Tidlig morgen
Firmaet hvor jeg jobber flyttet til et nytt sted som ligger nærmere Bygdøy. Så jeg begynte å gå til jobb, ellers halv veien dit. Det tar dobelt så mye tid enn å sykle direkt eller ta bussen, men med det forandring av klokken som vi hadde søndag, har vi lite mer lys i morges. Det tar omtrente 30 minutter å gå rundt kysten, den lange ruten, til Karenlys Alle hvor jeg kan hente en blå sykkel for å kjøre resten av veien. Nå lurer jeg på hvordan jeg ikke hadde tenkt på det før. Det er vidunderlig ute i morges når det er små iskrystaler på gressplenene og noen trær har fremdeles sterke høstfarger. De engene, dekket med tåke ser ute som en eventyrverden. Det er så fredelig å gå sakte og høre på noen radiodokumentarer eller bare stillheten av skogen.
Jeg prøvde en yogakurs mandag kveld for den første gangen i noen år. Etter min mening er yoga en prøve i talmodighet. For en begynner er det en del ubehagelig å holde seg stille i forskjelle mønstrer. Gledhet kommer etter hver posisjon, fra fornøyhet at ubehageligheten er endelig ferdig. Men, det er noe annen som virker på samme tiden. Kanskje det er at mans blåsystem er engagert eller at minnen avslutter å tenker så mye. Etterpå, følte jeg mye bedre enn før, og i kveld sov jeg som et spedbarn.
Tuesday, October 27, 2009
Saturday, October 24, 2009
Loving the fall
This last week was just wonderful. Things are falling into place at work and elsewhere. Now that I have a break from classes, every evening is filled with all the activities I was putting off....long hikes, movie nights, seminars and new clubs. There is catching up with friends and re-involvement in various environmental groups around town. On Monday my environmental group (FIVH) co-hosted a debate about the oil in the North Sea, which turned out to be excellent. We had impassioned representatives from an oil company, a major political party, the largest youth environmental organization in Norway, and an author of a popular book. Norwegians seems to really enjoy public debates, opinion columns and debate shows. It starts to get interesting when temperatures rise and participants really get at it and loose a little bit of their Scandavian "cool".
On Tuesday it was the first film showing for an environmental documentary film group. We had a few screening at my apartment last winter, but it is great that my friend Ricky has taken up the ball, organizing the meetings at a plush seminar room at the University of Oslo. Thanks Ricky!!!! "The Real Dirt on Farmer John" is now my favorite documentary....an excellent story, uplifting theme and engaging narrator. Five stars. Great pick.
Wednesday night I persuaded Matt to try out a Norwegian folk dancing group that meets just ten minutes from our front door. We almost doubled over in laughter. Some of the dances, especially from Sweden look incredibly funny, from our perspective. But they are just as amusing to try, and the group welcomed us with open arms. Next week were carpooling to a larger dance event over in a neighboring district where a few groups are meeting and dressing up. Next I have to find buckle shoes and a place to rent a bunad, the traditional Norwegian dress. If it all works out, and we can manage to learn the routines, we might be able to perform at the folk museum down the street or on visiting cruise ships!
Friday night was icing on the cake, a lecture by the science philosopher Daniel D. Dennet. As part the 100-year anniversary of Darwin's "Origin of Species", Dennet was invited by SUM (the Center for Development and the Environment) to speak about evolution. Perhaps because Norway is a country of atheists, or perhaps because of Dennet's reputation, the venue was packed to the gills. People were lining the hallways and pressing into the overflow room. But luckily my friend and I found a spot right in the front, squeezing in near the slide projector. Dennet is a master of an orator, and strangely enough, looks just like photos of Darwin. Though, he may cultivate the white beard to capitalize on the resemblance.
So many of his main points struck a chord that I have to look up more of his work when I have time. It wasn't necessarily that he said anything entirely new, but it was way that he pieced together ideas in a new light, and it would take more than this blog post to go into it all. Here are just a few themes he touched on:
On Tuesday it was the first film showing for an environmental documentary film group. We had a few screening at my apartment last winter, but it is great that my friend Ricky has taken up the ball, organizing the meetings at a plush seminar room at the University of Oslo. Thanks Ricky!!!! "The Real Dirt on Farmer John" is now my favorite documentary....an excellent story, uplifting theme and engaging narrator. Five stars. Great pick.
Wednesday night I persuaded Matt to try out a Norwegian folk dancing group that meets just ten minutes from our front door. We almost doubled over in laughter. Some of the dances, especially from Sweden look incredibly funny, from our perspective. But they are just as amusing to try, and the group welcomed us with open arms. Next week were carpooling to a larger dance event over in a neighboring district where a few groups are meeting and dressing up. Next I have to find buckle shoes and a place to rent a bunad, the traditional Norwegian dress. If it all works out, and we can manage to learn the routines, we might be able to perform at the folk museum down the street or on visiting cruise ships!
Friday night was icing on the cake, a lecture by the science philosopher Daniel D. Dennet. As part the 100-year anniversary of Darwin's "Origin of Species", Dennet was invited by SUM (the Center for Development and the Environment) to speak about evolution. Perhaps because Norway is a country of atheists, or perhaps because of Dennet's reputation, the venue was packed to the gills. People were lining the hallways and pressing into the overflow room. But luckily my friend and I found a spot right in the front, squeezing in near the slide projector. Dennet is a master of an orator, and strangely enough, looks just like photos of Darwin. Though, he may cultivate the white beard to capitalize on the resemblance.
So many of his main points struck a chord that I have to look up more of his work when I have time. It wasn't necessarily that he said anything entirely new, but it was way that he pieced together ideas in a new light, and it would take more than this blog post to go into it all. Here are just a few themes he touched on:
- The difference between creation/ the creative process from a top-down and bottom up approach.
- How unthinking organisms can create structures that are far more sophisticated and complex than thinking humans. How intelligence, understanding, and reasoning are completely separate from competence. Evolution is thrifty, only traits are passed down, without any need understand "why" they are the way they are.
- How often scientists attribute un-founded, anthropocentric "reasons" to animal behavior.
- Morals and ethics as a common understanding and social agreement that allows the most individuals in a population to co-exist.
- An interesting statistic: 10,000 years ago, before advent of agriculture, humans and their pets, animals and plants comprised less than one percent of the total biomass (not including insects and microbes). Today, it's 98%.
- Our dependency on electricity and the Internet. How computers and the tools we use are in-effect extensions of our mind and how we are lost without them.
- The problems facing the development of human-like, walking robots.
Whew. It's quite a bit to chew on.
Today was the final harvest day for the farm, a turning point for the year. My friend Judith and her sister Elisabeth (both from the Netherlands) came along to help with the work. About 30 members pulled up the last carrots and potatoes, deconstructed the greenhouses, cleared the old plants, and covered the herb garden for the coming winter months. There is talk of possibly investing in chickens next year. If I have time I hope to join Kurt, the main farmer and a few other members on a visit to some nearby farms with chicken houses to see what it takes. Øverland backs up to the open woods, so we would have to build serious protection against burrowing foxes and hungry wolves.
Saturday, October 10, 2009
Over the threshold
Things are finally coming along with Norwegian. After a year I feel as though I am crossing a threshold, gaining at least basic proficiency. Whew! Something clicked this last week and suddenly it felt like a weight being lifted off my shoulders. I just started subscribing to Aftenposten, the main newspaper which has been engrossing my attention. There is a quiet thrill in being able to make it through a few pages without a dictionary. It reminds me of what it was like to learn how to read in English the first place - that burning desire to know what on earth people were talking about, and why the comics were so funny. Jealously infused with intense curiosity. I devoured up magazines and books with an insatiable appetite. I sank my teeth novels as one savors a seven course meal.
Enough with nerdom. I am looking forward to taking a much needed break from the exercise books, changing focus from grammar to content, from foundation to action. I feel as though it about time to shake things up, to try new activities, to be more social and to really get a feel for the pulse of Oslo. Prepositions and idioms will pester me for a few more months, if not years. Letting go of the reigns, I have to accept that will take more time to really sound fluent. But, there is no better way to go forward that to dive straight in.
If anything, the whole learning process has given me some insight into what it is like for other people to pull up roots and start up life again in a new country. It must be so difficult for women especially who move here from non-English speaking countries to be reunited with family members seeking asylum. There are complaints and debates in the paper about immigrants who live here their entire lives and never learn the local language. But, it is damn hard to get the language, despite some free classes, support and resources.
We have it relatively easy here in Oslo, having English as an default option at every turn. But, English can also be a dangerous crutch.
Det kommer
Det kommer
Jeg har skjult meg på hjemme de siste ukene (utenfor jobben), mens jeg hardt studerer for Den Norskprøve på Høyerenivaet som kommer om en uke. Muntlig eksamen er en måned senere. Endelig er jeg nesten der, og jeg kan se over terskelen. Det er lettere og lettere hver dag å forstå, lese, skrive og bli forstått. Vel å merke at jeg også har blitt klart over faktum at perfekt norsk sikkert skal ta mye lengere enn et år. Til tross for min tidligere forventinger, tar det flere år, særlig preposisjoner, sammensatte ord og uttrykk. For øvrig, må jeg fortsette å være talmodig med prosessen. Skritt på skritt kommer det.
Likevel er tiden for pugging av grammatikk nesten ferdig. Jeg kan snart ta et dypt pust for at jeg har klart å komme så langt. Som jeg skjønner fra eskempelprøver, er testen ganske utfordrende. Det første består av 6 timers! Enten jeg er godkjent eller ikke, er det et mål og bare det. Etter hvert jeg kan gå videre med min andre interesser uten å bli hindret med språket.
Siden vi flyttet hit, har jeg hatt noen drømmer som jeg ikke kunne fullføre før jeg behersket norsk. Først og fremst har jeg lengte etter evne å forstå det som skjer i samfunnet her. Når man kan bare engelsk mister man mange nyanser om daglig politkk- og kulturbegivenheter. Nemlig, står man borte fra offentigediskusjoner om landets framtiden.
Ifølge mannen min Matt og mange andre, er Norge verdens beste land å bo i. På den ene siden tilbyr landet en sterk velferdstat, gratis skoler, full helseforsikring for alle, en velutdannet befolkning, og alle de friluftsaktivitetene at man kunne ønsker, hele året. Om våren, sommeren og høsten kan man benytte seg av turer i fjell, terrengsykkelstier og vaker vanner. Om vinteren åpner langreneskibaner med lys 24 timer hver dag. Det er lett nok å finne venner og felleskap med noe tiltak.
På den andre siden, er bildet litt mer innviklet. Landet er som mange andre land, er preget av både fordeler og utfordringer. Norge har det bedre enn de fleste. Men det er ikke fri fra bekymringer over helsesystemet, økonomien, invandringen, miljøet og verdier. Liknende USA, har Norge en befolkning som blir eldre og eldre, og som trenger mer resurser for å pleie. Økonomien med slik høylønn kan ikke effektivt konkurere på verdens marked. Noen stillinger i IT tjener sikkert 4 ganger mer her enn i India eller Kina for eksempel. Nå det gjelder priser, er forskjellen i kostnader for vanlig mat (f.eks kokt ris) 20 til 30 ganger det som det er i Thailand. Jeg tror at Norges økonomi fungerer på grunn av en stor offentligesektor og sterk beskyttelsen for norske produkter.
Det som jeg synes er interessant er hvordan de emnene er diskutert, hvordan nordmenn tenker på innvandringer og miljøet, skoler og næringslivet. Og nøkkelen til å forstår forviklingen er språket.
Obama kommer til Oslo
Nå, gleder jeg meg over aviser som jeg ivrig leser og tørster etter. I Aftenposten i morgen lærte jeg om at Obama vant Nobelsprisen. Det betyr en ting for oss som bor i Oslo, Obama kommer til å bli her snart med media og alt som følger med. Jeg syklet ved siden av Nobelsenteret i dag og sjekket ut det røde teppet som de allerede hadde lagt ned. Jeg vet ikke hvor tidlig senteret skjønte om vinneren, men deres nyest utstilling dette år heter "Fra MLK til Obama." Og jeg tviler at det helt var tilfeldig. Utstillingen gjelder den likerettigheterbevegelsen i USA og hvordan det påvirket verden.
Mange her i Norge som ble overrasket over prisutdelingen dette år, som jeg kan forstå. Jeg lurer på hvis det er lurt å gi prisen til en man på grunn av det som han har begynt og snakket om i stedet for betongresultater.
Monday, October 5, 2009
Fedme og Nordmenn = Obesity and Norwegians
(English summary: A reaction to a recent newspaper article about how Norwegians are becoming as fat as Americans. I doubt that the statistics are true for Oslo. But if it so, the reasons are probably the same as in the US, an excess of calories and a lack of exercise. Contrary to the dynamics of most "natural" ecosystem, we don't have spend any energy to get energy. It would be impossible to be extremely unfit if we had to find, gather, harvest or hunt everything one consumed. )
Jeg hadde nylig noen gjester fra USA, som merket at nordmenn ser sunnere ut enn amerikanere. Jeg har truffet mange nordmenn som hevder den samme omfatningen på grunn av deres spreke vintersport og rene mat. Men jeg leste i Aftenposten fredag at forskjellen mellom disse to befolkningene har blitt mindre.
En ny helseundersøkelse har konkludert med at en av fire nordmenn lider av fedme. Undersøkelsen peker på helseutviklingen i Nord-Trøndelag siden midten av 80-tallet. Den viser at 25,2 prosent av alle kvinner og 22,5 prosent av alle menn lider av fedme. Forskerne tror tallene er representative også for resten av befolkningen. Videre er det stadig lengre kø for å få en operasjon som har vist seg svært effektiv i behandling av ekstrem fedme. Er det sant?
Personlig, har jeg ikke sett så mange overvektige nordmenn her i Oslo. Men hvis tallet er riktig, tror jeg at begrunnelsen sannsynligvis er den samme som i USA, nemlig et overskudd av kalorier og en mangel av trening. Historien er den samme i mange land.
Det som jeg ofte har overveid, er hvordan mennesker har blitt fanget i sin egen suksess. Selv om menneskets livsstil og kostplan har forandret seg dramatisk, har man den samme kroppen, med det samme arvematerialet som man hadde for 10,000 år siden. Foruten utviklingen av laktosetoleranse og blå øyne, har vi akkurat de samme arveanlegg, tenner, fordøyelseskanalen og metabolisme. I dag kan vi spiste alt som vi vil, men det som vi har lyst på er i motsand til det som vi er klart til å leve av. Mennesker er som barn i en godteributikk som de har bygget. Og nå får vi vondt i magen mens vi begynner å bli klar over det som vi har skapt.
For over 10,000 siden, ble det en sterk fordel å lengte etter konsentrert energi som sukker og fett. Men økosystemet hadde grenser. Energien man kunne få fra mat sto i forhold til hvor mye energi det tok for å jakte, plukke eller grave den opp. Jeg tenker på det, av og til, når jeg går på tur i marka, og jeg forstiller meg hva eldgamle mennesker spiste. Blader kan man finne over alt, og de kan inneholde vitaminer og fiber, men få kalorier. Sopp og røtter tar mer tid og tiltak. Bær med sukker kommer bare i noen sesonger, og nøtter med fett finnes sjelden i Norge. Det som er aller vanskeligst er kjøtt.
De samme omstendigheter og forhold finnes ved kysten. Alger og sjøvekster er enæringsrik men skaffe få kalorier. Å fange en fisk krever kunnskap, dyktighet og erfaring. Ja, jeg tror det ville være helt umulig å slite av fedme, hvis man måtte forsyne seg selv ut i naturen.
Jeg hadde nylig noen gjester fra USA, som merket at nordmenn ser sunnere ut enn amerikanere. Jeg har truffet mange nordmenn som hevder den samme omfatningen på grunn av deres spreke vintersport og rene mat. Men jeg leste i Aftenposten fredag at forskjellen mellom disse to befolkningene har blitt mindre.
En ny helseundersøkelse har konkludert med at en av fire nordmenn lider av fedme. Undersøkelsen peker på helseutviklingen i Nord-Trøndelag siden midten av 80-tallet. Den viser at 25,2 prosent av alle kvinner og 22,5 prosent av alle menn lider av fedme. Forskerne tror tallene er representative også for resten av befolkningen. Videre er det stadig lengre kø for å få en operasjon som har vist seg svært effektiv i behandling av ekstrem fedme. Er det sant?
Personlig, har jeg ikke sett så mange overvektige nordmenn her i Oslo. Men hvis tallet er riktig, tror jeg at begrunnelsen sannsynligvis er den samme som i USA, nemlig et overskudd av kalorier og en mangel av trening. Historien er den samme i mange land.
Det som jeg ofte har overveid, er hvordan mennesker har blitt fanget i sin egen suksess. Selv om menneskets livsstil og kostplan har forandret seg dramatisk, har man den samme kroppen, med det samme arvematerialet som man hadde for 10,000 år siden. Foruten utviklingen av laktosetoleranse og blå øyne, har vi akkurat de samme arveanlegg, tenner, fordøyelseskanalen og metabolisme. I dag kan vi spiste alt som vi vil, men det som vi har lyst på er i motsand til det som vi er klart til å leve av. Mennesker er som barn i en godteributikk som de har bygget. Og nå får vi vondt i magen mens vi begynner å bli klar over det som vi har skapt.
For over 10,000 siden, ble det en sterk fordel å lengte etter konsentrert energi som sukker og fett. Men økosystemet hadde grenser. Energien man kunne få fra mat sto i forhold til hvor mye energi det tok for å jakte, plukke eller grave den opp. Jeg tenker på det, av og til, når jeg går på tur i marka, og jeg forstiller meg hva eldgamle mennesker spiste. Blader kan man finne over alt, og de kan inneholde vitaminer og fiber, men få kalorier. Sopp og røtter tar mer tid og tiltak. Bær med sukker kommer bare i noen sesonger, og nøtter med fett finnes sjelden i Norge. Det som er aller vanskeligst er kjøtt.
De samme omstendigheter og forhold finnes ved kysten. Alger og sjøvekster er enæringsrik men skaffe få kalorier. Å fange en fisk krever kunnskap, dyktighet og erfaring. Ja, jeg tror det ville være helt umulig å slite av fedme, hvis man måtte forsyne seg selv ut i naturen.
Subscribe to:
Posts (Atom)