Christmas 2010

More pictures.

Matt's brother Tim and his family left today after a lovely 2 week visit. It was wonderful to have family for the holidays and we were sad to see them go.

Matts brør Tim og familien hans dro i dag etter en hyggelig 2 uker besøk. Det var vidunderlig å ha familie til jul og vi følte oss ganske triste å se dem gå.

Tim arrived a few days before the others. He had a business trip to Italy and France, which was part of the impetus for the impromptu visit. Matt took the opportunity to introduce him to the Hash House Harrier running club, and to take him to a white elephant Christmas party.

Tim ankom noen par dager før de andre. Han hadde en selskapsreise i Italia og Frankrike, som var en del av arsaken for dette overraskende besøket. Matt tok denne muligheten til å introdusere ham til de Hash House Harriers løpegruppen, og til å ta ham til en hvit elefant julefest.

After Pam and kids had time to recover from jet lag, we headed out to a rustic cabin in Bærumsmarka. From the bus stop by Øverland gård we walked and skied about 7 km up an old fire road into the mountains and then hiked the last kilometer up a steep, winding path near Nygård. Nelle and Mattie started to get the hang of cross country skiing and made at least half way to Nygård without taking off their skis.

Etter at Pam og de barna hadde tid for å komme seg over tidsforskjellen, dro vi til en hytta i Bærumsmarka. Fra bussholdeplassen ved Øverland Gård gikk vi og skidde vi omtrent 7 kilometer opp en gamle vei inn til de fjellene og så gikk opp de siste kilometerne opp en bratt, tynn sti nær Nygård. Nelle og Mattie lærte seg rask å gjøre langrenn ski og de dro nesten halveis til Nygård uten å ta av skiene.

Upon arrival the cabin was freezing cold. Matt's first attempt at making a fire filled the living room with smoke, so we had to open all the windows and doors. But, after a few more attempts, and the discovery of the flue, the place started heating up. Meanwhile, Pam and I hung out in the kitchen, the toastiest room of the cabin, and cooked up a storm to keep warm.

Da vi ankom til hytta var det froset. Da Matts prøvde å lage en bolle fylte det stua med røykelse, så vi måtte åpene alle av de dørene og vinduene. Men etter noen andre prøve, ble det en suksess og stua varmte opp etterhvert. På sammen tiden, sto Pam og jeg i kjøkkenet som var det varmeste rommet i hytta. Og der laget vi mat for å varme opp.

On Christmas day we ventured out with the whole family to try cross country skiing on the top of the mountain, over small rolling hills and across a few meadows. Despite the occasional tumble, everyone did surprisingly well. Back at the cabin we enjoyed a cozy Christmas evening, listening to holiday tunes, playing games and sitting by the fire.

På jul gikk vi ut med hele familien for å prøve å ski rundt toppen av fjellet, over noen små hauger og langst noen enger. Selv om mange av gjestene våre falte flere ganger, gjørde alle overraskende bra. Tilbake i hytta, hadde vi en koselig julkveld, hørte på julemusikk, spilte noen spill og satt ved siden av peisen med varm te.

The day after Christmas, we headed out. Pam, Will, Mattie and I took the easy road while Matt, Tim and Nelle challenged themselves to a plummeting downhill to Østernvann, which may have been a bit too challenging. Matt barely back in time for his concert that evening, which Tim also attended. According to Matt, it was one of his best concerts so far. The crowd in Porsgrunn loved them, and even knew the words to their songs. It absolutely blew him away.

Dagen etter Jul, dro vi hjem igjen. Pam, Will, Mattie og jeg tok den enkelt veien mens Matt, Tim og Nelle prøvde å ski helt ned og over til Østernvann, noe som ble alt for utfordrene for dem, synes jeg. Matt neppe kom hjem i tid for å dra ut til konserten hans, som Tim også ble med. I følge Matt, var det en av hans beste konsertene noennsine. Publikumen i Porsgrunn elsket dem, og enda visst ordene til sangene, noe som overrasket Matt. Han hadde aldri opplevd det før.

On Monday we had just enough time to visit the Fram museum, a short 15 minute walk from our place. Funny, I've been here for over 2 years and I hadn't been inside the museum yet. Built in the 1930's, it houses the famous "Fram" ship, a massive vessel used by Fritjof Nansen, Otto Sverdup and Roald Amunsen to explore the arctic and antarctic between 1893 and 1912. While other ships had been crushed by the ice, this one survived intact.

Mandag had vi bare nok tid for å besøke den Fram museem, bare en kort 15 minutter gåtur fra hjemmet vårt. Morsomt at jeg har vært her mer enn 2 år, men jeg hadde aldri vært der før. Bygget i 1930, har det det beromte skip "Fram" som ble brukt av Fritjof Nansen, Otto Sverdup og Roald Amunsen for å utforske Arktis og Antarktis mellom 1893 og 1912. Mens andre skip hadde blitt knust av isen, overlevde denne intakt.

In one impressive expedition, Nansen purposefully lodged the ship in the arctic ice sheet for over 3 years, so it could gradually drift closer to the North Pole where he could unload his dog sleds and go on foot. The haunting inner chambers of the ship leave the imagination to wander. A packing list on the side wall gives a glimpse into the tasteless diet they endured - dried horse meat, dehydrated potatoes, butter, and raisins.

I en imponerende ekspedisjon, satt Nansen skipet fast i den arktiske isen i over 3 år, så at det kunne drifte gradvis nærmere Nordpolen der han kunne ta ut sitt hundespann og gå til fots. De uforglemmelige indre kamrene av skipet lar fantasien til å vandre. En pakkelisten på sideveggen gir et glimt inn i smakløse kosthold de holdt ut - tørket hestekjøtt, tørkede poteter, smør, og rosiner.

The most impressive exhibit was of Nansen, who later became a humanitarian, diplomat and renowned international negotiator. He was awarded the Nobel peace prize in 1922 for his tireless work freeing prisoners of war and raising awareness about the plight of Armenian people and starving children in Russia.

Det mest imponerende utstillingen var av Nansen, som ble etterpå en humanitær, diplomat og anerkjente internasjonale forhandler. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 for sitt utretelige arbeid for å frigjøre krigsfanger og øke bevisstheten om situasjonen for armenske folk og sultende barn i Russland.

The next morning we were up long before the crack of dawn to catch a quick 50 minute flight to Bergen, the second largest city in Norway. We arrived in the city at awkward time, too late for breakfast and too early for lunch. So we meandered through the fish market and around the historical buildings by the wharf, waiting for things to open up. After a bite to eat at a cozy Norwegian restaurant and a cup of coffee we headed up to the Fløibanen, a tram that goes right up the mountain, at an aggressive angle. From the top there is a 180 degree panorama of the city and surrounding peaks.

Neste morgen var i opp lenge før daggry for å ta en rask 50 minutters flytur til Bergen, den andre største byen i Norge. Vi ankom i byen i en vanskelig tiden, for sent for frokost og for tidlig for lunsj. Så vi rant gjennom Fisketorget og rundt de historiske bygningene ved kaia, mens vi ventet for ting å åpene opp. Etter en matbit på en koselig norsk restaurant og en kopp kaffe dro vi opp Fløibanen, en trikk som drar rett opp fjellet, på en aggressiv vinkel. Fra toppen er det en 180 graders panorama over byen og omkringliggende topper.

We took a beautiful hike in the golden, setting sunlight before heading down the mountain and across town to visit a quirky aquarium. On Wednesday we made it out of the hotel in time to see an archeology museum and "Peperkakehusbyen", the largest gingerbread city in the world. In the evening, Pam and I went on a self-guided historical tour while everyone else played PowerGrid, one of Matt's favorite board games.

Vi tok en flott tur i den gule, innstillingen sollys før turen ned fra fjellet og over byen for å besøke en sær akvarium. Onsdag kom vi ut av hotellet i tid for å se en arkeologien museum og den største peperkakebyen i verden. På kvelden gikk Pam og jeg på en selv-guidet historisk rundtur, mens alle de andre spilte PowerGrid, en av Matts favoritt brettspill.

Thursday was an early morning again, this time to see the countryside by train. On the 6.5 hour trip back to Oslo, we passed through high mountain villages such as Finse, near the site where the ice planet in Empire Strikes back was filmed.

Torsdag ble en tidlig morgen igjen, denne gangen for å se landskapet med tog. På den 6.5 timer lange turen tilbake til Oslo, passerte vi gjennom høye fjell landsbyer som Finse, i nærheten av stedet der isen planeten i Empire Strikes Back ble filmet.

One of the most charming day of the visit was the last. Our co-worker, Øystein, invited all of us to a New Year's Eve party at his house. Following a walk through Frogner Park sculpture garden we boarded a train to Strømmen, a suburb about 40 minutes East of Oslo. On the back streets and pathways of their neighborhood, Øystein's kids taught Nelle, Mattie and Will sledding techniques including how to go over jumps.

En av de mest sjarmerende dagen av besøket var den siste. Vår medarbeider, Øystein, inviterte alle av oss til et Nytt Årsaften fest hos ham. Etter en gåtur gjennom Frognerparken bordet vi et tog til Strømmen, en forstad ca 40 minutter øst for Oslo. På bakgater i nabolaget, lærte Øysteins barn Nelle, Mattie og Will aking teknikker, inkludert hvordan du skal gå over hopp.

Then we enjoyed an amazing dinner with traditional Norwegian food an the company of a few other families. At 7:30 pm the entire party watched the King's annual address on TV, which Matt summarized in English. Afterward the kids dived into a game of monopoly. Tim and Pam's kids were impressed at how well the other kids spoke English. They start learning it as early as 1st grade and actually prefer to speak it among themselves because all of their favorite film heros and TV stars are American.

Deretter nøt vi en fantastisk middag med tradisjonell norsk mat med et par andre familier. Rundt kl.1930 så hele partiet på kongens årlige tale på TV, som Matt oppsummert på engelsk. Etterpå dykket alle barna inn i en runde av monopoly. Tim og Pams barna var imponert over hvor godt det andre barn snakket engelsk. De begynner å lære det så tidlig som første klasse og faktisk foretrekker å snakke det av og til mellom hverandre fordi alle deres forvoritt filmhelter og TV-stjerner er amerikanske.

If it wasn't for Øystein, we never would have made it home. He was kind enough to walk us down to the train station where all the information screens were stuck on the start-up sequence. A train on the opposite platform was stopped and the conductors inside were rushing around from car to car. With his Android phone, Øystein discovered that the entire train system was down and then helped us find the nearest bus.

Hvis det ikke var for Øystein, ville vi aldri ha nådd hjem. Han var snill nok til å gå med oss ned til togstasjon hvor vi oppdaget at alle de informasjonsskjermene ble sittende fast på oppstart sekvens. Et tog sto stanset på motsatt plattformen. Med sin Android telefon, informerte Øystein oss at hele togsystemet var nede og så hjalp han oss til å finne den nærmeste bussen til byen.

We made it home, just before midnight so the travelers could get a wink of sleep before their big flight the next day. But, it was hard to dull the excitement. Outside, firecrackers were going off in every direction. In Oslo, personal firecrackers are banned every day of the year except for New Years Eve. And, the type you can set off, are much larger than any I have seen in the US. Across the fjord it looked as though the entire coast was exploding. The sprays of light coming from every block dwarfed the professional fireworks going off over city hall. While Pam was trying to get the kids to sleep, Tim and Matt raced down to beach to get the full view.

Endelig kom vi hjem like før midnatt slik at de reisende kunne hvile seg før reisen neste dag. Men, det var vanskelig å sløve spenningen. Utenfor, skulle fyrverkeri ut i alle retninger. I Oslo, er store personlige fyrverkeri forbudt hver dag, hele året med unntak av nyttårsaften. Og, den typen som du kan stille ut er mye større enn noen jeg har sett i USA. Over fjorden så det ut som hom hele kysten ble eksploderer. Fra hver eneste blokk, var det lys som nesten overskygget de faglige fyrverkeri som gikk av over rådhuset. Mens Pam å prøvde å få ungene til å sove, løp Tim og Matt ned til stranden for å få full oversikt.

3pm sunset = klokka 15 solnedgang

(more pictures)

The sun slept in this morning, slowly got out bed around 9am, then dragged its feet along the horizon for a few hours before disappearing again by 3:15pm.

Solen sov inn i dag. Han sto opp sent, omtrent kl.9 og dro føttene hans langst horisonten i noen timer før han forsvant igjen kl.1515.

Funny as it may sound, I actually look forward to this season. It's a complete change of pace. After racing around all summer there is time and place for the quiet comforts of home. The stack of books and cds piling on my desk finally merit attention, and all my forgotten sewing projects start called out from the depths of the closet.

Morsomt som det kan høres, ser jeg fram til denne sesongen. Det er en komplet forandring av tempo. Etter har løpt rundt hele sommer er det tid og sted til å benytte seg av den stille komfort av hjem. De store stabeler av boker og cd-er på pulten min endelig får oppmerksomhet, og alle mine glemte syprosjekter begynner å rope ut til meg fra skapet.

Instead of late night picnics and BBQs there are dinner parties to prepare for, cookies to bake and cards to write. It's time to light candles (the closest thing we have to a fireplace), and think and reflect while sipping hot chocolate and watching the snow. It is moments like these that I cherish, coming in out of the cold, curling up on the couch and knowing that there is nowhere else that I would rather be for this exact moment in time.

I stedet for sent middager i parken er det middagfester å forbedre seg til, kjekks å lage og kort å skrive. Det er tid for å tjene stjernelys (den nærmeste ting som vi har til en peis), og for å tenke og reflektere mens man drikker varmsjokolade og se på snøen som faller utenfor. Det er øyeblikk som dette som jeg verner- å komme seg inn, ut av kulden, å kose seg på sofaen, å kjenne at det er ingen andre sted hvor jeg vil helst være.

I'm still riding my bike to work, which is either courageous or insane. Some days it is a pain in the ass, other days it is my saving grace, giving me the energy and stamina to make it through life's little challenges. I've figured out the secret is wearing a few extra layers- thin wool fabric over my cheeks, a thick fuzzy headband over my ears and extra fluffy mittens over my winter bike gloves.

Jeg sykler fremdeles til jobb, som er enten modig eller crazy. Noen dager er det slitsom, med andre dager føler jeg meg taknemlig for det. Og det gir meg energien som jeg trenger for å takler livets små utfordringer. Jeg har oppdaget at hemmligheten er å ha på seg noen ekstra lag- en tynn lag av ul over ansiktet mitt, en tykk band over ørene mine, og ganske myke voter over mine vinter sykkelhansker.

It takes me an extra 10 minutes to get to work on account of the snow. All of my nifty short-cuts through the woods are impassable. Even if the walking paths are still there, the frozen footprints make the whole bike bounce and shake until my muscles feel like they are jiggling and vibrating right off of the bone. So, that means sticking to plowed and salted roads, and finding those without any traffic.

Det tar meg en ekstra 10 minutter for å sykle til jobb på grunn av snøen. Alle av mine smarte snarveier gjennom skogen blir umulig. Selv om de stiene er fremdeles der, er de frosne fotsporene gjør at hele sykkelen hopper og vibrerer til musklene føler at de viberer av beina. Så det mener at jeg må reise på vanlige veier som er saltet og fri fra snø, men også fri fra traffik.

When I actually get going, I'm quite toasty. And, I'm not alone in my bike to work these days. Even on the coldest mornings, I spot at least 8-12 other intrepid spirits. We all look just as ridiculous with our reflective safety vests, flashing tail lights and copius layers of wool, coated in ice crystals. The best is when I manage to pull in behind a group of cyclists that are racing each other between Karenlysalle and Aker Brygge. If I draft off of them, I can cruise right along at top speeds and enjoy the scenery. I don't feel that bad stealing their steam. These are hearty Norwegian guys, the type that sign up for crazy endurance events like the Iron man, only longer. They probably hardly notice the extra resistance of my drag.

Når jeg er endelig i gang er jeg ganske varm. Og jeg er ikke alene. Selv på de kaldeste dagene ser jeg et minste 8-12 andre modig mennesker ut på sykkel. Vi alle ser ut like med våre reflekterende redningsvester, blinkende baklys og mye lag av ekstra ul, dekket i is. Den beste er nå jeg kommer inn bak en gruppe av syklister som konkurrerer mot hverandre mellom Karenlysalle og Aker Brygge. Hvis jeg er rett bak dem, kan holde med og benytte meg av deres hastigheter. Jeg føler meg ikke skyldig for å ta en del av deres kraft. Disse er sterk Norsk men, den typen som melder seg inn for alle typer av lange konkurranser som Iron man, men enda lengere. De sansynligvis neppe legger merke til at jeg er der.

Let's see, what else has been going on. I went to the winter fair at the folk museum last weekend, and attended a sauerkraut making workshop the weekend before, which was really fun. Matt has been cooking a lot of desserts like fudge cookies and candied oranges. We had our Julebord (company Christmas party) last Friday, which was far tamer than it has been previous years. Julebords are known for being the one time of the year when Norwegians really let loose and go nuts in front of their co-workers. The first year we were here, everyone got smashed. The secretary started dancing with one of the guys from the technical department and fell over the couch. One guy took off his pant (he had boxers under) and started singing, and another guy tried to give Matt a piggy back ride. And that was just the beginning. This year, we ate fancy tapas, sipped wine and played civilized party games.

Skal vi se, hva har sjedd ellers. Jeg gikk til den julemarkedet på Folkmuseem for en uke siden, deltok i en melkesyrgjerig kurs som var kjempe gøy. Matt har laget veldig mye dessert som inkluderer apelsin godteri og kjeks. Vi hadde vårt julebord sist fredag, som var langt roligere enn den vi hadde for to år siden. Julebords er kjent for å være den ene gangen i året da nordmenn virkelig slippe løs og gå nøtter foran sine medarbeidere. Det første året vi var her, var alle fulle. Sekretæren begynte å danse med en av gutta fra teknisk avdeling og falt over sofaen. En fyr tok av seg bukse (han hadde boxer under) og begynte å synge, og en annen fyr prøvde å gi Matt en grisen tilbake tur. Og det var bare begynnelsen. I år spiste vi fancy tapas, smakte vin og spilte sivilisert party spill.

Winter arrives 2010= Vinter ankommer 2010

(Click here for more photos)

Winter has arrived in full. The light dusting of snow outside our apartment shows no signs of retreating any time soon. And, I have to muster up more courage to bike to work when it drops below -10 Celcius.

Vinter har ankommet i fult. Den tynn lag av snø utenfor leiligheten vår viser ingjen merke til å forsvinne snart. Og jeg må har mer modighet for å sykle til jobb når det blir under minus 10 grader.

I spotted 7 skiers out yesterday while I was on a long hike with a friend around Sognsvann. The trails haven't been prepared yet. But, by next weekend there should be hundreds out, crowding the path between the T-bane and Ullevalseteren, pulling little sleds filled with toddlers or bringing along dogs. We are keeping our fingers crossed for another fantastic ski season with a thick pack and fluffy powder from now to the end of March.

Jeg så 7 mennesker på ski i går mens jeg var ut for en lang gåtur med ei vennine rundt Sognsvann. De skistiene er ikke vært preparert ennå. Men, neste helg burde det være hundrevis av folk ut på stiene mellom Sognsvann T-bane stasjon og Ullevalseteren, trekkende barn eller med hunder. Vi holder vår fingrene krysset for en fantastsik skisesong med tykk snø og myke pulver mellom nå og slutten av mars.

Until the snow pack build up, we've been busy with other pursuits. Last weekend we visited a few friends in Trondheim (see pictures). We had a delightful time walking around the city, visiting the cathedral (which dates from 1070!), sledding and enjoying home cooked meals.

Mens vi venter for snøen å bygge opp, har vi vært travelt med andre akiviteter. Forrige helg besøkte vi noen venner i Trondheim. Vi hadde en deilig tid på en gåtur rundt byen. Vi besøkte en katedral som be startet i 1070. I tillegg gjorte sledekjøring og hadde noen hyggelig hjemlaget middager.

Trondheim is, in many ways, a much more charming city than Oslo. The old wooden buildings in the center of city have been preserved from the 1700's giving it a special ambiance. Also, many of the shopping streets are closed to traffic, creating bustling shopping promenades. Part of the city's character may have to do with the size and composition. Even though it is Norway's third largest city, it has only 170,000 inhabitants, of which at least 40,000 are students. The pubs and cafes are packed with young people having a good time.

Trondheim er, på mange måter, en mer sjarmerende by en Oslo. De gamle trebygninger i sentrum har vært preservert siden 1700-tallet og gi byen en spesielle følelse. Og, mange av de gatene er stengt til traffik, som skaper nydelige gater for å handle. En del av byens karakter har noe å gjøre med størrelsen og befolkningen. Selv om det er Norges tredje storste by, har det bare 170 000 inbygere og av disse er 40 000 studenter. De pubene og kafene er fult med yng folk som har en god tid.

Back in Oslo, Matt has been busy with his punk rock band. They have two new members now, a singer from the Oslo Opera company and a fiddler who will be stepping in from time to time. The music is starting to transform from hard punk to indie pop rock. They have also been invited to play at some large gigs this winter, first down in Porsgrunn and then two large gigs in or near Oslo. They have even been invited to open for the Backstreet Girls, a Norwegian boy band that has a sizable following. With a new CD to record, new posters to create and the website to revamp, the band has their hands full.

Tilbake i Oslo, har Matt travelt med hans punk band. De har to nye medlemer nå, en synger fra den operan i Oslo og en fiolonister som kommer til å spille med dem av og til. Musikken har forandret seg fra hardt punk rock til indie pop rock. De har også blitt invitert å spille noe store konserter til vinter, første ned i Porsgrunn og etter på rundt Oslo. De har selv vært inviterte å åpne for de Backstreet Girls, en gutteband som har mange fans her i Norge. Mens en ny CD å produsere, ny plakater og en nettsted å utvikle har banden mye å gjøre.

What have I been doing? Same as before, reading, hanging out with friends and planning little adventures. I saw a really good Norwegian film this week called "Hjem til Jul", or Home for Christmas. It follows the interwoven stories of 5 people on Christmas Eve as they try to find meaning, or find their way home for the holidays. It is Bent Hamer's most sentimental work and made me think of home. This will be our first Christmas overseas and we send our love to everyone back in the states.

Og hva er jeg vært opptatt med? Det samme som før: leser, går ut med venner og planlegger noen eventyr. Jeg så en kjempe fin norsk film denne uka som heter "Hjem til Jul". Det følger historier om 5 mennesker på julaften mens de prøver å finne mening eller finne veien hjem for de hellige dager. Det er Bent Hamers mest sentimental film, og det påminnet jeg om hjem. Det blir vår første jule vekk fra USA og vi sender vår kjærlighet to alle som er der. Klem.

Mid-fall 2010 = Midten av høst 2010

Fall
Fall is stunningly beautiful this year. Maybe it was less spectacular last year, or perhaps so much time has past that I forgot just how rich and vibrant the colors can be. Running through the woods, is like running through piles of origami. The leaves radiate in every shade red, yellow and orange. In the morning on the way to work, the fields are draped in a thin mist softening the hues into light pastels. It makes me love getting out of the house.

Høst er utrolig vakkert dette året. Kanskje det var mindre spektakulære fjør, eller kanskje så mye tid har passert at jeg glemte hvor rik og levende de fargene kan være. Å løpe gjennom skogen, er som å løpe gjennom hauger av origami. De bladene utstråler hver nyanse av rød, gule, og oranje. I morgen på vei til arbeid, er enger drapert i tåke som mykner de kuløren til lys farger. Det gjør at jeg liker å dra hjemmefra.


Apples and pears
The apple and pear harvest has been overwhelming. We could easily harvest 30-50 pounds a week, if we had the time. But now I have to hold myself back. We are running out of jars and shelf space for apple sauce and dried apple bits. And there are only so many pears one can eat in a day. I spent the entire afternoon chopping, peeling, coring and slicing without getting to the bottom of the pile in the kitchen. Matt just smiled and shook his head. He's been busy working on the lyrics for some new punk songs and studying Norwegian. He enjoys using the apples and pears for pies but doesn't really see why we need so much apple sauce when you can buy it at the corner store.

Høsting av epler og pærer har vært overveldende i året. Vi kunne enkelt høste mer enn 14 kilo per uke, hvis vi hadde tid. Men, nå må jeg holde meg selv unna. Vi er nesten tomme for krukker og plass på hyller for eple sause og tørket eple. Og det blir bare så mange pærer som man kan spise i en dag. Jeg tilbrakte hele ettermiddagen med å hakke, skralle, kjerne og skare uten å nå bunnen av haugen i kjøkkenet. Matt bare smilte og ristet hodet hans. Han har vært travelt med å arbeide på musikk for hans punkrock band og studere Norsk. Han benytter seg av eplene for eple kaker. Men han ser ikke poenget med så mye eplesause når man kan kjøpe det på buttikken.

Book review
Speaking of food, I just finished an interesting book, An Edible History of Humanity by Tom Standage. It goes through major eras in human history, seen through the lens of food production and consumption- right from the dawn of agriculture up to modernity. He follows the role of food in building civilizations, consolidating power, the increasing populations (or decreasing population in the case of famine), and determining the outcomes of pivotal battles.

Snakker om mat, jeg har nettop blitt ferdig med en interessant bok, An Edible History of Humanity av Tom Standage. Det går gjennom de hovede epoker av menneskers historie, sett gjennom synspunktet av mat produksjon og forbruk- rett fra begynnelsen av landbruk helt opp til i dag. Han følger rollen av mat i byggningen av sivilisasjoner, konsolidering av makten, økning av bestander (eller nedgang i befolkning i tifelle av hungernød), og bestemesle av avgjørende kamper.

For those that well versed in world history, there isn't much new material. But, he brings to light facts and figures that are otherwise overlooked. There are a few sections that caught me by surprise. For example, I didn't realize the full extent of the spice trade in the 1700, or the magnitude of the devastation wrought by communist policies in China- causing 30 million deaths. On a brighter note, the book talks in depth about sources of hope for the future of mankind, developing new breeds of plants based on seeds in banks like the one on an island north of Norway.

For de som er bevandret i verdenshistorien, er det ikke mye nye materialer. Men, han bringer til lys fakta og tall som er ellers oversett. Der er noen deler som fanget meg i overraskelse. For eksempel, jeg viste ikke en full omfanget av krydderhandlen i 1700, eller omfanget av ødeleggelse smidd av kommunistiske politikk i Kina som forårsaker 30 millioner dødsfall. På en lysere notat, snakker boken i dybden om kilder til håp for fremtiden til menneskeheten med å utvikle nye raser av plantarter basert på frø som ligger i frøbanker som en på en øy nord for Norge.

Meditation
Outside of work I'm still taking classes. In September I took a wonderful mushroom seminar with the Mushroom and Useful Plant Association. Through series of lectures and outings I learned about the top 20 edible and poisonous varieties. For my own harvesting expeditions I'll still stick to the top 3 mushrooms that are both edible and easy to find. However it did open my eyes to other varieties I should watch out for.

Utenfor jobb tar jeg kurs. I september tok jeg et vudunderlig soppkurs med den Sopp og Nytteveskter Forbund. Gjennom en rekke foredrag og utflukter lærte jeg om de 20 viktigste sopp arter i Norge- de som er spiselige og de som er giftige. Jeg vil likevel holde meg til de topp 3 beste soppene som er både spiselige og lett å finne. Men det gjorde at jeg åpner øynene for andre varianter som jeg bør se opp for.


I also tried a Tibetan buddhist meditation class, which turned out to be a perfect fit. Since moving to Norway two years ago I have tried almost a dozen different meditation or spiritual groups, everything from zen sitting, Christian silent prayer, Hindu meditation and yoga to chanting. They all have their benefits, but none of them felt completely comfortable or natural. So I would stop after awhile. But, something kept pulling me back, to try yet another practice.

Jeg også prøvde en Tibetansk Buddhist meditasjonskurs, som viste seg å være perfekt for meg. Siden jeg flyttet til Norge for to år siden, har jeg prøvd nesten tolv forskjellige meditasjons eller spirtuelle grupper, alt fra zen, christne stille bønn, hinduisktisk meditasjon og yoga og chanting. De alle har ders fordeler, men ingen av dem følte meg helt behagelig og naturlig. Så jeg ville slutte etter en stund. Men noe holdt å trekke meg tilbake for å prøve ende en praksis.

Tibetan Buddhism might not be the practice for the rest of my lifetime, but it seems to be working so far. Meditating just 15 minutes a day has improved my sleep patterns and my mood in general. I may be imagining it, but I feel calmer and more relaxed these days.

Tibetansk buddhism er kanskje ikke den praksis for resten av min levetid, men det ser ut til å virke så langt. Med å meditere bare 15 minuter om dagen har jeg forbedret min søvnmønster og humøret generelt. Jeg kan forestille det, men jeg føler roligere og mer avslappet i disse dagene.

Early Fall 2010=Tidlig høst 2010

Fall has officially arrived now. The leaves are changing, the wind has kicked up and the temperature has been dropping steadily week by week. It's time again to fetch sweaters from the storage space, harvest the last crops at the farm and wait for the frost to come.

Høst har offisielt kommet nå. De bladene forandrer seg, vinden har sparket opp og temperaturen sinker stadig, uke etter uke. Det er tid igjen å hente genser fra skapet, høste de siste grønnsakene fra gården og vente for frøst å komme.


Last weekend we had the pleasure of hosting another American guest. This time, Leanne, the daughter of my mom's best friend. We grew up together in Palo Alto and went to all of the same schools. She was in town for a work meeting, which happened to take place at one of the fanciest hotells in the area, perched right next to the national ski jump with grand views out over Oslo and the fjord. We tried to pack in as much as possible over the weekend including a walk around Bygdøy, harvesting pears, a boat ride to the city center a walking tour of the city, fortress and Frogner Park along with a mushroom picking expedition in the Nordmarka. After having hosted 15 different guests from the US, I think we are starting to get the hang of it.

Forrige helg hadde vi den gleden å verte en annen gjest fra USA. Dennen gangen Leanne, datteren til min mors beste vennine. Vi voskte opp sammen i Palo Alto og gikk til alle av de samme skolene. Hun var i byen for en arbeidmøte, som foregikk på en av de fineste hotellene i Oslo rett ved siden av den nasjonale skihoppen med fine utsikt over Oslo og fjørden. Vi prøvde å pakke inn så mye som mulig i løpet av helgen som inkluderte en gåtur rundt Bygdøy, høsting av pærer, en båttur til byen, en gåtur rundt byen og Akershus og Frognerpark i tillegg til en sopptur i Nordmarka. Siden vi har nå vertet 15 forskjellige gjester fra USA blir det enkletere.

This weekend has been quiet. Matt is working away on a collection of short stories. When we were visiting his family in Pennsylvania this summer he made a pact with his brother in law that they would each write at least 3 pages a week, which could eventually culminate over time into a book. Now he is on a roll, up to 5 pages today...and counting. I can't wait to read some of it soon.

Denne helgen har vært rolig. Matt jobber hardt på en samling av noveller. Da vi besøkte hans familien i Pennslyvania denne sommeren laget han en pakt med svigerbrøren hans at vi skulle begge to skriver et minste 3 sider hver uke, som kunne en dag bli en bok. Nå er han dypt i det, opp til fem sider i dag...og kanskje det blir ende flere. Jeg kan ikke vente å lese noe av det snart.

It has been a busy fall so far. And it feels deliciously indulgent to just sit around the house reading. I'm about 300 pages into a long novel called Mengele Zoo which has been dubbed one of Norways all-time best books. It follows the story of a young peasant boy deep in the Amazonian jungle who becomes an environmental terrorist, traveling the world to kill the people responsible for destroying the rain forest. The book is certainly well written and entertaining. It illuminates environmental destruction from new angles. But after 300 pages, I still can't relate to the main characters. When the boy kills an army officer in the first chapters, I could go along with fantasy, believing that it was in his character. However, when he later explodes a building with 700 people I just can't believe that he could continue to be so unfeeling and cold about the whole thing, without a shred of regret or remorse. The story just doesn't hold together. I simply don't see how violence and vengeance makes the world a better place.

Det har vært en travelt høst foreløpig. Da er det deilig å bare sitte rundte hjemme og lese. Jeg er 300 sider inn i en lang roman som heter Mengele Zoo som har blitt karet en av Norges all-tid beste boker. Det følger historien av en ung fattig gutt, dyp i Amazonianen junglen som ble en mijøterrorist og reiste verden for å drepe de menneskene som var ansvarlig for ødeleggelse av regnskoken. Boken er velskrevet og underholdende. Det opplyser miljoproblemer fra nye vinkler. Men etter 300 sider kan jeg ikke forholde meg til ham. Da gutten drepte en offiser fra hæren kunne jeg tror at det var inni hans persjonlighet. Men, etterpå da han eksploderte en byggning med 700 mennesker kunne jeg ikke tror at han kunne fortsette å bli så ufølsomt og kald om hele greie, uten anger. Historien holder ikke sammen. Jeg ser ikke hvordan vold og hevn fører til en bedre verden.

I found out just last week that my sister had her second child, a girl, who she named after my Grandma and my mom. Thank god for the skype that we will be able to meet her online soon. We can't wait! My sister and my mom remarked last week that she is like me in at least one regard. The labor was incredibly short. When my mom had me she barely made it to the hospital on time. After just a half an hour I was born. From what I hear it was nearly the same situation for my sister last week.

Jeg fant ut forrige uke at søstra mi hadde hennes andre barn, ei jenta som hun gav et navn etter bestemora mi og mora mi. Takk gud for skype for at vi kan møte henne på nettet snart. Vi kan ikke vente. Søstera mi og mora mi merket forrige uke og hun er like my på et minste en måte. Fødselsen var kort, veldig kort. Da mora mi hadde meg nådde hun hospitalet nesten ikke på tid. Etter bare en halv time ble jeg født. Fra det som jeg hører var det nesten det samme med søstera mi forrige uke.

Late Summer 2010 = Sent sommer 2010

More photos

Summer draws to a close. We returned from the US in mid-august and hosted a few members of Matt family for a week. Pam is my sister-in-law and brought with her my niece Nelle, who is in high school and her youngest son, my nephew Will who is just entering junior high. We had a wonderful time showing them the area and attractions, including a mushroom hike in the Nordmarka, one of Matt's concerts and of course a trip to the farm. We hope they visit again, hint, hint.

Sommer kommer til en slutt. Vi kommet tilbake fra USA midt i august og hadde noen medlem av Matts familie her i en uke. Pam er Matts sivger-søster og tok med hennes døter Nelle som er i videregåendeskole og hennes yneste sonn, Will, som har nettop startet på ungdomskole. Vi hadde en vidundelig tid med å vise dem område som inkluderte en sopptur i Nordmarka, en av Matts konserter og selføgelig gården. Vi håper at de besøker igjen!

The end of August has brought rain. It's been raining off an on all weekend, a good time to catch up on chores and reading. I ventured out for a few hours to help a friend, Elisabet renovate her new apartment in Oppsal, over alongside the Østmarka. Matt and I have been thinking of investing in a place this next spring, which, as I found out, means that we should start looking this winter. According to Elisabet, buying a flat takes time and even after it is sold another 3-6 months could pass before the new owners move in.

Slutten av august har tatt med seg regn. Det har regnet av og til hele helgen, en god tid til å lese og gjøre ting rundt hjemmet. Jeg gikk ut i noen timer for å hjepe ei vennine, Elisabet med å pusse opp hennes ny leilighet i Oppsal, langst vest siden av Østmarka. Matt og jeg har tenkt på å investere i et sted neste vår. Men som jeg oppdaget i går, mener det at vi burde begynne å søke denne vinteren. I følge Elisabet, å kjøpe en leilighet tar tid, og etter det er sølgt blir det vanligvis 3 til 6 måneder før de nye eirne flytter inn.

Elisabet found an ideal spot. They have a bottom corner unit in a block of flats within walking distance to the woods and just minutes away from two grocery stores and the T-bane. They look out on to a lawn (that someone else mows!) and into a thicket of trees, parting just wide enough to see a view out over Oslo to the West. From inside the flat it doesn't even feel as though you are in an apartment building. Elisabet, Asgeir and Elisabet's mum have been busy tearing out old wallpaper, patching holes and ripping out old cabinets. Their plan is to completely re-do the place before she and Asgeir move in, one month down the road.

Elisabet har funnet et ideal sted. Det har en leilightet i første etasje av en blokk som ligger i nærheten av skogen og bare minutter fra to matbutikker og en T-bane stasjon. De ser ut over en gresseplene (som noen andre klipper) og inn gjennon noen trær til et utsikt av Oslo til vesten. Fra inn i leiligheten følger du ikke som du er sammen i en blokk med så mange andre folk. Elisabet, Asgeir og Elisabets mor har hatt det tavelt nylig, med å ta ut tepper, fyller in huler og ta ut gamle skap. Deres plan er å pusse opp hele stedet før henne og Asgeir flytter in om en måned.

It took less time than I thought to bike there. I found a sneaky little back route on a string of alleyways and private access roads along the side of the T-bane line, thanks to a great bike map from the Syklistens Landsforening. It's one of my little joys in life to weave my way through Oslo's side streets, finding new, faster ways to cut across town without hitting traffic and other snags. It makes visiting friends an adventure.

Det tok mindre tid en jeg hadde forventet for å sykle dit. Jeg fant en liten bakvei på en rekke private gater langst de T-bane baner. Takk være fantastisk sykel kart fra Syklistenes Landsforening. Det er en av mine små gleder i livet å veve min vei gjennom Oslos bakveier, og å finne nye, raskere måter å kryss gjennom byen uten trafikk og andre hindringer. Det gjøre at å besøke venner blir en eventyr.

Eating Animals = spisende dyr

I just finished reading a book for my book club called Eating Animals by Jonathan Safran Foer. Without missionizing or hitting you over the head with too much gory content, the book makes a simple, clean and tidy argument for vegetarianism. Through story telling, and first person naratives Foer shows that almost all meat sold in the US comes from factory farming, which is objectionable on every level.

Jeg har nettop blitt ferdig med en bok for min bokklubb som heter Eating Animals av Jonathan Safran Foer. Uten å missjonere eller slå man over hodet med for mange forferdelig innhold, lager boken en enkelt, rent og ryddig argument for vegetarisme. Gjennom historier viser Foer at nesten all kjøtt sølgt i USA kommer fra fabrikkgårder, som er forferdelig på mange nivåer.

As a new father Jonathan explores the moral and ethical issues around meat eating as he decide what type of diet he should feed his son. The book begins with storytelling about his mother, a Russian-Jewish survivor of the second world war. He then goes on to sneak into a factory farm with a PETA activist and later interviews subjects on both sides of the fence. Along the way he meets a wide array of characters from front line workers to a vegetarian rancher. And what he discovers is a industry that is far more complex and destructive that ordinary shoppers can imagine.

Som en ny far diskuterer han moralisk og etisk saker rundt kjøtt så at han kan bestemme seg over hva slags kosthold han burde gi hans sonn. Boka begynner med fortellingen av noen historier om hans mor, en russisk-jød som overlevde den andre verdens krigen. Han går videre å gå inn i en fabrikkgård om natta med en PETA aktivist. Senere intervjuer han mennesker på både sider av gjerdet. Langst veien møter han en lang rekke av mennesker fra vanlig arbeider til en gartner som er vegetar. Det som han oppdager er at industrien er langt mer kompleks enn vanlig forbruker tenker.


Quite possibly the best aspect of the book is Jonathans innate ability to break down complicated statistics into easy visuals. One of my favorites comes towards the end of the book, where he describes a world table. He asks the reader to imagine that they are siting down with 9 other individuals that together represent the population of the world. Then he runs through the numbers, making them real...Two of the 10 are from China and two are from India...etc.

Sikkert den beste vinkling av boka er Jonathans evne til å brekke ned kompleks statistiker inn til enkelt bilder. En av min favoritter kommer mot slutten av boka, hvor han beskriver verdens bord. Han spor de leserne å tenke på at de sitter ned med 9 andre individer som til sammen representer verdens befolkning. Da løper han gjennom de talene, og gjør dem en virkligheten...To av de 10 er fra Kina og to er fra India...og videre.

I can't say that the book persuaded me to completely give up meat or animal protein for that matter. I don't know for sure, but have been assuming that the conditions in farms and aquiculture operations are better in Norway than they are in the US. I might be wrong.

Jeg kan ikke si at boka har overbevist meg å gi opp kjøtt og protein fra dyr. Jeg er ikke sikkert om det, men jeg tror at de forholdene på gårder og akvakultur virksomheter er mye bedre i Norge enn de er i USA. Jeg håper at det er ikke feil.