Waiting for winter= venter for vinter

The temperature is dropping day by day. The ground is frozen solid now and the stiff grass crunches under our boots. But still no snow. We are hoping that the snow arrives sooner rather than later. With the absence of sunlight in the evening hours, it is snow that lightens up the landscape, reflecting light from street lamps and buildings. It transforms the neighborhood into a wonderland and makes the winter worthwhile, enabling skiing, sledding and ice skating. Without the snow it’s just dark and cold.

Temperaturen synker dag etter dag. Men fremdeles ingen snø. Jorden er frosset solid og gresset er stiv. Vi håper i hvert fall at snøen kommer snart. Uten sollys på kvelden, er det snøen som lyser opp landskapet og reflekterer lyset fra gatelyktene og bygninger. Den forvandler nabolaget til et eventyrland og gjør vinteren verdiful, slik at man kan ski, ake og skøyte. Uten snø er det bare mørkt og kaldt.

To keep our spirits up we’ve increased the tempo of our exercise and social activities. In the wee hours of the morning, Matt has been squeezing in the last mountain bike rides of the season. He and his friend Nils pry themselves out of bed at 5 am to hit the trails with full body armor and powerful headlamps. Their favorite trails start just a few minutes away, so they are back, with large smiles by the time I get up. But, it sounds like today was their final ride. The rocks are becoming too icy and slippery to bike over. And Nils banged up his knee.

For å holde oss motiverte og godt til mote har vi økt trening og sosiale aktiviteter. Tidlig på dagen går Matt på de siste terrengsykkelturene av sesongen. Han og bestevennen Nils står opp på klokka 5 for å dra ut med kraftig hodelykt. Deres favorite router starter bare noen få minutter unna hjemmet vårt, så er de tilbake, med store smil før jeg står opp. Men, det høres ut som i dag var deres siste tur. De steinene har blitt for glatt for å sykkel over og Nils knuset hans kne.

In the evenings and weekends I’ve been exploring the various running trails in the area. Just fifteen minutes down the hill is a large lake and bird sanctuary called Østensjøen. A loop around the perimeter takes you by an old farm, pastures with Norwegian ponies, an a playground. A few minutes in the opposite direction is the ultimate workout: a grueling 50-minute loop through the forest, up and down steep dirt roads and by 3 mountain lakes. The entire route is lit up 24-7 so you can exercise at your convenience. And people do. No matter what time of day I venture out, there there are always other folks jogging, walking or biking.

I det siste har jeg brukt kveldene og helgene til å utforske de forskjellige løyper i området. Bare femten minutter ned bakken ligger Ostensjøvannet, et stort vann og fuglereservat. Stien rundte dette vannet tar man forbi en gammel gård, beitemark med norske ponnier og en lekeplass. Noen få minutter i motsatt retning finnes det en ulitmate treningsøkt: en knallhard 50-minutters runde gjennom skogen, opp og ned bratte grusveier og forbi 3 fjellvann. Hele ruten er opplyst 24-7 slik at man kan trene når man vil. Og det gjør folk. Uansett hvilken tid på dagen jeg våger meg ute i kulden ser jeg andre folk som jogger, går eller sykkler.

With the darkness, we are craving social interactions. Our goal for the month is to have dinner guests at least 1 night a week, not to mention inviting friends over for coffee or tea, especially if they live in the area. Thanksgiving (my favorite holiday) is coming up soon and we are planning a large party with all of our American friends from our running club. Everyone is bringing a traditional family Thanksgiving dish to share. It should be eclectic assortment of food considering that the guest are from different regions in the U.S.- the East Coast, Midwest, deep South and the West Coast.

Mørketiden gjøre oss mer avhengig av sosialt samsvar. Vårt mål denne måneden er å ha middagsgjester et minst en kveld i uken, i tillegg inviterer venner over på te og kaffe, spesielt hvis de bor i nærheten. Thanksgiving, min favorite dag, nærmere seg snart. Vi planlegger en store fest med alle våre amerikanske venner fra vår løpegruppe. Alle har blitt bedt om å ta med en Thanksgivingrett fra deres egen familien tradisjon. Det ser ut som det blir stort utlvalg siden alle gjestene kommer fra forskjellige deler av USA.

Foggy fall= tåkede høst

I was so embarrassed last Monday night. I completely forgot it was Halloween. What with a busy day at work, and catching up on errands it completely slipped my mind. The doorbell took me by surprise at 8pm. Somehow word had gotten out that there was an American couple on the second floor (us), and so the kids were lined up outside the door expecting for sure that we would have something to give them. I felt terrible turning them away and seeing the disappointment in their eyes. But, even if I had remembered that it was Halloween, I might not have expected them.

Jeg var så flau forrige mandag kveld. Jeg hadde helt glemt at det var Halloween. Etter en travel dag på jobb og masse små oppgaver å gjøre etterpå, hadde det gled ut av tankene mine. Dørklokken overrasket meg kl.20. På en eller annen måte, fikk barna vite at det var et amerikanskt par i andre etasje (oss). Og derfor hadde de stilt seg opp utenfor døren med store forventninger om at vi sikkert skulle ha noe å gi dem. Jeg følte meg forferdelig mens jeg så skuffelsen i øynene deres. Men, selv om jeg hadde husket at det var Halloween, kunne jeg ikke ha forventet dem.

Halloween is a new phenomenon in Norway. Only in the last few years have kids begun dressing up in costumes and holding Halloween parties. Now trick-or-treating is suddenly happening and not everyone is excited about the trend. My coworker was away from his house on Monday night, but accidentally left a light on. Some neighborhood kids were convinced that he was home, ignoring their knocking. So they egged his windows.

Halloween er nemlig et ganske ny fenomen i Norge. Siden kun noen få år har ungene begynt å kle seg ut i kostymer og holde Halloweenfest. I tillegg er det da trick-or-treating som ikke alle er like glad i. For eksempel en av mine kolleger var borte fra huset sitt på mandag kveld, men som hadde lott et lys på. Noen av naboungene var overbevist om at kollegen min var hjemme og at han ignorerte deres banking på døren. Så de ble sinte og kastet egg på vinduene hans.

It has been an strange and spooky fall so far. The weather is misty, foggy, warm and damp when we are all expecting it to be cold and crisp. Last year we had a dusting of snow by this time and this year the ski season still feels far away. The bright side of the weather is that I am still biking to work, a half hour downhill on the way in and 45 minutes slowly chugging back up in the evening. It gives me time to think and decompress at the end of the day, winding though the back roads and bike ways in the dark.

Det har vært en merkelig og skummel høst så langt. Det er mørkt, tåkete, varmt og fuktig. Men vi alle forventer at det skulle være kaldt og skarp, bitende kaldt i luften. I fjor hadde vi et dryss av snø på denne tiden av året mens i år føles det slik at vi må vente lenge på skisesongen. Fordelen av dette været er at jeg forsatt kan sykle til jobb, en halv time nedover dit og litt saktere fart (45 minutter) tilbake opp på kveldstid. Sykkelturen gir meg tid til å tenke meg gjennom dagen samtidig som jeg navigere meg hjemover i mørket.

Matt has already switched over to taking the metro (T-bane). He has so many things going on after work, and tends to head up the hill late. The band is really taking off now. They just finished a new cd and welcomed a new band member, who is a lead guitarist and sound engineer. Tickets are about to go on sale for their big cd-release party on December 9th at the historic Elm Street club which is sadly closing later this winter. We are selling tickets to everyone we can think of, hoping for a full house. It should be an amazing show considering how hard the guys are working on the music. Their style has completely transformed since the last time they performed.

Matt har allerede byttet sykkelen for å ta T-bane. Han har så mange gjørmål etter jobb, slik at han drar hjem seint. Sitt band virkelig tar av nå. De er nettopp ferdig med en ny cd og tok imot et nytt medlem som er gitarist og lydteknikker. Billettene er klare til å selge for deres store releasefest, 9. desember på den historiske Elm Street klubben som dessverre skal stenge for godt senere i vinter. Vi selger billettene til alle vi kjenner til og møter, i håpe på et fult hus. Det skal nok bli en fantastisk show. De har jobbet så hardt på musikken og de har fullstendig endret lyd og styl siden sist gang de spilte, fra punk til Indie rock.