spennende utsikt. Mens vi stigde ned raskt åpente fullstendig landskapet til vår venstre og det tatt sløret av en langt avstand panorama om Steinsfjorden ut til Honefoss. Men, hvis vi gjøre det samme rute igjen skal jeg unngå denne del. Etter en oppmuntrende nedstigning slitet vi med en tøff og slitsomt 1.5 kilometer haug på Stubsdalsveien før vi nådde Damtjernet, vår bestemmelsted for den dag.

After a high pass by Gyrihaugen we were surpised by a spectacular view. As we made a rapid descent the entire landscape opened up on our left revealing a long distance panorama over the Steinsfjorden out to Honefoss. However, doing this section again I would consider another route. The exhilarting downhill meant another grueling 1.5 km uphill on Stubdalsveien before reaching Damtjernet our destination for the day.

Damtjernet er en menneskeskapet vann i Nordvest hjørnet av Nordmarka. Det er en populær bestemmelsested for både fisker og fotturister. (....mer på Norsk kommer snart).

Damtjernet is a manmade lake in the Northwest corner of the Nordmarka, a popular destination for hikers and fishermen. For the evening the weather was in our favor, warm clear skies and a light breaze to blow away the bugs. We found the most idyllic spot along the Southeast shore and swam out to an island where we found a fort that some children must have made, complete with a bed of soft dried grass, cradeled in weathered branches. Some previous campers built a fire pit and we made a small bonfire. On the next trip a kettle and powder hot chocolate will be a must.

Unfortunely our lucky weather turned a few minutes after we went to bed. All through the night it rained and in the morning a thick dripping fog envelopped the area, just as we were leaving. The good thing about touring in the middle of summer is that it's never that cold out and even if you do get wet you can dry out later on. Despite the rain we pressed on covering even more miles than Saturday, first down to Kringla then up to Kikut stua by way of a detour that took us an extra 12 km round Store Sandungen. In the afternoon it warmed up again and we had glimses of sun as we sat and enjoyed the view from Kikut. From there it was almost a straight shot back to the city by way of Sørkedalen.

It was interesting that we didn't see many women out, mostly men by themselves or in teams training for a big endurance race that is coming up next weekend.

Vondt i tannen = Pain in the tooth

2009-08-04T13:46:00.000-07:00

Stakkar Matt! Han gikk inn for en besøke til tannlegen og fikk en rotkanal behandling. Vi avbrytet våre plannlegger om å gå på vår løpeklubb og reiste hjemme for å spise iskreme med våre gjester fra USA. Det som vi lærte er at helseforsikringen ikke dekker over tannlegen og mennesker ma betale seg selv. Mange Normenn reiser utland i ferien for å har arbeidet utgjørt billigere i Tyskland. Det er klinikker i Tyrkia som tilbyr feriepakker hvor man kan bo på luksus hoteler. Men når man har streng tann nedbrytning kan man ikke vente. Det lønner seg å sørge for tannene dine hver dag.

Poor Matt! He went in for a check up at the dentist and ended up with a root canal treatment he wasn't expecting. Instead of going to our running club with our guests, we headed home to have ice cream. What we learned after moving here is that universal Norwegian health insurance does not cover dentist visits. Many Norwegians actually book trips to Germany to have their major dental work done for a lower price. There are high¨-end clinics in Turkey that offer vacation packages combining dental work with luxurious resorts. But, when your tooth is falling apart you really can't wait for the next plane. It pays off here to take extremely good care of your pearly whites.

Steinsopp = Stone mushrooms?

2009-08-02T14:10:00.000-07:00

I dag
Vi var supert heldig i dag med fint vær så tok vi gjestene våre på en sopptur i Nordmarka mellom Sognsvann og Ullevålseter. Jeg var glad å oppdage at vår venn Olga har mye kunnskaper om sopp fra barndom sin i Russland. Hun hjalp oss å finne en fult pose av steinsopp som vi lagde for middag. Mannen hennes tørde ikke å spise dem, med de var deilige og nydelige. Kyllingen som Matt kjøpte utløp så spiste vi dem med rekker som utgjøre en tilstrekkelig og tilfredsstilende rette.

Today
We took advantage of the temporary good weather to take our guests on a mushroom tour in the Nordmarka. I was delighted to learn that our friend Olga has years of experience in the mushroom picking from her childhood in Russia. She helped us find and identify enough "stone mushrooms" to fill a large paper bag and we cooked them up for dinner. Her husband didn't dare to eat them but there were quite tastely. The chicken that Matt bought, expired, so we had them with shrimp which was an improvisasional but satifying meal.

August begynner = August begins

2009-08-01T14:08:00.000-07:00

(Summary in English: Two new guests from US just arrived, friends of Matt. A short description of a bike tour and how mountain bikes are far better than road bikes in the Oslo area.)

I dag
To mer gjester ankom i dag fra USA. To av Matts venn fra mange år. De skal vaære her i to dager før de tar en "Norway in a Nutskell" tur til Bergen og så er de her to mer dag før de reise til Stockholm og Kjøbenhavn. Før kom de, løp jeg rundt Bydøy og tok jeg en tur til Øverland Gård for en dugnads dag. En venn fra sylistenes forenning traff jeg der og vi lukte ugresss fra de sukkerarter og bonder bønner, og planted noen salat. Da prøvde jeg til å sykel til Bærums Verk, men fant en bratt stigning og en feil vending og endet ned en ujevn sti. Jeg veik til min bedre bedømmelse og snudde tilbake. Nest gang skal jeg la mer tid og skal ta med et bedre kart. Jeg har sykkelkarter som her helt fint, med de inkluderer ikke topografi, så kjenner jeg aldri hvis jeg vil møte en vanskelig nedgang eller oppgang. Det utpeker aldri tøff haugen. Også er jeg ofte for eventyrlig og dristig. Jeg er alt for ivrig å prøve nye veier.

Sykkelturer er min favorite aktivitet om sommeren. Jeg liker å bare sykle ute, med noen mulig bestemmelsesteder og finne min vei der. Hver gang at jeg reise til gården prøver jeg en annerledes rute. For det mest part er Oslo område en syklisters paradise. Utenfor sentrum er det en ekstensiv og omfattende nettverk av sykelveier som vever over hele strok og er ofte helt separate fra de hovedlinje bilveier. I dag prøvde jeg sykkelvei number 1 som folger bil vei 18 ned fra Oslo til Asker.

Jeg er kjempe glad at jeg endelig kjøpte en ny sykkel med tykkere dekker, som jeg utsatt, tenkende at en veisykkel var godt nok. Nå, jeg ville ikke veksler den nye for noen. Det umiddelbart åpente opp en ny verden av muligheter for eventyrer hver dag fordi jeg er ikke lengre grenset av asfalt. Det som utmerker sykkelveier er at du kan aldri forutsi når de skal forandre fra asfalt til singel.

Selv om det er brukte forventer jeg at de vil vare for mange år til.

to språk = two languages

2009-07-31T03:10:00.000-07:00

(Summary in English: Nothing much happened today...went shopping, took a swim. Planning bike adventures. A short discussion about why there are two different written languages in Norway and how eventually the two will merge.)

I dag
Ingenting virkelig skjedd i dag. Det var lite regn igjen. Jeg kjøpte en vakuum da jeg var i byen og etter jobb Matt og jeg svømte i Oslofjord. Vanligvis vi svømmer mellom kysten og en plattform som er 30 meter ut. Men etter den store stormen i går plattformen brakk løs og glidde avgårde til stranden. Så nå svømmer vi mellom de merker ved siden av svømmegrensen som er mye lengere ut. Til tross for lett regn, det var varmt og behagelig. En kayaker stoppet for å spørre hva vi gjorde. Det er ikke vanlig å se to mennesker som trener ut der. De fleste mennesker på Huk oppholder seg på strand og bare vader inn for noen minutter. Han var sikkert at vi kunne ikke være fra Norge. Senere studerte jeg lite norsk og gikk jeg for en tur og høstet blomster og planter. Jeg har tenkte å gå for en sykkeltur og sove ut i skogen, med det regn og regn. En venn og jeg skal organisere en liten sykkelturgruppe snart og samle folk som har de samme interesser. Jeg slå på internet og fant mengder gårder som vi kan besøke rundt Oslofjorden på en tur. På noen kan man høst mais, bær og epler i høst. Andre ha økologiske restauranter eller tilbyr hytta som man kan leie. I morgen, tilbake til Øverland Gård for å høste flere grønnsaker. Kjøleskapet er endelig tomt av fersk squash!!

To språk
Tilbake til norsk lesker....
En ting som jeg har aldri forstått er hvorfor Norge har fremdeles to språk. Det er mindre en 5 millioner mennesker her i landet, og alt offentlige skjemaer må være i både Bokmål (som de fleste snakker) og Nynorsk. Mellom 12 og 15 prosent av Normenn bruker Nynorsk og det er kjempe forvirrende for nye lærer fordi de to språk ser ute veldig lik. Det er ofte at jeg ta bøker hjem fra biblioteket og snart blir klar over at jeg kan ikke leser dem etter noen avsnitter. De ordene er veldig lik men stavemåten er forskellig nøk at de hindrer meg.

Når Norge ble et fritt land, hadde de ikke sin egen skriftlig språk. Etter mange hundre år i Union med Danmark, var skriftlig språk Dansk, selv om Normenn uttalte ord helt annerledes en de dansk. Den danskbaserte språk forsatte og heter i dag Bokmål som mener bokstavelig, skriftlig språk eller språk i bøker. Med det var et problem De som bodde langte fra sør kysten ved Danmark, brukte forskellige tykke dialekter, særlig i vestland og Nord Norge. Ivar Aasen (1813-1896) reiste runt i land og samlet fellestrekker og dannet en ny språk.

Men over de årene har de to språk blitt næremere og næremere til forhold hvor mange synes det er tid for å avslutte det avstand. Det må koster mye penger for å undervise alle studenter i begge språk og oversetter bøker og dokumenter til Nynorsk.

Madonna konsert = Madonna concert

2009-07-31T01:19:00.000-07:00

Hvis jeg kunne danse og synge rundt en våt scene knapt i et par strømper og et tett og fast skjorte når jeg er over 50, skulle det være en store kunststykke. Men egentlig, jeg vet ikke hvis jeg skal har lyst på å se ute som en 20-åring rett før menstruasjons opphør. Det er noen ting som er rart om ideen.

If I can even think of dancing and singing on wet, freezing stage in only fishnets and a tight leotard when I am over 50, it will be quite a feat. But really, I don't know if I will want to look like a 20 year old when I am nearing menopause. There is something odd about the idea.

For mange skulle det ydmyke og de skulle være vraket fra en publikum om 40,000. Men Madonna, dronning av scene og pop musikk kan gjøre nesten alt, og tør å være alt. Min første fatteevener veik til overraskelse, forbauselse og berundring. Hun terget og flørtet og koketterte. Gjennom en kraftig regnbyge og tordne hun fortsatt. Kaldt og våt hun sang ut høyt og lytt med alt hennes makt som hentydet og insinuerte...Se meg! Elsk meg! Jeg er fremdeles maktfult og vibrende og dirrende og sexy. Jeg fremdeles har kontrol over kroppen min og jeg er fremdeles den enest og evinnelig ikon.

I think many people would be humilated and rejected by an audience of 40,000 if they tried to do the same thing. But, Madonna, queen of the stage and diva of pop music can pull off almost anything. Watching her concert last nigt my apprehensions gave way and yeilded to suprise and admiration. She teased and flirted. Through a heavy downpower, thunder and lightning the concert didn't stop. Cold and wet she sang out at the top of her voice and with all her might, songs that hinted and insinuated...Look at me! Love me, worship me! I can still powerful and vibrant and sexy. I can still in full control of my body and looks. I can still the eternal and indefeatable icon that I am.

Hun har fremdeles en sterk grip over publikum. Hun utførte forestillingen med selvsikkerhet og selvtillit som hun har alltid hatt. Hun ER fremdeles maktfult og penne. Hun veier nesten ingenting og har utblokking muskeler i armen. Hun sikkert trener og trimmer mange timer hver dag.

She still does have a strong grasp over an audience. She still is powerful and beautiful in her own way. She carried through the performance with all of the self confidence she as always hadd. Her arm muslces bulge with manly brawn and she weighs next to nother. To keep it up she must train hours every day.

Fra stolen min kunne jeg tyde at hun danset saktere en de andre yngere danserne på scene, men kanskje det var på grunn av det våt og glatt gulv, så hun kunne utslippe en ulykke. Mat utpekte at to av de andre danserne glidde og da vind kom, fikk de en foss av vann rett på hodet.

From my seat I could make out that she was dancing just slightly slower than the other younger dancers. Maybe it was to prevent injuring herself on the wet and slippery floor. Matt pointed out that two of the other dancers clearly slipped and when the wind it the covering on the top of the stage they were drenched by a breif waterfall.

Ikke desto mindre må man lurer på hvor lenge en utøvende kunstner kan oppretthold utførelser som tar så mye energi og ungdom. Hvor lenge er det mulig å tross alder? Og hva er hennes hemmligeter om endeløs skjønnhet? Når skal kroppen hennes begynne å virkelig verker og brekker ned? Når hun er 70, 80? Hvor lenge kan hun vare? Kunne du tenker om en kvinnelig sex ikon som er 90? Hva kunne hun betale for å veksle kroppen sin men en som er yngere? Man kan ikke utsette alder og død for altid. Vi er faktisk jordisk og forgjengelig. Liv må utløpe, en dag.

Despite her top performance shape, one must wonder how long a performer kan keep up a performance level like that requires so much energy and youth. How long is it really possible to defay age and what are her secrets to this seemingly endless beauty? When will her body like everyone elses, begin to have pain and soreness and break down with sagging and wrinkles, natural signs of wear and tear? When she is 70? 80? 90? How long can anyone like this last? Could you imagine a sex icon who is 90? What would she pay to exchange bodies with a younger woman? You can't postpone aging and death forever. We are indeed mortal and every life must expire at some point.

Jeg lurer på hvis det tyner og truer henne å se sa mange andre kvinnelig utøvende kunster som er alltid yngere og raskere enn henne. En venn underrettet meg at hun har lest at Madonna har hatt ansiktforsterkning, kanskje ikke plastiskkirurgi men sikkert botox. Camera og bilder var ikke tillat på konsert. Det kunne tyde på hun ønsker nå å kontrolere hvordan hun ser ut i media og at henne er mer selvbevisst.

I wonder if it threaten her to see so many younger female singers popping up all the time who have the energy and speed and spunk on stage that she may loose. A friend informed me that Madonna has had som facial enhancements, maybe not plastic surgery but surely botox. Cameras and flash photography were forbidden at the concert. Could it indicate that is trying to increasely control how she looks in the media and is become more selfconcious than she was before?

Det var tema og bilder som vevde gjennom de sangene...drakt om død. For en stund kom ute tjue men alt kledde i svart caper med store svart luer som hun danset med, de så ute akkurat som figurer om død. Man kunne nesten ikke se hva de mennene gjorte og hvordan de danset for de alt de bevegelser var mistet i tøye. Mens hun sang om kjærlighet det tok av overstykke. Følelsen var tung og mørk. Var det en titte inn til hennes tenkning og hvordan hun er frykte av dødelse?

There were themes and images woven into the stage show of death lurking nearby. At one point she sat on a piano with a cape like the grim reaper and then, one she disrobed 20 men came out in similar capes. You could barely see their dance movements because they were lost in all the fabric. She sang and danced with them, spouting about lust and love...and they took off their coverings, but the feeling seemed eirie and dark. At another time there were figures all around her, dressed like her from her previous periods and she attacked them in dance, tearing off their wigs and veils singing...they're not me. Could some of this be a peak into her own fears of falling out of spotlight, growing old and dying? I am probably reading to much into it.

På en måte konserten hennes vekket jeg opp. Jeg må understrekker at det som utmerker Madonna har aldri vært hennes sangstemme, og kroppen hennes er penn, med ikke den penneste. Det som utmerker henne er hennes mystikk, auro og underlig tiltrikningskraft. Høyere enn alt er henne en underholdningskvinne, en fremviser. Hver scene var helt annerledes med forskellige drakter, rekvisitter og kulisser. I en scene trillet hun ut med en hvite, antikvitet bil som kjørte ned bygget til publikum.

In a way the concert was woke me up, there was something else going on. It must be emphasized that Madonna has never been distinguished by her singing voice or her body. But that which has always made her stand out has been her mystic. Above everything else she is a performer.....ready to amaze people with spectacle, smoke and mirrors. At one point in the show a giant antique white car suddenly appeared and drove down the runway towards the audience, for example.

Vanligvis går jeg ikke til store konserter. Men vi fikk gratis billeter fra en nærevenn som var overordentlig generøs. Matt burde ikke tvinge og trykke meg til å komme. Det er ikke hverdag som man har muligheter til å vitne en stjerne. Selv om hun er over 50, kan hun fremedels tenne en publikum med ild midt i en styrtregn.

Usually I don't go to concerts like these. But when we received an offer of free tickets from an extremely generous friend, we couldn't refuse the one in a lifetime chance to see a star. Even though Madonna is over 50, the magic is still there and she can light an audience with fire in the middle of a rainstorm.

Historie om Bygdøy = History of Bygdøy

2009-07-30T07:14:00.000-07:00

Summary in English: Busy summer with guests and weekend trips. My sister was just here with her family and we went on a two day trip in the Lillomarka, staying at a student cabin. Then Matt and I spent a weekend with friends down in Kragerø, a beautiful coastal city three hours south of Oslo. The weather has been raining, but we have been making use of of the outdoor activities on Bygdøy...hiking, swimming, running, biking almost every day. A short history of Bygdøy Peninsula: Back in the middle ages it was an extension of the monastic community on Hovedøya Island, then during reformation it was taken over by the king and has been used for many centeries as a summer get away for the city folk, espeicially after 1800 when the land between the island and the mainland was filled in to create an accessible peninsula. In the 1800's the king began collecting historic buildings from all over Norway which became the folk museum, a large outdoor history center..The blog entry ends with a mention of a Madonna concert that we went to that night.

Jeg er tilbake nå. En liten pause mellom gjester og turer.

Skal vi se, hva har skjedd...Søstera mi og familien hennes var har i en uke som var kjempe gøy. Vi reiste sammen på en hyttatur i Lillomarka som var fin. Vi prøvde en studenthytta som hetter Roa og som er veldig billig, bare 70 kr per persjon per natt (som er nesten ingenting her i Norge)!! Det kom med vanlig senger, en peis, vedovne, og kjøkkenet med ulike utstyr. Ignen strøm men det var koselig å snakke og spise ved stearinlys og ild. Hvis jeg komme igjen med en annen gruppe skal vi sende noen mennesker tidlig opp til hytta for å skjekke det ut og rydde opp og eske lite. Det var en store studentfest der noen uker før vi kom dit og de var ikke så dyktig og nøyaktig med rengjøring, men så er ungdommer. Vi var forskitig for å rene opp etterpå så de neste hyttagjester skulle ha en fin tid.

Det var hyggelig å se nevø min for den andre gang. Etter et år han begynner å utvikle sterk egenskaper og personalitet. Det var lite vanskelig for ham for å komme hit som en spedbarn med alle de forskellige opplevelse og tidsramme fra hva han er vant til. Men, egentlig jeg synes han gledet seg, særlig om de modene blåbære som er hans favorite mat. På sti kunne vi holde ham lykklig med en konstant støtte av ferske bære.

Etter søstera mi og familien hennes flyttet tilbake til Minnesota, vi kjørte ned til Kragerø for en helg men en nærvenn hos foreldrene hans. Kragerø er en ferie bygd, en paradis for båter med mange vannveier og øyer. Jeg har drømte å sykle ned, men det skulle ta tre dager og ulykkelig jeg måtte arbeide og studere norsk. Nest tid skal jeg!!

Nå forbereder oss for de neste gjestene som kommer om to dager! Det er fantastisk å få så mange familie og venner. Jeg leser nå om historie om Norge og Bygdøy, den område hvor vi bor.

Vi er supert heldig å bo ute her, bort fra byen og Matt og jeg prøver å benytte friluftsmuligheter så ofte som vi kan. Han er på trening for Oslo triathlon som kommer snart om to uker og så svømmer han tre ganger hver uka i Oslofjord, som er ikke egentlig en verkelig fjord med en bukt!. Jeg følgte meg at og doven når jeg sov inn, så jeg begynte å gå ut med ham. Overraskendelig, vannet er deilig, helt perfekt!!!!! Vi også løper i skogen her og sykler fra to til byen nesten hver dag. Det er fellesferie nå, og alle de innbyggerne er bort i Sør Norge eller bort i Spania, Italia eller Hellas. Jeg kan forstår årsakene. Været her er ofte ustabilt om sommeren. Vi har hadde liten regn nesten hver dag, og de som har ventet hele vinter for sol blir lei av grå skyer når de har fri fra jobb.

Men, det bryr oss ikke så mye. Vi har de stiene og strendene til oss selv igjen for en stund. Og når vi er heldig og noen dager med sol, det er helt fantastisk. Jeg har sagt denne før, men Bygdøy er en av de penneste stedene i område og vi trenger ikke å vandre langt for å finne noen ting som er interessant og helt nye for oss. I går vi stoppet på vei hjem bare for å snakke med de kuene på kongensgård, og det var gøy. De har tunger som føler lik sandpapir. Å gå for en løp rundt parkene er alltid en eventyr fordi vi stadig og bestandig finner nye veier, og hemmlige stier. Jeg fant en meditasjonsgruppe som ligger ved siden av Bygdøy hvor de har gratis meditasjonskurs (http://www.bkwsu.org/norway/courses_events?set_language=no). Jeg kjente samme organisajonen i San Francisco og gikk noen ganger. Snill og hyggelig folk. Og det er en koselig frukt stand nære her med hyggelig folk som seller fersk og rimi frukt, som vi kan ikke finne på Øverland gård, forskellige bærer som smaker herlig og yndig. Snakker om Øverland gård, de squashene blir utrolig store fordi de andelshaverne er bort. Vi fikk fem som er som store som beina min fra den kne ned, med tykkere, som tykk som halsen min. Vi lagde squash brød, kake, pasta sause, quiche, suppe, stekte squash..og endelig vi gripte til gi dem bort, fordi vi hadde ikke nok plass i kjøleskapet og fysseren.

Jeg leste lite om Bygdøys historie. Det heter Bygdøy fordi det var faktisk den eneste øye i Oslofjord som var bygd opp. For 1880 var det en øye som de cistercienserne brukte for å dyke mat for klosteren. Men i 1500 tok kongen over og fra da fra ble det en sommer ferie sted for konger.

Noen Minnesmerker:

9000 år siden, isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryte. Bygdøy er unner vann.
1300-1500 omtrent, on klostergods under Cistercienserne på Hovedøya.
1380 Norge får felles konge med Danmark. Norge svekket. Danmark moninerer.
1536 ,Norge blir formelt dansk provins. Ved reformasjonen, ble Bygdøy lagt inn under kongen. Ble en forsyningsgård for Akerhus festning. Kongen brukte den rike naturen på Bygdøy som jaktområde.
1814 kong Christian Fredrik bodde her om sommeren, og etterpå Kongene Haakon VII og Olav V.
1800 Krig i Europa.
1800 Bygdøy ble ikke lenger en øye, landhevening og utfyllinger gjørde den landfast. Det blir er populært frilufts - og utfartsområde, særlig om sommeren på grunn av de gode tur og bademulighetene.
1807 Danmark-Norge blir alliert med Frankrike og mot Sverie.
1814 Frankrike taper krigen og Norge blir i Union med Sverie. Med Norge har egen grunnlov.
1837 Kong Karl Johan av Sverie planlagt et sammenhengende park område fra slottet tli Bygdøy.
1852 Kong Oscar I bygde lystslottet
1862 Sortinget innløste Karl Johans eiendomer og stilte kongsgården til disposisjon for kongen og familie. Resten av område ble offentlig friområde.
1877 Fikk navn Bygdøy, før det var det kalt Ladegaardsøen.
1881 Kong Oscar II anla verdens første friluftsmuseum som samlet hus fra hele Norge for å beskytter og preservere dem. De blir Norsk Folkmuseum
1904 Norge er egentlig en selvstendig land.
1940 Krigen i Europa
2009 I dag, kjent for de museene, blant annet Vikingskipshuset, Kon Tiki Museet, Sjøfartsmuseet, Norsk Folkmuseum.

Alt for nå, vi skal til en Madonna konsert i kveld!!!

Folkmuseum = Folk Museum

2009-07-13T14:52:00.000-07:00

(More pictures from Anna, Jon and Will's trip)

Endelig har jeg besøkt den Norsk Folkemuseum for en tur. Men nevø min sov med faren sin, søstera mi og jeg gikk ut for en historitur på museum på englesk. Selv om jeg har vært har for et år lærte jeg noe nytt. Jeg har ikke tid for å foklare alle som vi hørte, men kan vi anbefale det som en av de top tre stedene for turister på Bygdøy.

Finally I had a chance to go for a tour at the Norwegian Folk Museum. While my nephew was napping with his dad, my sister and I went on a littel history tour at the museum down the street. Even though I have been here for a year I learned a few new things. The place is definitely on the top three list for the best things to see while visiting Bygdøy.

Minner om Hidden Villa = Memories from Hidden Villa

2009-07-09T12:16:00.000-07:00

Jeg kunne ikke uttrykke min glede nok når jeg hørte fra venninen min, Siri, at det er en gård nær Oslo hvor vi kunne bli medlem. Det som jeg har savnet mest (foruten familen og venner) fra California har vært ferske, saftige grønnsaker, direkte fra en andelsgård.

I was overjoyed to hear from my friend, Siri, that there was in fact a farm near Oslo where we could become members. One of the things that I have missed the most from California (besides family and friends) has been fresh, juice vegetables, direct from a community farm.

Hidden Villa Gård i Los Altos California ble min første innførelse til andelsgårder i 2003 som heter Community Supported Agriculture (CSA) gårder i USA. Etter en anbefaling fra en venn arbeidet jeg frivillig med ham der hver onsdag i sesongen.

In 2003 Hidden Villa Farm in Los Altos California was my first real introduction to community farms which are called Community Supported Agriculture (CSA) farms in the US. After the recommentation of a friend, I volunteered there with him every Wednesday for a season.

I begynnelsen var jeg litt forbauset over at han likte å jobbe der. Det tok over en time for å sykle til gården og det var ganske tøft arbeid å luke lange rader med gulrotter og kål. Etter tre timer var vi helt utslitte, solbrent og dekket med skitt. Alt som man kunne høste den første uke var noen misdannede reddiker og noen få salat blader.

In the beginning I was a little taken aback by his enuthiasm for the volunteer labor. It took over one hour to bike to the farm each week and it was fairly tough work to weed long rows of carrots and cabbage. After our three hour shifts we were often exhausted, sunburned and covered in dirt. All that we had to show for it after the first week were some misshapen radishes and a few scrawny greens.

Men, etter noen uker forstod jeg hans motivasjon. Det var et fredelig og rolig felleskap på jordet. Borte fra byen kunne vi høre på vinden i trærene og sangene fra ville fugler. Selv om arbeidet var gjentagende, var det helt stressfritt. Mens jeg begynte å bli kjent med de andre på gården lærte jeg nyttige tips om mat og liv- hvorfor økologiske grønnsaker er bedre en vanlig mat, hvordan aspargusplanter ser ut, og hvordan man kan lage oliver. Oppvokst i byen, hadde jeg bare uklare ideer om hvordan grønnsaker vokser.

But after a few weeks I began to understand his motivation. There was a sense of community there in the quiet and peaceful countryside. Away from the bustle of the city we could listen to the wind blowing in the bay trees and the call of the wild song birds. Even though the work was quite repetitive, it was completely stress-free. As I began to meet the other folks on the farm I learned useful tips about food and life in general - why organic food matters, what an asparagus plant looks like, and how to make olives or find the best ones at the farmers market. Having grown up in the suburbs, I had only a vague idea of were food really comes from, and how it is grown.

I løpet av noen måneder økte avlingen foran øyene min fra små blader til fulle andelskurver med agurker, tomater, poteter, purre, gresskar og planter som jeg aldri hadde brukt før. Opplevelsen tvang meg til å forandre mine tanker om matlaging helt. Naturligvis begynte jeg å spise mye mer grønnsaker og ta sesongen i betraktning. Og nå kan jeg ikke gå tilbake til mine gamle levevaner mer. I stedet for en liten og ubetydelig ettertanke, er grønnsaker det som jeg gleder meg til på middagstallerken. Og nå tenker jeg alltid om hvor de kommer fra.

Over the course of a few months the weekly harvest for the members grew before my eyes from a few small leaves to full baskets with cucumbers, tomatos, potatos, leeks, pumpkins and plants that I had never though to eat before. The experience forced me to completely change the way I think about food. As a natural consquence of course I began to eat more seasonal vegetables. Now, I can't imagine going back to my old habits. Instead of thinking of vegetables as insignificant side dishes, they now take center stage as a highlight of any meal. And now, I always think about where it is that they came from.

Gjester = guests

2009-07-06T12:34:00.000-07:00

Endelig gjestene fra USA kommer. Vi har ventet et år for familien min å besøke oss her i Oslo. Selvfølgelig vi har flyttet til USA for jule og vi ofte skype og sender email. Men vi gleder oss til å vise hvordan Norge virkelig er. Det er helt umulig å forklare akkurate hvordan det er å bo her i et fremmed land, som også følger så liknende noen områder i California. De forskjellene er både finurlig og åpenbar som man må oppleve direkte for å forstå fullstendig. Dessverre er en uke ikke nok tid for å se alt som Oslo og Norge tilby, hvor penne de sesongene er, og hvor forunderlig de landskapene er. Jeg ønsker at jeg kunne vise gjestene alle de utrolig steder som vi har sagt over de siste tolve måneder blant annet Molde og Lofoten. For å kjenne Norge inn og ute må man sykle eller gå for mange timer og dager. Nå at vi har nettop flyttet tilbake fra en sykkel tur drømmer jeg om å gå ute igjen snart for å oppdage enda mer.

Finally guests from the US are coming. We have been anticipating these family visits for a year. Of course we have been keeping up through skype, emails, the blog and our Christmas trip to California. But, we have been missing everyone so much and itching to show how Norway really is. It's entirely impossible to explain exactly what it is like to live in a foreign country that also feels in some ways like places we know back home. The differences are both subtle and blatant, but you have to experience it in person to gain some insight. Unfortunately one or two weeks simple isn't enough to see everything Oslo and Norway have to offer, how beautiful the seasons are, and how amazing the landscape is. I wish we could take the guests to all of the unbelievable place we have seen over the last twelve months especially Lofoten and Molde. To really know Norway in and out you really have to smell the air and feel the terrain by bike or on foot over days and months. Now that we have made it through one bike tour, I'm dreaming of the next adventure where can discover even more.

I alle fall kan jeg anbefale mange aktiviteter omkring her som er enkelt, vakre og billige. Jeg ber at det blir fint været om helgen når vi flytte til en hytte med søstera mi. Man kan aldri regne på været har enda om sommeren. Mens vi var i Lofoten var det over 30 grader med sol! En plutselig varmbølge. Men nå er det kjølig og overskyet. Regn er forventet i morgen, men avisen lover at vi skal ha varm vær tilbake snart nok.

In any case, I can recommend many activities in this general area that are easy, beautiful and cheap. I went into this in an earlier blog as well. I pray that we will have good weather this weekend because my sister is coming into town and we are staying at a cabin. You can never count on the weather here, but it can surprise you, despite forcasts. While we were in Lofoten it was over 90 degrees with sun in Oslo! A sudden heat wave. But now it's rather chilly with overcast skies. Rain is predicted for the morning, but the papers promise that good weather is on the way.

For søstera mi har jeg laget en store list om alle de aktivitetene som man kan prøve fra her. (Tilgir meg at de er på engelsk.)

For my sister I wrote out a list of all the activities one can try. (Forgive me that it's all in English this time.)

THINGS TO SEE
Attractions within walking distance:

Viking ship museum (a small collection of big viking boats)
Kon-tiki museum (big rafts that a guy used to sail around the Pacific, proving that ancient civilizations could have traveled to the South America by sea rather than a land crossing)
Fram museum (a big boat that made it from the Atlantic to the Pacific through a northern passage over Canada)
Folk museum (historical buildings collected from every region in Norway, try traditional pancakes, activities for kids)
HL-senteret and museum (in commemoration of the Holocaust, now dedicated to the plight of oppressed populations around the world)
Beaches
Sjøfarts museum (Norwegian maritim history)
The king's farm (pastures, trails, baby cows!!)
Kayak rental (haven't tried it yet, but sounds like fun)
Frogner park (sculpture park, rose garden, Oslo city museum, playground, tennis courts, pool)

Attractions in town (25 minutes by bus):

Tour the palace
Tour the city hall
Tour the fortress, museums
Tour the main government building
History museum (free)
National gallery (free)
Design museum (free)
Architecture museum(free)
Various other art museums
Nobel Peace Center
Tour the opera house
Check out the funky side of town, Grunerløkka. Second hand shops, ethnic food markets

Day trips:

Bus ride up to the highest point in the area, views of the entire Oslo fjord, and the new national ski jump which is being rebuilt. It's a really important symbol for Norwegians.
Ferry out to Hovedøya Island, explore the ruins of a monestary from the middle ages, beaches, parks. The same ferry also goes to a bunch of other interesting islands. So, you can make a day of it.
Bus ride to the Technology museum for kids, nearby a resevoir, trails, waterfalls
Bus ride to Bogstad lake, farm for kids, hikes, golf course
Ferry to other fortresses on islands, farther down the fjord, stop by coastal cities
Countless hikes with trail heads at the end of bus or train lines, hikes to cabins that serve hot waffels and chocolate, views of the area, lakes, rivers, waterfalls, berry picking and mushroom picking (depending on the season).
Oslo fjord tour by boat

Fjord tour:
This is a super popular fjord tour that our friends are doing in early August. You can do it as a one day trip or spread it out over a few days. It goes almost every day, so you can probably book a tour even last minute if you call.
http://www.norwaynutshell.com/visartikkel.asp?art=96

Lofoten

2009-07-05T11:01:00.000-07:00

Oi da! Hva en uke med Interscandi Hash helgen og en sykletur rundt Lofoten. Vi forberede oss for regn og snø, men, det var deilig at vi gledet oss med varm sol og en glimt av midnatt sol på en fest på stranden! Tusen takk til de som oragniserte en fantastisk begivenhet og veluttenkt løper. En klimaks var en båttur på den eldste "Schooner" båt i verden. Den hoved løp hadde vakre utsikter som jeg likte. Matt valgte den ganske tøff "Ball Breaker" løå som var lengre enn en halv maraton, men han kom tilbake med en smil. Festen på siste natten var en suksess med en blanding av Michael Jackson sanger, selvfølgelig. Over alt det var spenning å treffe folk fra hele verden, blant annet en inspirende par som syklet hele veien fra Stockholm. (Se blog: http://www.bikedreams.co.uk/).

Wow! What a week, Interscandi Hash in Harstad followed by a bike tour through Lofoten. We were prepared for torrential rain or even snow, but to our delight we were treated with warm sunlight including a glimse of the midnight sun, just in time for a beach party! My compliments to the Hash organizers for a fantastic event and well though-out runs. One highlight of the weekend was a boat cruise on the world's oldest schooner, and a stunning main run with beautiful vistas. Matt went for the all-out Ball Breaker run which was more than a half marathon and came back smiling. The dance party on the last night was a hit, with a mix of Micheal Jackson songs, of course. Overall, it was a big thrill to meet folks from around the world including an inspiring couple who cycled all the way from Stockholm. (See blog: http://www.bikedreams.co.uk/).

Etter Interskandi de kom med oss og tre andre par for en sykkeltur ned over Lofoten, en vakre kjede av øyer som ligger ut fra fastlandet, nord for den nordlige polarsirkel. Fra alle de stedene som vi har besøkt i Norge, Lofoten er den peneste. Og med været, vi kunne ikke være lykkeligere. Med solfylt himmel det er an sykkelturisters paradis. Mange av de øyene har stille veier rundt en side hvor du kan rulle i fred, bort fra lydelse fra trafikk.

After the Interskandi they joined us with another 3 couples for a cycling adventure down Lofoten, a beautiful chain of islands that stick out from the mainland, above the artic circle. Of all the places we have visited in Norway, Lofoten takes the cake. And with the weather, we couldn't have been luckier. With sunny skies it's a bike tourist's paradise. Many of the islands have quiet country roads around one side where you can roll along and just enjoy the mountains away from truck traffic. Horray!!

kvikk ord = quick note

2009-06-23T14:11:00.000-07:00

Så mye skjer om sommeren at det er vanskellig å oppdatere bloggen rask nok. Men, jeg vil skrive mer senere, i juli når vi kommer tilbake fra en skykkeltur i Nord-Norge. Jeg har bar noen måneder før Berget test til høst, og jeg har hørt at det er nyttig å skrive så mye det er mulig for å øve før. Læreren min hadde en student fra Iran som gjøre overordentlig bra på proven på grunn av en blogg. Han jobbet ikke men skrev sider og sider hver dag. Selvfølgelig, jeg er ikke så mye fri tid som han hadde med jobben min og gjester som kommer snart. Men, jeg synes jeg bør begynne å skrive mye mer, selv om de er kort, rask og grov meldninger. Så besøk bloggen igjen snart, det kommer mer.

So much happens in the summer that is difficult to keep my blog updated fast enough. But, I will begin writing more soon, in July, when we return from a bicycle tour in North Norway. The big Norwegian test is coming up in the fall (equivalent of the TOEFL in English). And I heard that is it extemely useful to write as much as possible before hand. My tutor had a student recently from Iran who passed test with flying colors because of his blog. He didn't have a job at the time and wrote pages and pages each day. Of course I don't really have that much free time, what with working and hosting guests. But, I will start writing more, even if they are short, quick and unrefined entries. So, visit the blog again soon, more is on the way!!

En helg på Savalen = Weekend in Savalen

2009-06-02T12:08:00.000-07:00

(more photos)

Denne siste helgen reiste vi 3 timer nor for Oslo med vår vennina Siri til å besøke foreldrene hennes. De bor hele året i ei kjemp hyggelig hytte på Savalen, en liten bygd ved siden av et stor vann.

This last weekend we traveled three hours north of Oslo with our friend Siri to visit her parents. They live year-round in a charming and cozy cabin in Savalen, a little town on a large lake.

Etter jobb på fredag tok vi et tog fra Oslo til Hamar hvor vi skiftet til et mindre tog for den siste del av veien fra Hamar til Tynset. Hele reisen tok 3,5 timer og kostet 199 kroner (30 dollars). Tynset er en liten by med omtrent 3,000 innbyggere som ligger ved siden av Glomma, den lengste evlen i Nord-Europa. Byen er 1,5 timer vest for Sverie, og flere timer øst for kysten.

After work on Friday we took a train from Oslo to Hamar and then switched to a smaller train for the second leg of the journety from Hamar to Tynset. The entire ride took about 3.5 hours and cost about 30 bucks. Tynse tis a small town of 3,000 on the banks of the Glomma, the longest river in Northern Europe. The town lies 1.5 hours west of Sweden and a few hours East from the Norwegian coastline.

Slutten av mai er en fin tid fro å besøke dette området. De engene og åkerne står fylt av løvetann blomster som lager et gult teppe over dalen. I sør står et høyt runt fjell som har fremdeles noe snø. Mens Siris far kjørte oss ut fra byen kunne vi se hundrevis sauer med nye lamer som ble født i de siste to ukene.

The end of May is a wonderful time to visit the region. The feilds and meadows are full of dandylions that create a gold carpet over the valley floor. Just to the south stands is a round mountain, still dotted with snow. While Siri's father drove us out of the town we could see hundreds of sheep with new lambs, less than two weeks old.

Vi dro 30 minutter vest for Tynset, opp inn de haugene til Savalen hvor vi traff Siris mor og hunden deres, Tira, en engelsk setter. Siris mor er en kjempe flink kokk, og lager deilige syltetøy, brød, kaker, og riskremer. Hun er også en mesterstrikker. Siris far like å lage øl og viste Matt alle de nødvendige utstyrene. Matt har lyst til å lage sin egen øl en dag.

We drove 30 minutes west from Tynset, up to Savalen where we met Siris mother and her english setter, Tira. Tiri's mother is a phenomenal cook and treated us with homemade bread, jam, cake, rice pudding and various other dishes over the weekend. She's is also a talented knitter. Siris father loves to make beer and gave Matt a full lesson on all the necessary equipment he would need to buy to get started. Matt keeps saying that he will try the hobby one day.

Hytta til Siris foreldrene ser ut koselig. Den står på en haug med en fin utsikt over vannen og mange fjell. I nærheten står et hotel, et kursted, og idrettsenter hvor mennesker kommer om vinteren for å konkurrerer i ski og skyte. Der, inn fra sjøen, er været fint og stabilt. De har lange kalde vintre, så de kan ski for over seks måneder hvert år. Været om sommeren er varmere og finere enn Oslo med få insekter. De kan glede seg til mange solrike dager, perfekt for forturer og sykkelturer i fjell. Omkring hytta ligger en terrasse hvor de liker å spise mange maltider i det varmt sollys.

Siris folks have a cozy cabin that stands on a hill with dramatic view over the lake and mountains. In the area is a hotel, a conference center and sports center where folks come in the winter time to compete in skiing and shooting. Here, in from the coast, the weather is nice and stabil. They have long, cold winter allowing for six months of skiing. The summers are dryer and warmer than Oslo, with fewer insects. The long summer days are perfect for hikes and bike tours in the high mountains. Around the cabin is a terrase where the family can enjoy summer meals in the warm sun.

På lørdag, kjørte vi alle sammen langst Glomma og stoppet på en gammel vedbru. Det var en fin, varm dag og sola skinnet over skogen og vannet. Jeg hadde snakket med Siri tidligere om ville planter og vi fant ryllik på parkningsplassen som vi kunne ha med middag. Faren hennes fortalte oss at løvetann ble benyttet for å lage hvite vin i gamle dager.

On Saturday morning we drove together along the Glomma and stopped an old wooden bridge from the 1600's. It was a fine, warm day and the sun glistened off of the rushing water. Siri and I had spoken earlier about edible wild plants and we found an herb called Ryllik that we could use with dinner. Her father explained that dandilion flowers were used to make white wine in the olden days.

Røros er en skikkelig hyggelig by fra 1600-tallet med gamle veier og bygninger. Det er berømt for lokalekunster som lager glassvarer, smyker og kvilter. Siris mor, som liker å pynte opp hytta si, kjøpte en eske særlig for flatbrød, en tradisjonelle norsk mat. Vi så en stor, hvit kirka som ble renovert. I gamle dager måtte alle de arbeidene på Røros gå på kirka ellers ble de utestengte.

Røros is a charming town from the 1600's with well-preserved streets and buildings. The area is known for local artists that specialize in glasswork, jewlery and quilts. Siri's mom bought a wooden box for flatbrød, a traditional norwegian food. We walked up by an old white church, temporarily closed for reconstruction. Back when the mines were in operation, church attendance was obligitory, or you woudl be shunned by the community.

For over tre hundre års var økonomien på Røros basert på kobber. Vi gikk rundt den malmsenter hvor kobbermalm ble smeltet ned. Og vi klattet opp en haug av kobberslag. Arbeidet i de kobbergruver var veldig hardt. De arbeiderne jobbet seks dag hver uke og på gjennomsnit levealder var under 40.

For over three hundred years the okonomy of Røros was based on the copper mines. We walked around the processing building where the raw ore was melted down. Up on a hill of copper slag we had a clear view of the area. The story here was much like the other mine we visited in Kongsberg. The miners had unbearably hard lives, working 6 days a week and with a low life expectancy.

På vei tilbake til bilen, stoppet vi på en restaurant for å spise softies, is som er nesten alle kreme. De har mye mindre vann og is en Amerikansk is og så de smelter saktere. Vi tok en forskjellig vei til hytta for å se setterer og reindyr. En setter er et sted, høye i fjellet hvor bønder tok dyrene om sommeren for å beite. Vi hadde ikke turkart for denne retningen, så Siris far stoppet flere ganger for å spørre mennesker. Landskapene var utrolig flott. Senere i dagen prøvde vi en ved kayak av Siris far. Da spilte vi kube, en populær spille fra Danmark.

On the way back to the car we took a break at a restaurant to enjoy sofies, a type of ice cream that is mostly cream and hardly any ice. It melts slower than American ice cream. We took a different way home to look for reindeer and setters. Setters are settlements, high up in the mountains where farmers would take the farm animals to graze over the summer. We didn't have a map for this area, and Siri's dad stopped to ask for directions a number of times. The landskape was unbelievable beautiful. Later in the day, Siri's dad let us try his wooden canoe, and then we played Kube a great lawn game from Denmark.

Søndag gikk vi for en lang tur opp et høye fjell som tok over 5 timer. Siris hund løp helle tiden , bort og frem. Da Siris far går på jakt kan Tira løp sju timer hver dag for 3 dager. Mandag var Pinsen, en ferie fra jobb på grunn av kirka. Matt gikk ut for en tur i kayaken igjen og vi tenkte at han ble mistet. Vi lettet etter ham, men han var på motpart av vannen. Han trenner for en triathlon som er i august.

On Sunday we went for a long, 5 hour hike to the top of a mountain with a stunning 360 view. Siri's dog, Tira ran the entire time back and forth, over hills, down valleys, through the woods over a quarter of a mile away and then back to us. When Siri's father goes out hunting birds in the fall, Tira runs constantly for seven hours a day, three days in a row. Monday was Pinsen, another religious holiday that everyone gets off from work. Matt when for a Kayak tour completely disappeared. We went looking for him in Siri's father's boat and couldn't find trace. To our astonishment, he was made it clear to the far end of the lake. He is training for a triathlon in August.

Mai = May

2009-05-11T09:12:00.000-07:00

(more pictures)

Jeg må si et minste noe ting om mai. Det gikk så rask, jeg hadde ikke mye tid for å skrive. Vi flyttet til en ny leilighet på Bygdøy som er veldig hyggelig. Jeg kunne ikke være mer fornøyd med stedet. Rett etter vi flyttet inn, vi så den 17 mai tog for denne første gang. Jeg ble medlem av en gård som heter Øverland Gård hvor vi skal høste våre grønnsaker hele sommer. Og, jeg begynte å prøve orienteering, som er kjempe gøy. Jeg møte noe hyggelig folk der, og en venn som jeg gikk på en camping tur på en øye med. Og før min fødselsdag, Matt organiserte en overraskendefest for meg. Jeg hadde ingen idee! Dessutan, på slutt av måneden vi reiste til Savalen men en venn for å besøke foreldrene hennes.

I have to say at least a few things about May. It flew by so quickly I had no time to write. We moved to a new apartment with a one year lease on a beautiful peninsula called Bygdøy which is absolutely charming. I couldn't be more content with the place. Right after we moved in we had an opportunity to see the national day parade for the first time. We became members of a CSA farm called Øverland Gård, where we will be harvesting our own vegetables all summer long. That's not all. I started up orienteering which is extremely fun. I met some nice folks there and went on a camping trip to an island in the fjord with some new friends. And then, for my birthday, Matt caught me completely off gaurd with a surprise party. I had no idea. In addition, at the end of the month, we took a trip to Savalen with a freind to visit their folks.

Mai er den finnest måneden i Norge, synes jeg. Alle over var blømster, fersk grønn planter, nye fulger og dyr. Endelig vi kunne glede oss til flere varme dager! Jeg ønsker at jeg kunne ta flere bilder om alt, men jeg var så travelt!

May is the most beautiful month in Norway, no doubt. All over the place one could see flowers, fresh green plants, new birds, and animals. Finaly we could enjoy a few warm days!! I wish I could have taken so many more pictures, of the newly hatched geese, and the hillsides exploding with color, but we were so busy! Oslo really comes to life this time of year with a flurry of activity.

Sykkel i Sentrum!! = Bike in the middle of the city!!

2009-05-02T08:58:00.000-07:00

(See all the photos)

I dag var min først gang på Sykkel i Sentrum, en måndelig sykkel aksjon med folk som skykler fra Grunerlokka til Stortinget å øke bevisstheten om beholdet for sykkel veier i sentrum. Jeg hørte om det fra Siri (dama i bildet).

Today was my first time trying the Bike in the City Center, a monthly bike ride from Grunerlokka to Stortinget to raise awareness about the need for bike lanes in the city center. I heard about it from Siri (the woman in the picture.

Det minnet meg om San Francisco Bicycle Coalition, som jeg deltok i, men den gruppen er mye mye mindre. I dag hadde vi omtrent 15 og 20 mennesker, alle menn, selv om Siri og Jeg. Hvor er de kule sykkeldamene like som vi hadde i San Francisco? Og hvorfor får gruppen ikke mer støtte har i Oslo?

It reminded me of the San Francisco Bicycle Coalition, where I participated in. But, this group is much smaller. Today we had somewhere between 15 and 20 folks, all men except for Siri and I. Where are all the cool bike babes like the ones we had in San Francisco? And why doesn't the group have more support here in Oslo?

Mange mange folk sykkler her, og antall øker hvert år. Siste året hadde norsk idretsbutikker rekord salgs av sykler, og den bysykker program låne ut noen hundred nesten gratis blå sykler hvert dag mellom april og november. Sentrum er så liten at det er mye lettere å gå eller sykle enn kjøre. Og det er så flat at det er perfekt for å sykle. Men, jeg ser få sykkelveier. De som er merket på Oslos syklekart har ikke store og trygg del for de som sykkler. Hvorfor? Hvorfor velger politiker parkeringsplasser over skykker når det er så hardt for biler i sentrum. Jeg må lærer mer om det.

A lot of folks bike here in the city and the number goes up every year. Last year was record year for bike sales in Norway, and the City Bike program lånes out hundreds of almost free blue bikes every day between April and November. The city center is so small that is much easier to walk or bike than to drive. And it's flat. But, I see very few, designated bike lanes. The streets that are marked as bike routes on the City's bike map often don't have a large safe side portion for bikes. Why? Why do politicians choose parking places over bike lanes when it is so hard for cars to even get through the City Center. I have to look into this.

Den siste uka = This last week

2009-05-02T08:45:00.000-07:00

(Photos from the past week)

Jeg har vært veldig travelt den siste uka med en søpptur, en besøke til flere museer, en 1 mai tog, og flere visninger for en ny leilighet. Dama som eier hvor vi bor når har solgt den, så vi må flytte før 1 juni. På først var jeg kjempe stresset, men den leiemarked er bra nå, vi har mange muligheter å velge mellom. Så det går bra.

I have been very busy this last week with a lichen tour, museum visits, a may parade, and openhouses for apartments to rent. The woman to owns our current place has sold it, so we have to move by the first of June. At first I was completely stressed out about the situation, but fortunately the timing is good and the rental market is in our favor. We have many good options to choose between, so things are fine.

Smak våre = Tasting spring

2009-04-25T12:16:00.000-07:00

(pics from the last week)

Den første innhøsting av sesongen gikk veldig bra. Urtene og ugressne har hadde noen uker å vokse opp, og nå de finnes over alle området. Etter en skykeltur og fottur på Bygdøy, laget jeg et gilde for Matt med fem av spiselige planter. Man må ikke føler skyld plukkende dem, fordi de flest av folk betrakter dem som sørgedrakt, selve om de er oppfylt med kraftig vitaminer, mineraler og fiber.

The first wild harvest of the season went very well. The wild herbs and weeds have had a few weeks to grow and now they can be found all over the area in open spaces and parks. After a bike ride and hike around Bygdøy, I tried to make a gourmet feast with five of these edible plants. Harvesting these greens is actually doing people a service. Most people look down on these plants as pests, but they are actually filled with vitamins, minerals and fiber.

MENY
Menu

Solskinnssuppe ( En bland av avokado, sjalottløk, grønnsakbuljong, tyrkisk yoghurt og engsyr, en syr og saftig ugress. Suppen blir prydelse med salt, pepper og noen dråper av tabasco).
Sunshine soup (A blend of avocato, shallots, vegetable bullion, Turkisk yogurt and engsyr, a sour and juicy herb. The soup is garnished with salt, pepper and a few drops of tabasco).

Jukseasparges ( Kokte vinterkarse med smør og sitron. Vinterkarse er en villmark substitutter for asparges eller broccoli)
Mock asparagus (Cooked Vinterkarse with butter and lemon juice. Vinterkarse can be used as a wild substitute for asperagus or broccoli, depending on how your prepare it)

Laks på aprilsalat ( Stekte laksfilet på en seng av engsyr, løvetann med en pesto av skvallerkål. Skvallerkål er en av de vanligeste pest planter i norsk hager, med man kan brukes som basil i pesto eller sauser.)
Salmon on an April salad ( Seared Norwegian salmon on a bed of engsyr, dandilion greens and a pesto sauce made from skvallerkål. Skvallerkål is one of the most common weeds in Norwegian gardens, but is can be used like basil in savory sauses.)

Viking brød (Ristet Viking grøv brød med geistost og smørbrukk)
Viking bread (Toasted Viking brown bread with goat cheese garnished with smørbukk, a herb that tastes just like butter lettuce)