Photos from December

Whew. December has been a super busy month with 3 julebords (christmas parties), Matt's big concert, a trip to Copenhagen, and a trip to Savalen... I haven't had time to blog about everything. But here are a few pictures that tell most of the story.

Matt's cd release party https://picasaweb.google.com/roaring.tree/MattSCDReleaseConcert

Trip to Copenhagen https://picasaweb.google.com/roaring.tree/WeekendInCopenhagen

and Christmas in Savalen with a good friend Siri and her familyhttps://picasaweb.google.com/roaring.tree/Christmas2011InSavalenNorway

Late November 2011 = Sent november 2011

Well the weather has decided that it’s not quite ready for winter. After a week with frost and ice, the conditions flipped back to cool wet fog, at a comfortable 10 degrees farenheit. So, the skis are still collecting dust in the storage, for now. (sigh!) We have to be patient.

Været har vært lite hjelpsom, vi venter fremdeles på vinteren. Etter en uke med frost, endret det seg til høstværet igjen, med tåke og regn, likevel behagelig med 10 plus grader. Skiene mine samler fremdeles støv i kjelleren. Vi må nok være tålmodig.

On my bike to work there has been a flurry of construction activity as crews try to finish projects before the heavy snows set in. In the short 4 miles from our apartment to the office I pass by 8 major construction sites and it is interesting to observe their progress week by week. Along the first few kilometers apartment complexes are sprouting up like mushrooms. They are building on every spare scrap of land, trying to keep up with the population boom that is happening. Towards the center of the city it’s infrastructure projects, rerouting roads, expanding parks and moving the main culture hub of the city out to a peninsula by the Opera house.

På mine sykkelturer til jobb er det mye aktivitet på bygg- og anleggsplasser der arbeiderne prøver å bli ferdig med prosjekter før snøen kommer. På den strekningen mellom vår leilighet og kontoret mitt kommer jeg forbi 8 store slike prosjekter. Jeg legger merke til deres fremskritt hver uke. Langst de første par kilometrene vokser leiligheter som sopp. Det bygges på hvert eneste ledige området for å dekke dagens befolkningsvekst. Også nær senteret av byen er det anleggsprosjeker; veiendringer, utvidelser av parker og i tillegg pågår arbeid med å flytte mange av byens museer ut av senteret til en halvøyet ved siden av Operaen.

Why they are doing this is still a mystery to me. I think it make far more sense to have museums and libraries in the middle of city, where the people are instead of forcing them to a more remote location. Though one change has been wonderful. They moved the main highway into a network on tunnels under the fjord, which immediately improved both the air quality and daily biking.

Hvorfor de gjør det er et mysterie for meg. Jeg synes at det er mer logisk å ha museer og bibliotek midt i byen der folk er i stedet for å “tvinge” dem til å dra langt bort. Derimot skjer det også positive endringer som for eksempel hoved veien langst kjsten som nå beveger seg inn i et nettverk av tunneler under fjorden. Dette har umiddelbart forbedret både luftkvalitet og daglig sykkelturer.

With cold weather approaching I have been switching over to a winter diet, mostly root vegetables, sauerkraut and oily fish. Our farm started a brilliant program this year where they grow an extra field of vegetables and set the harvest aside in a root cellar that the members have access to. We can go there every month throughout the winter to restock on carrots, potatoes, beets, onions and rutabegga.

Nå som det har blitt kaldere har jeg endret til vinterkosthold som hovedsakelig består av rotgrønnsaker, surkål, og fisk med olje. Andelsgården som jeg deltar i har startet et fantastisk program i år der de dyrket en ekstra eng med grønnsaker lagres i en kjeller til vinter. Vi kan dra dit og hente gulrøtter, poteter, rødbeter, løk og kålrot hver måned fram til april!!

I am happy to report that my sauerkraut experiments have been going well. I am on to my second large batch; a few gallons of mixed red and green cabbage with anise seeds and juniper berries. A co-worker just gave me another perfect sauerkraut container, so I can have 2 batches (3-4 gallons) bubbling away at the same time. I’m sure Matt will be thrilled.

Jeg er glad å kunne meddele at det går bra med surkålprosjektet mitt. Jeg er nettop ferdig med min andre prøv der jeg laget noen liter med en blanding av rødkål, grønnkål og krydder som einebær. En kollega har nettopp gitt meg en perfekt surkål tønne slik at jeg kan nå lage flere typer surkål samtidig. Jeg er sikkert at Matt blir overrasket når han oppdager at jeg har tatt over kjøkkenet.
As for the oily fish, I have been reading all about the wonders of omega 3 fatty acids. Though I might be over doing it a bit. I generally have a odor-free fish oil capsule with breakfast, a tin of makerel in tomato sauce for lunch and then baked salmon for dinner. I’ll be developing gills and fins at this rate. No seriously, I think it is definitely having a positive effect on my overall mood and health. For one reason or another I have been in a really good space the last few days, feeling more optimistic and cheerful than usual. So there there is at least one thing to be thankful for.

Når det gjelder fisk med olje, har jeg lest alt som jeg kan finne om de fordelene av “omega 3 fatty acid”. Men det er mulig at jeg har gått for langt. Til frokost tar jeg en kapsel med fiskolje, jeg spiser makrell i tomatsaus til lunsj og spiser stekt laks til middag. Hvis jeg forsetter på denne måten får jeg nok gjeller snart. Nei, jeg er helt sikker at kostholdet allerede har hatt en positiv påvirkning på min allminnelig helsetilstand. Av en eller annen grunn føler jeg meg meget bra i det siste. Jeg har blitt mer optimistisk enn ellers. Dette er i hvert fall en ting som jeg kan være taknemlig for denne Thanksgiving.

Oh, and we have some good news for holidays. We have just been invited to experience a traditional Norwegian Christmas at the home of my good friend’s parents in Tynset. This will be our first Christmas with a Norwegian family because most years we have been back in the states. We can’t wait!

I tillegg har vi noen gode nyheter ångående juleferien. Vi har blitt invitert til en tradisjonell norsk jul hjemmet hos foreldrene til en god venn i Tynset. Det blir vår første norsk med nordmenn jul fordi vanligvis drar vi hjem til California og fjør hadde vi gjester fra USA. Vi kan nesten ikke vente!!

Waiting for winter= venter for vinter

The temperature is dropping day by day. The ground is frozen solid now and the stiff grass crunches under our boots. But still no snow. We are hoping that the snow arrives sooner rather than later. With the absence of sunlight in the evening hours, it is snow that lightens up the landscape, reflecting light from street lamps and buildings. It transforms the neighborhood into a wonderland and makes the winter worthwhile, enabling skiing, sledding and ice skating. Without the snow it’s just dark and cold.

Temperaturen synker dag etter dag. Men fremdeles ingen snø. Jorden er frosset solid og gresset er stiv. Vi håper i hvert fall at snøen kommer snart. Uten sollys på kvelden, er det snøen som lyser opp landskapet og reflekterer lyset fra gatelyktene og bygninger. Den forvandler nabolaget til et eventyrland og gjør vinteren verdiful, slik at man kan ski, ake og skøyte. Uten snø er det bare mørkt og kaldt.

To keep our spirits up we’ve increased the tempo of our exercise and social activities. In the wee hours of the morning, Matt has been squeezing in the last mountain bike rides of the season. He and his friend Nils pry themselves out of bed at 5 am to hit the trails with full body armor and powerful headlamps. Their favorite trails start just a few minutes away, so they are back, with large smiles by the time I get up. But, it sounds like today was their final ride. The rocks are becoming too icy and slippery to bike over. And Nils banged up his knee.

For å holde oss motiverte og godt til mote har vi økt trening og sosiale aktiviteter. Tidlig på dagen går Matt på de siste terrengsykkelturene av sesongen. Han og bestevennen Nils står opp på klokka 5 for å dra ut med kraftig hodelykt. Deres favorite router starter bare noen få minutter unna hjemmet vårt, så er de tilbake, med store smil før jeg står opp. Men, det høres ut som i dag var deres siste tur. De steinene har blitt for glatt for å sykkel over og Nils knuset hans kne.

In the evenings and weekends I’ve been exploring the various running trails in the area. Just fifteen minutes down the hill is a large lake and bird sanctuary called Østensjøen. A loop around the perimeter takes you by an old farm, pastures with Norwegian ponies, an a playground. A few minutes in the opposite direction is the ultimate workout: a grueling 50-minute loop through the forest, up and down steep dirt roads and by 3 mountain lakes. The entire route is lit up 24-7 so you can exercise at your convenience. And people do. No matter what time of day I venture out, there there are always other folks jogging, walking or biking.

I det siste har jeg brukt kveldene og helgene til å utforske de forskjellige løyper i området. Bare femten minutter ned bakken ligger Ostensjøvannet, et stort vann og fuglereservat. Stien rundte dette vannet tar man forbi en gammel gård, beitemark med norske ponnier og en lekeplass. Noen få minutter i motsatt retning finnes det en ulitmate treningsøkt: en knallhard 50-minutters runde gjennom skogen, opp og ned bratte grusveier og forbi 3 fjellvann. Hele ruten er opplyst 24-7 slik at man kan trene når man vil. Og det gjør folk. Uansett hvilken tid på dagen jeg våger meg ute i kulden ser jeg andre folk som jogger, går eller sykkler.

With the darkness, we are craving social interactions. Our goal for the month is to have dinner guests at least 1 night a week, not to mention inviting friends over for coffee or tea, especially if they live in the area. Thanksgiving (my favorite holiday) is coming up soon and we are planning a large party with all of our American friends from our running club. Everyone is bringing a traditional family Thanksgiving dish to share. It should be eclectic assortment of food considering that the guest are from different regions in the U.S.- the East Coast, Midwest, deep South and the West Coast.

Mørketiden gjøre oss mer avhengig av sosialt samsvar. Vårt mål denne måneden er å ha middagsgjester et minst en kveld i uken, i tillegg inviterer venner over på te og kaffe, spesielt hvis de bor i nærheten. Thanksgiving, min favorite dag, nærmere seg snart. Vi planlegger en store fest med alle våre amerikanske venner fra vår løpegruppe. Alle har blitt bedt om å ta med en Thanksgivingrett fra deres egen familien tradisjon. Det ser ut som det blir stort utlvalg siden alle gjestene kommer fra forskjellige deler av USA.

Foggy fall= tåkede høst

I was so embarrassed last Monday night. I completely forgot it was Halloween. What with a busy day at work, and catching up on errands it completely slipped my mind. The doorbell took me by surprise at 8pm. Somehow word had gotten out that there was an American couple on the second floor (us), and so the kids were lined up outside the door expecting for sure that we would have something to give them. I felt terrible turning them away and seeing the disappointment in their eyes. But, even if I had remembered that it was Halloween, I might not have expected them.

Jeg var så flau forrige mandag kveld. Jeg hadde helt glemt at det var Halloween. Etter en travel dag på jobb og masse små oppgaver å gjøre etterpå, hadde det gled ut av tankene mine. Dørklokken overrasket meg kl.20. På en eller annen måte, fikk barna vite at det var et amerikanskt par i andre etasje (oss). Og derfor hadde de stilt seg opp utenfor døren med store forventninger om at vi sikkert skulle ha noe å gi dem. Jeg følte meg forferdelig mens jeg så skuffelsen i øynene deres. Men, selv om jeg hadde husket at det var Halloween, kunne jeg ikke ha forventet dem.

Halloween is a new phenomenon in Norway. Only in the last few years have kids begun dressing up in costumes and holding Halloween parties. Now trick-or-treating is suddenly happening and not everyone is excited about the trend. My coworker was away from his house on Monday night, but accidentally left a light on. Some neighborhood kids were convinced that he was home, ignoring their knocking. So they egged his windows.

Halloween er nemlig et ganske ny fenomen i Norge. Siden kun noen få år har ungene begynt å kle seg ut i kostymer og holde Halloweenfest. I tillegg er det da trick-or-treating som ikke alle er like glad i. For eksempel en av mine kolleger var borte fra huset sitt på mandag kveld, men som hadde lott et lys på. Noen av naboungene var overbevist om at kollegen min var hjemme og at han ignorerte deres banking på døren. Så de ble sinte og kastet egg på vinduene hans.

It has been an strange and spooky fall so far. The weather is misty, foggy, warm and damp when we are all expecting it to be cold and crisp. Last year we had a dusting of snow by this time and this year the ski season still feels far away. The bright side of the weather is that I am still biking to work, a half hour downhill on the way in and 45 minutes slowly chugging back up in the evening. It gives me time to think and decompress at the end of the day, winding though the back roads and bike ways in the dark.

Det har vært en merkelig og skummel høst så langt. Det er mørkt, tåkete, varmt og fuktig. Men vi alle forventer at det skulle være kaldt og skarp, bitende kaldt i luften. I fjor hadde vi et dryss av snø på denne tiden av året mens i år føles det slik at vi må vente lenge på skisesongen. Fordelen av dette været er at jeg forsatt kan sykle til jobb, en halv time nedover dit og litt saktere fart (45 minutter) tilbake opp på kveldstid. Sykkelturen gir meg tid til å tenke meg gjennom dagen samtidig som jeg navigere meg hjemover i mørket.

Matt has already switched over to taking the metro (T-bane). He has so many things going on after work, and tends to head up the hill late. The band is really taking off now. They just finished a new cd and welcomed a new band member, who is a lead guitarist and sound engineer. Tickets are about to go on sale for their big cd-release party on December 9th at the historic Elm Street club which is sadly closing later this winter. We are selling tickets to everyone we can think of, hoping for a full house. It should be an amazing show considering how hard the guys are working on the music. Their style has completely transformed since the last time they performed.

Matt har allerede byttet sykkelen for å ta T-bane. Han har så mange gjørmål etter jobb, slik at han drar hjem seint. Sitt band virkelig tar av nå. De er nettopp ferdig med en ny cd og tok imot et nytt medlem som er gitarist og lydteknikker. Billettene er klare til å selge for deres store releasefest, 9. desember på den historiske Elm Street klubben som dessverre skal stenge for godt senere i vinter. Vi selger billettene til alle vi kjenner til og møter, i håpe på et fult hus. Det skal nok bli en fantastisk show. De har jobbet så hardt på musikken og de har fullstendig endret lyd og styl siden sist gang de spilte, fra punk til Indie rock.

Paris weekend = helg i Paris

(More photos)

For our 4th wedding anniversary, we splurged on a weekend to Paris, which was well worth it. Two days is far too short of a time to fully appreciate one of the most magical cities on Earth. But, we did the best that we could, packing in the major sites and a few random side tours along the way.

Til å feire vårt 4-år bryllup, reiste vi til Paris i helgen, som var veldig fint. To dager er altfor kort for å få fullt utbytte av en av de mest magiske byene på jorden. Men, tross alt fikk vi sett ganske mye. Vi besøkte de største severdighetene og tok oss noen tilfeldige sideturer innimellom.

We arrived late on a Thursday night at a small hotel that Matt picked out. It was a charming place on a quiet back street, about 20 minutes walking distance from the Seine. On Friday morning, after the customary breakfast of croissants and coffee we walked down to the Louvre, passing through tight alleyways and bustling open markets, brimming with fresh cheeses, sausages, fish and fruit.

Vi ankom sent på torsdag natt på et lite hotell som Matt hadde valgt ut. Det var en sjarmerende sted i en rolig bakgate, på ca 20 minutter gangavstand fra Seinen. På fredag morgen etter en tradisjonell frokost med croissanter og kaffe gikk vi ned til Louvre. Vi spaserte gjennom trange smug og travle utendørsmarkeder, fylt til randen med ferske ost, pølser, fisk og frukt.

At the Louvre it was time to strategize. It was impossible and overwhelming to even attempt to see everything. Matt was keen on Northern Renaissance paintings and I was on a hunt to find harps, mostly in the works of the great Italian masters. Six hours later we emerged back to street level, exhausted and exhilarated.

Ved Louvre måtte vi bare lage en strategi. Det var nemlig helt umulig og overveldende å forsøke å se alt på en gang. Matt var interessert i nordlige renessanse malerier og jeg var på jakt etter harper, hovedsakelig i verker av de store italiensk mesterene. Seks timer senere kom vi ut igjen på gatenivået, utmattet men også opprømt.

Then it was off to our second favorite museum of all time, the Musee d’Orsay. But, much to our dismay it was closed due to a strike. The museum had significantly expanded their gallery space without hiring additional staff, so the workers just walked out. So French. We headed to the Eiffel tower instead and took the stairs up, just for fun.

Da var det tid for det andre favorittmuseet vårt, det Orsay. Men, til vår stor forferdelse var det stengt på grunn av streik. Museet hadde betydelig utvidet gallerirommet sitt uten å ansatte flere medarbeidere, så alle de arbeiderne bare sluttet og gikk ut. Streik er så typisk fransk. Vi gikk til Eiffel tårnet i stedet, og tok trappene opp, bare for moro skyld.

Walking back along the Seine we stopped by an open-air photo exhibit and passed along a massive modern art exhibition called FIAC. Then, the rest of the evening was spent hunting down a great place to eat. My guidebook happened to be 6 years old and a bit outdated. The first place that they recommended didn’t exist anymore. But, the second place was an absolute winner, an old school, neighborhood establishment- with an outstanding menu for reasonable prices. But then again, almost everything in France is reasonably priced right now. The Euro has taken a nose dive.

Senere, mens vi gikk langs Seinen stoppet vi opp ved en utendørs fotoutstilling og kom forbi en gigantisk utstilling med moderne kunst som het FIAC. Deretter brukte vi resten av kvelden til å finne et fint sted å spise. Guideboken min var 6 år gammel og dermed litt utdatert. Det første stedet som de anbefalte eksisterte ikke lenger. Men det andre stedet var en absolutt vinner, en koselig tradisjonelt sted med en enestående meny som likevel var rimelig. Men klart, nesten alt i Frankrike er jo rimmelig akkurat nå. Euroen har stupet ned.

Early on Saturday morning we made a beeline for the food markets we had seen earlier, so Matt could stock up on all the necessities. We filled our basket with duck pate, cheeses, sausages, wines and brandies that are hard to find in Oslo. Matt just laughed when they rang up the bill. The same goods would have cost at least double or triple back home.

Tidlig lørdag morgen gikk vi direkte til matmarkedene vi hadde sett dagn før, slik at Matt kunne kjøpe alle spesialister som han ikke får tak i i Oslo. Vi fylte kurven med andepate, oster, pølser, vin og brandy. Matt bare lo da de viste regningen. De samme varene ville ha kostet minst dobbelt eller enda mer i Oslo.

After dropping off the food at the hotel, we were sidetracked again. Matt spotted a cooking supply store, that turned out to be where the top chefs in Paris buy their cooking instruments and crockery. He was mesmerized and couldn’t leave without going through the entire place, end-to-end and buying a few toys he was direly missing.

Etter at vi lagret maten på hotellet, sporet vi av igjen. Matt oppdaget en butikk med kjøkkenutstyr, som viste seg å være den der de beste kokkene i Paris pleier å kjøpe sine redskaper og serviser. Han var hypnotisert, og kunne ikke forlate stedet for han hadde gått frem og tilbake minst 3 ganger og kjøpt noen ting som han bare “måtte” ha.

I have never been in a more disorganized or inefficient store. The tiny, ailes were cluttered with pots, pans and other equipment in no apparent order and nothing had price tags. There was one guy to help you navigate through the clutter, one guy to take your items and to look up all the prices in a large catalogue. Another guy took the itemized list and rang you up and then you took your receipt back to another table where different guys individually wrapped every item, even if they were made of metal or plastic and wouldn’t break. They could have had one person just scan the items and ring you up, if they used bar codes or some other logical system.

Jeg har aldri vært i en mer uorganisert eller ineffektiv butikk. De små gangveiene var rotete med gryter, panner og annet utstyr plassert på ingen tilsynelatende måte og ingenting var priset. Det var en man ansatte til kun å hjelpe deg å navigere gjennom rot, et annet fyr til å ta varene dine og å slå opp alle prisene i en stor katalog. Enda, en annen tok listen og handterte betalingen deres og du måtte ta med kvitteringen tilbake til et annet bord hvor forskjellige menn pakket inn hver vare, selv om varene var laget av metall eller plast og ikke kunne knuses eller ødelegges. De kunne til og med hatt en person for å skanne varer og håndtere alt, hvis de brukte strekkoder eller noen annen system.

Finally, when that was over, we navigated passed the Louvre to the Petit Palais museum, in hopes of finding some of the impressionists we missed at the d’Orsay. Matt was satisfied to discover a few paintings by Renoir, and I found at least 3 more harp paintings, not to mention a real antique harp from the era of Louis the 14th!!

Til slutt, da Matt var ferdig i butikken, navigerte vi forbi Louvre og fortsatt til Petit Palais museem, i håp om å finne noen av verkene til impresjonistene som vi savnet på d'Orsay. Matt var tilfreds med å oppdage noen malerier av Renoir, og jeg fant minst 3 harpemalerier, for ikke å nevne en ekte antikk harpe fra Louis den 14. epoken!

We walked along the banks of the river again, this time heading south to the island where the Notre Dame stands. There was some sort of special celebration going on and the line to go in stretched across the plaza and around the block. We admired the facade at least, before heading across town to Montmatre. Along the way we walked by the city hall, an exhibit about 9-11 conspiracy theories, Pompidou center, a crazy magician attracting massive crowds, a demonstration and several busy shopping districts. We stopped to buy a berret and took a short rest at a pastry shop.

Vi gikk langs elve bredden igjen, denne gangen sørover til øya der Notre Dame ligger. En slags spesiell feiring var i gang og det stod en kø av mennesker tvers over torget og rundt hele blokken. Før vi dro til andre siden av byen for å se på Montmatre, had vi kun tid til å beundre vi fasaden av kirken. på vei til Montmatre gikk vi forbi rådhuset, en utstilling om 9-11 konspirasjonsteorier, Pompidou-senteret, en magiker som tiltrekket store folkemengder, en demonstrasjon og krysset vi ulike travle shoppingområder. Vi stoppet for å kjøpe en berret (en fransk hatt) og tok en kort pause på et konditori.

Sacre Couer, the large white church atop Montmatre was just as picturesque as I had imagined. What I wasn’t expecting was the crowds. The entire park leading up to the church was wall to wall people - tourists, vendors and Parisians all enjoying the beautiful fall weather. After taking a quick look inside the church we quickly scampered off to some quiet side streets where we could begin a self-guided walking tour of artist homes

Sacre Couer, den store hvite kirken på toppen av Montmatre var like vakker som jeg hadde forestilt meg. Det jeg ikke hadde ventet for var det store besøksantall. Hele parken fram til kirken var fult av mennesker - turister, leverandører og parisere som alle nytet det vakre høstværet. Etter å ha tatt en rask titt inne i kirken hastet vi oss til å komme til noen rolige sidegater hvor vi tok en selv-guidet spasertur langst de mest kjent kunstnerboligene.

Within about an hour and half we managed to find the apartments where Renoir, Van Gogh, Satie and others lived. We also stumbled upon the Lapin Agile, a cabaret frequented by Picasso and Hemmingway, and the starting place of another Cabaret, the Chat Noir. With tired feet we ended the night with a large dinner at a bistro in an old building near the Moulin Rouge.

Turen tok oss mindre en to timer. Vi klarte å finne leilighetene hvor Renoir, Van Gogh, Satie og andre bodde. Vi snublet også på Lapin Agile, et Cabaret som ble besøkt av Picasso og Hemmingway, og et annet Cabaret, Chat Noir. Vi avsluttet kvelden med en stor middag på en bistro i en gammel bygning i nærheten av Moulin Rouge, der vi lot de slitne føttene våre hvile seg litt.

On Sunday, the dream was over. We packed our bags and walked to the airport train. As we sped out of the city, and the beautiful old apartment buildings gave way to industrial blocks, the mirage disappeared. It is a blessing that central Paris wasn’t destroyed in World War II, and still retains its timeless charm.

På søndag var Paris eventyret over. Vi pakket inn sekkene våre og gikk til flytoget. Mens vi dro raskt ut av byen, forsvant de vakre, gamle boligblokkene og landskapet forandre seg til store, uhyggelige industrielleområder. Luftspeilingen forsvant. Det er en velsignelse at sentrumet Paris ikke ble ødelagt i andre verdenskrig, men fremdeles beholder fortsatt sin tidløse sjarm.

Norwegian flea markets = Loppemarkeder

The loppemarkeder are coming! The loppemarkeder are coming! I've been waiting for this time of year for months. Loppemarkeder are flea markets, but not in the ordinary sense, not the type that you find back in the US. Lopemarkeder are events, happenings that brings together the entire neighborhood. Twice a year all of the young marching bands hold these fundraiser at neighborhood elementary schools and junior highs, raising money for the instruments and uniforms that they use on the National day, the 17th of May, when they strut through the center of town and greet the royal family at the castle.

Loppemarkedene kommer! Loppemarkedene kommer! Jeg har ventet på denne sesongen i flere måneder. Loppemarkeder i Norge er ikke det samme som loppemarkeder i USA. Her er disse store begivenheter som samler sammen en hel nabolag. To ganger i året holder korps loppemarkeder på grunnskoler og ungdomskoler for å samle inn penger til instumenter og uniformer som de bruker til .17 mai, nasjonaldagen hvor de går gjennom byen og hilser kongefamilien på slottet.

The general layout of the loppemarkeder are all the same. The central courtyard of the school is filled with furniture of varying quality and sizes. Each classroom has a different type of ware ranging from sports equipment, fine china, kitchen ware, paintings, textiles, to books, electronics and toys. The gymnasium is lined with racks of clothing: jackets, pants, dresses, blouses and more. And, there is cafe selling discount baked goods, hot coffee and tea. In every room and area parent volunteers, and youth stand at attention with brightly colored vests and money belts, ready for the onslaught.

Oppsettet av alle loppemarkedene er det samme. Den sentrale delen, eller skolens gårdsplassen blir fyllt med møbler på ulike størrelser og kvalitet. Hver klasserom har forskjellige typer varer; idrettsutstyr, tallerker, kjøkkenutstyr, malerier, tekstiler, bøker, elekronikvarer og leker. I gymsalen står det fult med klesstativ; jakker, bukser, kjoler, bluser og mer. Og det er vanligvis et rom som er en kafe som selger billige bakevarer, kaffe og te. I hvert rom står foreldre og ungdommer som jobber frivilige og hjelper med salg. De står med fargerike vester og belter med penger, klare for "angrepene" og de mange som er innom.

On a Saturday morning, the masses descend. An hour before opening time, the early birds are already waiting outside the gates. A snake of cars weaves around the block, backing up traffic in all directions. People come with trucks, trailers, or rental vans in anticipation of all the loot they will be hauling away. Entire immigrant families come; women with colorful scarves, birkas or saris, men with traditional gowns and hats, towing small children or pushing large buggies.

Allerede tidlig på lørdag, en time før åpeningstid vises det en folkmengden som venter utenfor skolen. Boligblokken blir omringt av biler som skaper mye trafikk i alle retninger. Folk kommer med lastebil, tilhengere og store varebil som de har leid med tanke på erobringer som de vil dra hjemover. Det er mange utlendingsfamilier til stede; kvinner med fargerike skjerf, birka, og sarier, og menn med tradisjonelle dressere og hatter. Ofte har de med seg små barn og store barnvogn.

Then at around 11 am all hell breaks loose. The doors swing open and it is a mad rush to be the first to grab the best goodies. The entire schools becomes a massive, swarming, bustling market, wall-to-wall people, jammering and haggling. In the blink of an eye, the furniture starts to move, being dragged, lifted and rolled away. The gym is chaos as clothes fly of the racks and are tossed in every direction. The classrooms are packed tight, shoulder to shoulder with people edging in to see the goods and to call out their best price. Some of the immigrant women are the best at negotiating. They seem to derive pure glee from bargaining down the prices as low as they can go.

Senere, rundt kl.11 bryter helvete løs. Dørene svinger oppe og det oppstår nærmeste en slags kamp for å bli første til å få tak i de beste ting. Hele skolen blir et massivt, svermende, travelt marked. Mennesker står som sardin i tønnen og prutende roper sine bud. Plutselig begynner møblene å flytte på seg. De blir dratt, løftet og rullet bort. I gymsalen er det helt kaos mens klær flyr av stativene og blir kastet i alle retninger. Klasserommene er stappfulle med folk, som dytter og drar for å se varene og for å få de beste prisene. Noen av invandrerkvinnene er flinkest på forhandlingene. Det ser ut som de får stor glede og ren fryd fra å forhandle ned priser så lav som mulig.

In the afternoon the tempo has slowed, the crowd thins. But, by the Sunday afternoon a new fervor excites the crowd. It's a free-for-all "bag sale". For about 60 NOK (12 dollars) you can take a bag full of whatever is left. Women and men start stuffing shopping bags with books, dishes and linens. There is a real frenzy in the air at the clock ticks towards the closing hour. At the end there is hardly anything left- a few side tables, a few boxes of old books and magazines. But everything that isn't taken is saved in a warehouse somewhere for the next loppemarked, in the spring.
På ettermiddagen er det roligere, og folk mengden er blit mindre, men på søndag ettermiddag starter helt fra begynnelsen da det er en posesalg. For omtrent 60 NOK kan man fylle en pose med alt mulig. Kvinner og menn begynner å fylle store poser med alt fra bøker og tallerkene til tøy. Folk blir spent mens klokken nærmere seg stengetiden. Til slutt er det knapt noe igjen; bare noen slitne møbler og gamle bøker. Alt som ligger igjen blir oppbevaret på en lager til neste loppemarkedet, til neste vår.

Matt can't stand loppemarkeder and won't go near them with a ten foot pole. It is the crowds and claustrophobia that gets to him. All the clamoring, pushing and bargaining just makes him sick. It's a shame because they really can be quite fun and the deals are unbeatable. Mostly I go with girlfriends, whenever we get the chance. Books that normally sell for 40-60 dollars in the bookstores go for 2 dollars. Brand name jeans go for 10-15 dollars and nice dressers sell for 30 dollars. The prices even beat Finn.no (an online market like Craigslist), especially if you know how to talk the prices down.

Matt tåler ikke l0ppemarkeder og vil ikke engang gå i nærheten av dem. De store folkemengdene som skyver og pruter gir ham klaustrofobi og gjør ham kvalm. Det er litt synd synes jeg fordi de kan bli ganske morsomt og de prisene er uslåelige. Som oftest drar jeg med venninner. Bøker som selges til 200-300 NOK på bokhandler, finnes til kun 10 NOK. Olabukser med kjente varemerker selges til 50-75 NOK og fine skap selges til 150 NOK. Prisene man får her er enda bedre enn på Finn.no, særlig hvis man vet hvordan man kan prute.

I can't wait for next weekend. Both of the schools in our neighborhood are having loppemarkeder on the same days. One school is just 2 minutes from our front door and the other one is a short 10 minute walk away. Mostly I'm looking for books in Norwegian, short story collections, and fun novels for the winter time and bookshelves to house my growing collection. But, whatever they have, it is sure to be an entertaining weekend excursion.

Jeg kan nesten ikke vente til 15 oktober. Begge skolene i nabolaget vårt har loppemarked den helgen. Den ene skole er kun 2 minutter fra huset vårt og den andre ligger ca 10 minutter fra oss. Jeg letter stort sett etter norske bøker; korte historier og romaner som jeg kan lese på kalde vinterdager som snart er her. Men uansett hva jeg finner på loppemarkedene, blir det en underholdende helg.

Early fall 2011= tidlig høst 2011

Finally the torrentual downpours have let up. What a relief. The sun is back and the temperature has risen to a comfortable 15 degrees Celcius. I spent a sunny weekend with 14 of Elisabet’s friend, at Krossbu, a large lodge in Joutenheimen, a spectacular nature reserve in the central region of Norway. Our meal plan which included a large breakfast buffet and 3-course dinners fueled us for day hikes to the neighboring peaks and valleys.

Endelig er det sluttet å regne så mye. Så fint! Solen har kommet tilbake og temperaturen har stiget til behagelige 15 grader. Jeg tilbrakte en solrik helg med 14 av Elisabets venner, på Krossbu, en store hytte i Joutenheimen, et vidunderlig naturområde i sentral Norge. Vår matplan som inkluderte en stor frokostbuffet og 3 retters middag gav oss nok energi til flere dagturer til fjelltopper og daler i området.

Back in Oslo, the evenings have been filled with more mushroom hunting with friends. On Monday and Wednesday I came home with overflowing bags of trakt canterells, which are wonderful when dried. In the forest near Ellingsrudåsen, we found literally carpets of the mushroom, more than I have seen before, probably due to the heavy rain. We couldn’t possibly pick them all, and gave up after a while, focusing just on the largest ones. Most trakt cantarells are about the size of a quarter, but we were finding ones as large as my hand. It was really quite incredible.

Tilbake i Oslo,har ettermiddagene blitt fyllt med flere sopptur sammen med venner. På mandag og onsdag kom jeg hjem med sekker fulle av traktkantarell, som er deilige når de er tørktet. I marka ved Ellingsrudåsen fant vi bokstaveligtalt “tepper av sopp”, mer en jeg har sett noensinne. Sannsynligvis på grunn av det regneværet. Vi kunne ikke plukke alt. Så vi ga opp etter en stund og fokuserte bare på å få med de største. De fleste traktkantarell er på størrelsen av 20 kronerstykke, men vi fant noen så store som handen min. Det var ganske imponerende.

On Tuesday my Norwegian sign language class started. It is really quite challenging, but in a fun way. The teacher is completely deaf and refrains from using her voice for most of the time, so you really have to concentrate to try and figure out what she is communicating. So far we have learned the one-hand and two-hand alphabet, the numbers and some basic verbs. It is interesting that I am the only person in the class that doesn’t already know someone who is deaf. Mostly I am just taking it for fun, and as a way to increase my vocabulary. I have always been intensely curious of sign language, and wanted desperately to take sign language in college, but had too many other required classes to schedule in.

På tirsdag kveld started tegnspråkkurset mitt. Det var ganske utfordrende, men på en underholdende måte. Læreren selv er helt døv og bruker ikke stemmen, så man må konsentrerer seg hardt for å oppdage det som hun formidler. Så langt har vi lært enhandsalfabetet, tohandsalfabetet, tall, og noen grunnleggende verb. Det er interessant at jeg er den eneste personen i klassen som ikke kjenner noen fra før som er døv. Jeg bare tar kurset for moroskyld og på en måte for å øke vokabularen min. Jeg har alltid vært ganske nysgjerrig på tegnspråk. På universitet ønsket jeg å ta tegnspåk som fag, men jeg hadde så mange andre kurs som jeg måtte ta i stedet.

Back at home my other projects are bubbling away. A week and a half ago I started making sauerkraut, in bulk, after being inspired by a sauerkraut seminar given through farm where we are members. It was actually my third time taking the seminar, so I thought it was about time that I put the knowledge into action. This time I went all the way, making 2 gallons of sauerkraut based on a “fail-proof” recipe from Wild Fermentation.

Hjemme bubbler mine andre prosjekter. For en og en halv uke siden startet jeg å lage mye surkål. Jeg hadde nemlig vært på et seminar om surkål på gården hvor jeg er medlemmer. Det var faktisk den tredje gang at jeg hadde tatt kurset, så jeg tenkte at det var tid å sette kunnskapet i bevegelse. Jeg laget 8 liter surkål med et oppskrift som ikke kan gjøres feil fra en bok som heter Wild Fermentation.

The process starts off easy enough. Shred 5 pounds of cabbage and other vegetables, mix with a few table spoons of salt and mash the mixture until juice starts coming out. Place mixture in a pot or crock, press a plate down inside the pot with a weight and wait for the juices to seep out and cover the plate. And then wait another 1-4 weeks before harvesting your fermented treat.

Prosessen starter enkelt nok. Skjær opp 2.5 kilo kål og andre grønnsaker, bland med noen spiseskje salt og stamp blandingen til saften starter å komme ut. Sett blandingen i en kasserole og press en tallerken ned, inn i kasserolen ved hjelp av en vekt, slik at saften fra grønnsakene vil komme flytende opp over tallerkenen. Vent så en til fire uker før man høster denne melkesyrgjæringsgodteri.

Then come the complications. After 2-3 days it starts to smell, not just a little odor, but a thick acidic stench that permeated the entire apartment. I opened a few windows, no problem. After another few days came the flies, swarms of them. I checked the Wild Fermentation site, and this is still perfectly normal. I put a pillowcase over the batch and moved it into the basement. But, then things started to get stranger. After a week, a white film, like a fungus or mold covered the surface. Still normal, according to the pros. I scooped it off and added more brine. Now that waiting continues. It is another 3 weeks until this final tasting. I wonder what surprises are coming next.

Med surkålen min var det noen komplikasjoner. Etter 2 eller 3 dager begynte det å lukte, ikke en svak lukt, men en sterk sur lukt som trengte inn i hele leiligheten. Jeg åpnet noen vinduer. Ikke noe problem. Etter noen dager oppdaget jeg fluer, mange av dem. Jeg sjekket nettstedet til Wild Fermentation, og de sa at det er helt vanlig, så jeg la noe tøy over kasserolen og plasserte det i kjelleren. Igjen skjedde noe rart. Etter en uke kom det et tynt lag på overflaten som så ut som sopp eller mugg. Det er fremdeles vanlig, sa de ekspertene. Jeg prøvde å ta den av med en skje, og jeg puttet opp i vann blandet med salt. Nå venter jeg. Det er 3 uker igjen til den siste smaksprøven. Jeg lurer på hva slags overraskelses venter meg da!

Late summer 2011 = sent sommer 2011

Summer is drawing to a close. Out in the forest by our apartment the birch trees are showering the ground with yellow leaves, confounding mushroom hunters looking for their beloved golden canterels. It has been raining a lot and the paths through the hills have turned into streams. We have to step carefully on our long hikes, and keep track of the time. In the height of summer we can go hiking till almost midnight, but now the sunsets are creeping earlier and earlier.

Sommer er nå snart slutt. I skogen like nær leiligheten vår faller det gule løvet fra trærne, noe som forvirrer folk som erpå sopptur som leter etter gul kantarell. Det har regnet mye i det siste og stiene i marka har forandret seg til elv slik at vi må gå forsiktig. På høysommeren trenger man ikke å passe klokka når man drar på lange tur. Det er lyst hele natta. Men nå, som høsten er på vei går solen ned stadig tidligere.

Back from vacation, it's time for mushroom hunting. Right after we returned from the states we hosted 4 friends from out of town; two from Ireland and two from Austin, Texas. A highlight of their visit was a long expedition through the Østmarka, spotting mushrooms along the way. On a hike with Siri, a Norwegian friend, we found a trove of "steinsopp" which I think translated into porccini's. Whatever they are, they are delicious. I dried a few pounds for later mushroom risotos. Yum!

Tilbake hjemme fra ferie er det nå tid for soppturer og vennertreff. Rett etter at vi kom hjem tok vi imot 4 gjester; to fra Irland og to fra USA. Et av høydepunktene ved deres besøk var turen i Østmarka. På en sopptur med, ei norsk vennine, Siri fant vi en store antall steinsopp som jeg tror heter "Porcinni" på engelsk. Uansett hva de heter, er de veldig gode. Jeg tørket noen kilo for lagring til sopprisoto. Deilig!

This last Monday we hosted a run for our running club, the Hash House Harriers. Hosting is no small feat when the attendance is up to an average of 40-50 people a week. A long trail has to be set ahead of time, which takes hours. And then there is the cooking. It is expected that hosts will provide food and drinks for everyone (we get reimbursed, of course from the club fees).

Forrige mandag var det vår tur til å arrangere løpet for løpegruppen vår, de Hash House Harriers. Du kan tenke deg at det ikke er en liten oppgaven, når det kan bli mellom 40 og 50 deltakere. Denne gangen var løpet lengre enn ellers og merkeringen tok flere timer. Og så var det matlagingen. Verten skal tilby mat og drikke for alle etterpå som man får penger tilbake fra fra gruppen etterpå.

Matt had to go out twice for the trail. A drenching downpour wiped out all of his marks. And even then he had to lead the runners though stretches here and then. The entire run ended up being a bit long, we no, really long. Most runs are about an hour, and his was more than two. But, everyone was in good spirits and managed to make it to the finish. We didn't loose anyone in the woods, which is always a good sign.

Matt måtte dra ut to ganger for å merkere løpet. Det regnet så mye etter første gang at alle markeringer hadde forsvunnet. I tillegg måtte han lede gruppen gjennom noen vanskelige deler her og der. Etterhvert ble folk slitne siden dette løpet ble lengre enn vanlig. De fleste løp er omtrent en time, og hans ble mer enn to timer. Heldigvis har alle deltakerne god kondisjon og klarte til slutt. Ingen av oss hadde mistet veien i marka, noe som er et godt tegn.

Besides running, I've started reading more and more in Norwegian. Over the break I took a stab at a long novel called "The Night Train to Lisbon" which I wouldn't recommend. The plot meanders without purpose and the main character is difficult to identify with. Then there was a wonderful short novel called "Hurra for Andersen". The pages just flew by. Now I am on to a delightful book called "The Facts about Finland" which I can't put down. It delves into the strange life of a man who is writing a brochure about Finland for the Finnish embassy in Oslo. He procrastinates till the last minute because he is caught up in bizarre adventures along the way.

I tillegg til å løpe har jeg startet å lese mer, spesielt på norsk. På ferie leste jeg en lang roman som heter "Natt tog til Lisboa" som jeg ikke vil anbefale. Det var tungt å lese for meg og jeg kunne heller ikke identifisere meg med hovedpersonen. Det var en vidunderlig kort roman som heter "Hurra for Andersen" som jeg synes var morsomt og lettlest. Og så nå leser jeg en flott bok som heter "Fakta om Finland" som jeg ikke kan legge fra meg. Den er spennende. Det handler om en man som lager en brosjyre om Finland. Men han utsetter arbeidet flere ganger mens han blir opptatt med bisarre eventyr.

US journey = reise til USA

(More pictures coming soon)

Ah, weddings. I love showing up and supporting some of our favorite couples as they begin a new chapter in their lives. Weddings serve as such wonderful excuses for family reunions and celebrations, bringing together folks from around the globe. This time we traveled back to the states we organized our visits around two weddings and a babtism, starting with Matt's sister's wedding in Eugene Oregon and ending with my brother's wedding in Seattle, Washington. I don't know how we would have managed to see so many of our family and friends if it hadn't been for these two happy occasions.

Åh, bryllup! Jeg elsker å vitne våre elskede venneparer mens de begynner et nytt kapittel i livet deres. I tillegg, gir de god unnskyldning for å være med på familiefest med kusiner, tanter og ønkler som har reist langt. I år arrangerte vi besøket vårt til USA rundt to bryllup og en dåp. Det startet med bryllupet til Matts søster i Eugene, Oregon fulgte av bryllupet til broren min i Seattle, Washington. Jeg vet ikke hvordan vi kunne ha sett så mange familie medlemer og venner uten disse to fantastisk feiringere.

In between the two nuptials there was time to visit other friends near San Francisco, and fly out to my sister's house in Minneapolis for a while. My sister invited me to be the godmother of her daughter, Kate, for her babtism in a catholic church. I accepted of course and take it as an honor. Even though I hardly ever go to church, and live on the other side of the globe, I hope I can still be some sort of a positive influence on her as she grows.

Midt i mellom disse to bryllupene hadde vi tid til å besøke flere andre venner i nærheten av San Francisco, og søstera mi i Minnesota. Søstera mi inviterte meg til å bli gudmor til hennes datter, Kate. Hun ble dåpt i en katolsk kirke mens jeg var der. Jeg aksepterte, selvfølgelig, og det var en stor ære. Til tross for at jeg sjelden går i kirke og bor på andre siden av jorden, håper jeg at jeg kan ha god inflyttelse på henne mens hun vokser opp.

Going back to the states I always notice certain things. Everything seems larger- the size of the roads, the cars, the houses, and the portions at restaurants. The pace of life in the Bay Area is staggering at times. But, there are also things I deeply appreciate. The weather was just wonderful for the majority of our visit, perfect 75 degrees. I enjoyed long runs in the Baylands, watching migratory birds nest, hikes in the foothills and biking down from my grandmother's house in Woodside to my parent's house in Palo Alto. And then there was the harp of course.

Hver gang vi reiser tilbake til USA, legger jeg merke til visse ting. For det første er jo alt større; bilene, bilveiene, husene, mat porsjonene på restaurant og mennesker. For det andre opplever jeg at livet i området rundt San Francisco er utrolig mye raskere enn i Norge.
Men det er også ting i USA som jeg er takknemlig for; som eksempel været. Det var perfekt vær med nesten ingen regne i løpet av det tid vi var der. Takket dette fine været kunne jeg benytte tiden til å ta mange lange joggeturer rundt et fint naturområde som heter Baylands med både myre og innsjø. Mens jeg jogget kunne jeg se blant annet store fulger på sine rier. Jeg har også gått gjennom berg og dal og en lang sykkeltur fra Woodside der mormor bor til Palo Alto hvor foreldrene mine bor.

After a 3 year break from harp playing I decided to bring my Celtic harp with me back to Norway. It turned into quite an ordeal. I had to get insurance for it and take it to the manufacturer up in Seattle to get it fitted for a special traveling case fit with foam blocks. My parent's were kind enough to take the harp with them in the car when they drove up for my brother's wedding. His fiance helped by donating her time and a car rack which we used to transport the boxed instrument to the airport.

Hos foreldrene min fant jeg tilbake til harpen min! Etter ha vært adskilt fra harpen min en 3 års, bestemte jeg å frakte den fra California til Norge. Det ble vanskeligere enn jeg i først omgang trodde. Jeg måtte kjøpe forsikring og frakte den først opp til fabrikken i Seattle der den ble laget for å få en spesiell pappeske. Foreldrene mine hjelpet meg ved å ta harpen med seg da de kjørte opp til Seattle til min brors bryllup. Hans brude hjalp med et bilrakk til å frakte esken men harpen oppi til flyplassen.

At the ticket counter I stood with baited breath as the ticket person looked at the box doubtfully. He frowned and gave a sigh. After carefully measuring the box and weighing he determined that it was barely within the size and weight limits. We could check it in for an extra fee. Back in Oslo the box just barely fit in Matt's friend's minivan when he came to pick us up. But all the hard work paid off as I carefully unwrapped the harp Wednesday night from all its layers of protection. One string snapped, which can be easily fixed. But otherwise the harp survived in perfect condition. Now on to practicing.

Ved flyplassen skranken disken ventet jeg spent mens jeg så at mannen som jobbet der stirret på esken med store mistenksomhet. Han så sur ut og skjulte ikke at han ikke hadde lyst til å ta seg av harpen. Etter at han hadde målet og veid den mente han at den var under restriktivene for mål og vekt så vi kunne ta det med hvis vi betalte noe ekstra. Tilbake i Oslo passet esken
akkurat inn i bilen som Matt venn hadde med seg da han hentet oss fra flypassen. Så glad jeg var! Alt det harde arbeidet vårt lønnet seg da jeg tok instrumenten ut fra esken og alle lag av beskyttelse og oppdaget at det kun var en tråde hadde sprengt. Heldigvis var det enkelt å reparere så jeg kan si at harpen overlevd og er i god stand. Nå gleder jeg meg til å øve igjen.


It is a fitting time for soothing harp music. While were away a horrible tradgedy occurred in Oslo. I don't need to go into all the details, but suffice to say that the country is still reeling.

Det er en passende tid for beroligende harpemusikk. Mens vi var borte sjedde en fryktelig tradgedy skjedde i Oslo. Jeg trenger ikke å gå inn i alle detaljer, men nok å si at landet er fortsatt vakler og lider.

Early July 2011 = Tidlig juli 2011

(More photos)
Only two more days before we leave for the states. Time to squeeze in the last social gatherings and outdoor adventures before we head for the airport. We can't wait to see everyone at the two big weddings in the Northeast. Though it seems a shame to be leaving Norway just when the temperature is starting to get good. Last week I was able to bike to work with just one layer. And I had a wonderful swim with a friend in one of the nearby lakes. By the time we get back, the temperature will be dropping again. It will be fall in the blink of an eye. But such is life. Summer is sweet and short.

Bare to dager igjen før vi reiser til USA. Tid for å presse inn de siste sosialearrangementer og friluftseventyr før vi drar til flyplassen. Vi kan ikke vente å se alle våre venner og slekninger på to store brylup i det Nordvest. Men, det er synd på en måte å dra fra Norge rette når temperaturen begynner å bli ordentlig bra. Forrige uke syklet jeg til jobb med bare et lag av klær. Og jeg svømte med ei vennine i en av de vannene i nærheten. Etter tiden at vi drar tilbake til Norge, kommer temperaturen til å synke igjen. Det blir høst i et øyeblikk. Men slik er det bare. Sømmer i norge er søt og kort.

The last week has been wonderful. On the recommendation of a friend we hosted a 4th of July party for a few of our American friends and all of our neighbors in our building block. To our surprise and delight neighbors from 6 of the 7 adjacent apartments showed up. Matt made his favorite chili recipe with cornbread, which was a hit. Our neighbor from across the hall got emotional as he thanked me for the party, which he thought was very un-Norwegian, but in a good way. He was blown away that we had invited all the neighbors and cooked food and everything. I smiled. I seemed perfectly normal for us.

Forrige uka har vært vidunderlig. På anbefalingen av en venn hadde vi en .4 juli fest for noen amerikanske venner og alle naboene våre fra leiligheten blokk. Til vår glede kom folk fra 6 av de 7 leilighetene som står ved siden av oss. Matt laget hans favorit chili oppskrift med maisbrød som var veldig popular. En naboer fra andre siden av trappen ble emosjonell da han takket meg for festen, som han tenkte var u-norsk, men på en god måte. Han var overrasket at vi inviterte alle de naboene og laget mat og alt. Jeg bare smilte. Det var helt vanlig for oss.

Then, this weekend we repeated a canoe trip to Bjørnsjøen that we did last year with a few good friends, only this time we expanded the group from 6 to 12, with more friends from the Hash House Harriers running club. It was an eclectic international crew with folks from Albania, Czechia, Ireland, Australia, England, Estonia, the US and Norway, not to mention the two dogs with ancestry Germany. Though next time we need to plan a little better. It was the first camping trip ever for the girl from Albania. And unfortunately no one told her to bring proper rain
gear. Of course it rained off and on the whole weekend which didn't make the situation any better. Luckily there was an extra jacket she could borrow.

Da denne helgen repeterte vi en kanoetur til Bjørnsjøen som vi gjorte for et år siden, men denne gangen utviddet vi gruppen fra 6 til 12 med flere venner fra den Hash House Harrier løpegruppen. Det var en variert, internasjonal stab med folk fra Albania, Czechia, Irland, Australia, Storbritania, Estland, USA og Norge, ikke å nevne to hunder med opprinelse i Tyskland. Selv neste gangen bør vi planlegge litt bedre. Det var den første campingtur noensinne for jenta fra Albania. Dessverre igjen hadd fortalt henne å ta med seg regnklær. Selvfølgelig regnet det av og på hele helgen som hjalp ikke. Men heldigvis det var en ekstra regnjakka henne kunne låne.

Ålesund

(More photos)

Ålesund was just as beautiful as the guide books described. We arrived on Friday afternoon and lucked out with picture perfect weather, which is a rarity in the area. Being situated on the West coast of Norway, the city is drenched in rain at least 200 days a year. After dropping off our luggage at the hotel we took advantage of the dry spell to explore the town. We wandered into a park filled with statues including one of Rollo, a powerful viking king who signed a treaty in 911 with King Charles III of France creating the dutchy of Normandy. There was also a monolith dedicated to Keiser Wilheim II who donated money and resources to rebuild Ålesund after the city was wiped out in a fire in 1904.

Ålesund var like så vakert som de guidebokene beskrev. Vi ankommet fredag ettermiddag og var meget lykkelig med perfekt vær, som er sjelden i dette området. Siden byen ligger på vest kysten av norge, opplever de regn et mist 200 dager hvert år. Etter at vi droppet av bagasjen på hotelet took vi anledningen til å vandre rundt og utforske byen. Vi vandret inn til en park som var fult av statuer inkluderende en av Rollon, en mektig vikingkonge som undertegnt en avtale i år 911 med Konge Charles III av frankrike som skapte kongeriket av Normandie. Det var også en monolith dedikert til Keiser Willheim II som gav penger og ressurser for å bygge Ålesund på nytt etter at byen brante ned i 1904.

From the park we climbed a long staircase up 400 meters above sea level to Fjellstua for a stunning view of the surrounding area. Along the way we passed dozens of tourists and a few intrepid runners, trying a brutal work out. From the top we could see out 180 degrees, from the sloping mountains of the main land, across the main part of the city to a string of islands stretching out into the ocean.

Fra parken klatret vi opp en lang trapp, opp 400 meter over havet til Fjellstua for en vakker utsikt over området. Langst veien passet vi forbi mange turister og noe få modige løper, som var i gang med en tøff trenning. Fra toppen kun vi se 180 grader fra de fjellene på fastlandet, over den hoveddelen av byen til en rekke øy som strak ut i havet.

The purpose of the visit was the marriage of our two good friends Huw and Eli. Eli was born and raised in the Ålesund area, so it was a natural choice when the two decided to tie the knot. Huw's family had a longer distance, coming from England and Wales. On Friday night we met Huw's side of the family at a party and dinner at EGON restaurant. And then there was a night out on the town when the "younger" folks. Matt and Huw hit the stage at a local Karioke bar and stayed up late into the night. The locals weren't quite prepared for the infiltration of the super energetic crowd. I heard that Huw and company blew them away. And I'm not surprised, since he is a professional opera singer.

Hensiktet med besøket var brylupet til to gode venner, Huw og Eli. Eli ble født og vokst opp i Ålesund området, så det var et naturlig valg da de to bestemte å gifte seg. Familien til Huw hadde en lengre avstand, hele veien fra Storbritainia og Wales. På fredag kveld møtte vi Huws siden av familien på en fest og middag på EGON restaurant. Og da var det en natt på byen med de "yngre" folk. Matt og Huw sang på scene på en karioke bar hvor lokalbefolkningen var ikke forberedet for dem. Jeg hørte at de overrasket hele klubben da de sang. Og jeg kan tro på det. Huw synger i Oslo Operaen og derfor er ganske professional når det kommer til slik ting.

The day of wedding was choreographed perfectly. A bus picked up the guests at the hotel and shuttled them to a cute old church in a folk park. Eli's dress was stunning, and we were treated to a few outstanding performances including an operatic duet, of course. After the ceremony, and a walk through the folk park the guests were shuttled back to the Fjellstua that Matt and I visited the day before. The reception and dancing took place against a backdrop of the setting sun, which slowly crawled along the horizon. Ålesund is far enough north that the sun barely dips out of sight before it is on it's way up again.

Dagen av brylupet var perfekt orkestrert. En buss hentet gjestene på hotelet og kjørte oss til en søt gammel kirke inn en folkepark med gamle tre hus fra forskjellige områder i norge. Elis kjøle var imponerende, og vi hørte på noen vidundelige forestillinger som inkluderte en operatisk duett, selvfølgelig. Etter seremonien og en gå tur i parken kjørte bussen gjestene til Fjellstuen, hvor Matt og jeg hadde besøkt dagen før. Resepsjonen og dansen foregikk foran en lang solnedgang. Ålesund er så langt nord at solen neppe forsvinner under horisonten før det dukker opp igjen.

On Sunday, we had more time to explore on our own after saying our goodbyes to the charming guests we met. We walked around town, walked out to a light house, climbed to another look out and visited the Jugenstil Museum. The more I looked, the more Ålesund reminded me of San Francisco. Both cities burned to the ground and were rebuilt around the same time. And, many of the houses in Alesund, with elaborate decor could be right out of our old neighborhood in the Haight.

Søndag hadde vi mer tid for å utforske byen alene, etter at vi hilste alle de sjarmerende gjestene som vi møtte. Vi gikk rundt byen, gikk ut til en fyr, klatret opp til en annen utsikt og besøkte den Jugenstilmuseet. Det mer at jeg så byen, det mer det lignet San Francisco. Begge byer brante ned og ble bygget opp igjen rundte det samme tidspunktet. Og mange av de husene i Ålesund med pynt og dekorasjon kunne bli i vår gammel nabolag i den Haight i San Francisco.

Speaking of San Francisco, we are heading there in just two weeks. We are counting down the days now.

Mens jeg snakker om San Francisco påminner det meg at vi blir der i bare to uker. Vi teller ned de dagene nå.

Mid June 2011 = Midt juni 2011

Well this is a big weekend for Matt. He is in the studio right now recording a new cd with 16 original songs with his band called Konge Familien. A large crew from our Hash House Harriers running club is coming out to support the efforts with back up vocals. The cd, called “Whipping the stiff” will be available for sale on itunes by mid-july. Every time I talk with him he is bursting with giddy excitement about it.

Dette er en stor helg for Matt. Han er i gang med å lage en ny cd med 10 nye sanger med sin bande som heter Konge Familien. Han får støtte av en stor vennegjeng fra vår Hash House Harriers løpegruppe. Cd-en som heter “Whipping the stiff” vil være tilgjengelig på itune fra midten av uli. Han er så fornøyd med hva de har fått til så langt at han ikke kan gjemme sin barnlige entusiasme.

While Matt has been recording track, I have been helping an host an annual company party near Halden. The party was held at an old hunting cabin on an island owned by my boss.

Mens Matt var i studioen hjalp jeg verten som arrangerer en årlig selskapsfest nær Halden. Festen ble holdt på en øy der vi bodde på en gammel jakthytte som eies av sjefen min.

Between 1840 and 1900 Halden was the third largest city in Norway, driven largely by the lumber trade.

Mellom 1840 og 1900 var Halden den tredjestørste byen i Norge, på grunn av skogsbruk.

Despite the weather, the party was a success. It rained heavily on Friday and was partially cloudy on Saturday, so we stayed inside for most of the time, relaxing by the fire and chatting. As usual the development team broke out a game of poker and played until almost 5 in the morning.
Til tross for været, var festen en suksess. Det regnet mye på fredag og det var en del overskyet på lørdag, så vi holdt oss inne for det meste og koset oss ved peisen. Som vanlig spilte utviklingslaget poker til klokken hadde blitt nesten fem om morgenen.

On Saturday night I joined a bachloret party at a sushi restaurant in Oslo. It was for Eli who will be getting married in Ålesund next weekend. I had a long conversation with an interesting woman who works as an independent agent for Nuskin, a health and beauty product company that sounds like Avon. She bubbled over with enthusiasm for nutritional supplements and anti-aging creams. Personally I think the best anti-aging remedy is just staying out of the sun, wearing sunscreen and avoiding smoking. At some point one just has to accept the age that one is.

Lørdag kveld, var jeg inviterte på en pikefest på en sushi restaurant i Oslo; Eli skal gifte seg i Ålesund neste helg. Jeg hadde en lang samtale med en interessant dame som arbeider som en uavhengig agent for Nuskin, en helse- og hudpleieselskap som ligner Avon. Hun boblet med entusiasme overfor dette kosttilskuddet og antialdringskremer. Personlig tenker jeg at den beste antialdringteknikken er å holde seg unnå sterk sollys, ha på seg solkrem og å ikke røyker. På et eller annet tidspunkt må man akseptere sin alder og at det er naturlig å bli eldre.

In the news there have been a few interesting stories that caught my attention. A millionaire has offered to fund a giant sculpture park in a forest not far away. His grand plan includes a massive waterway with gondolas, like an amusement park. But the reaction from the public has been overwhelmingly negative because the destruction of trees and wildlife. There was also an outrageous article about a couple that had sex on the alter in the cathedral in Oslo to raise awareness and money for rainforest protection. The logic behind their actions is beyond me. They were arrested of course.

Det har vært noen interessante artikler fra nyheter som fanget min oppmerksomhet. En styrtrik man kom med tilbudet å finansiere en enorm skulpturpark i Ekebergskogen. De store plannene hans inneholder et stort vann med gondoler. Siden dette skogområde vil bli ødelagt av disse plannene har mange beboere vært negative. Det var også en rar artikkel om et par som gjorde som om at de hadde sex på altaret i Domkirka. De kom plutselig fra folkemengen mens tjenesten foregikk. Hensiktet var å skape oppmerksomhet for å skaffe penger til regnskogen. Logikken bak deres handlinger er vanskelig å forstå. De ble selvfølgelig arrestert.

Early summer 2011= tidlig sommer 2011

The summer is starting to fly by. The weekends are filling up fast and in only one month we will be heading back to the states.

Sommeren går forbi raskt. Helgene fylles opp raskt og det er kun en måned igjen før vi drar på ferie til USA.

The weekend before last I checked out a giant music festival in town, designed as an outlet for the city’s young adults, ages 18-40. More 30 venues showed everything from rock to reggae under beautiful clear skies. I met up with a few friends and we hopped around from stage to stage, catching a few new and upcoming bands including “My Little Pony” which one of Matt’s friends recommended.

For to helger siden fant jeg ut om en stor musikkfestival i Oslo for ungdom i alder 18-40. Det spilles alt mellom reggae til rock fordelt over 30, gratis utendørsscener helt gratis under en vidunderlig klar himmel. Jeg møtte opp med noen venner og vi hoppet rundt fra scene til scene for å se noen nye bands som “My Little Pony” som en av Matts venner har anbefalt.

Last weekend there was a bizzare play in a tree house built as a temporary installation in one of the city parks. A small women in a strange futuristic outfit led us through a maze of stairways and platforms while a guy with a thick eastern European accent climbed around in the branches. From what I understood, the tree was supposed to be the last tree on earth and the woman and man were harvesting stem cells to try and rescue the human race and life on earth. The actors mumbled, so I didn’t catch it all.

Siste helg var det et rart theaterstykke som ble visst fram i et trehus. Dette huset ble bygget som noe midlertidig i en av Oslos Park. Vi ble ledd gjennom en labrint av trapper og platformer av en liten dame i en futuistisk drakt mens en gutt med en tykk Østeuropeisk aksent klatret rundt i grennene. Jeg forstod det slik at dette treet skulle være siste treet på verden. Damen og gutten hold på med å dyrke menneskelige stamceller for å prøve å redde vår eksistens på kloden. Det var vanskelig å høre hva de faktisk sa. Skuspillerne snakket ganske lavt og mumlet. Så jeg fikk ikke med meg alt.


This weekend I rode down to ski for another buddhist meditation retreat. This time the retreat centered around “Karma Yoga” which is basically volunteer labor. Besides meditating and listening to dharma talks we weeded the garden, chopped wood, and cleaned out an old shed. It is just this type of work that makes me glad that I have a desk job. Overall, the retreat was well worth the time. The food and company were wonderful and the long bike ride was pleasant.

Denne helgen syklet jeg ned til Ski for å hjelpe med dugnad ved en buddhist karma yoga retreat. I tillegg til meditasjon og dharma foredrag luket vi hagen, hogget ved og ryddet ut et gammelt skur. Akkurat denne typen av arbeid gjør meg glad for at jeg har en kontorjobb. Retreaten var likevel fint å få med seg. Maten var deilig og selskapet koselig. Jeg trivdes på denne lange veien tilbake på sykkel.

The next few weekends before we leave for the U.S. are looking good. We have a company summer party and a wedding in Ålesund coming up. I am especially looking forward to Ålesund which has been rated as one of the most beautiful cities in Norway. The entire city burnt to the ground back in 1904 and was rebuilt in the Art Nouveau style thanks to the generosity of Keiser Wilhelm of Germany.

De neste helgene fram til vi reiser til USA ser spennede ut. Vi har sommerfest med jobben og så et brylup i Ålesund. Det siste er noe jeg spesielt ser fram til. Jeg har fått vite at Ålesend er en av de pennest byene i Norge. Hele byen brant ned i 1904 og ble bygget opp i Jugendstil, takket være gavmildheten av Keiser Wilhelm fra Tyskland.

Settling in = Slo seg ned

more pictures

We are settling into our new apartment now and really starting to enjoy it. The whole moving process took dramatically less time than I expected. After packing all the boxes and labeling every one, it took about 4 hours to drive everything across town and unload everything into our new place. We had so much help we had to turn down offers. Knowing what moving is like, we will certainly be offering to help other friends when they do the same.

Vi har slått oss ned i vår leilighet på Oppsal og vi har virkelig begynt å benytte oss av det. Hele flytningsprossesen took mye mindre tid en det som jeg forventet. Etter at vi hadde pakket ned og markert alle de eskene, tok det omtrent 4 timer for å kjøre alt til andre siden av byen. Vi hadde så mye hjelp at vi måtte si "nei" til mange venner. Nå at vi vet hvordan prosessener, skal vi sikkert tilby hjelp til venner når du må gjøre det samme.

Before the actual moving day, we spent two and half days including the Norwegian national day painting the apartment. Matt, being an artist, absolutely insisted that each room be a different, vibrant color. I was leaning more toward pale, off-whites, knowing that we would have to paint over everything when we eventually sell the place. So after a passionate discussion at the paint store we finally compromised on pastels. Though, I gave in about the entrance way, which turned out to be a deep shade of reddish-purple. Now that the colors are up I am liking them more and more. Maybe white would have been too boring after all.

Før flytningsdatoen, brukt vi to og en halv dager (inkluderende 17. mai) for å male leiligheten. Siden Matt er en kunster insisterte han at hver rom måtte bli en forskjellig, sterk farge. Jeg foretrekket blek hvit fordi jeg visst at vi måtte male alt hvit før vi eventuelt seller den igjen. Så etter en lidenskapelig samtale på malingbutikken kom vi endelig til en kompromise på pastell. Men, jeg gi inn om inngangen, som ble mørk rød. Nå at alle de fargene er opp liker jeg dem bedre og bedre. Kanskje hvit kunne ha blit for kjedelig etter alt.

With all of our furniture and books in place, it is really starting to feel like a home. It is wonderful to sit out on the veranda, watching magpies nest or have breakfast watching other songbirds court. Matt has fallen in love with the new kitchen. He uses any excuse he can to spend time cooking. For my 32nd birthday he spent the weekend making 5 types of French desserts and pastries, which disappeared quickly. :)

Med alle våre møbler og bøker på plass, begynner det å føle som hjem. Det er vidunderlig å sitte ut på balkongen, å se de skjærene gjør en reir, eller ha frokost mens de sangefulger flørte med hverandre. Matt har falt i kjærlighet med det nye kjøkkenet. Han bruker noe som helt unnskyldning for å tilbringe tid med å lage mat. For min 32. bursdag tilbrakt han en helg for å lage 5 forskjellige fransk bakverk og kaker, som forsvant rask. :)

The new bike commute has been an adventure. At first Matt tried using directions from Google maps, which took us on bike paths, but right alongside a maze of freeways and arteries for 40 minutes. I knew there had to be a better way. Then by chance I read an article in the local paper about the opening of a pedestrian path along the Alna river which runs from the East to the West, right in the direction we need to travel. The next day I tried it out, and to my surprise it was fantastic. A beautiful winding path takes you through the woods, by a restored marsh, next to a waterfall, by an old factory mill, across a hanging bridge and through a new park. With another new shortcut that I found, it cuts off 10-15 minutes on the way to work each day! I turned Matt onto the the new route and now he is taking his 2008 stump jumper bike down the trail so he can "bank" on the turns at high speeds.

Veien til jobb har blitt et eventyr. Til første prøvde Matt å bruke retninger fra Google Maps, som tok oss på sykelveier, men ved siden av en labyrint av motorveier i 40 minuter. Je visst at det måtte bli en bedre vei. Så ved en tilfeldighet leste jeg i den lokale avisen om en ny gangsti langst Alnaelva som går fra øst til vest, i samme retning som vi trengte å reise. Neste dag, prøvde jeg det og var overrasket. Det var fantastisk!! En vakker svingete vei tar deg gjennom skogen, ved siden av en restaurert myr, en foss, av en gammel mølle, over en hengebru og gjennom en ny park. Med en ny snarvei som jeg fant, kutt det av 10-15 minutter på vei til jobb! Jeg fortalte Matt det, og nå tar han in 2008 stubben jumper sykkelen ned stien slik at han kan "bank" på svinger i høye hastigheter.