Ålesund

(More photos)

Ålesund was just as beautiful as the guide books described. We arrived on Friday afternoon and lucked out with picture perfect weather, which is a rarity in the area. Being situated on the West coast of Norway, the city is drenched in rain at least 200 days a year. After dropping off our luggage at the hotel we took advantage of the dry spell to explore the town. We wandered into a park filled with statues including one of Rollo, a powerful viking king who signed a treaty in 911 with King Charles III of France creating the dutchy of Normandy. There was also a monolith dedicated to Keiser Wilheim II who donated money and resources to rebuild Ålesund after the city was wiped out in a fire in 1904.

Ålesund var like så vakert som de guidebokene beskrev. Vi ankommet fredag ettermiddag og var meget lykkelig med perfekt vær, som er sjelden i dette området. Siden byen ligger på vest kysten av norge, opplever de regn et mist 200 dager hvert år. Etter at vi droppet av bagasjen på hotelet took vi anledningen til å vandre rundt og utforske byen. Vi vandret inn til en park som var fult av statuer inkluderende en av Rollon, en mektig vikingkonge som undertegnt en avtale i år 911 med Konge Charles III av frankrike som skapte kongeriket av Normandie. Det var også en monolith dedikert til Keiser Willheim II som gav penger og ressurser for å bygge Ålesund på nytt etter at byen brante ned i 1904.

From the park we climbed a long staircase up 400 meters above sea level to Fjellstua for a stunning view of the surrounding area. Along the way we passed dozens of tourists and a few intrepid runners, trying a brutal work out. From the top we could see out 180 degrees, from the sloping mountains of the main land, across the main part of the city to a string of islands stretching out into the ocean.

Fra parken klatret vi opp en lang trapp, opp 400 meter over havet til Fjellstua for en vakker utsikt over området. Langst veien passet vi forbi mange turister og noe få modige løper, som var i gang med en tøff trenning. Fra toppen kun vi se 180 grader fra de fjellene på fastlandet, over den hoveddelen av byen til en rekke øy som strak ut i havet.

The purpose of the visit was the marriage of our two good friends Huw and Eli. Eli was born and raised in the Ålesund area, so it was a natural choice when the two decided to tie the knot. Huw's family had a longer distance, coming from England and Wales. On Friday night we met Huw's side of the family at a party and dinner at EGON restaurant. And then there was a night out on the town when the "younger" folks. Matt and Huw hit the stage at a local Karioke bar and stayed up late into the night. The locals weren't quite prepared for the infiltration of the super energetic crowd. I heard that Huw and company blew them away. And I'm not surprised, since he is a professional opera singer.

Hensiktet med besøket var brylupet til to gode venner, Huw og Eli. Eli ble født og vokst opp i Ålesund området, så det var et naturlig valg da de to bestemte å gifte seg. Familien til Huw hadde en lengre avstand, hele veien fra Storbritainia og Wales. På fredag kveld møtte vi Huws siden av familien på en fest og middag på EGON restaurant. Og da var det en natt på byen med de "yngre" folk. Matt og Huw sang på scene på en karioke bar hvor lokalbefolkningen var ikke forberedet for dem. Jeg hørte at de overrasket hele klubben da de sang. Og jeg kan tro på det. Huw synger i Oslo Operaen og derfor er ganske professional når det kommer til slik ting.

The day of wedding was choreographed perfectly. A bus picked up the guests at the hotel and shuttled them to a cute old church in a folk park. Eli's dress was stunning, and we were treated to a few outstanding performances including an operatic duet, of course. After the ceremony, and a walk through the folk park the guests were shuttled back to the Fjellstua that Matt and I visited the day before. The reception and dancing took place against a backdrop of the setting sun, which slowly crawled along the horizon. Ålesund is far enough north that the sun barely dips out of sight before it is on it's way up again.

Dagen av brylupet var perfekt orkestrert. En buss hentet gjestene på hotelet og kjørte oss til en søt gammel kirke inn en folkepark med gamle tre hus fra forskjellige områder i norge. Elis kjøle var imponerende, og vi hørte på noen vidundelige forestillinger som inkluderte en operatisk duett, selvfølgelig. Etter seremonien og en gå tur i parken kjørte bussen gjestene til Fjellstuen, hvor Matt og jeg hadde besøkt dagen før. Resepsjonen og dansen foregikk foran en lang solnedgang. Ålesund er så langt nord at solen neppe forsvinner under horisonten før det dukker opp igjen.

On Sunday, we had more time to explore on our own after saying our goodbyes to the charming guests we met. We walked around town, walked out to a light house, climbed to another look out and visited the Jugenstil Museum. The more I looked, the more Ålesund reminded me of San Francisco. Both cities burned to the ground and were rebuilt around the same time. And, many of the houses in Alesund, with elaborate decor could be right out of our old neighborhood in the Haight.

Søndag hadde vi mer tid for å utforske byen alene, etter at vi hilste alle de sjarmerende gjestene som vi møtte. Vi gikk rundt byen, gikk ut til en fyr, klatret opp til en annen utsikt og besøkte den Jugenstilmuseet. Det mer at jeg så byen, det mer det lignet San Francisco. Begge byer brante ned og ble bygget opp igjen rundte det samme tidspunktet. Og mange av de husene i Ålesund med pynt og dekorasjon kunne bli i vår gammel nabolag i den Haight i San Francisco.

Speaking of San Francisco, we are heading there in just two weeks. We are counting down the days now.

Mens jeg snakker om San Francisco påminner det meg at vi blir der i bare to uker. Vi teller ned de dagene nå.

Mid June 2011 = Midt juni 2011

Well this is a big weekend for Matt. He is in the studio right now recording a new cd with 16 original songs with his band called Konge Familien. A large crew from our Hash House Harriers running club is coming out to support the efforts with back up vocals. The cd, called “Whipping the stiff” will be available for sale on itunes by mid-july. Every time I talk with him he is bursting with giddy excitement about it.

Dette er en stor helg for Matt. Han er i gang med å lage en ny cd med 10 nye sanger med sin bande som heter Konge Familien. Han får støtte av en stor vennegjeng fra vår Hash House Harriers løpegruppe. Cd-en som heter “Whipping the stiff” vil være tilgjengelig på itune fra midten av uli. Han er så fornøyd med hva de har fått til så langt at han ikke kan gjemme sin barnlige entusiasme.

While Matt has been recording track, I have been helping an host an annual company party near Halden. The party was held at an old hunting cabin on an island owned by my boss.

Mens Matt var i studioen hjalp jeg verten som arrangerer en årlig selskapsfest nær Halden. Festen ble holdt på en øy der vi bodde på en gammel jakthytte som eies av sjefen min.

Between 1840 and 1900 Halden was the third largest city in Norway, driven largely by the lumber trade.

Mellom 1840 og 1900 var Halden den tredjestørste byen i Norge, på grunn av skogsbruk.

Despite the weather, the party was a success. It rained heavily on Friday and was partially cloudy on Saturday, so we stayed inside for most of the time, relaxing by the fire and chatting. As usual the development team broke out a game of poker and played until almost 5 in the morning.
Til tross for været, var festen en suksess. Det regnet mye på fredag og det var en del overskyet på lørdag, så vi holdt oss inne for det meste og koset oss ved peisen. Som vanlig spilte utviklingslaget poker til klokken hadde blitt nesten fem om morgenen.

On Saturday night I joined a bachloret party at a sushi restaurant in Oslo. It was for Eli who will be getting married in Ålesund next weekend. I had a long conversation with an interesting woman who works as an independent agent for Nuskin, a health and beauty product company that sounds like Avon. She bubbled over with enthusiasm for nutritional supplements and anti-aging creams. Personally I think the best anti-aging remedy is just staying out of the sun, wearing sunscreen and avoiding smoking. At some point one just has to accept the age that one is.

Lørdag kveld, var jeg inviterte på en pikefest på en sushi restaurant i Oslo; Eli skal gifte seg i Ålesund neste helg. Jeg hadde en lang samtale med en interessant dame som arbeider som en uavhengig agent for Nuskin, en helse- og hudpleieselskap som ligner Avon. Hun boblet med entusiasme overfor dette kosttilskuddet og antialdringskremer. Personlig tenker jeg at den beste antialdringteknikken er å holde seg unnå sterk sollys, ha på seg solkrem og å ikke røyker. På et eller annet tidspunkt må man akseptere sin alder og at det er naturlig å bli eldre.

In the news there have been a few interesting stories that caught my attention. A millionaire has offered to fund a giant sculpture park in a forest not far away. His grand plan includes a massive waterway with gondolas, like an amusement park. But the reaction from the public has been overwhelmingly negative because the destruction of trees and wildlife. There was also an outrageous article about a couple that had sex on the alter in the cathedral in Oslo to raise awareness and money for rainforest protection. The logic behind their actions is beyond me. They were arrested of course.

Det har vært noen interessante artikler fra nyheter som fanget min oppmerksomhet. En styrtrik man kom med tilbudet å finansiere en enorm skulpturpark i Ekebergskogen. De store plannene hans inneholder et stort vann med gondoler. Siden dette skogområde vil bli ødelagt av disse plannene har mange beboere vært negative. Det var også en rar artikkel om et par som gjorde som om at de hadde sex på altaret i Domkirka. De kom plutselig fra folkemengen mens tjenesten foregikk. Hensiktet var å skape oppmerksomhet for å skaffe penger til regnskogen. Logikken bak deres handlinger er vanskelig å forstå. De ble selvfølgelig arrestert.

Early summer 2011= tidlig sommer 2011

The summer is starting to fly by. The weekends are filling up fast and in only one month we will be heading back to the states.

Sommeren går forbi raskt. Helgene fylles opp raskt og det er kun en måned igjen før vi drar på ferie til USA.

The weekend before last I checked out a giant music festival in town, designed as an outlet for the city’s young adults, ages 18-40. More 30 venues showed everything from rock to reggae under beautiful clear skies. I met up with a few friends and we hopped around from stage to stage, catching a few new and upcoming bands including “My Little Pony” which one of Matt’s friends recommended.

For to helger siden fant jeg ut om en stor musikkfestival i Oslo for ungdom i alder 18-40. Det spilles alt mellom reggae til rock fordelt over 30, gratis utendørsscener helt gratis under en vidunderlig klar himmel. Jeg møtte opp med noen venner og vi hoppet rundt fra scene til scene for å se noen nye bands som “My Little Pony” som en av Matts venner har anbefalt.

Last weekend there was a bizzare play in a tree house built as a temporary installation in one of the city parks. A small women in a strange futuristic outfit led us through a maze of stairways and platforms while a guy with a thick eastern European accent climbed around in the branches. From what I understood, the tree was supposed to be the last tree on earth and the woman and man were harvesting stem cells to try and rescue the human race and life on earth. The actors mumbled, so I didn’t catch it all.

Siste helg var det et rart theaterstykke som ble visst fram i et trehus. Dette huset ble bygget som noe midlertidig i en av Oslos Park. Vi ble ledd gjennom en labrint av trapper og platformer av en liten dame i en futuistisk drakt mens en gutt med en tykk Østeuropeisk aksent klatret rundt i grennene. Jeg forstod det slik at dette treet skulle være siste treet på verden. Damen og gutten hold på med å dyrke menneskelige stamceller for å prøve å redde vår eksistens på kloden. Det var vanskelig å høre hva de faktisk sa. Skuspillerne snakket ganske lavt og mumlet. Så jeg fikk ikke med meg alt.


This weekend I rode down to ski for another buddhist meditation retreat. This time the retreat centered around “Karma Yoga” which is basically volunteer labor. Besides meditating and listening to dharma talks we weeded the garden, chopped wood, and cleaned out an old shed. It is just this type of work that makes me glad that I have a desk job. Overall, the retreat was well worth the time. The food and company were wonderful and the long bike ride was pleasant.

Denne helgen syklet jeg ned til Ski for å hjelpe med dugnad ved en buddhist karma yoga retreat. I tillegg til meditasjon og dharma foredrag luket vi hagen, hogget ved og ryddet ut et gammelt skur. Akkurat denne typen av arbeid gjør meg glad for at jeg har en kontorjobb. Retreaten var likevel fint å få med seg. Maten var deilig og selskapet koselig. Jeg trivdes på denne lange veien tilbake på sykkel.

The next few weekends before we leave for the U.S. are looking good. We have a company summer party and a wedding in Ålesund coming up. I am especially looking forward to Ålesund which has been rated as one of the most beautiful cities in Norway. The entire city burnt to the ground back in 1904 and was rebuilt in the Art Nouveau style thanks to the generosity of Keiser Wilhelm of Germany.

De neste helgene fram til vi reiser til USA ser spennede ut. Vi har sommerfest med jobben og så et brylup i Ålesund. Det siste er noe jeg spesielt ser fram til. Jeg har fått vite at Ålesend er en av de pennest byene i Norge. Hele byen brant ned i 1904 og ble bygget opp i Jugendstil, takket være gavmildheten av Keiser Wilhelm fra Tyskland.

Settling in = Slo seg ned

more pictures

We are settling into our new apartment now and really starting to enjoy it. The whole moving process took dramatically less time than I expected. After packing all the boxes and labeling every one, it took about 4 hours to drive everything across town and unload everything into our new place. We had so much help we had to turn down offers. Knowing what moving is like, we will certainly be offering to help other friends when they do the same.

Vi har slått oss ned i vår leilighet på Oppsal og vi har virkelig begynt å benytte oss av det. Hele flytningsprossesen took mye mindre tid en det som jeg forventet. Etter at vi hadde pakket ned og markert alle de eskene, tok det omtrent 4 timer for å kjøre alt til andre siden av byen. Vi hadde så mye hjelp at vi måtte si "nei" til mange venner. Nå at vi vet hvordan prosessener, skal vi sikkert tilby hjelp til venner når du må gjøre det samme.

Before the actual moving day, we spent two and half days including the Norwegian national day painting the apartment. Matt, being an artist, absolutely insisted that each room be a different, vibrant color. I was leaning more toward pale, off-whites, knowing that we would have to paint over everything when we eventually sell the place. So after a passionate discussion at the paint store we finally compromised on pastels. Though, I gave in about the entrance way, which turned out to be a deep shade of reddish-purple. Now that the colors are up I am liking them more and more. Maybe white would have been too boring after all.

Før flytningsdatoen, brukt vi to og en halv dager (inkluderende 17. mai) for å male leiligheten. Siden Matt er en kunster insisterte han at hver rom måtte bli en forskjellig, sterk farge. Jeg foretrekket blek hvit fordi jeg visst at vi måtte male alt hvit før vi eventuelt seller den igjen. Så etter en lidenskapelig samtale på malingbutikken kom vi endelig til en kompromise på pastell. Men, jeg gi inn om inngangen, som ble mørk rød. Nå at alle de fargene er opp liker jeg dem bedre og bedre. Kanskje hvit kunne ha blit for kjedelig etter alt.

With all of our furniture and books in place, it is really starting to feel like a home. It is wonderful to sit out on the veranda, watching magpies nest or have breakfast watching other songbirds court. Matt has fallen in love with the new kitchen. He uses any excuse he can to spend time cooking. For my 32nd birthday he spent the weekend making 5 types of French desserts and pastries, which disappeared quickly. :)

Med alle våre møbler og bøker på plass, begynner det å føle som hjem. Det er vidunderlig å sitte ut på balkongen, å se de skjærene gjør en reir, eller ha frokost mens de sangefulger flørte med hverandre. Matt har falt i kjærlighet med det nye kjøkkenet. Han bruker noe som helt unnskyldning for å tilbringe tid med å lage mat. For min 32. bursdag tilbrakt han en helg for å lage 5 forskjellige fransk bakverk og kaker, som forsvant rask. :)

The new bike commute has been an adventure. At first Matt tried using directions from Google maps, which took us on bike paths, but right alongside a maze of freeways and arteries for 40 minutes. I knew there had to be a better way. Then by chance I read an article in the local paper about the opening of a pedestrian path along the Alna river which runs from the East to the West, right in the direction we need to travel. The next day I tried it out, and to my surprise it was fantastic. A beautiful winding path takes you through the woods, by a restored marsh, next to a waterfall, by an old factory mill, across a hanging bridge and through a new park. With another new shortcut that I found, it cuts off 10-15 minutes on the way to work each day! I turned Matt onto the the new route and now he is taking his 2008 stump jumper bike down the trail so he can "bank" on the turns at high speeds.

Veien til jobb har blitt et eventyr. Til første prøvde Matt å bruke retninger fra Google Maps, som tok oss på sykelveier, men ved siden av en labyrint av motorveier i 40 minuter. Je visst at det måtte bli en bedre vei. Så ved en tilfeldighet leste jeg i den lokale avisen om en ny gangsti langst Alnaelva som går fra øst til vest, i samme retning som vi trengte å reise. Neste dag, prøvde jeg det og var overrasket. Det var fantastisk!! En vakker svingete vei tar deg gjennom skogen, ved siden av en restaurert myr, en foss, av en gammel mølle, over en hengebru og gjennom en ny park. Med en ny snarvei som jeg fant, kutt det av 10-15 minutter på vei til jobb! Jeg fortalte Matt det, og nå tar han in 2008 stubben jumper sykkelen ned stien slik at han kan "bank" på svinger i høye hastigheter.

Easter on Sandøya = Påske på Sandøya

(More pictures)

We just returned from a wonderful Easter break with our friend Nils on an island off the west coast of Norway, near Molde. The island, Sandøya, has been the ancestral home of his family for hundreds of years. Nowadays, the family just travels out to the island on holidays and other special occasions. But signs of their predecessors are everywhere.

Vi har nettop kommet tilbake fra en vidunderlig Påske ferie med vår venn Nils på en øy nær Molde. Øya, som heter Sandøya, har vært den familihjem til Nils i mange hundre år. I dag reiser familien ut dit bare på ferie og andre spesielle anledninger. Men merker av familien hans finnes overalt.

A good portion of the permanent residents are related to Nils. His last name appears on mailboxes and front gates. And a monument in front of the church commemorating those lost at sea includes at least 5 of his great uncles. After 100 years, his ancestral home, a green three-story farmhouse still stands.

En god del av de permenante borgerene er slektninger til Nils. Hans etternavn finnes på postkaseser og front skilter på dører. Og en store stein foran kirken som påminner de som ble mistet på hav inkluderer et minst 5 av hans grandonkler. Hans barndomshjem er et 100-år gamelt hus, som er grønn med 3 etasjer.

The purpose of our visit was two-fold, one to help Nils' dad repair his large wooden boat, and two to enjoy the amazing Easter weather. While Matt was busy with the guys in the boat workshop, I helped out in the kitchen and took walks along the beaches and in the woods. We were blessed with the perfect weather conditions. Besides a light drizzle on our first day, the temperature couldn't have been better, a balmy 18 degrees (Celcius) and hardly any wind.

Hensikten med besøktet vårt, var todelt, en til å hjelpe Nils far reparere sin store trebåten, og to til å nyte det fantasktiske påskeværet. Mens Matt var opptatt med gutta i båtverkstedet, hjalp jeg på kjøkkenet og tok spaserturer langs strendene og i skogen. Vi var velsignet med den perfekte varforhold. Foruten et lett regn på vår første dag, kunne temperaturen ikke være bedre, 18 grader og nesten ingen vind.

On meal breaks, between sips of black coffee and bites of delicious homemade bread, we learned about the family history and legends. Nils' great grandfather killed a polar bear, whose head still stands in the entrance way. He also had his own remedy for a toothache. He would put his knife in the fire until it was red-hot and then touch the tip to the tooth, shattering it. The hot knife would dull the nerve. We also heard grusom viking ledgends connected to nearby island that we later visited by boat.

På spisepauser, mellom slurker av svart kaffe og biter av deilig hjemmelaget brød, lærte vi om familiens historie og legender. Nils oldefar drept en isbjørn, og hodet til bjørnen står fremdels ved inngangen. Han også hadde sin egen bøte for en tannpine. Han satt kviven i brannen til den var rødglødende og deretter ta tuppen på tennen. Tennen ble knust. Den varm e kniven sløvet nerven. Vi hørt også grusome vikting ledgender tilknyttet til noen nærliggende øy som vi senere besøkte med båt.

Winter photos

Photos from this winter: what we have been up to besides apartment hunting:
https://picasaweb.google.com/roaring.tree/Winter2011#

The big purchase = det store kjøpet

Hi again. Life has been crazy busy the last few months. We have been hunting for an apartment which has been extremely time consuming. Though, I am completely relieved to say that we have successfully bought one. The contract has been signed and we get the keys on the 15th of May. Horray!! Life can return to normal!!

Hei igjen. Livet har vært kjempe travelt i det siste, så jeg har ikke hatt mye tid for å skrive. Vi har vært på jakt etter en bolig, og det har vært særlig tidskrevende. Endelig i dag, kan jeg si at vi har kjøpt en leilighet. Kontrakten ble undertegnt for noen dager siden og vi får nøkklene 15. mai. Flott!! Liv kan bli igjen normalt.

When we first started looking, I naively assumed that it would be fairly straight forward process. You get the finances in order, look at a handful of places, find one you like and then just buy it. Right? Oh no. Not even close. Not in Oslo anyways.

Da vi første startet å lette, antatt jeg naivt at det skulle bli en ukomplisert prosess. Man får finansiering på plass, sjekker ut noen bolig, finn en som man liker og bare kjøper det. Riktig? Nei. Neppe nært. Ikke i Oslo i hver fall.

Since the beginning of the year we have seen upwards of 30 places, read four book, a number of articles, and bid unsuccessfully for 2 apartments. Every free moment of the last 2 and a half months has been spent plowing through online ads, scouring for advice, paging through thick, technical documentation and pouring over checklists. And, it is not that I am being overly obsessive.

Siden begynnelsen av året har vi sett flere enn 30 steder, lest 4 bøker, noen artikler, og budet på 2 leiligheter uten hell. Hver eneste fri minute av de siste 2 og halv måneder har blitt brukt til å gå gjennom boligannonser på nett, å søke for råd, og for å blå gjennom tykk teknisk dokumentasjon og gå gjennom sjekklister. Og jeg har ikke vært altfor obsessive.

When our landlord told us last spring that we had just a year left on our lease, I thought we had plenty of time. And when decided this summer that it would be better to buy a place, I still wasn't in a rush. But then reality hit when I started talking to people and realized that it can easily take 6 months to a year to successfully buy. And then we heard that it takes 2-3 months from the actual purchase to the move in date.

Da gårdeieren vår fortalte oss forrige vår at vi kunne leie bare et år til, tenkte jeg at vi hadde god tid. Og da vi bestemte oss om sommeren at det blir bedre å kjøpe enn å leie, var vi ikke skyndte. Men da hørte vi at det kan enkelt ta 6 måneder til å finne noe, og 2-3 måneder for overtagelse begynte vi å lette.

Buying a place just isn't simple. For one thing there aren't enough new apartments being built to meet the ever increasing demand. New restraints in the building codes discourage new apartment complexes, and increase building prices. The old apartment buildings could be up to 4 or five stories tall without elevators. Now everything has to be up to code and disability accessible for people in wheelchairs, which makes sense of course.

Å kjøpe en bolig er bare ikke enkelt. For en ting finnes det ikke nok nye boliger for å tilfredstille den stadige økende etterspørsel. Nye begrenser i de byggekodene som motvirker ny blokker og øker bygningspriser. De gamle blokkene kunne bli opp tli 4 eller 5 etasjer høy uten heis. Nå bør alt bli opp til mål og tilgjengelig til folk i rullestoler, som retferdig selvfølgelig.

And then there is the issue of space. Oslo is in a bowl, bordered on one side by the fjord and on other sides by large open spaces that are protected ferociously. So, it's landlocked. And it seems that all Norwegians want to live in the same part of Oslo, the west side, which ends up driving up prices. So the result of all this is a sellers market where there are lots of people bidding for every apartment that is in a decent location or at a decent price.

Og så er det en sak om plass. Oslo er plassert i en bolle, grenset på en side med fjorden og de andre sidene med store skoger som er beskytet voldsomt. Så, på andre ord er byen fysisk begrenset. I tillegg ser det ut som alle normenn i Oslo ønsker å bo på den vest siden av akerelva. Og det fører til økt priser. Resultatene fra alle av disse tingene er at det er en selgers marked hvor mange folk setter inn bud på hver leiligheter som er i en anstendig location eller som starter på en anstendig price.

At first we started looking in the city, in a neighborhood in the upper middle part, about equidistance from work and the woods. But, we found that the quality of the apartments in our price range was rather low. One place was so small that it was missing a shower, and the previous owner had a shower cabinet in the entry area. The entire apartment smelled so strongly of mold that we had to walk right out. Another apartment had an atrocious kitchen and looked right out at chainlink fences. Others had visible water damage, cracks in the walls, and no storage. Some apartments looked great online, but then there were hidden costs, such as high monthly fees to cover building improvements.

Først started vi å lette etter noe i byen, i Sagene, Bjølsen og Torshov. Men, vi snart oppdaget at kvaliteten av de leiligheten som vi had råd til å kjøpe var ganske lav. Et sted var så liten at det manglet en dusje. Den tidligere eier hadd instalert en dusjkabinett i gangen. Lukten av mugge var så sterk at vi måtte dra straks. An annen leilighet hadde en ganske dårlig kjøkken og så rett ut på gjerder. Andre hadde synlige vannskader, sprekker i vegger eller ingen bod. Noen leiligheter så ut greit på nett, men det var andre, skulte kostnader, som høy husleie for å dekke oppgradering eller bygging av hele blokken.


After those experiences, we started setting our criteria. First on the list was proximity to friends, work, the woods, and public transportation. Next on the list was a new kitchen and bathroom, and at least 2 bedrooms. Neither of us have any talent at home improvement projects, nor do we have the inclination to oversee contractors and workmen to do the job.

Etter disse opplevelser, startet vi å sette høyere krav. Først på listen var nærhet til venner, arbeid, marka og offentlig kommunikasjon. Neste på listen var en ny kjøkken og bad, og et minst 2 soverom. Verken Matt eller jeg har kunnskap eller dyktighet med å oppuse. Og vi har ingen lyst til å leie hjelp.

And last there were a number of "nice to have" factors: no higher than the second floor, looking out at trees or a view of the city, proximity to the grocery store and other amenities, and the general ambiance of the neighborhood. This meant looking at a wider area, expanding out search to the greater Oslo area.

Og siste på listen var noen "hyggelig å ha" men ikke avgjørende ting: ikke høyere enn andre etasjen, utsikt mot trær eller byen, nærheten til butikker og andre ting, og hvor hyggelig område er. Dette også mente at vi burde utvide søken til hele Oslo område.

Bidding took some getting used to. When we happened to find a place that we liked, we faxed in a low bid and then increased it by minute increments when other bids came in. This didn't actually work so well. When other bidders came in high or increased by large amount, I would chicken out. After a few of these unsuccessful rounds we finally got the hang of it and tried a different strategy. The next time we found a suitable apartment we waited until all of the (8) bids had been sent in, and time was running out. Then we bid above the rest, with a very short accept deadline and held our breath.

Det tok tid for å forstår hvordan man setter inn en bud og hvordan man burde oppføre seg i budrunden. Da vi fant et sted som vi likte satt vi inn en alt for lav bud som vi stiget velig gradvis når andre bud kom inn. Det fungerte ikke veldig bra. Da andre folk kom in med høyere bud, skremte dem vi borte. Etter noen dårlig budrunder, fant vi en bedre strategi. Neste gang at vi fant en egnet bolig ventet vi til alle (8) budene var inn, og det var nær den siste akseptfristen. Da bud vi høyere enn alle de andre men en kort akseptfrist.

To our delight it worked, the owner accepted our bid. But, there was one more hurdle to jump. The apartment belonged to a large housing association called OBOS, which meant that long-term OBOS members could come in and snatch up the apartment at the last minute, if they liked the final sale price. If more than one OBOS member was interested, then the one with the longer membership record would win. When we sent in our bid we heard that one OBOS member was on the list, waiting to pounce. But, lucky for us, they didn't follow through and use their OBOS rights. Whew. That was close.

Til vår glede, aksepterte eieren vår bud. Men, det var en utfordring til å takle. Den leiligheten er en del av OBOS, som mener at OBOS meldlem har førstkjøptsrett. Da vi sendte inn vår bud hørte vi at en OBOS medlem var på listen. Men, heldig for oss var de ikke fornøyd med prisen og trakk seg.

So we now own an apartment in Oppsal, a neighborhood about 15 minutes away from the city center by subway. It's a two bedroom, one bath on the second floor with open views on both sides. Five minutes in one direction is the edge of the woods and 3 minutes in the other direction live a few friends. Now we are just waiting to start moving in on May 15th!!! The excitement is building.

Så nå eier vi en leilighet i Oppsal, en nabolag som ligger omtrent 15 minuter (på Tbane) fra Oslo S. Det er en 3 roms, på andre etasje med åpene utsikter på begge sider. Fem minuter på en rettning ligger østmarka og 3 minuter i den annen retningen bor noen venner. Nå bare venter vi for å flytte inn på 15. mai. Spenningen bygger...

The yellow marker in the photo shows where our new place is in relation to the forest.