Photos from December

Whew. December has been a super busy month with 3 julebords (christmas parties), Matt's big concert, a trip to Copenhagen, and a trip to Savalen... I haven't had time to blog about everything. But here are a few pictures that tell most of the story.

Matt's cd release party https://picasaweb.google.com/roaring.tree/MattSCDReleaseConcert

Trip to Copenhagen https://picasaweb.google.com/roaring.tree/WeekendInCopenhagen

and Christmas in Savalen with a good friend Siri and her familyhttps://picasaweb.google.com/roaring.tree/Christmas2011InSavalenNorway

Late November 2011 = Sent november 2011

Well the weather has decided that it’s not quite ready for winter. After a week with frost and ice, the conditions flipped back to cool wet fog, at a comfortable 10 degrees farenheit. So, the skis are still collecting dust in the storage, for now. (sigh!) We have to be patient.

Været har vært lite hjelpsom, vi venter fremdeles på vinteren. Etter en uke med frost, endret det seg til høstværet igjen, med tåke og regn, likevel behagelig med 10 plus grader. Skiene mine samler fremdeles støv i kjelleren. Vi må nok være tålmodig.

On my bike to work there has been a flurry of construction activity as crews try to finish projects before the heavy snows set in. In the short 4 miles from our apartment to the office I pass by 8 major construction sites and it is interesting to observe their progress week by week. Along the first few kilometers apartment complexes are sprouting up like mushrooms. They are building on every spare scrap of land, trying to keep up with the population boom that is happening. Towards the center of the city it’s infrastructure projects, rerouting roads, expanding parks and moving the main culture hub of the city out to a peninsula by the Opera house.

På mine sykkelturer til jobb er det mye aktivitet på bygg- og anleggsplasser der arbeiderne prøver å bli ferdig med prosjekter før snøen kommer. På den strekningen mellom vår leilighet og kontoret mitt kommer jeg forbi 8 store slike prosjekter. Jeg legger merke til deres fremskritt hver uke. Langst de første par kilometrene vokser leiligheter som sopp. Det bygges på hvert eneste ledige området for å dekke dagens befolkningsvekst. Også nær senteret av byen er det anleggsprosjeker; veiendringer, utvidelser av parker og i tillegg pågår arbeid med å flytte mange av byens museer ut av senteret til en halvøyet ved siden av Operaen.

Why they are doing this is still a mystery to me. I think it make far more sense to have museums and libraries in the middle of city, where the people are instead of forcing them to a more remote location. Though one change has been wonderful. They moved the main highway into a network on tunnels under the fjord, which immediately improved both the air quality and daily biking.

Hvorfor de gjør det er et mysterie for meg. Jeg synes at det er mer logisk å ha museer og bibliotek midt i byen der folk er i stedet for å “tvinge” dem til å dra langt bort. Derimot skjer det også positive endringer som for eksempel hoved veien langst kjsten som nå beveger seg inn i et nettverk av tunneler under fjorden. Dette har umiddelbart forbedret både luftkvalitet og daglig sykkelturer.

With cold weather approaching I have been switching over to a winter diet, mostly root vegetables, sauerkraut and oily fish. Our farm started a brilliant program this year where they grow an extra field of vegetables and set the harvest aside in a root cellar that the members have access to. We can go there every month throughout the winter to restock on carrots, potatoes, beets, onions and rutabegga.

Nå som det har blitt kaldere har jeg endret til vinterkosthold som hovedsakelig består av rotgrønnsaker, surkål, og fisk med olje. Andelsgården som jeg deltar i har startet et fantastisk program i år der de dyrket en ekstra eng med grønnsaker lagres i en kjeller til vinter. Vi kan dra dit og hente gulrøtter, poteter, rødbeter, løk og kålrot hver måned fram til april!!

I am happy to report that my sauerkraut experiments have been going well. I am on to my second large batch; a few gallons of mixed red and green cabbage with anise seeds and juniper berries. A co-worker just gave me another perfect sauerkraut container, so I can have 2 batches (3-4 gallons) bubbling away at the same time. I’m sure Matt will be thrilled.

Jeg er glad å kunne meddele at det går bra med surkålprosjektet mitt. Jeg er nettop ferdig med min andre prøv der jeg laget noen liter med en blanding av rødkål, grønnkål og krydder som einebær. En kollega har nettopp gitt meg en perfekt surkål tønne slik at jeg kan nå lage flere typer surkål samtidig. Jeg er sikkert at Matt blir overrasket når han oppdager at jeg har tatt over kjøkkenet.
As for the oily fish, I have been reading all about the wonders of omega 3 fatty acids. Though I might be over doing it a bit. I generally have a odor-free fish oil capsule with breakfast, a tin of makerel in tomato sauce for lunch and then baked salmon for dinner. I’ll be developing gills and fins at this rate. No seriously, I think it is definitely having a positive effect on my overall mood and health. For one reason or another I have been in a really good space the last few days, feeling more optimistic and cheerful than usual. So there there is at least one thing to be thankful for.

Når det gjelder fisk med olje, har jeg lest alt som jeg kan finne om de fordelene av “omega 3 fatty acid”. Men det er mulig at jeg har gått for langt. Til frokost tar jeg en kapsel med fiskolje, jeg spiser makrell i tomatsaus til lunsj og spiser stekt laks til middag. Hvis jeg forsetter på denne måten får jeg nok gjeller snart. Nei, jeg er helt sikker at kostholdet allerede har hatt en positiv påvirkning på min allminnelig helsetilstand. Av en eller annen grunn føler jeg meg meget bra i det siste. Jeg har blitt mer optimistisk enn ellers. Dette er i hvert fall en ting som jeg kan være taknemlig for denne Thanksgiving.

Oh, and we have some good news for holidays. We have just been invited to experience a traditional Norwegian Christmas at the home of my good friend’s parents in Tynset. This will be our first Christmas with a Norwegian family because most years we have been back in the states. We can’t wait!

I tillegg har vi noen gode nyheter ångående juleferien. Vi har blitt invitert til en tradisjonell norsk jul hjemmet hos foreldrene til en god venn i Tynset. Det blir vår første norsk med nordmenn jul fordi vanligvis drar vi hjem til California og fjør hadde vi gjester fra USA. Vi kan nesten ikke vente!!

Waiting for winter= venter for vinter

The temperature is dropping day by day. The ground is frozen solid now and the stiff grass crunches under our boots. But still no snow. We are hoping that the snow arrives sooner rather than later. With the absence of sunlight in the evening hours, it is snow that lightens up the landscape, reflecting light from street lamps and buildings. It transforms the neighborhood into a wonderland and makes the winter worthwhile, enabling skiing, sledding and ice skating. Without the snow it’s just dark and cold.

Temperaturen synker dag etter dag. Men fremdeles ingen snø. Jorden er frosset solid og gresset er stiv. Vi håper i hvert fall at snøen kommer snart. Uten sollys på kvelden, er det snøen som lyser opp landskapet og reflekterer lyset fra gatelyktene og bygninger. Den forvandler nabolaget til et eventyrland og gjør vinteren verdiful, slik at man kan ski, ake og skøyte. Uten snø er det bare mørkt og kaldt.

To keep our spirits up we’ve increased the tempo of our exercise and social activities. In the wee hours of the morning, Matt has been squeezing in the last mountain bike rides of the season. He and his friend Nils pry themselves out of bed at 5 am to hit the trails with full body armor and powerful headlamps. Their favorite trails start just a few minutes away, so they are back, with large smiles by the time I get up. But, it sounds like today was their final ride. The rocks are becoming too icy and slippery to bike over. And Nils banged up his knee.

For å holde oss motiverte og godt til mote har vi økt trening og sosiale aktiviteter. Tidlig på dagen går Matt på de siste terrengsykkelturene av sesongen. Han og bestevennen Nils står opp på klokka 5 for å dra ut med kraftig hodelykt. Deres favorite router starter bare noen få minutter unna hjemmet vårt, så er de tilbake, med store smil før jeg står opp. Men, det høres ut som i dag var deres siste tur. De steinene har blitt for glatt for å sykkel over og Nils knuset hans kne.

In the evenings and weekends I’ve been exploring the various running trails in the area. Just fifteen minutes down the hill is a large lake and bird sanctuary called Østensjøen. A loop around the perimeter takes you by an old farm, pastures with Norwegian ponies, an a playground. A few minutes in the opposite direction is the ultimate workout: a grueling 50-minute loop through the forest, up and down steep dirt roads and by 3 mountain lakes. The entire route is lit up 24-7 so you can exercise at your convenience. And people do. No matter what time of day I venture out, there there are always other folks jogging, walking or biking.

I det siste har jeg brukt kveldene og helgene til å utforske de forskjellige løyper i området. Bare femten minutter ned bakken ligger Ostensjøvannet, et stort vann og fuglereservat. Stien rundte dette vannet tar man forbi en gammel gård, beitemark med norske ponnier og en lekeplass. Noen få minutter i motsatt retning finnes det en ulitmate treningsøkt: en knallhard 50-minutters runde gjennom skogen, opp og ned bratte grusveier og forbi 3 fjellvann. Hele ruten er opplyst 24-7 slik at man kan trene når man vil. Og det gjør folk. Uansett hvilken tid på dagen jeg våger meg ute i kulden ser jeg andre folk som jogger, går eller sykkler.

With the darkness, we are craving social interactions. Our goal for the month is to have dinner guests at least 1 night a week, not to mention inviting friends over for coffee or tea, especially if they live in the area. Thanksgiving (my favorite holiday) is coming up soon and we are planning a large party with all of our American friends from our running club. Everyone is bringing a traditional family Thanksgiving dish to share. It should be eclectic assortment of food considering that the guest are from different regions in the U.S.- the East Coast, Midwest, deep South and the West Coast.

Mørketiden gjøre oss mer avhengig av sosialt samsvar. Vårt mål denne måneden er å ha middagsgjester et minst en kveld i uken, i tillegg inviterer venner over på te og kaffe, spesielt hvis de bor i nærheten. Thanksgiving, min favorite dag, nærmere seg snart. Vi planlegger en store fest med alle våre amerikanske venner fra vår løpegruppe. Alle har blitt bedt om å ta med en Thanksgivingrett fra deres egen familien tradisjon. Det ser ut som det blir stort utlvalg siden alle gjestene kommer fra forskjellige deler av USA.

Foggy fall= tåkede høst

I was so embarrassed last Monday night. I completely forgot it was Halloween. What with a busy day at work, and catching up on errands it completely slipped my mind. The doorbell took me by surprise at 8pm. Somehow word had gotten out that there was an American couple on the second floor (us), and so the kids were lined up outside the door expecting for sure that we would have something to give them. I felt terrible turning them away and seeing the disappointment in their eyes. But, even if I had remembered that it was Halloween, I might not have expected them.

Jeg var så flau forrige mandag kveld. Jeg hadde helt glemt at det var Halloween. Etter en travel dag på jobb og masse små oppgaver å gjøre etterpå, hadde det gled ut av tankene mine. Dørklokken overrasket meg kl.20. På en eller annen måte, fikk barna vite at det var et amerikanskt par i andre etasje (oss). Og derfor hadde de stilt seg opp utenfor døren med store forventninger om at vi sikkert skulle ha noe å gi dem. Jeg følte meg forferdelig mens jeg så skuffelsen i øynene deres. Men, selv om jeg hadde husket at det var Halloween, kunne jeg ikke ha forventet dem.

Halloween is a new phenomenon in Norway. Only in the last few years have kids begun dressing up in costumes and holding Halloween parties. Now trick-or-treating is suddenly happening and not everyone is excited about the trend. My coworker was away from his house on Monday night, but accidentally left a light on. Some neighborhood kids were convinced that he was home, ignoring their knocking. So they egged his windows.

Halloween er nemlig et ganske ny fenomen i Norge. Siden kun noen få år har ungene begynt å kle seg ut i kostymer og holde Halloweenfest. I tillegg er det da trick-or-treating som ikke alle er like glad i. For eksempel en av mine kolleger var borte fra huset sitt på mandag kveld, men som hadde lott et lys på. Noen av naboungene var overbevist om at kollegen min var hjemme og at han ignorerte deres banking på døren. Så de ble sinte og kastet egg på vinduene hans.

It has been an strange and spooky fall so far. The weather is misty, foggy, warm and damp when we are all expecting it to be cold and crisp. Last year we had a dusting of snow by this time and this year the ski season still feels far away. The bright side of the weather is that I am still biking to work, a half hour downhill on the way in and 45 minutes slowly chugging back up in the evening. It gives me time to think and decompress at the end of the day, winding though the back roads and bike ways in the dark.

Det har vært en merkelig og skummel høst så langt. Det er mørkt, tåkete, varmt og fuktig. Men vi alle forventer at det skulle være kaldt og skarp, bitende kaldt i luften. I fjor hadde vi et dryss av snø på denne tiden av året mens i år føles det slik at vi må vente lenge på skisesongen. Fordelen av dette været er at jeg forsatt kan sykle til jobb, en halv time nedover dit og litt saktere fart (45 minutter) tilbake opp på kveldstid. Sykkelturen gir meg tid til å tenke meg gjennom dagen samtidig som jeg navigere meg hjemover i mørket.

Matt has already switched over to taking the metro (T-bane). He has so many things going on after work, and tends to head up the hill late. The band is really taking off now. They just finished a new cd and welcomed a new band member, who is a lead guitarist and sound engineer. Tickets are about to go on sale for their big cd-release party on December 9th at the historic Elm Street club which is sadly closing later this winter. We are selling tickets to everyone we can think of, hoping for a full house. It should be an amazing show considering how hard the guys are working on the music. Their style has completely transformed since the last time they performed.

Matt har allerede byttet sykkelen for å ta T-bane. Han har så mange gjørmål etter jobb, slik at han drar hjem seint. Sitt band virkelig tar av nå. De er nettopp ferdig med en ny cd og tok imot et nytt medlem som er gitarist og lydteknikker. Billettene er klare til å selge for deres store releasefest, 9. desember på den historiske Elm Street klubben som dessverre skal stenge for godt senere i vinter. Vi selger billettene til alle vi kjenner til og møter, i håpe på et fult hus. Det skal nok bli en fantastisk show. De har jobbet så hardt på musikken og de har fullstendig endret lyd og styl siden sist gang de spilte, fra punk til Indie rock.

Paris weekend = helg i Paris

(More photos)

For our 4th wedding anniversary, we splurged on a weekend to Paris, which was well worth it. Two days is far too short of a time to fully appreciate one of the most magical cities on Earth. But, we did the best that we could, packing in the major sites and a few random side tours along the way.

Til å feire vårt 4-år bryllup, reiste vi til Paris i helgen, som var veldig fint. To dager er altfor kort for å få fullt utbytte av en av de mest magiske byene på jorden. Men, tross alt fikk vi sett ganske mye. Vi besøkte de største severdighetene og tok oss noen tilfeldige sideturer innimellom.

We arrived late on a Thursday night at a small hotel that Matt picked out. It was a charming place on a quiet back street, about 20 minutes walking distance from the Seine. On Friday morning, after the customary breakfast of croissants and coffee we walked down to the Louvre, passing through tight alleyways and bustling open markets, brimming with fresh cheeses, sausages, fish and fruit.

Vi ankom sent på torsdag natt på et lite hotell som Matt hadde valgt ut. Det var en sjarmerende sted i en rolig bakgate, på ca 20 minutter gangavstand fra Seinen. På fredag morgen etter en tradisjonell frokost med croissanter og kaffe gikk vi ned til Louvre. Vi spaserte gjennom trange smug og travle utendørsmarkeder, fylt til randen med ferske ost, pølser, fisk og frukt.

At the Louvre it was time to strategize. It was impossible and overwhelming to even attempt to see everything. Matt was keen on Northern Renaissance paintings and I was on a hunt to find harps, mostly in the works of the great Italian masters. Six hours later we emerged back to street level, exhausted and exhilarated.

Ved Louvre måtte vi bare lage en strategi. Det var nemlig helt umulig og overveldende å forsøke å se alt på en gang. Matt var interessert i nordlige renessanse malerier og jeg var på jakt etter harper, hovedsakelig i verker av de store italiensk mesterene. Seks timer senere kom vi ut igjen på gatenivået, utmattet men også opprømt.

Then it was off to our second favorite museum of all time, the Musee d’Orsay. But, much to our dismay it was closed due to a strike. The museum had significantly expanded their gallery space without hiring additional staff, so the workers just walked out. So French. We headed to the Eiffel tower instead and took the stairs up, just for fun.

Da var det tid for det andre favorittmuseet vårt, det Orsay. Men, til vår stor forferdelse var det stengt på grunn av streik. Museet hadde betydelig utvidet gallerirommet sitt uten å ansatte flere medarbeidere, så alle de arbeiderne bare sluttet og gikk ut. Streik er så typisk fransk. Vi gikk til Eiffel tårnet i stedet, og tok trappene opp, bare for moro skyld.

Walking back along the Seine we stopped by an open-air photo exhibit and passed along a massive modern art exhibition called FIAC. Then, the rest of the evening was spent hunting down a great place to eat. My guidebook happened to be 6 years old and a bit outdated. The first place that they recommended didn’t exist anymore. But, the second place was an absolute winner, an old school, neighborhood establishment- with an outstanding menu for reasonable prices. But then again, almost everything in France is reasonably priced right now. The Euro has taken a nose dive.

Senere, mens vi gikk langs Seinen stoppet vi opp ved en utendørs fotoutstilling og kom forbi en gigantisk utstilling med moderne kunst som het FIAC. Deretter brukte vi resten av kvelden til å finne et fint sted å spise. Guideboken min var 6 år gammel og dermed litt utdatert. Det første stedet som de anbefalte eksisterte ikke lenger. Men det andre stedet var en absolutt vinner, en koselig tradisjonelt sted med en enestående meny som likevel var rimelig. Men klart, nesten alt i Frankrike er jo rimmelig akkurat nå. Euroen har stupet ned.

Early on Saturday morning we made a beeline for the food markets we had seen earlier, so Matt could stock up on all the necessities. We filled our basket with duck pate, cheeses, sausages, wines and brandies that are hard to find in Oslo. Matt just laughed when they rang up the bill. The same goods would have cost at least double or triple back home.

Tidlig lørdag morgen gikk vi direkte til matmarkedene vi hadde sett dagn før, slik at Matt kunne kjøpe alle spesialister som han ikke får tak i i Oslo. Vi fylte kurven med andepate, oster, pølser, vin og brandy. Matt bare lo da de viste regningen. De samme varene ville ha kostet minst dobbelt eller enda mer i Oslo.

After dropping off the food at the hotel, we were sidetracked again. Matt spotted a cooking supply store, that turned out to be where the top chefs in Paris buy their cooking instruments and crockery. He was mesmerized and couldn’t leave without going through the entire place, end-to-end and buying a few toys he was direly missing.

Etter at vi lagret maten på hotellet, sporet vi av igjen. Matt oppdaget en butikk med kjøkkenutstyr, som viste seg å være den der de beste kokkene i Paris pleier å kjøpe sine redskaper og serviser. Han var hypnotisert, og kunne ikke forlate stedet for han hadde gått frem og tilbake minst 3 ganger og kjøpt noen ting som han bare “måtte” ha.

I have never been in a more disorganized or inefficient store. The tiny, ailes were cluttered with pots, pans and other equipment in no apparent order and nothing had price tags. There was one guy to help you navigate through the clutter, one guy to take your items and to look up all the prices in a large catalogue. Another guy took the itemized list and rang you up and then you took your receipt back to another table where different guys individually wrapped every item, even if they were made of metal or plastic and wouldn’t break. They could have had one person just scan the items and ring you up, if they used bar codes or some other logical system.

Jeg har aldri vært i en mer uorganisert eller ineffektiv butikk. De små gangveiene var rotete med gryter, panner og annet utstyr plassert på ingen tilsynelatende måte og ingenting var priset. Det var en man ansatte til kun å hjelpe deg å navigere gjennom rot, et annet fyr til å ta varene dine og å slå opp alle prisene i en stor katalog. Enda, en annen tok listen og handterte betalingen deres og du måtte ta med kvitteringen tilbake til et annet bord hvor forskjellige menn pakket inn hver vare, selv om varene var laget av metall eller plast og ikke kunne knuses eller ødelegges. De kunne til og med hatt en person for å skanne varer og håndtere alt, hvis de brukte strekkoder eller noen annen system.

Finally, when that was over, we navigated passed the Louvre to the Petit Palais museum, in hopes of finding some of the impressionists we missed at the d’Orsay. Matt was satisfied to discover a few paintings by Renoir, and I found at least 3 more harp paintings, not to mention a real antique harp from the era of Louis the 14th!!

Til slutt, da Matt var ferdig i butikken, navigerte vi forbi Louvre og fortsatt til Petit Palais museem, i håp om å finne noen av verkene til impresjonistene som vi savnet på d'Orsay. Matt var tilfreds med å oppdage noen malerier av Renoir, og jeg fant minst 3 harpemalerier, for ikke å nevne en ekte antikk harpe fra Louis den 14. epoken!

We walked along the banks of the river again, this time heading south to the island where the Notre Dame stands. There was some sort of special celebration going on and the line to go in stretched across the plaza and around the block. We admired the facade at least, before heading across town to Montmatre. Along the way we walked by the city hall, an exhibit about 9-11 conspiracy theories, Pompidou center, a crazy magician attracting massive crowds, a demonstration and several busy shopping districts. We stopped to buy a berret and took a short rest at a pastry shop.

Vi gikk langs elve bredden igjen, denne gangen sørover til øya der Notre Dame ligger. En slags spesiell feiring var i gang og det stod en kø av mennesker tvers over torget og rundt hele blokken. Før vi dro til andre siden av byen for å se på Montmatre, had vi kun tid til å beundre vi fasaden av kirken. på vei til Montmatre gikk vi forbi rådhuset, en utstilling om 9-11 konspirasjonsteorier, Pompidou-senteret, en magiker som tiltrekket store folkemengder, en demonstrasjon og krysset vi ulike travle shoppingområder. Vi stoppet for å kjøpe en berret (en fransk hatt) og tok en kort pause på et konditori.

Sacre Couer, the large white church atop Montmatre was just as picturesque as I had imagined. What I wasn’t expecting was the crowds. The entire park leading up to the church was wall to wall people - tourists, vendors and Parisians all enjoying the beautiful fall weather. After taking a quick look inside the church we quickly scampered off to some quiet side streets where we could begin a self-guided walking tour of artist homes

Sacre Couer, den store hvite kirken på toppen av Montmatre var like vakker som jeg hadde forestilt meg. Det jeg ikke hadde ventet for var det store besøksantall. Hele parken fram til kirken var fult av mennesker - turister, leverandører og parisere som alle nytet det vakre høstværet. Etter å ha tatt en rask titt inne i kirken hastet vi oss til å komme til noen rolige sidegater hvor vi tok en selv-guidet spasertur langst de mest kjent kunstnerboligene.

Within about an hour and half we managed to find the apartments where Renoir, Van Gogh, Satie and others lived. We also stumbled upon the Lapin Agile, a cabaret frequented by Picasso and Hemmingway, and the starting place of another Cabaret, the Chat Noir. With tired feet we ended the night with a large dinner at a bistro in an old building near the Moulin Rouge.

Turen tok oss mindre en to timer. Vi klarte å finne leilighetene hvor Renoir, Van Gogh, Satie og andre bodde. Vi snublet også på Lapin Agile, et Cabaret som ble besøkt av Picasso og Hemmingway, og et annet Cabaret, Chat Noir. Vi avsluttet kvelden med en stor middag på en bistro i en gammel bygning i nærheten av Moulin Rouge, der vi lot de slitne føttene våre hvile seg litt.

On Sunday, the dream was over. We packed our bags and walked to the airport train. As we sped out of the city, and the beautiful old apartment buildings gave way to industrial blocks, the mirage disappeared. It is a blessing that central Paris wasn’t destroyed in World War II, and still retains its timeless charm.

På søndag var Paris eventyret over. Vi pakket inn sekkene våre og gikk til flytoget. Mens vi dro raskt ut av byen, forsvant de vakre, gamle boligblokkene og landskapet forandre seg til store, uhyggelige industrielleområder. Luftspeilingen forsvant. Det er en velsignelse at sentrumet Paris ikke ble ødelagt i andre verdenskrig, men fremdeles beholder fortsatt sin tidløse sjarm.

Norwegian flea markets = Loppemarkeder

The loppemarkeder are coming! The loppemarkeder are coming! I've been waiting for this time of year for months. Loppemarkeder are flea markets, but not in the ordinary sense, not the type that you find back in the US. Lopemarkeder are events, happenings that brings together the entire neighborhood. Twice a year all of the young marching bands hold these fundraiser at neighborhood elementary schools and junior highs, raising money for the instruments and uniforms that they use on the National day, the 17th of May, when they strut through the center of town and greet the royal family at the castle.

Loppemarkedene kommer! Loppemarkedene kommer! Jeg har ventet på denne sesongen i flere måneder. Loppemarkeder i Norge er ikke det samme som loppemarkeder i USA. Her er disse store begivenheter som samler sammen en hel nabolag. To ganger i året holder korps loppemarkeder på grunnskoler og ungdomskoler for å samle inn penger til instumenter og uniformer som de bruker til .17 mai, nasjonaldagen hvor de går gjennom byen og hilser kongefamilien på slottet.

The general layout of the loppemarkeder are all the same. The central courtyard of the school is filled with furniture of varying quality and sizes. Each classroom has a different type of ware ranging from sports equipment, fine china, kitchen ware, paintings, textiles, to books, electronics and toys. The gymnasium is lined with racks of clothing: jackets, pants, dresses, blouses and more. And, there is cafe selling discount baked goods, hot coffee and tea. In every room and area parent volunteers, and youth stand at attention with brightly colored vests and money belts, ready for the onslaught.

Oppsettet av alle loppemarkedene er det samme. Den sentrale delen, eller skolens gårdsplassen blir fyllt med møbler på ulike størrelser og kvalitet. Hver klasserom har forskjellige typer varer; idrettsutstyr, tallerker, kjøkkenutstyr, malerier, tekstiler, bøker, elekronikvarer og leker. I gymsalen står det fult med klesstativ; jakker, bukser, kjoler, bluser og mer. Og det er vanligvis et rom som er en kafe som selger billige bakevarer, kaffe og te. I hvert rom står foreldre og ungdommer som jobber frivilige og hjelper med salg. De står med fargerike vester og belter med penger, klare for "angrepene" og de mange som er innom.

On a Saturday morning, the masses descend. An hour before opening time, the early birds are already waiting outside the gates. A snake of cars weaves around the block, backing up traffic in all directions. People come with trucks, trailers, or rental vans in anticipation of all the loot they will be hauling away. Entire immigrant families come; women with colorful scarves, birkas or saris, men with traditional gowns and hats, towing small children or pushing large buggies.

Allerede tidlig på lørdag, en time før åpeningstid vises det en folkmengden som venter utenfor skolen. Boligblokken blir omringt av biler som skaper mye trafikk i alle retninger. Folk kommer med lastebil, tilhengere og store varebil som de har leid med tanke på erobringer som de vil dra hjemover. Det er mange utlendingsfamilier til stede; kvinner med fargerike skjerf, birka, og sarier, og menn med tradisjonelle dressere og hatter. Ofte har de med seg små barn og store barnvogn.

Then at around 11 am all hell breaks loose. The doors swing open and it is a mad rush to be the first to grab the best goodies. The entire schools becomes a massive, swarming, bustling market, wall-to-wall people, jammering and haggling. In the blink of an eye, the furniture starts to move, being dragged, lifted and rolled away. The gym is chaos as clothes fly of the racks and are tossed in every direction. The classrooms are packed tight, shoulder to shoulder with people edging in to see the goods and to call out their best price. Some of the immigrant women are the best at negotiating. They seem to derive pure glee from bargaining down the prices as low as they can go.

Senere, rundt kl.11 bryter helvete løs. Dørene svinger oppe og det oppstår nærmeste en slags kamp for å bli første til å få tak i de beste ting. Hele skolen blir et massivt, svermende, travelt marked. Mennesker står som sardin i tønnen og prutende roper sine bud. Plutselig begynner møblene å flytte på seg. De blir dratt, løftet og rullet bort. I gymsalen er det helt kaos mens klær flyr av stativene og blir kastet i alle retninger. Klasserommene er stappfulle med folk, som dytter og drar for å se varene og for å få de beste prisene. Noen av invandrerkvinnene er flinkest på forhandlingene. Det ser ut som de får stor glede og ren fryd fra å forhandle ned priser så lav som mulig.

In the afternoon the tempo has slowed, the crowd thins. But, by the Sunday afternoon a new fervor excites the crowd. It's a free-for-all "bag sale". For about 60 NOK (12 dollars) you can take a bag full of whatever is left. Women and men start stuffing shopping bags with books, dishes and linens. There is a real frenzy in the air at the clock ticks towards the closing hour. At the end there is hardly anything left- a few side tables, a few boxes of old books and magazines. But everything that isn't taken is saved in a warehouse somewhere for the next loppemarked, in the spring.
På ettermiddagen er det roligere, og folk mengden er blit mindre, men på søndag ettermiddag starter helt fra begynnelsen da det er en posesalg. For omtrent 60 NOK kan man fylle en pose med alt mulig. Kvinner og menn begynner å fylle store poser med alt fra bøker og tallerkene til tøy. Folk blir spent mens klokken nærmere seg stengetiden. Til slutt er det knapt noe igjen; bare noen slitne møbler og gamle bøker. Alt som ligger igjen blir oppbevaret på en lager til neste loppemarkedet, til neste vår.

Matt can't stand loppemarkeder and won't go near them with a ten foot pole. It is the crowds and claustrophobia that gets to him. All the clamoring, pushing and bargaining just makes him sick. It's a shame because they really can be quite fun and the deals are unbeatable. Mostly I go with girlfriends, whenever we get the chance. Books that normally sell for 40-60 dollars in the bookstores go for 2 dollars. Brand name jeans go for 10-15 dollars and nice dressers sell for 30 dollars. The prices even beat Finn.no (an online market like Craigslist), especially if you know how to talk the prices down.

Matt tåler ikke l0ppemarkeder og vil ikke engang gå i nærheten av dem. De store folkemengdene som skyver og pruter gir ham klaustrofobi og gjør ham kvalm. Det er litt synd synes jeg fordi de kan bli ganske morsomt og de prisene er uslåelige. Som oftest drar jeg med venninner. Bøker som selges til 200-300 NOK på bokhandler, finnes til kun 10 NOK. Olabukser med kjente varemerker selges til 50-75 NOK og fine skap selges til 150 NOK. Prisene man får her er enda bedre enn på Finn.no, særlig hvis man vet hvordan man kan prute.

I can't wait for next weekend. Both of the schools in our neighborhood are having loppemarkeder on the same days. One school is just 2 minutes from our front door and the other one is a short 10 minute walk away. Mostly I'm looking for books in Norwegian, short story collections, and fun novels for the winter time and bookshelves to house my growing collection. But, whatever they have, it is sure to be an entertaining weekend excursion.

Jeg kan nesten ikke vente til 15 oktober. Begge skolene i nabolaget vårt har loppemarked den helgen. Den ene skole er kun 2 minutter fra huset vårt og den andre ligger ca 10 minutter fra oss. Jeg letter stort sett etter norske bøker; korte historier og romaner som jeg kan lese på kalde vinterdager som snart er her. Men uansett hva jeg finner på loppemarkedene, blir det en underholdende helg.

Early fall 2011= tidlig høst 2011

Finally the torrentual downpours have let up. What a relief. The sun is back and the temperature has risen to a comfortable 15 degrees Celcius. I spent a sunny weekend with 14 of Elisabet’s friend, at Krossbu, a large lodge in Joutenheimen, a spectacular nature reserve in the central region of Norway. Our meal plan which included a large breakfast buffet and 3-course dinners fueled us for day hikes to the neighboring peaks and valleys.

Endelig er det sluttet å regne så mye. Så fint! Solen har kommet tilbake og temperaturen har stiget til behagelige 15 grader. Jeg tilbrakte en solrik helg med 14 av Elisabets venner, på Krossbu, en store hytte i Joutenheimen, et vidunderlig naturområde i sentral Norge. Vår matplan som inkluderte en stor frokostbuffet og 3 retters middag gav oss nok energi til flere dagturer til fjelltopper og daler i området.

Back in Oslo, the evenings have been filled with more mushroom hunting with friends. On Monday and Wednesday I came home with overflowing bags of trakt canterells, which are wonderful when dried. In the forest near Ellingsrudåsen, we found literally carpets of the mushroom, more than I have seen before, probably due to the heavy rain. We couldn’t possibly pick them all, and gave up after a while, focusing just on the largest ones. Most trakt cantarells are about the size of a quarter, but we were finding ones as large as my hand. It was really quite incredible.

Tilbake i Oslo,har ettermiddagene blitt fyllt med flere sopptur sammen med venner. På mandag og onsdag kom jeg hjem med sekker fulle av traktkantarell, som er deilige når de er tørktet. I marka ved Ellingsrudåsen fant vi bokstaveligtalt “tepper av sopp”, mer en jeg har sett noensinne. Sannsynligvis på grunn av det regneværet. Vi kunne ikke plukke alt. Så vi ga opp etter en stund og fokuserte bare på å få med de største. De fleste traktkantarell er på størrelsen av 20 kronerstykke, men vi fant noen så store som handen min. Det var ganske imponerende.

On Tuesday my Norwegian sign language class started. It is really quite challenging, but in a fun way. The teacher is completely deaf and refrains from using her voice for most of the time, so you really have to concentrate to try and figure out what she is communicating. So far we have learned the one-hand and two-hand alphabet, the numbers and some basic verbs. It is interesting that I am the only person in the class that doesn’t already know someone who is deaf. Mostly I am just taking it for fun, and as a way to increase my vocabulary. I have always been intensely curious of sign language, and wanted desperately to take sign language in college, but had too many other required classes to schedule in.

På tirsdag kveld started tegnspråkkurset mitt. Det var ganske utfordrende, men på en underholdende måte. Læreren selv er helt døv og bruker ikke stemmen, så man må konsentrerer seg hardt for å oppdage det som hun formidler. Så langt har vi lært enhandsalfabetet, tohandsalfabetet, tall, og noen grunnleggende verb. Det er interessant at jeg er den eneste personen i klassen som ikke kjenner noen fra før som er døv. Jeg bare tar kurset for moroskyld og på en måte for å øke vokabularen min. Jeg har alltid vært ganske nysgjerrig på tegnspråk. På universitet ønsket jeg å ta tegnspåk som fag, men jeg hadde så mange andre kurs som jeg måtte ta i stedet.

Back at home my other projects are bubbling away. A week and a half ago I started making sauerkraut, in bulk, after being inspired by a sauerkraut seminar given through farm where we are members. It was actually my third time taking the seminar, so I thought it was about time that I put the knowledge into action. This time I went all the way, making 2 gallons of sauerkraut based on a “fail-proof” recipe from Wild Fermentation.

Hjemme bubbler mine andre prosjekter. For en og en halv uke siden startet jeg å lage mye surkål. Jeg hadde nemlig vært på et seminar om surkål på gården hvor jeg er medlemmer. Det var faktisk den tredje gang at jeg hadde tatt kurset, så jeg tenkte at det var tid å sette kunnskapet i bevegelse. Jeg laget 8 liter surkål med et oppskrift som ikke kan gjøres feil fra en bok som heter Wild Fermentation.

The process starts off easy enough. Shred 5 pounds of cabbage and other vegetables, mix with a few table spoons of salt and mash the mixture until juice starts coming out. Place mixture in a pot or crock, press a plate down inside the pot with a weight and wait for the juices to seep out and cover the plate. And then wait another 1-4 weeks before harvesting your fermented treat.

Prosessen starter enkelt nok. Skjær opp 2.5 kilo kål og andre grønnsaker, bland med noen spiseskje salt og stamp blandingen til saften starter å komme ut. Sett blandingen i en kasserole og press en tallerken ned, inn i kasserolen ved hjelp av en vekt, slik at saften fra grønnsakene vil komme flytende opp over tallerkenen. Vent så en til fire uker før man høster denne melkesyrgjæringsgodteri.

Then come the complications. After 2-3 days it starts to smell, not just a little odor, but a thick acidic stench that permeated the entire apartment. I opened a few windows, no problem. After another few days came the flies, swarms of them. I checked the Wild Fermentation site, and this is still perfectly normal. I put a pillowcase over the batch and moved it into the basement. But, then things started to get stranger. After a week, a white film, like a fungus or mold covered the surface. Still normal, according to the pros. I scooped it off and added more brine. Now that waiting continues. It is another 3 weeks until this final tasting. I wonder what surprises are coming next.

Med surkålen min var det noen komplikasjoner. Etter 2 eller 3 dager begynte det å lukte, ikke en svak lukt, men en sterk sur lukt som trengte inn i hele leiligheten. Jeg åpnet noen vinduer. Ikke noe problem. Etter noen dager oppdaget jeg fluer, mange av dem. Jeg sjekket nettstedet til Wild Fermentation, og de sa at det er helt vanlig, så jeg la noe tøy over kasserolen og plasserte det i kjelleren. Igjen skjedde noe rart. Etter en uke kom det et tynt lag på overflaten som så ut som sopp eller mugg. Det er fremdeles vanlig, sa de ekspertene. Jeg prøvde å ta den av med en skje, og jeg puttet opp i vann blandet med salt. Nå venter jeg. Det er 3 uker igjen til den siste smaksprøven. Jeg lurer på hva slags overraskelses venter meg da!