More pictures.Matt's brother Tim and his family left today after a lovely 2 week visit. It was wonderful to have family for the holidays and we were sad to see them go.
Matts brør Tim og familien hans dro i dag etter en hyggelig 2 uker besøk. Det var vidunderlig å ha familie til jul og vi følte oss ganske triste å se dem gå.
Tim arrived a few days before the others. He had a business trip to Italy and France, which was part of the impetus for the impromptu visit. Matt took the opportunity to introduce him to the Hash House Harrier running club, and to take him to a white elephant Christmas party.
Tim ankom noen par dager før de andre. Han hadde en selskapsreise i Italia og Frankrike, som var en del av arsaken for dette overraskende besøket. Matt tok denne muligheten til å introdusere ham til de Hash House Harriers løpegruppen, og til å ta ham til en hvit elefant julefest.
After Pam and kids had time to recover from jet lag, we headed out to a rustic cabin in Bærumsmarka. From the bus stop by Øverland gård we walked and skied about 7 km up an old fire road into the mountains and then hiked the last kilometer up a steep, winding path near Nygård. Nelle and Mattie started to get the hang of cross country skiing and made at least half way to Nygård without taking off their skis.
Etter at Pam og de barna hadde tid for å komme seg over tidsforskjellen, dro vi til en hytta i Bærumsmarka. Fra bussholdeplassen ved Øverland Gård gikk vi og skidde vi omtrent 7 kilometer opp en gamle vei inn til de fjellene og så gikk opp de siste kilometerne opp en bratt, tynn sti nær Nygård. Nelle og Mattie lærte seg rask å gjøre langrenn ski og de dro nesten halveis til Nygård uten å ta av skiene.
Upon arrival the cabin was freezing cold. Matt's first attempt at making a fire filled the living room with smoke, so we had to open all the windows and doors. But, after a few more attempts, and the discovery of the flue, the place started heating up. Meanwhile, Pam and I hung out in the kitchen, the toastiest room of the cabin, and cooked up a storm to keep warm.
Da vi ankom til hytta var det froset. Da Matts prøvde å lage en bolle fylte det stua med røykelse, så vi måtte åpene alle av de dørene og vinduene. Men etter noen andre prøve, ble det en suksess og stua varmte opp etterhvert. På sammen tiden, sto Pam og jeg i kjøkkenet som var det varmeste rommet i hytta. Og der laget vi mat for å varme opp.
On Christmas day we ventured out with the whole family to try cross country skiing on the top of the mountain, over small rolling hills and across a few meadows. Despite the occasional tumble, everyone did surprisingly well. Back at the cabin we enjoyed a cozy Christmas evening, listening to holiday tunes, playing games and sitting by the fire.
På jul gikk vi ut med hele familien for å prøve å ski rundt toppen av fjellet, over noen små hauger og langst noen enger. Selv om mange av gjestene våre falte flere ganger, gjørde alle overraskende bra. Tilbake i hytta, hadde vi en koselig julkveld, hørte på julemusikk, spilte noen spill og satt ved siden av peisen med varm te.
The day after Christmas, we headed out. Pam, Will, Mattie and I took the easy road while Matt, Tim and Nelle challenged themselves to a plummeting downhill to Østernvann, which may have been a bit too challenging. Matt barely back in time for his concert that evening, which Tim also attended. According to Matt, it was one of his best concerts so far. The crowd in Porsgrunn loved them, and even knew the words to their songs. It absolutely blew him away.
Dagen etter Jul, dro vi hjem igjen. Pam, Will, Mattie og jeg tok den enkelt veien mens Matt, Tim og Nelle prøvde å ski helt ned og over til Østernvann, noe som ble alt for utfordrene for dem, synes jeg. Matt neppe kom hjem i tid for å dra ut til konserten hans, som Tim også ble med. I følge Matt, var det en av hans beste konsertene noennsine. Publikumen i Porsgrunn elsket dem, og enda visst ordene til sangene, noe som overrasket Matt. Han hadde aldri opplevd det før.
On Monday we had just enough time to visit the Fram museum, a short 15 minute walk from our place. Funny, I've been here for over 2 years and I hadn't been inside the museum yet. Built in the 1930's, it houses the famous "Fram" ship, a massive vessel used by Fritjof Nansen, Otto Sverdup and Roald Amunsen to explore the arctic and antarctic between 1893 and 1912. While other ships had been crushed by the ice, this one survived intact.
Mandag had vi bare nok tid for å besøke den Fram museem, bare en kort 15 minutter gåtur fra hjemmet vårt. Morsomt at jeg har vært her mer enn 2 år, men jeg hadde aldri vært der før. Bygget i 1930, har det det beromte skip "Fram" som ble brukt av Fritjof Nansen, Otto Sverdup og Roald Amunsen for å utforske Arktis og Antarktis mellom 1893 og 1912. Mens andre skip hadde blitt knust av isen, overlevde denne intakt.
In one impressive expedition, Nansen purposefully lodged the ship in the arctic ice sheet for over 3 years, so it could gradually drift closer to the North Pole where he could unload his dog sleds and go on foot. The haunting inner chambers of the ship leave the imagination to wander. A packing list on the side wall gives a glimpse into the tasteless diet they endured - dried horse meat, dehydrated potatoes, butter, and raisins.
I en imponerende ekspedisjon, satt Nansen skipet fast i den arktiske isen i over 3 år, så at det kunne drifte gradvis nærmere Nordpolen der han kunne ta ut sitt hundespann og gå til fots. De uforglemmelige indre kamrene av skipet lar fantasien til å vandre. En pakkelisten på sideveggen gir et glimt inn i smakløse kosthold de holdt ut - tørket hestekjøtt, tørkede poteter, smør, og rosiner.
The most impressive exhibit was of Nansen, who later became a humanitarian, diplomat and renowned international negotiator. He was awarded the Nobel peace prize in 1922 for his tireless work freeing prisoners of war and raising awareness about the plight of Armenian people and starving children in Russia.
Det mest imponerende utstillingen var av Nansen, som ble etterpå en humanitær, diplomat og anerkjente internasjonale forhandler. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 for sitt utretelige arbeid for å frigjøre krigsfanger og øke bevisstheten om situasjonen for armenske folk og sultende barn i Russland.
The next morning we were up long before the crack of dawn to catch a quick 50 minute flight to Bergen, the second largest city in Norway. We arrived in the city at awkward time, too late for breakfast and too early for lunch. So we meandered through the fish market and around the historical buildings by the wharf, waiting for things to open up. After a bite to eat at a cozy Norwegian restaurant and a cup of coffee we headed up to the Fløibanen, a tram that goes right up the mountain, at an aggressive angle. From the top there is a 180 degree panorama of the city and surrounding peaks.
Neste morgen var i opp lenge før daggry for å ta en rask 50 minutters flytur til Bergen, den andre største byen i Norge. Vi ankom i byen i en vanskelig tiden, for sent for frokost og for tidlig for lunsj. Så vi rant gjennom Fisketorget og rundt de historiske bygningene ved kaia, mens vi ventet for ting å åpene opp. Etter en matbit på en koselig norsk restaurant og en kopp kaffe dro vi opp Fløibanen, en trikk som drar rett opp fjellet, på en aggressiv vinkel. Fra toppen er det en 180 graders panorama over byen og omkringliggende topper.
We took a beautiful hike in the golden, setting sunlight before heading down the mountain and across town to visit a quirky aquarium. On Wednesday we made it out of the hotel in time to see an archeology museum and "Peperkakehusbyen", the largest gingerbread city in the world. In the evening, Pam and I went on a self-guided historical tour while everyone else played PowerGrid, one of Matt's favorite board games.
Vi tok en flott tur i den gule, innstillingen sollys før turen ned fra fjellet og over byen for å besøke en sær akvarium. Onsdag kom vi ut av hotellet i tid for å se en arkeologien museum og den største peperkakebyen i verden. På kvelden gikk Pam og jeg på en selv-guidet historisk rundtur, mens alle de andre spilte PowerGrid, en av Matts favoritt brettspill.
Thursday was an early morning again, this time to see the countryside by train. On the 6.5 hour trip back to Oslo, we passed through high mountain villages such as Finse, near the site where the ice planet in Empire Strikes back was filmed.
Torsdag ble en tidlig morgen igjen, denne gangen for å se landskapet med tog. På den 6.5 timer lange turen tilbake til Oslo, passerte vi gjennom høye fjell landsbyer som Finse, i nærheten av stedet der isen planeten i Empire Strikes Back ble filmet.
One of the most charming day of the visit was the last. Our co-worker, Øystein, invited all of us to a New Year's Eve party at his house. Following a walk through Frogner Park sculpture garden we boarded a train to Strømmen, a suburb about 40 minutes East of Oslo. On the back streets and pathways of their neighborhood, Øystein's kids taught Nelle, Mattie and Will sledding techniques including how to go over jumps.
En av de mest sjarmerende dagen av besøket var den siste. Vår medarbeider, Øystein, inviterte alle av oss til et Nytt Årsaften fest hos ham. Etter en gåtur gjennom Frognerparken bordet vi et tog til Strømmen, en forstad ca 40 minutter øst for Oslo. På bakgater i nabolaget, lærte Øysteins barn Nelle, Mattie og Will aking teknikker, inkludert hvordan du skal gå over hopp.
Then we enjoyed an amazing dinner with traditional Norwegian food an the company of a few other families. At 7:30 pm the entire party watched the King's annual address on TV, which Matt summarized in English. Afterward the kids dived into a game of monopoly. Tim and Pam's kids were impressed at how well the other kids spoke English. They start learning it as early as 1st grade and actually prefer to speak it among themselves because all of their favorite film heros and TV stars are American.
Deretter nøt vi en fantastisk middag med tradisjonell norsk mat med et par andre familier. Rundt kl.1930 så hele partiet på kongens årlige tale på TV, som Matt oppsummert på engelsk. Etterpå dykket alle barna inn i en runde av monopoly. Tim og Pams barna var imponert over hvor godt det andre barn snakket engelsk. De begynner å lære det så tidlig som første klasse og faktisk foretrekker å snakke det av og til mellom hverandre fordi alle deres forvoritt filmhelter og TV-stjerner er amerikanske.
If it wasn't for Øystein, we never would have made it home. He was kind enough to walk us down to the train station where all the information screens were stuck on the start-up sequence. A train on the opposite platform was stopped and the conductors inside were rushing around from car to car. With his Android phone, Øystein discovered that the entire train system was down and then helped us find the nearest bus.
Hvis det ikke var for Øystein, ville vi aldri ha nådd hjem. Han var snill nok til å gå med oss ned til togstasjon hvor vi oppdaget at alle de informasjonsskjermene ble sittende fast på oppstart sekvens. Et tog sto stanset på motsatt plattformen. Med sin Android telefon, informerte Øystein oss at hele togsystemet var nede og så hjalp han oss til å finne den nærmeste bussen til byen.
We made it home, just before midnight so the travelers could get a wink of sleep before their big flight the next day. But, it was hard to dull the excitement. Outside, firecrackers were going off in every direction. In Oslo, personal firecrackers are banned every day of the year except for New Years Eve. And, the type you can set off, are much larger than any I have seen in the US. Across the fjord it looked as though the entire coast was exploding. The sprays of light coming from every block dwarfed the professional fireworks going off over city hall. While Pam was trying to get the kids to sleep, Tim and Matt raced down to beach to get the full view.
Endelig kom vi hjem like før midnatt slik at de reisende kunne hvile seg før reisen neste dag. Men, det var vanskelig å sløve spenningen. Utenfor, skulle fyrverkeri ut i alle retninger. I Oslo, er store personlige fyrverkeri forbudt hver dag, hele året med unntak av nyttårsaften. Og, den typen som du kan stille ut er mye større enn noen jeg har sett i USA. Over fjorden så det ut som hom hele kysten ble eksploderer. Fra hver eneste blokk, var det lys som nesten overskygget de faglige fyrverkeri som gikk av over rådhuset. Mens Pam å prøvde å få ungene til å sove, løp Tim og Matt ned til stranden for å få full oversikt.
