Easter on Sandøya = Påske på Sandøya

(More pictures)

We just returned from a wonderful Easter break with our friend Nils on an island off the west coast of Norway, near Molde. The island, Sandøya, has been the ancestral home of his family for hundreds of years. Nowadays, the family just travels out to the island on holidays and other special occasions. But signs of their predecessors are everywhere.

Vi har nettop kommet tilbake fra en vidunderlig Påske ferie med vår venn Nils på en øy nær Molde. Øya, som heter Sandøya, har vært den familihjem til Nils i mange hundre år. I dag reiser familien ut dit bare på ferie og andre spesielle anledninger. Men merker av familien hans finnes overalt.

A good portion of the permanent residents are related to Nils. His last name appears on mailboxes and front gates. And a monument in front of the church commemorating those lost at sea includes at least 5 of his great uncles. After 100 years, his ancestral home, a green three-story farmhouse still stands.

En god del av de permenante borgerene er slektninger til Nils. Hans etternavn finnes på postkaseser og front skilter på dører. Og en store stein foran kirken som påminner de som ble mistet på hav inkluderer et minst 5 av hans grandonkler. Hans barndomshjem er et 100-år gamelt hus, som er grønn med 3 etasjer.

The purpose of our visit was two-fold, one to help Nils' dad repair his large wooden boat, and two to enjoy the amazing Easter weather. While Matt was busy with the guys in the boat workshop, I helped out in the kitchen and took walks along the beaches and in the woods. We were blessed with the perfect weather conditions. Besides a light drizzle on our first day, the temperature couldn't have been better, a balmy 18 degrees (Celcius) and hardly any wind.

Hensikten med besøktet vårt, var todelt, en til å hjelpe Nils far reparere sin store trebåten, og to til å nyte det fantasktiske påskeværet. Mens Matt var opptatt med gutta i båtverkstedet, hjalp jeg på kjøkkenet og tok spaserturer langs strendene og i skogen. Vi var velsignet med den perfekte varforhold. Foruten et lett regn på vår første dag, kunne temperaturen ikke være bedre, 18 grader og nesten ingen vind.

On meal breaks, between sips of black coffee and bites of delicious homemade bread, we learned about the family history and legends. Nils' great grandfather killed a polar bear, whose head still stands in the entrance way. He also had his own remedy for a toothache. He would put his knife in the fire until it was red-hot and then touch the tip to the tooth, shattering it. The hot knife would dull the nerve. We also heard grusom viking ledgends connected to nearby island that we later visited by boat.

På spisepauser, mellom slurker av svart kaffe og biter av deilig hjemmelaget brød, lærte vi om familiens historie og legender. Nils oldefar drept en isbjørn, og hodet til bjørnen står fremdels ved inngangen. Han også hadde sin egen bøte for en tannpine. Han satt kviven i brannen til den var rødglødende og deretter ta tuppen på tennen. Tennen ble knust. Den varm e kniven sløvet nerven. Vi hørt også grusome vikting ledgender tilknyttet til noen nærliggende øy som vi senere besøkte med båt.

Winter photos

Photos from this winter: what we have been up to besides apartment hunting:
https://picasaweb.google.com/roaring.tree/Winter2011#

The big purchase = det store kjøpet

Hi again. Life has been crazy busy the last few months. We have been hunting for an apartment which has been extremely time consuming. Though, I am completely relieved to say that we have successfully bought one. The contract has been signed and we get the keys on the 15th of May. Horray!! Life can return to normal!!

Hei igjen. Livet har vært kjempe travelt i det siste, så jeg har ikke hatt mye tid for å skrive. Vi har vært på jakt etter en bolig, og det har vært særlig tidskrevende. Endelig i dag, kan jeg si at vi har kjøpt en leilighet. Kontrakten ble undertegnt for noen dager siden og vi får nøkklene 15. mai. Flott!! Liv kan bli igjen normalt.

When we first started looking, I naively assumed that it would be fairly straight forward process. You get the finances in order, look at a handful of places, find one you like and then just buy it. Right? Oh no. Not even close. Not in Oslo anyways.

Da vi første startet å lette, antatt jeg naivt at det skulle bli en ukomplisert prosess. Man får finansiering på plass, sjekker ut noen bolig, finn en som man liker og bare kjøper det. Riktig? Nei. Neppe nært. Ikke i Oslo i hver fall.

Since the beginning of the year we have seen upwards of 30 places, read four book, a number of articles, and bid unsuccessfully for 2 apartments. Every free moment of the last 2 and a half months has been spent plowing through online ads, scouring for advice, paging through thick, technical documentation and pouring over checklists. And, it is not that I am being overly obsessive.

Siden begynnelsen av året har vi sett flere enn 30 steder, lest 4 bøker, noen artikler, og budet på 2 leiligheter uten hell. Hver eneste fri minute av de siste 2 og halv måneder har blitt brukt til å gå gjennom boligannonser på nett, å søke for råd, og for å blå gjennom tykk teknisk dokumentasjon og gå gjennom sjekklister. Og jeg har ikke vært altfor obsessive.

When our landlord told us last spring that we had just a year left on our lease, I thought we had plenty of time. And when decided this summer that it would be better to buy a place, I still wasn't in a rush. But then reality hit when I started talking to people and realized that it can easily take 6 months to a year to successfully buy. And then we heard that it takes 2-3 months from the actual purchase to the move in date.

Da gårdeieren vår fortalte oss forrige vår at vi kunne leie bare et år til, tenkte jeg at vi hadde god tid. Og da vi bestemte oss om sommeren at det blir bedre å kjøpe enn å leie, var vi ikke skyndte. Men da hørte vi at det kan enkelt ta 6 måneder til å finne noe, og 2-3 måneder for overtagelse begynte vi å lette.

Buying a place just isn't simple. For one thing there aren't enough new apartments being built to meet the ever increasing demand. New restraints in the building codes discourage new apartment complexes, and increase building prices. The old apartment buildings could be up to 4 or five stories tall without elevators. Now everything has to be up to code and disability accessible for people in wheelchairs, which makes sense of course.

Å kjøpe en bolig er bare ikke enkelt. For en ting finnes det ikke nok nye boliger for å tilfredstille den stadige økende etterspørsel. Nye begrenser i de byggekodene som motvirker ny blokker og øker bygningspriser. De gamle blokkene kunne bli opp tli 4 eller 5 etasjer høy uten heis. Nå bør alt bli opp til mål og tilgjengelig til folk i rullestoler, som retferdig selvfølgelig.

And then there is the issue of space. Oslo is in a bowl, bordered on one side by the fjord and on other sides by large open spaces that are protected ferociously. So, it's landlocked. And it seems that all Norwegians want to live in the same part of Oslo, the west side, which ends up driving up prices. So the result of all this is a sellers market where there are lots of people bidding for every apartment that is in a decent location or at a decent price.

Og så er det en sak om plass. Oslo er plassert i en bolle, grenset på en side med fjorden og de andre sidene med store skoger som er beskytet voldsomt. Så, på andre ord er byen fysisk begrenset. I tillegg ser det ut som alle normenn i Oslo ønsker å bo på den vest siden av akerelva. Og det fører til økt priser. Resultatene fra alle av disse tingene er at det er en selgers marked hvor mange folk setter inn bud på hver leiligheter som er i en anstendig location eller som starter på en anstendig price.

At first we started looking in the city, in a neighborhood in the upper middle part, about equidistance from work and the woods. But, we found that the quality of the apartments in our price range was rather low. One place was so small that it was missing a shower, and the previous owner had a shower cabinet in the entry area. The entire apartment smelled so strongly of mold that we had to walk right out. Another apartment had an atrocious kitchen and looked right out at chainlink fences. Others had visible water damage, cracks in the walls, and no storage. Some apartments looked great online, but then there were hidden costs, such as high monthly fees to cover building improvements.

Først started vi å lette etter noe i byen, i Sagene, Bjølsen og Torshov. Men, vi snart oppdaget at kvaliteten av de leiligheten som vi had råd til å kjøpe var ganske lav. Et sted var så liten at det manglet en dusje. Den tidligere eier hadd instalert en dusjkabinett i gangen. Lukten av mugge var så sterk at vi måtte dra straks. An annen leilighet hadde en ganske dårlig kjøkken og så rett ut på gjerder. Andre hadde synlige vannskader, sprekker i vegger eller ingen bod. Noen leiligheter så ut greit på nett, men det var andre, skulte kostnader, som høy husleie for å dekke oppgradering eller bygging av hele blokken.


After those experiences, we started setting our criteria. First on the list was proximity to friends, work, the woods, and public transportation. Next on the list was a new kitchen and bathroom, and at least 2 bedrooms. Neither of us have any talent at home improvement projects, nor do we have the inclination to oversee contractors and workmen to do the job.

Etter disse opplevelser, startet vi å sette høyere krav. Først på listen var nærhet til venner, arbeid, marka og offentlig kommunikasjon. Neste på listen var en ny kjøkken og bad, og et minst 2 soverom. Verken Matt eller jeg har kunnskap eller dyktighet med å oppuse. Og vi har ingen lyst til å leie hjelp.

And last there were a number of "nice to have" factors: no higher than the second floor, looking out at trees or a view of the city, proximity to the grocery store and other amenities, and the general ambiance of the neighborhood. This meant looking at a wider area, expanding out search to the greater Oslo area.

Og siste på listen var noen "hyggelig å ha" men ikke avgjørende ting: ikke høyere enn andre etasjen, utsikt mot trær eller byen, nærheten til butikker og andre ting, og hvor hyggelig område er. Dette også mente at vi burde utvide søken til hele Oslo område.

Bidding took some getting used to. When we happened to find a place that we liked, we faxed in a low bid and then increased it by minute increments when other bids came in. This didn't actually work so well. When other bidders came in high or increased by large amount, I would chicken out. After a few of these unsuccessful rounds we finally got the hang of it and tried a different strategy. The next time we found a suitable apartment we waited until all of the (8) bids had been sent in, and time was running out. Then we bid above the rest, with a very short accept deadline and held our breath.

Det tok tid for å forstår hvordan man setter inn en bud og hvordan man burde oppføre seg i budrunden. Da vi fant et sted som vi likte satt vi inn en alt for lav bud som vi stiget velig gradvis når andre bud kom inn. Det fungerte ikke veldig bra. Da andre folk kom in med høyere bud, skremte dem vi borte. Etter noen dårlig budrunder, fant vi en bedre strategi. Neste gang at vi fant en egnet bolig ventet vi til alle (8) budene var inn, og det var nær den siste akseptfristen. Da bud vi høyere enn alle de andre men en kort akseptfrist.

To our delight it worked, the owner accepted our bid. But, there was one more hurdle to jump. The apartment belonged to a large housing association called OBOS, which meant that long-term OBOS members could come in and snatch up the apartment at the last minute, if they liked the final sale price. If more than one OBOS member was interested, then the one with the longer membership record would win. When we sent in our bid we heard that one OBOS member was on the list, waiting to pounce. But, lucky for us, they didn't follow through and use their OBOS rights. Whew. That was close.

Til vår glede, aksepterte eieren vår bud. Men, det var en utfordring til å takle. Den leiligheten er en del av OBOS, som mener at OBOS meldlem har førstkjøptsrett. Da vi sendte inn vår bud hørte vi at en OBOS medlem var på listen. Men, heldig for oss var de ikke fornøyd med prisen og trakk seg.

So we now own an apartment in Oppsal, a neighborhood about 15 minutes away from the city center by subway. It's a two bedroom, one bath on the second floor with open views on both sides. Five minutes in one direction is the edge of the woods and 3 minutes in the other direction live a few friends. Now we are just waiting to start moving in on May 15th!!! The excitement is building.

Så nå eier vi en leilighet i Oppsal, en nabolag som ligger omtrent 15 minuter (på Tbane) fra Oslo S. Det er en 3 roms, på andre etasje med åpene utsikter på begge sider. Fem minuter på en rettning ligger østmarka og 3 minuter i den annen retningen bor noen venner. Nå bare venter vi for å flytte inn på 15. mai. Spenningen bygger...

The yellow marker in the photo shows where our new place is in relation to the forest.

Christmas 2010

More pictures.

Matt's brother Tim and his family left today after a lovely 2 week visit. It was wonderful to have family for the holidays and we were sad to see them go.

Matts brør Tim og familien hans dro i dag etter en hyggelig 2 uker besøk. Det var vidunderlig å ha familie til jul og vi følte oss ganske triste å se dem gå.

Tim arrived a few days before the others. He had a business trip to Italy and France, which was part of the impetus for the impromptu visit. Matt took the opportunity to introduce him to the Hash House Harrier running club, and to take him to a white elephant Christmas party.

Tim ankom noen par dager før de andre. Han hadde en selskapsreise i Italia og Frankrike, som var en del av arsaken for dette overraskende besøket. Matt tok denne muligheten til å introdusere ham til de Hash House Harriers løpegruppen, og til å ta ham til en hvit elefant julefest.

After Pam and kids had time to recover from jet lag, we headed out to a rustic cabin in Bærumsmarka. From the bus stop by Øverland gård we walked and skied about 7 km up an old fire road into the mountains and then hiked the last kilometer up a steep, winding path near Nygård. Nelle and Mattie started to get the hang of cross country skiing and made at least half way to Nygård without taking off their skis.

Etter at Pam og de barna hadde tid for å komme seg over tidsforskjellen, dro vi til en hytta i Bærumsmarka. Fra bussholdeplassen ved Øverland Gård gikk vi og skidde vi omtrent 7 kilometer opp en gamle vei inn til de fjellene og så gikk opp de siste kilometerne opp en bratt, tynn sti nær Nygård. Nelle og Mattie lærte seg rask å gjøre langrenn ski og de dro nesten halveis til Nygård uten å ta av skiene.

Upon arrival the cabin was freezing cold. Matt's first attempt at making a fire filled the living room with smoke, so we had to open all the windows and doors. But, after a few more attempts, and the discovery of the flue, the place started heating up. Meanwhile, Pam and I hung out in the kitchen, the toastiest room of the cabin, and cooked up a storm to keep warm.

Da vi ankom til hytta var det froset. Da Matts prøvde å lage en bolle fylte det stua med røykelse, så vi måtte åpene alle av de dørene og vinduene. Men etter noen andre prøve, ble det en suksess og stua varmte opp etterhvert. På sammen tiden, sto Pam og jeg i kjøkkenet som var det varmeste rommet i hytta. Og der laget vi mat for å varme opp.

On Christmas day we ventured out with the whole family to try cross country skiing on the top of the mountain, over small rolling hills and across a few meadows. Despite the occasional tumble, everyone did surprisingly well. Back at the cabin we enjoyed a cozy Christmas evening, listening to holiday tunes, playing games and sitting by the fire.

På jul gikk vi ut med hele familien for å prøve å ski rundt toppen av fjellet, over noen små hauger og langst noen enger. Selv om mange av gjestene våre falte flere ganger, gjørde alle overraskende bra. Tilbake i hytta, hadde vi en koselig julkveld, hørte på julemusikk, spilte noen spill og satt ved siden av peisen med varm te.

The day after Christmas, we headed out. Pam, Will, Mattie and I took the easy road while Matt, Tim and Nelle challenged themselves to a plummeting downhill to Østernvann, which may have been a bit too challenging. Matt barely back in time for his concert that evening, which Tim also attended. According to Matt, it was one of his best concerts so far. The crowd in Porsgrunn loved them, and even knew the words to their songs. It absolutely blew him away.

Dagen etter Jul, dro vi hjem igjen. Pam, Will, Mattie og jeg tok den enkelt veien mens Matt, Tim og Nelle prøvde å ski helt ned og over til Østernvann, noe som ble alt for utfordrene for dem, synes jeg. Matt neppe kom hjem i tid for å dra ut til konserten hans, som Tim også ble med. I følge Matt, var det en av hans beste konsertene noennsine. Publikumen i Porsgrunn elsket dem, og enda visst ordene til sangene, noe som overrasket Matt. Han hadde aldri opplevd det før.

On Monday we had just enough time to visit the Fram museum, a short 15 minute walk from our place. Funny, I've been here for over 2 years and I hadn't been inside the museum yet. Built in the 1930's, it houses the famous "Fram" ship, a massive vessel used by Fritjof Nansen, Otto Sverdup and Roald Amunsen to explore the arctic and antarctic between 1893 and 1912. While other ships had been crushed by the ice, this one survived intact.

Mandag had vi bare nok tid for å besøke den Fram museem, bare en kort 15 minutter gåtur fra hjemmet vårt. Morsomt at jeg har vært her mer enn 2 år, men jeg hadde aldri vært der før. Bygget i 1930, har det det beromte skip "Fram" som ble brukt av Fritjof Nansen, Otto Sverdup og Roald Amunsen for å utforske Arktis og Antarktis mellom 1893 og 1912. Mens andre skip hadde blitt knust av isen, overlevde denne intakt.

In one impressive expedition, Nansen purposefully lodged the ship in the arctic ice sheet for over 3 years, so it could gradually drift closer to the North Pole where he could unload his dog sleds and go on foot. The haunting inner chambers of the ship leave the imagination to wander. A packing list on the side wall gives a glimpse into the tasteless diet they endured - dried horse meat, dehydrated potatoes, butter, and raisins.

I en imponerende ekspedisjon, satt Nansen skipet fast i den arktiske isen i over 3 år, så at det kunne drifte gradvis nærmere Nordpolen der han kunne ta ut sitt hundespann og gå til fots. De uforglemmelige indre kamrene av skipet lar fantasien til å vandre. En pakkelisten på sideveggen gir et glimt inn i smakløse kosthold de holdt ut - tørket hestekjøtt, tørkede poteter, smør, og rosiner.

The most impressive exhibit was of Nansen, who later became a humanitarian, diplomat and renowned international negotiator. He was awarded the Nobel peace prize in 1922 for his tireless work freeing prisoners of war and raising awareness about the plight of Armenian people and starving children in Russia.

Det mest imponerende utstillingen var av Nansen, som ble etterpå en humanitær, diplomat og anerkjente internasjonale forhandler. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 for sitt utretelige arbeid for å frigjøre krigsfanger og øke bevisstheten om situasjonen for armenske folk og sultende barn i Russland.

The next morning we were up long before the crack of dawn to catch a quick 50 minute flight to Bergen, the second largest city in Norway. We arrived in the city at awkward time, too late for breakfast and too early for lunch. So we meandered through the fish market and around the historical buildings by the wharf, waiting for things to open up. After a bite to eat at a cozy Norwegian restaurant and a cup of coffee we headed up to the Fløibanen, a tram that goes right up the mountain, at an aggressive angle. From the top there is a 180 degree panorama of the city and surrounding peaks.

Neste morgen var i opp lenge før daggry for å ta en rask 50 minutters flytur til Bergen, den andre største byen i Norge. Vi ankom i byen i en vanskelig tiden, for sent for frokost og for tidlig for lunsj. Så vi rant gjennom Fisketorget og rundt de historiske bygningene ved kaia, mens vi ventet for ting å åpene opp. Etter en matbit på en koselig norsk restaurant og en kopp kaffe dro vi opp Fløibanen, en trikk som drar rett opp fjellet, på en aggressiv vinkel. Fra toppen er det en 180 graders panorama over byen og omkringliggende topper.

We took a beautiful hike in the golden, setting sunlight before heading down the mountain and across town to visit a quirky aquarium. On Wednesday we made it out of the hotel in time to see an archeology museum and "Peperkakehusbyen", the largest gingerbread city in the world. In the evening, Pam and I went on a self-guided historical tour while everyone else played PowerGrid, one of Matt's favorite board games.

Vi tok en flott tur i den gule, innstillingen sollys før turen ned fra fjellet og over byen for å besøke en sær akvarium. Onsdag kom vi ut av hotellet i tid for å se en arkeologien museum og den største peperkakebyen i verden. På kvelden gikk Pam og jeg på en selv-guidet historisk rundtur, mens alle de andre spilte PowerGrid, en av Matts favoritt brettspill.

Thursday was an early morning again, this time to see the countryside by train. On the 6.5 hour trip back to Oslo, we passed through high mountain villages such as Finse, near the site where the ice planet in Empire Strikes back was filmed.

Torsdag ble en tidlig morgen igjen, denne gangen for å se landskapet med tog. På den 6.5 timer lange turen tilbake til Oslo, passerte vi gjennom høye fjell landsbyer som Finse, i nærheten av stedet der isen planeten i Empire Strikes Back ble filmet.

One of the most charming day of the visit was the last. Our co-worker, Øystein, invited all of us to a New Year's Eve party at his house. Following a walk through Frogner Park sculpture garden we boarded a train to Strømmen, a suburb about 40 minutes East of Oslo. On the back streets and pathways of their neighborhood, Øystein's kids taught Nelle, Mattie and Will sledding techniques including how to go over jumps.

En av de mest sjarmerende dagen av besøket var den siste. Vår medarbeider, Øystein, inviterte alle av oss til et Nytt Årsaften fest hos ham. Etter en gåtur gjennom Frognerparken bordet vi et tog til Strømmen, en forstad ca 40 minutter øst for Oslo. På bakgater i nabolaget, lærte Øysteins barn Nelle, Mattie og Will aking teknikker, inkludert hvordan du skal gå over hopp.

Then we enjoyed an amazing dinner with traditional Norwegian food an the company of a few other families. At 7:30 pm the entire party watched the King's annual address on TV, which Matt summarized in English. Afterward the kids dived into a game of monopoly. Tim and Pam's kids were impressed at how well the other kids spoke English. They start learning it as early as 1st grade and actually prefer to speak it among themselves because all of their favorite film heros and TV stars are American.

Deretter nøt vi en fantastisk middag med tradisjonell norsk mat med et par andre familier. Rundt kl.1930 så hele partiet på kongens årlige tale på TV, som Matt oppsummert på engelsk. Etterpå dykket alle barna inn i en runde av monopoly. Tim og Pams barna var imponert over hvor godt det andre barn snakket engelsk. De begynner å lære det så tidlig som første klasse og faktisk foretrekker å snakke det av og til mellom hverandre fordi alle deres forvoritt filmhelter og TV-stjerner er amerikanske.

If it wasn't for Øystein, we never would have made it home. He was kind enough to walk us down to the train station where all the information screens were stuck on the start-up sequence. A train on the opposite platform was stopped and the conductors inside were rushing around from car to car. With his Android phone, Øystein discovered that the entire train system was down and then helped us find the nearest bus.

Hvis det ikke var for Øystein, ville vi aldri ha nådd hjem. Han var snill nok til å gå med oss ned til togstasjon hvor vi oppdaget at alle de informasjonsskjermene ble sittende fast på oppstart sekvens. Et tog sto stanset på motsatt plattformen. Med sin Android telefon, informerte Øystein oss at hele togsystemet var nede og så hjalp han oss til å finne den nærmeste bussen til byen.

We made it home, just before midnight so the travelers could get a wink of sleep before their big flight the next day. But, it was hard to dull the excitement. Outside, firecrackers were going off in every direction. In Oslo, personal firecrackers are banned every day of the year except for New Years Eve. And, the type you can set off, are much larger than any I have seen in the US. Across the fjord it looked as though the entire coast was exploding. The sprays of light coming from every block dwarfed the professional fireworks going off over city hall. While Pam was trying to get the kids to sleep, Tim and Matt raced down to beach to get the full view.

Endelig kom vi hjem like før midnatt slik at de reisende kunne hvile seg før reisen neste dag. Men, det var vanskelig å sløve spenningen. Utenfor, skulle fyrverkeri ut i alle retninger. I Oslo, er store personlige fyrverkeri forbudt hver dag, hele året med unntak av nyttårsaften. Og, den typen som du kan stille ut er mye større enn noen jeg har sett i USA. Over fjorden så det ut som hom hele kysten ble eksploderer. Fra hver eneste blokk, var det lys som nesten overskygget de faglige fyrverkeri som gikk av over rådhuset. Mens Pam å prøvde å få ungene til å sove, løp Tim og Matt ned til stranden for å få full oversikt.

3pm sunset = klokka 15 solnedgang

(more pictures)

The sun slept in this morning, slowly got out bed around 9am, then dragged its feet along the horizon for a few hours before disappearing again by 3:15pm.

Solen sov inn i dag. Han sto opp sent, omtrent kl.9 og dro føttene hans langst horisonten i noen timer før han forsvant igjen kl.1515.

Funny as it may sound, I actually look forward to this season. It's a complete change of pace. After racing around all summer there is time and place for the quiet comforts of home. The stack of books and cds piling on my desk finally merit attention, and all my forgotten sewing projects start called out from the depths of the closet.

Morsomt som det kan høres, ser jeg fram til denne sesongen. Det er en komplet forandring av tempo. Etter har løpt rundt hele sommer er det tid og sted til å benytte seg av den stille komfort av hjem. De store stabeler av boker og cd-er på pulten min endelig får oppmerksomhet, og alle mine glemte syprosjekter begynner å rope ut til meg fra skapet.

Instead of late night picnics and BBQs there are dinner parties to prepare for, cookies to bake and cards to write. It's time to light candles (the closest thing we have to a fireplace), and think and reflect while sipping hot chocolate and watching the snow. It is moments like these that I cherish, coming in out of the cold, curling up on the couch and knowing that there is nowhere else that I would rather be for this exact moment in time.

I stedet for sent middager i parken er det middagfester å forbedre seg til, kjekks å lage og kort å skrive. Det er tid for å tjene stjernelys (den nærmeste ting som vi har til en peis), og for å tenke og reflektere mens man drikker varmsjokolade og se på snøen som faller utenfor. Det er øyeblikk som dette som jeg verner- å komme seg inn, ut av kulden, å kose seg på sofaen, å kjenne at det er ingen andre sted hvor jeg vil helst være.

I'm still riding my bike to work, which is either courageous or insane. Some days it is a pain in the ass, other days it is my saving grace, giving me the energy and stamina to make it through life's little challenges. I've figured out the secret is wearing a few extra layers- thin wool fabric over my cheeks, a thick fuzzy headband over my ears and extra fluffy mittens over my winter bike gloves.

Jeg sykler fremdeles til jobb, som er enten modig eller crazy. Noen dager er det slitsom, med andre dager føler jeg meg taknemlig for det. Og det gir meg energien som jeg trenger for å takler livets små utfordringer. Jeg har oppdaget at hemmligheten er å ha på seg noen ekstra lag- en tynn lag av ul over ansiktet mitt, en tykk band over ørene mine, og ganske myke voter over mine vinter sykkelhansker.

It takes me an extra 10 minutes to get to work on account of the snow. All of my nifty short-cuts through the woods are impassable. Even if the walking paths are still there, the frozen footprints make the whole bike bounce and shake until my muscles feel like they are jiggling and vibrating right off of the bone. So, that means sticking to plowed and salted roads, and finding those without any traffic.

Det tar meg en ekstra 10 minutter for å sykle til jobb på grunn av snøen. Alle av mine smarte snarveier gjennom skogen blir umulig. Selv om de stiene er fremdeles der, er de frosne fotsporene gjør at hele sykkelen hopper og vibrerer til musklene føler at de viberer av beina. Så det mener at jeg må reise på vanlige veier som er saltet og fri fra snø, men også fri fra traffik.

When I actually get going, I'm quite toasty. And, I'm not alone in my bike to work these days. Even on the coldest mornings, I spot at least 8-12 other intrepid spirits. We all look just as ridiculous with our reflective safety vests, flashing tail lights and copius layers of wool, coated in ice crystals. The best is when I manage to pull in behind a group of cyclists that are racing each other between Karenlysalle and Aker Brygge. If I draft off of them, I can cruise right along at top speeds and enjoy the scenery. I don't feel that bad stealing their steam. These are hearty Norwegian guys, the type that sign up for crazy endurance events like the Iron man, only longer. They probably hardly notice the extra resistance of my drag.

Når jeg er endelig i gang er jeg ganske varm. Og jeg er ikke alene. Selv på de kaldeste dagene ser jeg et minste 8-12 andre modig mennesker ut på sykkel. Vi alle ser ut like med våre reflekterende redningsvester, blinkende baklys og mye lag av ekstra ul, dekket i is. Den beste er nå jeg kommer inn bak en gruppe av syklister som konkurrerer mot hverandre mellom Karenlysalle og Aker Brygge. Hvis jeg er rett bak dem, kan holde med og benytte meg av deres hastigheter. Jeg føler meg ikke skyldig for å ta en del av deres kraft. Disse er sterk Norsk men, den typen som melder seg inn for alle typer av lange konkurranser som Iron man, men enda lengere. De sansynligvis neppe legger merke til at jeg er der.

Let's see, what else has been going on. I went to the winter fair at the folk museum last weekend, and attended a sauerkraut making workshop the weekend before, which was really fun. Matt has been cooking a lot of desserts like fudge cookies and candied oranges. We had our Julebord (company Christmas party) last Friday, which was far tamer than it has been previous years. Julebords are known for being the one time of the year when Norwegians really let loose and go nuts in front of their co-workers. The first year we were here, everyone got smashed. The secretary started dancing with one of the guys from the technical department and fell over the couch. One guy took off his pant (he had boxers under) and started singing, and another guy tried to give Matt a piggy back ride. And that was just the beginning. This year, we ate fancy tapas, sipped wine and played civilized party games.

Skal vi se, hva har sjedd ellers. Jeg gikk til den julemarkedet på Folkmuseem for en uke siden, deltok i en melkesyrgjerig kurs som var kjempe gøy. Matt har laget veldig mye dessert som inkluderer apelsin godteri og kjeks. Vi hadde vårt julebord sist fredag, som var langt roligere enn den vi hadde for to år siden. Julebords er kjent for å være den ene gangen i året da nordmenn virkelig slippe løs og gå nøtter foran sine medarbeidere. Det første året vi var her, var alle fulle. Sekretæren begynte å danse med en av gutta fra teknisk avdeling og falt over sofaen. En fyr tok av seg bukse (han hadde boxer under) og begynte å synge, og en annen fyr prøvde å gi Matt en grisen tilbake tur. Og det var bare begynnelsen. I år spiste vi fancy tapas, smakte vin og spilte sivilisert party spill.

Winter arrives 2010= Vinter ankommer 2010

(Click here for more photos)

Winter has arrived in full. The light dusting of snow outside our apartment shows no signs of retreating any time soon. And, I have to muster up more courage to bike to work when it drops below -10 Celcius.

Vinter har ankommet i fult. Den tynn lag av snø utenfor leiligheten vår viser ingjen merke til å forsvinne snart. Og jeg må har mer modighet for å sykle til jobb når det blir under minus 10 grader.

I spotted 7 skiers out yesterday while I was on a long hike with a friend around Sognsvann. The trails haven't been prepared yet. But, by next weekend there should be hundreds out, crowding the path between the T-bane and Ullevalseteren, pulling little sleds filled with toddlers or bringing along dogs. We are keeping our fingers crossed for another fantastic ski season with a thick pack and fluffy powder from now to the end of March.

Jeg så 7 mennesker på ski i går mens jeg var ut for en lang gåtur med ei vennine rundt Sognsvann. De skistiene er ikke vært preparert ennå. Men, neste helg burde det være hundrevis av folk ut på stiene mellom Sognsvann T-bane stasjon og Ullevalseteren, trekkende barn eller med hunder. Vi holder vår fingrene krysset for en fantastsik skisesong med tykk snø og myke pulver mellom nå og slutten av mars.

Until the snow pack build up, we've been busy with other pursuits. Last weekend we visited a few friends in Trondheim (see pictures). We had a delightful time walking around the city, visiting the cathedral (which dates from 1070!), sledding and enjoying home cooked meals.

Mens vi venter for snøen å bygge opp, har vi vært travelt med andre akiviteter. Forrige helg besøkte vi noen venner i Trondheim. Vi hadde en deilig tid på en gåtur rundt byen. Vi besøkte en katedral som be startet i 1070. I tillegg gjorte sledekjøring og hadde noen hyggelig hjemlaget middager.

Trondheim is, in many ways, a much more charming city than Oslo. The old wooden buildings in the center of city have been preserved from the 1700's giving it a special ambiance. Also, many of the shopping streets are closed to traffic, creating bustling shopping promenades. Part of the city's character may have to do with the size and composition. Even though it is Norway's third largest city, it has only 170,000 inhabitants, of which at least 40,000 are students. The pubs and cafes are packed with young people having a good time.

Trondheim er, på mange måter, en mer sjarmerende by en Oslo. De gamle trebygninger i sentrum har vært preservert siden 1700-tallet og gi byen en spesielle følelse. Og, mange av de gatene er stengt til traffik, som skaper nydelige gater for å handle. En del av byens karakter har noe å gjøre med størrelsen og befolkningen. Selv om det er Norges tredje storste by, har det bare 170 000 inbygere og av disse er 40 000 studenter. De pubene og kafene er fult med yng folk som har en god tid.

Back in Oslo, Matt has been busy with his punk rock band. They have two new members now, a singer from the Oslo Opera company and a fiddler who will be stepping in from time to time. The music is starting to transform from hard punk to indie pop rock. They have also been invited to play at some large gigs this winter, first down in Porsgrunn and then two large gigs in or near Oslo. They have even been invited to open for the Backstreet Girls, a Norwegian boy band that has a sizable following. With a new CD to record, new posters to create and the website to revamp, the band has their hands full.

Tilbake i Oslo, har Matt travelt med hans punk band. De har to nye medlemer nå, en synger fra den operan i Oslo og en fiolonister som kommer til å spille med dem av og til. Musikken har forandret seg fra hardt punk rock til indie pop rock. De har også blitt invitert å spille noe store konserter til vinter, første ned i Porsgrunn og etter på rundt Oslo. De har selv vært inviterte å åpne for de Backstreet Girls, en gutteband som har mange fans her i Norge. Mens en ny CD å produsere, ny plakater og en nettsted å utvikle har banden mye å gjøre.

What have I been doing? Same as before, reading, hanging out with friends and planning little adventures. I saw a really good Norwegian film this week called "Hjem til Jul", or Home for Christmas. It follows the interwoven stories of 5 people on Christmas Eve as they try to find meaning, or find their way home for the holidays. It is Bent Hamer's most sentimental work and made me think of home. This will be our first Christmas overseas and we send our love to everyone back in the states.

Og hva er jeg vært opptatt med? Det samme som før: leser, går ut med venner og planlegger noen eventyr. Jeg så en kjempe fin norsk film denne uka som heter "Hjem til Jul". Det følger historier om 5 mennesker på julaften mens de prøver å finne mening eller finne veien hjem for de hellige dager. Det er Bent Hamers mest sentimental film, og det påminnet jeg om hjem. Det blir vår første jule vekk fra USA og vi sender vår kjærlighet to alle som er der. Klem.

Mid-fall 2010 = Midten av høst 2010

Fall
Fall is stunningly beautiful this year. Maybe it was less spectacular last year, or perhaps so much time has past that I forgot just how rich and vibrant the colors can be. Running through the woods, is like running through piles of origami. The leaves radiate in every shade red, yellow and orange. In the morning on the way to work, the fields are draped in a thin mist softening the hues into light pastels. It makes me love getting out of the house.

Høst er utrolig vakkert dette året. Kanskje det var mindre spektakulære fjør, eller kanskje så mye tid har passert at jeg glemte hvor rik og levende de fargene kan være. Å løpe gjennom skogen, er som å løpe gjennom hauger av origami. De bladene utstråler hver nyanse av rød, gule, og oranje. I morgen på vei til arbeid, er enger drapert i tåke som mykner de kuløren til lys farger. Det gjør at jeg liker å dra hjemmefra.


Apples and pears
The apple and pear harvest has been overwhelming. We could easily harvest 30-50 pounds a week, if we had the time. But now I have to hold myself back. We are running out of jars and shelf space for apple sauce and dried apple bits. And there are only so many pears one can eat in a day. I spent the entire afternoon chopping, peeling, coring and slicing without getting to the bottom of the pile in the kitchen. Matt just smiled and shook his head. He's been busy working on the lyrics for some new punk songs and studying Norwegian. He enjoys using the apples and pears for pies but doesn't really see why we need so much apple sauce when you can buy it at the corner store.

Høsting av epler og pærer har vært overveldende i året. Vi kunne enkelt høste mer enn 14 kilo per uke, hvis vi hadde tid. Men, nå må jeg holde meg selv unna. Vi er nesten tomme for krukker og plass på hyller for eple sause og tørket eple. Og det blir bare så mange pærer som man kan spise i en dag. Jeg tilbrakte hele ettermiddagen med å hakke, skralle, kjerne og skare uten å nå bunnen av haugen i kjøkkenet. Matt bare smilte og ristet hodet hans. Han har vært travelt med å arbeide på musikk for hans punkrock band og studere Norsk. Han benytter seg av eplene for eple kaker. Men han ser ikke poenget med så mye eplesause når man kan kjøpe det på buttikken.

Book review
Speaking of food, I just finished an interesting book, An Edible History of Humanity by Tom Standage. It goes through major eras in human history, seen through the lens of food production and consumption- right from the dawn of agriculture up to modernity. He follows the role of food in building civilizations, consolidating power, the increasing populations (or decreasing population in the case of famine), and determining the outcomes of pivotal battles.

Snakker om mat, jeg har nettop blitt ferdig med en interessant bok, An Edible History of Humanity av Tom Standage. Det går gjennom de hovede epoker av menneskers historie, sett gjennom synspunktet av mat produksjon og forbruk- rett fra begynnelsen av landbruk helt opp til i dag. Han følger rollen av mat i byggningen av sivilisasjoner, konsolidering av makten, økning av bestander (eller nedgang i befolkning i tifelle av hungernød), og bestemesle av avgjørende kamper.

For those that well versed in world history, there isn't much new material. But, he brings to light facts and figures that are otherwise overlooked. There are a few sections that caught me by surprise. For example, I didn't realize the full extent of the spice trade in the 1700, or the magnitude of the devastation wrought by communist policies in China- causing 30 million deaths. On a brighter note, the book talks in depth about sources of hope for the future of mankind, developing new breeds of plants based on seeds in banks like the one on an island north of Norway.

For de som er bevandret i verdenshistorien, er det ikke mye nye materialer. Men, han bringer til lys fakta og tall som er ellers oversett. Der er noen deler som fanget meg i overraskelse. For eksempel, jeg viste ikke en full omfanget av krydderhandlen i 1700, eller omfanget av ødeleggelse smidd av kommunistiske politikk i Kina som forårsaker 30 millioner dødsfall. På en lysere notat, snakker boken i dybden om kilder til håp for fremtiden til menneskeheten med å utvikle nye raser av plantarter basert på frø som ligger i frøbanker som en på en øy nord for Norge.

Meditation
Outside of work I'm still taking classes. In September I took a wonderful mushroom seminar with the Mushroom and Useful Plant Association. Through series of lectures and outings I learned about the top 20 edible and poisonous varieties. For my own harvesting expeditions I'll still stick to the top 3 mushrooms that are both edible and easy to find. However it did open my eyes to other varieties I should watch out for.

Utenfor jobb tar jeg kurs. I september tok jeg et vudunderlig soppkurs med den Sopp og Nytteveskter Forbund. Gjennom en rekke foredrag og utflukter lærte jeg om de 20 viktigste sopp arter i Norge- de som er spiselige og de som er giftige. Jeg vil likevel holde meg til de topp 3 beste soppene som er både spiselige og lett å finne. Men det gjorde at jeg åpner øynene for andre varianter som jeg bør se opp for.


I also tried a Tibetan buddhist meditation class, which turned out to be a perfect fit. Since moving to Norway two years ago I have tried almost a dozen different meditation or spiritual groups, everything from zen sitting, Christian silent prayer, Hindu meditation and yoga to chanting. They all have their benefits, but none of them felt completely comfortable or natural. So I would stop after awhile. But, something kept pulling me back, to try yet another practice.

Jeg også prøvde en Tibetansk Buddhist meditasjonskurs, som viste seg å være perfekt for meg. Siden jeg flyttet til Norge for to år siden, har jeg prøvd nesten tolv forskjellige meditasjons eller spirtuelle grupper, alt fra zen, christne stille bønn, hinduisktisk meditasjon og yoga og chanting. De alle har ders fordeler, men ingen av dem følte meg helt behagelig og naturlig. Så jeg ville slutte etter en stund. Men noe holdt å trekke meg tilbake for å prøve ende en praksis.

Tibetan Buddhism might not be the practice for the rest of my lifetime, but it seems to be working so far. Meditating just 15 minutes a day has improved my sleep patterns and my mood in general. I may be imagining it, but I feel calmer and more relaxed these days.

Tibetansk buddhism er kanskje ikke den praksis for resten av min levetid, men det ser ut til å virke så langt. Med å meditere bare 15 minuter om dagen har jeg forbedret min søvnmønster og humøret generelt. Jeg kan forestille det, men jeg føler roligere og mer avslappet i disse dagene.