Friday, August 19, 2011

US journey = reise til USA

(More pictures coming soon)

Ah, weddings. I love showing up and supporting some of our favorite couples as they begin a new chapter in their lives. Weddings serve as such wonderful excuses for family reunions and celebrations, bringing together folks from around the globe. This time we traveled back to the states we organized our visits around two weddings and a babtism, starting with Matt's sister's wedding in Eugene Oregon and ending with my brother's wedding in Seattle, Washington. I don't know how we would have managed to see so many of our family and friends if it hadn't been for these two happy occasions.

Åh, bryllup! Jeg elsker å vitne våre elskede venneparer mens de begynner et nytt kapittel i livet deres. I tillegg, gir de god unnskyldning for å være med på familiefest med kusiner, tanter og ønkler som har reist langt. I år arrangerte vi besøket vårt til USA rundt to bryllup og en dåp. Det startet med bryllupet til Matts søster i Eugene, Oregon fulgte av bryllupet til broren min i Seattle, Washington. Jeg vet ikke hvordan vi kunne ha sett så mange familie medlemer og venner uten disse to fantastisk feiringere.


In between the two nuptials there was time to visit other friends near San Francisco, and fly out to my sister's house in Minneapolis for a while. My sister invited me to be the godmother of her daughter, Kate, for her babtism in a catholic church. I accepted of course and take it as an honor. Even though I hardly ever go to church, and live on the other side of the globe, I hope I can still be some sort of a positive influence on her as she grows.

Midt i mellom disse to bryllupene hadde vi tid til å besøke flere andre venner i nærheten av San Francisco, og søstera mi i Minnesota. Søstera mi inviterte meg til å bli gudmor til hennes datter, Kate. Hun ble dåpt i en katolsk kirke mens jeg var der. Jeg aksepterte, selvfølgelig, og det var en stor ære. Til tross for at jeg sjelden går i kirke og bor på andre siden av jorden, håper jeg at jeg kan ha god inflyttelse på henne mens hun vokser opp.

Going back to the states I always notice certain things. Everything seems larger- the size of the roads, the cars, the houses, and the portions at restaurants. The pace of life in the Bay Area is staggering at times. But, there are also things I deeply appreciate. The weather was just wonderful for the majority of our visit, perfect 75 degrees. I enjoyed long runs in the Baylands, watching migratory birds nest, hikes in the foothills and biking down from my grandmother's house in Woodside to my parent's house in Palo Alto. And then there was the harp of course.

Hver gang vi reiser tilbake til USA, legger jeg merke til visse ting. For det første er jo alt større; bilene, bilveiene, husene, mat porsjonene på restaurant og mennesker. For det andre opplever jeg at livet i området rundt San Francisco er utrolig mye raskere enn i Norge.
Men det er også ting i USA som jeg er takknemlig for; som eksempel været. Det var perfekt vær med nesten ingen regne i løpet av det tid vi var der. Takket dette fine været kunne jeg benytte tiden til å ta mange lange joggeturer rundt et fint naturområde som heter Baylands med både myre og innsjø. Mens jeg jogget kunne jeg se blant annet store fulger på sine rier. Jeg har også gått gjennom berg og dal og en lang sykkeltur fra Woodside der mormor bor til Palo Alto hvor foreldrene mine bor.


After a 3 year break from harp playing I decided to bring my Celtic harp with me back to Norway. It turned into quite an ordeal. I had to get insurance for it and take it to the manufacturer up in Seattle to get it fitted for a special traveling case fit with foam blocks. My parent's were kind enough to take the harp with them in the car when they drove up for my brother's wedding. His fiance helped by donating her time and a car rack which we used to transport the boxed instrument to the airport.

Hos foreldrene min fant jeg tilbake til harpen min! Etter ha vært adskilt fra harpen min en 3 års, bestemte jeg å frakte den fra California til Norge. Det ble vanskeligere enn jeg i først omgang trodde. Jeg måtte kjøpe forsikring og frakte den først opp til fabrikken i Seattle der den ble laget for å få en spesiell pappeske. Foreldrene mine hjelpet meg ved å ta harpen med seg da de kjørte opp til Seattle til min brors bryllup. Hans brude hjalp med et bilrakk til å frakte esken men harpen oppi til flyplassen.

At the ticket counter I stood with baited breath as the ticket person looked at the box doubtfully. He frowned and gave a sigh. After carefully measuring the box and weighing he determined that it was barely within the size and weight limits. We could check it in for an extra fee. Back in Oslo the box just barely fit in Matt's friend's minivan when he came to pick us up. But all the hard work paid off as I carefully unwrapped the harp Wednesday night from all its layers of protection. One string snapped, which can be easily fixed. But otherwise the harp survived in perfect condition. Now on to practicing.

Ved flyplassen skranken disken ventet jeg spent mens jeg så at mannen som jobbet der stirret på esken med store mistenksomhet. Han så sur ut og skjulte ikke at han ikke hadde lyst til å ta seg av harpen. Etter at han hadde målet og veid den mente han at den var under restriktivene for mål og vekt så vi kunne ta det med hvis vi betalte noe ekstra. Tilbake i Oslo passet esken
akkurat inn i bilen som Matt venn hadde med seg da han hentet oss fra flypassen. Så glad jeg var! Alt det harde arbeidet vårt lønnet seg da jeg tok instrumenten ut fra esken og alle lag av beskyttelse og oppdaget at det kun var en tråde hadde sprengt. Heldigvis var det enkelt å reparere så jeg kan si at harpen overlevd og er i god stand. Nå gleder jeg meg til å øve igjen.


It is a fitting time for soothing harp music. While were away a horrible tradgedy occurred in Oslo. I don't need to go into all the details, but suffice to say that the country is still reeling.

Det er en passende tid for beroligende harpemusikk. Mens vi var borte
sjedde en fryktelig tradgedy skjedde i Oslo. Jeg trenger ikke å gå inn i alle detaljer, men nok å si at landet er fortsatt vakler og lider.