Back in Oslo = Tilbake i Oslo

We arrived back in Oslo to find water seeping out onto the kitchen floor. I thought we had been smart by turning off all the heat before leaving for a few weeks. But, as I quickly discovered, this is a common misconception among foreigners in Norway, the cause of ruined apartments every year. While we were away the indoor temperature dropped to well below -20 Celcius. Our tropical plants froze solid as did everything in our cupbords and fridge. But worse, a plastic pipe that connects the main water pipe to the dishwater burst. We were luckier than many. The leak was relatively small and we caught in time to save the flooring from any serious damage.

Vi ankom til Oslo for å finne vann på kjøkkengulvet. Jeg trodde vi hadde vært smarte ved å slå av all varmen før avreise for et par uker. Men, som jeg oppdaget fort, er det en vanlig misforståelse blant utlendinger i Norge, årsaken til ødelagte leiligheter hvert år. Mens vi var borte, falte romtemperaturen til godt under -20 grader. Våre tropiske planter frøs solid, også alt i vår skaper og kjøleskap. Men verre, et plastrør som kobler en vannrør til oppvaskmaskinen bristet. Vi var heldigere enn mange. Lekkasjen var relativt liten, og vi fant det i tid for å spare gulvet fra en alvorlig skade.

Since our return, the winter has been wonderful. The field and mountain tracks are thick with white billowy snow, held consistent by temperatures below freezing. The conditions are good enough that the local meadows and woods around Bygdøy have tracks (which is rare, because we are so close to sea level.) Every weekend has been filled with outstanding ski tours. The first weekend it was Solemskogen to Sinober (12 km) and the next weekend we stayed at Påls cabin again near Hallingskarvet. Then this weekend, Ragnhild and I tried a loop from Ellingsrud to Skullerud (16 km) by way of the Østmarkkappellet, a rustic chapel situated a few kilometers from the nearest road. Even the priest skiis in.

Siden ankomst, har vinteren vært fantastisk. Feltet og fjelløyper er tykk med hvite snø, som er holdt konsekvent ved temperaturer under frysepunktet. Forholdene er gode nok til at de lokale engene og skogen rundt Bygdøy har spor (som er sjeldne, fordi vi er så nær havnivå.) Hver helg er fylt med fremragende ski turer. Den første helgen var det Solemskogen til Sinober (12 km) og neste helg bodde vi på Påls hytta igjen ved Hallingskarvet. Så denne helgen, Ragnhild og jeg prøvde en tur fra Ellingsrud til Skullerud (16 km) og gikk ved siden av Østmarkkappellet, en rustikk kapell som ligger noen få kilometer fra nærmeste vei. Selv presten ski i.

Weekends at Pål's have been a highlight of our time in Norway so far. His cozy, hand-made cabin has become a home away from home. This time we brought my good friend Siri with us, to join in the good food and fun. On Sunday we ended up on an epic 20 km ski tour, that was intended to be a short jaunt. Somehow we got on the wrong path. After 3 hours of uphill climbing, we found ourselves unexpectly at the top of a ski resort, looking straight down the slalom course. Running out of snacks, and with fading light we had two choices, either ski back all 20 km or go straight down. Down we went, on skis and then our butts and then walking the final stretch, to the dismay of the rest of the skiers.

Helger hos Pål har vært et høydepunkt i vår tid i Norge. Hans koselig, håndlaget hytta blir et hjem borte fra hjemmet. Denne gangen tatt vi mi gode vennine Siri med oss, til å delta i god mat og moro. Søndag endte vi opp på et episk 20 km skitur, som var ment å være en kort kort tur. Jeg vet ikke hvordan, men vi fikk på feil bane. Etter 3 timer oppoverbakke klatring, fant vi oss plutselig på toppen av et vintersportssted, hvor vi pekket rett ned slalåm kurset. Siden vi verken nok lys eller nok mat for å dra tilbake på sammen løype, valgte vi å ski rett ned. Ned gikk vi på ski og deretter våre rumper og deretter på føtene, til forferdelse for resten av skiløpere.

The weekday evenings are filling up fast. After taking a long break, Matt has decided to take up Norwegian again. (Horray!!!!) So, he is off at class two nights a week. I just started a class as well, this time at BI, a business school, which meets once every other week. The instruction and lecture materials are in Norwegian, but the main textbook is English. It's a good exercise in constant translation, back and forth, trying to match terms with one another.

De ukedag kveldene fyller raskt opp. Etter å ha tatt en lang pause, har Matt besluttet å ta opp norsk igjen. (fantastisik !!!!) Så er han av på klasse to kvelder i uken. Jeg har nettopp startet en klasse også, denne gangen ved BI, en handelshøyskole, som møtes en gang annenhver uke. Den undervisning og foredrag materialer er på norsk, men det viktigste læreboken er engelsk. Det er en god øvelse i konstant oversettelse, frem og tilbake.

Outside of classes, we're still working on folk dance. Our group is ramping up for a performance of a Swedish "Dal" dance coming up next weekend. The dance is the most challenging of the set that will be performed, mainly because it has 15 separate sections we have to memorize. Our group leader has been kind enough to loan me a traditional Norwegian costume that belongs to her daughter and Matt, hopefully, fits into Påls.


Utenfor klasser, øver vi fremdeles folkedans. Vår gruppe er en forestilling neste helg av en svensk "Dal" danse. Dansen er den mest utfordrende fordi det har 15 ulike seksjoner som vi må huske. Vår gruppeleder har vært så snill som å låne meg en bunard som tilhører dattera hennes. Matt, forhåpentligvis, passer inn en bunard fra Pål.

Things are quiet at the farm. On Monday I stopped by Rita's house to fetch my share of the carrot sauerkraut from the workshop that we had in the fall. The workshop was organized through the farm, capitalizing on our carrot surplus. We sat, sipped tea, and sampled an array of her homemade delectibles- made from or flavored by local flora:

Ting er stille på gården. På mandag besøkte jeg Rita å hente min andel av gulrot surkål fra verkstedet som vi hadde i høst. Seminaret ble organisert gjennom gården, og brukte vår gulrot overskudd. Rita og jeg satt, nippet te, og samplet en rekke av hennes hjemmelagde matvarer-laget fra eller med smak av lokale planter:

• Cooked beets with anis
• Marinated dandelion buds
• Fruit leather, dried rubard and dried berries
  
• Granola cookies
  
• Geitrams ice cream
  
• White and dark chocolate cups decorated with dried flowers

We talked about plans for the spring and summer and the long-term vision for the farm, which could include chickens one day!! The long-term dream is to developed the farm into a full-spectrum local food center where members can obtain all the food they need, everything from fruits and veggies to milk, eggs and maybe meat. After the yearly meeting in March, things will get rolling again by mid April.


Vi snakket om planer til våren og sommeren, og de langsiktige visjon for gården, som kunne omfatte høner en dag! Den langsiktige drøm er å utviklet gården til et fullt spektrum av lokal mat sentrum hvor medlemmene kan få all den maten de trenger, alt fra frukt og grønnsaker til melk, egg og kanskje kjøtt. Etter det årlige møtet i mars, vil ting komme rullende igjen innen midten av april.

Meanwhile, other environmental activities are gearing up: Green Drinks and the FIVH lecture series. The film club will start up again at some point... as soon a new projector can be found.

I mellomtiden er andre miljøaktiviteter ruste opp: Green Drinker og FIVH forelesningsrekke. Filmen Klubben vil starte opp igjen på et tidspunkt ... så snart en ny projektoren kan bli funnet.

X-mas in California = Jule i California

We just got back from a long, 3-week vacation in California. And despite the snow and ice outside, it is feels good to be back in our cozy cottage by the fjord. It was wonderful to see our family and friends and to soak in fleeting rays of sunshine. We spent a week with my family in Palo Alto, a few days with Matt's brother in Berkeley and then hopped around to all corners of the Bay Area, catching up with old friends from every phase of our lives. Matt is especially good at keeping in touch with his childhood pals and has had the same core group of friends ever since elementary school. I spent more time with my grandmother in Woodside and few close friends from my highschool and post-college years.

Vi har nettop kommet tilbake fra en lang, 3-ukers ferie i California. Og til tross for snø og is, føler meg godt å være her igjen i vår hytta (leilighet) ved siden av fjordet. Det var vidunderlig å se familie og venner, å sole oss i solestråler. Vi bodde en uke hos foreldrene mine i Palo Alto, noen dager hos Matts bror og familien hans i Berkeley, og hoppet rundt alle hjørnene av området for å besøke gamle venner fra våre fase av livene våre. Matt er særlig dyktig med å holde kontakte til venner fra barndom. Han har hatt de same kjernegruppe av venner siden grunnskole. Jeg tilbrakte mer tid med bestemora mi på Woodside og noen nære venner fra videregåendeskole og de årene etter universitet.

It was a vacation with emotional ups and downs. We celebrated two new wedding engagements, one on each side of the family. My brother proposed to his girlfriend at Yosemite, just before Christmas (the same place Matt proposed). I completely approve. :)
And we finally met Matt's sister's fiance Jeff, a charming paramedic-firefighter from Eugene, Oregon.

Det var en emosjonell ferie med oppturer og nedturer. Vi feriet to nye brylup engagementer, en fra hver side av familien. Broren min forlovet seg med kjærestren hans i Yosemite, rett før jule (det samme sted hvor Matt og jeg forlovet oss). Jeg helt godjenne :). Og vi møtte endelig forlovede til Matts søstre. Han er en brannmann og paramedic fra Eugene, Oregon.

Besides the engagements, it was the year for babies. Three of Matt's close friends and one of mine had kids while we were away. And then of course, we spent time with my nephew Will, who is 18 monthes old and my cousin's daughter who is about 2. It is amazing to see how much Will has changed in just the last few months, since his visit to Oslo. He is now a walking, talking babble machine, on the go.

Ellers de engagementer, har det vært året om babyer. Tre av Matts nære venner og en av vennene mine fikk barn mens vi var borte. Også tilbrakte vi til med min nevø, Will som er 18 måneder og datteren til min kusin som ble 2 år. It er utrolig å se hvor mye Will har forandret seg i løpet av de siste månedene, siden hans besøk til Oslo. Han er nå en gående, snakkende babble maskin, på farten.

But along with the joys, came some sad news. One of my parent's close friends passed away from lung cancer, just after new years. And a few days later, Matt's sister-in-law lost her grandmother, who she was very close to. The death of the family friend hit me like a rock. I didn't know her especially well, but it opened a flood gate of emotion that took me back to 2001 when a dear schoolmate died. It's a long story, that I won't go into now, but suffice to say that a deep chord struck home. And, it shook me awake to the reality of the distance between Norway and California. I greatly enjoy living abroad and relish in the daily adventures that we have here. But, the distance is great, especially at around the holidays and when things happen to people we love. If anything, it pounded home the lesson that each moment with the family is precious and irreplaceable.

Men sammen med gleder, kom noen triste nyheter. En av mine foreldres venner døde av lungekreft, rett etter nytt år. Og noen dager senere, Matt svigersøster mistet sin bestemor, som hun var svært nær med. Døden av vennen til foreldene mine traff meg som en stein. Jeg kjente henne ikke spesielt godt, men det åpnet en flom gate av følelser som tok meg tilbake til 2001 da en kjær klassekamerat døde. Det er en lang historie, at jeg ikke vil gå inn til nå, men nok til å si at en dyp akkord slo hjem. Og det ristet meg våken til virkeligheten av avstanden mellom Norge og California. Jeg er glede å bo i utlandet og å nyte i de daglige opplevelsene som vi har her. Men, avstanden er stor, særlig rundt ferier og når ting skjer med folk vi elsker. Denne slo hjem lærdommen at hvert øyeblikk med familien er verdifullt og uerstattelig.