3pm sunset = klokka 15 solnedgang

(more pictures)

The sun slept in this morning, slowly got out bed around 9am, then dragged its feet along the horizon for a few hours before disappearing again by 3:15pm.

Solen sov inn i dag. Han sto opp sent, omtrent kl.9 og dro føttene hans langst horisonten i noen timer før han forsvant igjen kl.1515.

Funny as it may sound, I actually look forward to this season. It's a complete change of pace. After racing around all summer there is time and place for the quiet comforts of home. The stack of books and cds piling on my desk finally merit attention, and all my forgotten sewing projects start called out from the depths of the closet.

Morsomt som det kan høres, ser jeg fram til denne sesongen. Det er en komplet forandring av tempo. Etter har løpt rundt hele sommer er det tid og sted til å benytte seg av den stille komfort av hjem. De store stabeler av boker og cd-er på pulten min endelig får oppmerksomhet, og alle mine glemte syprosjekter begynner å rope ut til meg fra skapet.

Instead of late night picnics and BBQs there are dinner parties to prepare for, cookies to bake and cards to write. It's time to light candles (the closest thing we have to a fireplace), and think and reflect while sipping hot chocolate and watching the snow. It is moments like these that I cherish, coming in out of the cold, curling up on the couch and knowing that there is nowhere else that I would rather be for this exact moment in time.

I stedet for sent middager i parken er det middagfester å forbedre seg til, kjekks å lage og kort å skrive. Det er tid for å tjene stjernelys (den nærmeste ting som vi har til en peis), og for å tenke og reflektere mens man drikker varmsjokolade og se på snøen som faller utenfor. Det er øyeblikk som dette som jeg verner- å komme seg inn, ut av kulden, å kose seg på sofaen, å kjenne at det er ingen andre sted hvor jeg vil helst være.

I'm still riding my bike to work, which is either courageous or insane. Some days it is a pain in the ass, other days it is my saving grace, giving me the energy and stamina to make it through life's little challenges. I've figured out the secret is wearing a few extra layers- thin wool fabric over my cheeks, a thick fuzzy headband over my ears and extra fluffy mittens over my winter bike gloves.

Jeg sykler fremdeles til jobb, som er enten modig eller crazy. Noen dager er det slitsom, med andre dager føler jeg meg taknemlig for det. Og det gir meg energien som jeg trenger for å takler livets små utfordringer. Jeg har oppdaget at hemmligheten er å ha på seg noen ekstra lag- en tynn lag av ul over ansiktet mitt, en tykk band over ørene mine, og ganske myke voter over mine vinter sykkelhansker.

It takes me an extra 10 minutes to get to work on account of the snow. All of my nifty short-cuts through the woods are impassable. Even if the walking paths are still there, the frozen footprints make the whole bike bounce and shake until my muscles feel like they are jiggling and vibrating right off of the bone. So, that means sticking to plowed and salted roads, and finding those without any traffic.

Det tar meg en ekstra 10 minutter for å sykle til jobb på grunn av snøen. Alle av mine smarte snarveier gjennom skogen blir umulig. Selv om de stiene er fremdeles der, er de frosne fotsporene gjør at hele sykkelen hopper og vibrerer til musklene føler at de viberer av beina. Så det mener at jeg må reise på vanlige veier som er saltet og fri fra snø, men også fri fra traffik.

When I actually get going, I'm quite toasty. And, I'm not alone in my bike to work these days. Even on the coldest mornings, I spot at least 8-12 other intrepid spirits. We all look just as ridiculous with our reflective safety vests, flashing tail lights and copius layers of wool, coated in ice crystals. The best is when I manage to pull in behind a group of cyclists that are racing each other between Karenlysalle and Aker Brygge. If I draft off of them, I can cruise right along at top speeds and enjoy the scenery. I don't feel that bad stealing their steam. These are hearty Norwegian guys, the type that sign up for crazy endurance events like the Iron man, only longer. They probably hardly notice the extra resistance of my drag.

Når jeg er endelig i gang er jeg ganske varm. Og jeg er ikke alene. Selv på de kaldeste dagene ser jeg et minste 8-12 andre modig mennesker ut på sykkel. Vi alle ser ut like med våre reflekterende redningsvester, blinkende baklys og mye lag av ekstra ul, dekket i is. Den beste er nå jeg kommer inn bak en gruppe av syklister som konkurrerer mot hverandre mellom Karenlysalle og Aker Brygge. Hvis jeg er rett bak dem, kan holde med og benytte meg av deres hastigheter. Jeg føler meg ikke skyldig for å ta en del av deres kraft. Disse er sterk Norsk men, den typen som melder seg inn for alle typer av lange konkurranser som Iron man, men enda lengere. De sansynligvis neppe legger merke til at jeg er der.

Let's see, what else has been going on. I went to the winter fair at the folk museum last weekend, and attended a sauerkraut making workshop the weekend before, which was really fun. Matt has been cooking a lot of desserts like fudge cookies and candied oranges. We had our Julebord (company Christmas party) last Friday, which was far tamer than it has been previous years. Julebords are known for being the one time of the year when Norwegians really let loose and go nuts in front of their co-workers. The first year we were here, everyone got smashed. The secretary started dancing with one of the guys from the technical department and fell over the couch. One guy took off his pant (he had boxers under) and started singing, and another guy tried to give Matt a piggy back ride. And that was just the beginning. This year, we ate fancy tapas, sipped wine and played civilized party games.

Skal vi se, hva har sjedd ellers. Jeg gikk til den julemarkedet på Folkmuseem for en uke siden, deltok i en melkesyrgjerig kurs som var kjempe gøy. Matt har laget veldig mye dessert som inkluderer apelsin godteri og kjeks. Vi hadde vårt julebord sist fredag, som var langt roligere enn den vi hadde for to år siden. Julebords er kjent for å være den ene gangen i året da nordmenn virkelig slippe løs og gå nøtter foran sine medarbeidere. Det første året vi var her, var alle fulle. Sekretæren begynte å danse med en av gutta fra teknisk avdeling og falt over sofaen. En fyr tok av seg bukse (han hadde boxer under) og begynte å synge, og en annen fyr prøvde å gi Matt en grisen tilbake tur. Og det var bare begynnelsen. I år spiste vi fancy tapas, smakte vin og spilte sivilisert party spill.

Winter arrives 2010= Vinter ankommer 2010

(Click here for more photos)

Winter has arrived in full. The light dusting of snow outside our apartment shows no signs of retreating any time soon. And, I have to muster up more courage to bike to work when it drops below -10 Celcius.

Vinter har ankommet i fult. Den tynn lag av snø utenfor leiligheten vår viser ingjen merke til å forsvinne snart. Og jeg må har mer modighet for å sykle til jobb når det blir under minus 10 grader.

I spotted 7 skiers out yesterday while I was on a long hike with a friend around Sognsvann. The trails haven't been prepared yet. But, by next weekend there should be hundreds out, crowding the path between the T-bane and Ullevalseteren, pulling little sleds filled with toddlers or bringing along dogs. We are keeping our fingers crossed for another fantastic ski season with a thick pack and fluffy powder from now to the end of March.

Jeg så 7 mennesker på ski i går mens jeg var ut for en lang gåtur med ei vennine rundt Sognsvann. De skistiene er ikke vært preparert ennå. Men, neste helg burde det være hundrevis av folk ut på stiene mellom Sognsvann T-bane stasjon og Ullevalseteren, trekkende barn eller med hunder. Vi holder vår fingrene krysset for en fantastsik skisesong med tykk snø og myke pulver mellom nå og slutten av mars.

Until the snow pack build up, we've been busy with other pursuits. Last weekend we visited a few friends in Trondheim (see pictures). We had a delightful time walking around the city, visiting the cathedral (which dates from 1070!), sledding and enjoying home cooked meals.

Mens vi venter for snøen å bygge opp, har vi vært travelt med andre akiviteter. Forrige helg besøkte vi noen venner i Trondheim. Vi hadde en deilig tid på en gåtur rundt byen. Vi besøkte en katedral som be startet i 1070. I tillegg gjorte sledekjøring og hadde noen hyggelig hjemlaget middager.

Trondheim is, in many ways, a much more charming city than Oslo. The old wooden buildings in the center of city have been preserved from the 1700's giving it a special ambiance. Also, many of the shopping streets are closed to traffic, creating bustling shopping promenades. Part of the city's character may have to do with the size and composition. Even though it is Norway's third largest city, it has only 170,000 inhabitants, of which at least 40,000 are students. The pubs and cafes are packed with young people having a good time.

Trondheim er, på mange måter, en mer sjarmerende by en Oslo. De gamle trebygninger i sentrum har vært preservert siden 1700-tallet og gi byen en spesielle følelse. Og, mange av de gatene er stengt til traffik, som skaper nydelige gater for å handle. En del av byens karakter har noe å gjøre med størrelsen og befolkningen. Selv om det er Norges tredje storste by, har det bare 170 000 inbygere og av disse er 40 000 studenter. De pubene og kafene er fult med yng folk som har en god tid.

Back in Oslo, Matt has been busy with his punk rock band. They have two new members now, a singer from the Oslo Opera company and a fiddler who will be stepping in from time to time. The music is starting to transform from hard punk to indie pop rock. They have also been invited to play at some large gigs this winter, first down in Porsgrunn and then two large gigs in or near Oslo. They have even been invited to open for the Backstreet Girls, a Norwegian boy band that has a sizable following. With a new CD to record, new posters to create and the website to revamp, the band has their hands full.

Tilbake i Oslo, har Matt travelt med hans punk band. De har to nye medlemer nå, en synger fra den operan i Oslo og en fiolonister som kommer til å spille med dem av og til. Musikken har forandret seg fra hardt punk rock til indie pop rock. De har også blitt invitert å spille noe store konserter til vinter, første ned i Porsgrunn og etter på rundt Oslo. De har selv vært inviterte å åpne for de Backstreet Girls, en gutteband som har mange fans her i Norge. Mens en ny CD å produsere, ny plakater og en nettsted å utvikle har banden mye å gjøre.

What have I been doing? Same as before, reading, hanging out with friends and planning little adventures. I saw a really good Norwegian film this week called "Hjem til Jul", or Home for Christmas. It follows the interwoven stories of 5 people on Christmas Eve as they try to find meaning, or find their way home for the holidays. It is Bent Hamer's most sentimental work and made me think of home. This will be our first Christmas overseas and we send our love to everyone back in the states.

Og hva er jeg vært opptatt med? Det samme som før: leser, går ut med venner og planlegger noen eventyr. Jeg så en kjempe fin norsk film denne uka som heter "Hjem til Jul". Det følger historier om 5 mennesker på julaften mens de prøver å finne mening eller finne veien hjem for de hellige dager. Det er Bent Hamers mest sentimental film, og det påminnet jeg om hjem. Det blir vår første jule vekk fra USA og vi sender vår kjærlighet to alle som er der. Klem.

Mid-fall 2010 = Midten av høst 2010

Fall
Fall is stunningly beautiful this year. Maybe it was less spectacular last year, or perhaps so much time has past that I forgot just how rich and vibrant the colors can be. Running through the woods, is like running through piles of origami. The leaves radiate in every shade red, yellow and orange. In the morning on the way to work, the fields are draped in a thin mist softening the hues into light pastels. It makes me love getting out of the house.

Høst er utrolig vakkert dette året. Kanskje det var mindre spektakulære fjør, eller kanskje så mye tid har passert at jeg glemte hvor rik og levende de fargene kan være. Å løpe gjennom skogen, er som å løpe gjennom hauger av origami. De bladene utstråler hver nyanse av rød, gule, og oranje. I morgen på vei til arbeid, er enger drapert i tåke som mykner de kuløren til lys farger. Det gjør at jeg liker å dra hjemmefra.


Apples and pears
The apple and pear harvest has been overwhelming. We could easily harvest 30-50 pounds a week, if we had the time. But now I have to hold myself back. We are running out of jars and shelf space for apple sauce and dried apple bits. And there are only so many pears one can eat in a day. I spent the entire afternoon chopping, peeling, coring and slicing without getting to the bottom of the pile in the kitchen. Matt just smiled and shook his head. He's been busy working on the lyrics for some new punk songs and studying Norwegian. He enjoys using the apples and pears for pies but doesn't really see why we need so much apple sauce when you can buy it at the corner store.

Høsting av epler og pærer har vært overveldende i året. Vi kunne enkelt høste mer enn 14 kilo per uke, hvis vi hadde tid. Men, nå må jeg holde meg selv unna. Vi er nesten tomme for krukker og plass på hyller for eple sause og tørket eple. Og det blir bare så mange pærer som man kan spise i en dag. Jeg tilbrakte hele ettermiddagen med å hakke, skralle, kjerne og skare uten å nå bunnen av haugen i kjøkkenet. Matt bare smilte og ristet hodet hans. Han har vært travelt med å arbeide på musikk for hans punkrock band og studere Norsk. Han benytter seg av eplene for eple kaker. Men han ser ikke poenget med så mye eplesause når man kan kjøpe det på buttikken.

Book review
Speaking of food, I just finished an interesting book, An Edible History of Humanity by Tom Standage. It goes through major eras in human history, seen through the lens of food production and consumption- right from the dawn of agriculture up to modernity. He follows the role of food in building civilizations, consolidating power, the increasing populations (or decreasing population in the case of famine), and determining the outcomes of pivotal battles.

Snakker om mat, jeg har nettop blitt ferdig med en interessant bok, An Edible History of Humanity av Tom Standage. Det går gjennom de hovede epoker av menneskers historie, sett gjennom synspunktet av mat produksjon og forbruk- rett fra begynnelsen av landbruk helt opp til i dag. Han følger rollen av mat i byggningen av sivilisasjoner, konsolidering av makten, økning av bestander (eller nedgang i befolkning i tifelle av hungernød), og bestemesle av avgjørende kamper.

For those that well versed in world history, there isn't much new material. But, he brings to light facts and figures that are otherwise overlooked. There are a few sections that caught me by surprise. For example, I didn't realize the full extent of the spice trade in the 1700, or the magnitude of the devastation wrought by communist policies in China- causing 30 million deaths. On a brighter note, the book talks in depth about sources of hope for the future of mankind, developing new breeds of plants based on seeds in banks like the one on an island north of Norway.

For de som er bevandret i verdenshistorien, er det ikke mye nye materialer. Men, han bringer til lys fakta og tall som er ellers oversett. Der er noen deler som fanget meg i overraskelse. For eksempel, jeg viste ikke en full omfanget av krydderhandlen i 1700, eller omfanget av ødeleggelse smidd av kommunistiske politikk i Kina som forårsaker 30 millioner dødsfall. På en lysere notat, snakker boken i dybden om kilder til håp for fremtiden til menneskeheten med å utvikle nye raser av plantarter basert på frø som ligger i frøbanker som en på en øy nord for Norge.

Meditation
Outside of work I'm still taking classes. In September I took a wonderful mushroom seminar with the Mushroom and Useful Plant Association. Through series of lectures and outings I learned about the top 20 edible and poisonous varieties. For my own harvesting expeditions I'll still stick to the top 3 mushrooms that are both edible and easy to find. However it did open my eyes to other varieties I should watch out for.

Utenfor jobb tar jeg kurs. I september tok jeg et vudunderlig soppkurs med den Sopp og Nytteveskter Forbund. Gjennom en rekke foredrag og utflukter lærte jeg om de 20 viktigste sopp arter i Norge- de som er spiselige og de som er giftige. Jeg vil likevel holde meg til de topp 3 beste soppene som er både spiselige og lett å finne. Men det gjorde at jeg åpner øynene for andre varianter som jeg bør se opp for.


I also tried a Tibetan buddhist meditation class, which turned out to be a perfect fit. Since moving to Norway two years ago I have tried almost a dozen different meditation or spiritual groups, everything from zen sitting, Christian silent prayer, Hindu meditation and yoga to chanting. They all have their benefits, but none of them felt completely comfortable or natural. So I would stop after awhile. But, something kept pulling me back, to try yet another practice.

Jeg også prøvde en Tibetansk Buddhist meditasjonskurs, som viste seg å være perfekt for meg. Siden jeg flyttet til Norge for to år siden, har jeg prøvd nesten tolv forskjellige meditasjons eller spirtuelle grupper, alt fra zen, christne stille bønn, hinduisktisk meditasjon og yoga og chanting. De alle har ders fordeler, men ingen av dem følte meg helt behagelig og naturlig. Så jeg ville slutte etter en stund. Men noe holdt å trekke meg tilbake for å prøve ende en praksis.

Tibetan Buddhism might not be the practice for the rest of my lifetime, but it seems to be working so far. Meditating just 15 minutes a day has improved my sleep patterns and my mood in general. I may be imagining it, but I feel calmer and more relaxed these days.

Tibetansk buddhism er kanskje ikke den praksis for resten av min levetid, men det ser ut til å virke så langt. Med å meditere bare 15 minuter om dagen har jeg forbedret min søvnmønster og humøret generelt. Jeg kan forestille det, men jeg føler roligere og mer avslappet i disse dagene.

Early Fall 2010=Tidlig høst 2010

Fall has officially arrived now. The leaves are changing, the wind has kicked up and the temperature has been dropping steadily week by week. It's time again to fetch sweaters from the storage space, harvest the last crops at the farm and wait for the frost to come.

Høst har offisielt kommet nå. De bladene forandrer seg, vinden har sparket opp og temperaturen sinker stadig, uke etter uke. Det er tid igjen å hente genser fra skapet, høste de siste grønnsakene fra gården og vente for frøst å komme.


Last weekend we had the pleasure of hosting another American guest. This time, Leanne, the daughter of my mom's best friend. We grew up together in Palo Alto and went to all of the same schools. She was in town for a work meeting, which happened to take place at one of the fanciest hotells in the area, perched right next to the national ski jump with grand views out over Oslo and the fjord. We tried to pack in as much as possible over the weekend including a walk around Bygdøy, harvesting pears, a boat ride to the city center a walking tour of the city, fortress and Frogner Park along with a mushroom picking expedition in the Nordmarka. After having hosted 15 different guests from the US, I think we are starting to get the hang of it.

Forrige helg hadde vi den gleden å verte en annen gjest fra USA. Dennen gangen Leanne, datteren til min mors beste vennine. Vi voskte opp sammen i Palo Alto og gikk til alle av de samme skolene. Hun var i byen for en arbeidmøte, som foregikk på en av de fineste hotellene i Oslo rett ved siden av den nasjonale skihoppen med fine utsikt over Oslo og fjørden. Vi prøvde å pakke inn så mye som mulig i løpet av helgen som inkluderte en gåtur rundt Bygdøy, høsting av pærer, en båttur til byen, en gåtur rundt byen og Akershus og Frognerpark i tillegg til en sopptur i Nordmarka. Siden vi har nå vertet 15 forskjellige gjester fra USA blir det enkletere.

This weekend has been quiet. Matt is working away on a collection of short stories. When we were visiting his family in Pennsylvania this summer he made a pact with his brother in law that they would each write at least 3 pages a week, which could eventually culminate over time into a book. Now he is on a roll, up to 5 pages today...and counting. I can't wait to read some of it soon.

Denne helgen har vært rolig. Matt jobber hardt på en samling av noveller. Da vi besøkte hans familien i Pennslyvania denne sommeren laget han en pakt med svigerbrøren hans at vi skulle begge to skriver et minste 3 sider hver uke, som kunne en dag bli en bok. Nå er han dypt i det, opp til fem sider i dag...og kanskje det blir ende flere. Jeg kan ikke vente å lese noe av det snart.

It has been a busy fall so far. And it feels deliciously indulgent to just sit around the house reading. I'm about 300 pages into a long novel called Mengele Zoo which has been dubbed one of Norways all-time best books. It follows the story of a young peasant boy deep in the Amazonian jungle who becomes an environmental terrorist, traveling the world to kill the people responsible for destroying the rain forest. The book is certainly well written and entertaining. It illuminates environmental destruction from new angles. But after 300 pages, I still can't relate to the main characters. When the boy kills an army officer in the first chapters, I could go along with fantasy, believing that it was in his character. However, when he later explodes a building with 700 people I just can't believe that he could continue to be so unfeeling and cold about the whole thing, without a shred of regret or remorse. The story just doesn't hold together. I simply don't see how violence and vengeance makes the world a better place.

Det har vært en travelt høst foreløpig. Da er det deilig å bare sitte rundte hjemme og lese. Jeg er 300 sider inn i en lang roman som heter Mengele Zoo som har blitt karet en av Norges all-tid beste boker. Det følger historien av en ung fattig gutt, dyp i Amazonianen junglen som ble en mijøterrorist og reiste verden for å drepe de menneskene som var ansvarlig for ødeleggelse av regnskoken. Boken er velskrevet og underholdende. Det opplyser miljoproblemer fra nye vinkler. Men etter 300 sider kan jeg ikke forholde meg til ham. Da gutten drepte en offiser fra hæren kunne jeg tror at det var inni hans persjonlighet. Men, etterpå da han eksploderte en byggning med 700 mennesker kunne jeg ikke tror at han kunne fortsette å bli så ufølsomt og kald om hele greie, uten anger. Historien holder ikke sammen. Jeg ser ikke hvordan vold og hevn fører til en bedre verden.

I found out just last week that my sister had her second child, a girl, who she named after my Grandma and my mom. Thank god for the skype that we will be able to meet her online soon. We can't wait! My sister and my mom remarked last week that she is like me in at least one regard. The labor was incredibly short. When my mom had me she barely made it to the hospital on time. After just a half an hour I was born. From what I hear it was nearly the same situation for my sister last week.

Jeg fant ut forrige uke at søstra mi hadde hennes andre barn, ei jenta som hun gav et navn etter bestemora mi og mora mi. Takk gud for skype for at vi kan møte henne på nettet snart. Vi kan ikke vente. Søstera mi og mora mi merket forrige uke og hun er like my på et minste en måte. Fødselsen var kort, veldig kort. Da mora mi hadde meg nådde hun hospitalet nesten ikke på tid. Etter bare en halv time ble jeg født. Fra det som jeg hører var det nesten det samme med søstera mi forrige uke.

Late Summer 2010 = Sent sommer 2010

More photos

Summer draws to a close. We returned from the US in mid-august and hosted a few members of Matt family for a week. Pam is my sister-in-law and brought with her my niece Nelle, who is in high school and her youngest son, my nephew Will who is just entering junior high. We had a wonderful time showing them the area and attractions, including a mushroom hike in the Nordmarka, one of Matt's concerts and of course a trip to the farm. We hope they visit again, hint, hint.

Sommer kommer til en slutt. Vi kommet tilbake fra USA midt i august og hadde noen medlem av Matts familie her i en uke. Pam er Matts sivger-søster og tok med hennes døter Nelle som er i videregåendeskole og hennes yneste sonn, Will, som har nettop startet på ungdomskole. Vi hadde en vidundelig tid med å vise dem område som inkluderte en sopptur i Nordmarka, en av Matts konserter og selføgelig gården. Vi håper at de besøker igjen!

The end of August has brought rain. It's been raining off an on all weekend, a good time to catch up on chores and reading. I ventured out for a few hours to help a friend, Elisabet renovate her new apartment in Oppsal, over alongside the Østmarka. Matt and I have been thinking of investing in a place this next spring, which, as I found out, means that we should start looking this winter. According to Elisabet, buying a flat takes time and even after it is sold another 3-6 months could pass before the new owners move in.

Slutten av august har tatt med seg regn. Det har regnet av og til hele helgen, en god tid til å lese og gjøre ting rundt hjemmet. Jeg gikk ut i noen timer for å hjepe ei vennine, Elisabet med å pusse opp hennes ny leilighet i Oppsal, langst vest siden av Østmarka. Matt og jeg har tenkt på å investere i et sted neste vår. Men som jeg oppdaget i går, mener det at vi burde begynne å søke denne vinteren. I følge Elisabet, å kjøpe en leilighet tar tid, og etter det er sølgt blir det vanligvis 3 til 6 måneder før de nye eirne flytter inn.

Elisabet found an ideal spot. They have a bottom corner unit in a block of flats within walking distance to the woods and just minutes away from two grocery stores and the T-bane. They look out on to a lawn (that someone else mows!) and into a thicket of trees, parting just wide enough to see a view out over Oslo to the West. From inside the flat it doesn't even feel as though you are in an apartment building. Elisabet, Asgeir and Elisabet's mum have been busy tearing out old wallpaper, patching holes and ripping out old cabinets. Their plan is to completely re-do the place before she and Asgeir move in, one month down the road.

Elisabet har funnet et ideal sted. Det har en leilightet i første etasje av en blokk som ligger i nærheten av skogen og bare minutter fra to matbutikker og en T-bane stasjon. De ser ut over en gresseplene (som noen andre klipper) og inn gjennon noen trær til et utsikt av Oslo til vesten. Fra inn i leiligheten følger du ikke som du er sammen i en blokk med så mange andre folk. Elisabet, Asgeir og Elisabets mor har hatt det tavelt nylig, med å ta ut tepper, fyller in huler og ta ut gamle skap. Deres plan er å pusse opp hele stedet før henne og Asgeir flytter in om en måned.

It took less time than I thought to bike there. I found a sneaky little back route on a string of alleyways and private access roads along the side of the T-bane line, thanks to a great bike map from the Syklistens Landsforening. It's one of my little joys in life to weave my way through Oslo's side streets, finding new, faster ways to cut across town without hitting traffic and other snags. It makes visiting friends an adventure.

Det tok mindre tid en jeg hadde forventet for å sykle dit. Jeg fant en liten bakvei på en rekke private gater langst de T-bane baner. Takk være fantastisk sykel kart fra Syklistenes Landsforening. Det er en av mine små gleder i livet å veve min vei gjennom Oslos bakveier, og å finne nye, raskere måter å kryss gjennom byen uten trafikk og andre hindringer. Det gjøre at å besøke venner blir en eventyr.

Eating Animals = spisende dyr

I just finished reading a book for my book club called Eating Animals by Jonathan Safran Foer. Without missionizing or hitting you over the head with too much gory content, the book makes a simple, clean and tidy argument for vegetarianism. Through story telling, and first person naratives Foer shows that almost all meat sold in the US comes from factory farming, which is objectionable on every level.

Jeg har nettop blitt ferdig med en bok for min bokklubb som heter Eating Animals av Jonathan Safran Foer. Uten å missjonere eller slå man over hodet med for mange forferdelig innhold, lager boken en enkelt, rent og ryddig argument for vegetarisme. Gjennom historier viser Foer at nesten all kjøtt sølgt i USA kommer fra fabrikkgårder, som er forferdelig på mange nivåer.

As a new father Jonathan explores the moral and ethical issues around meat eating as he decide what type of diet he should feed his son. The book begins with storytelling about his mother, a Russian-Jewish survivor of the second world war. He then goes on to sneak into a factory farm with a PETA activist and later interviews subjects on both sides of the fence. Along the way he meets a wide array of characters from front line workers to a vegetarian rancher. And what he discovers is a industry that is far more complex and destructive that ordinary shoppers can imagine.

Som en ny far diskuterer han moralisk og etisk saker rundt kjøtt så at han kan bestemme seg over hva slags kosthold han burde gi hans sonn. Boka begynner med fortellingen av noen historier om hans mor, en russisk-jød som overlevde den andre verdens krigen. Han går videre å gå inn i en fabrikkgård om natta med en PETA aktivist. Senere intervjuer han mennesker på både sider av gjerdet. Langst veien møter han en lang rekke av mennesker fra vanlig arbeider til en gartner som er vegetar. Det som han oppdager er at industrien er langt mer kompleks enn vanlig forbruker tenker.


Quite possibly the best aspect of the book is Jonathans innate ability to break down complicated statistics into easy visuals. One of my favorites comes towards the end of the book, where he describes a world table. He asks the reader to imagine that they are siting down with 9 other individuals that together represent the population of the world. Then he runs through the numbers, making them real...Two of the 10 are from China and two are from India...etc.

Sikkert den beste vinkling av boka er Jonathans evne til å brekke ned kompleks statistiker inn til enkelt bilder. En av min favoritter kommer mot slutten av boka, hvor han beskriver verdens bord. Han spor de leserne å tenke på at de sitter ned med 9 andre individer som til sammen representer verdens befolkning. Da løper han gjennom de talene, og gjør dem en virkligheten...To av de 10 er fra Kina og to er fra India...og videre.

I can't say that the book persuaded me to completely give up meat or animal protein for that matter. I don't know for sure, but have been assuming that the conditions in farms and aquiculture operations are better in Norway than they are in the US. I might be wrong.

Jeg kan ikke si at boka har overbevist meg å gi opp kjøtt og protein fra dyr. Jeg er ikke sikkert om det, men jeg tror at de forholdene på gårder og akvakultur virksomheter er mye bedre i Norge enn de er i USA. Jeg håper at det er ikke feil.

Vacation islands = Ferieøyer

More photos

Visiting one of the islands along the southern coast of Norway is like entering another world. Many of the islands are only reachable by boat. Along the shoreline sit small, colorful summer cottages with fruit trees and berry bushes. Far from the roar of traffic, children can run free all summer long, building tree houses, swimming and exploring the woods.

Å besøke en av de øyene langst sørkysten av Norge er som å gå inn i en annerledes verden. Mange av de øyene er bare tilgjengelig med båt. Langst kysten sitter små, fargerike sømmerhytter nær frukt trær og bærebusker. Langt fra moterveier, kan barna løyper fri, hele sømmeren, lager tre hus, svømmer eller utførske skogen.

We just returned from a weekend at one of these idyllic islands, a short boat ride from Brevik, near Larvik, about 2 hours South of Oslo. Matt's band member, Frode, built a custom-made cottage there in an Scandinavian, art-deco style over the course of 7 years. My pictures hardly do justice to the beauty of the cottage and surroundings.

Vi har nettop kommet tilbake fra en helg på en av disse nydelige øyene, en kort båttur fra Brevik, nær Larvik, omtrent 2 timer sør for Oslo. Matts bandmedlem, Frode, har laget en skreddersydd hytta i en skandinavisk, art-deco stil i løpet av 7 år. Bildene mine neppe vise hvor penne hytta og området er.

Getting there took longer than we thought. We planned take a train down with Marianna, Frode
s partner. But, there was construction on the tracks, so we were all shuffled into a bus and then switched to another train halfway down, before taking a Taxi for the final stretch. After shopping for food in Brevik, Frode picked us up by boat and ferried us about 20 minutes across to the island. From a small dock on the south side, we climbed up long, steep wooden staircases to the top of the island, covered in a grassy knoll. After passing a few small cottages, we climbed up even further to the top of a rocky bluff where Frode's cottage sits. To build it, he had to construct a hoist, to pull heavier items up the side of the rock. The lumber and panoramic glass windows were flown in by helicopter. The building was clearly a labor of love.

Å reise dit tok lengere enn jeg tenkte. Vi planlagte å ta toget ned med Marianna, Frodes partner. Men, det var konstruksjon på banen, så vi alle skiftet til en bus, og deretter en annen tog, og så en drøsje for den siste del. Etter at vi kjøpte for mat i Brevik hentet Frode oss med hans båt. Vi dro 20 minuter over vannet til øyet. Fra en liten båt plass på sørsiden, klatret vi opp en lang, brat trapp til en gressplen. Etter at vi passet forbi noen små hytter, klatret vi opp enda høyere til toppen av en stein hauge hvor Frodes hytta ligger. For å bygge hytta måtte han lage en slags heise for å ta opp de tungere varer. De største vinduene ble fløyet inn med helikopter. Hytta er egentlig en prosjekt av kjærlighet.

Matt cooked dinner on Friday night, braised pork in milk, and we sat around late into the evening chatting. On Saturday, after a large brunch, we headed out in the boat, to try our hand at fishing. I took motion sickness medication, knowing that I might be sick, and I felt fine most of the time. But, Matt is the one that should have taken the pills. After catching a medium size cod and makarel, he started looking pale. Frode and Marianna's 7 year old son Axel was in the cabin with a friend and began looking just as ill. So we turned back and headed in to Langesund for ice cream. It was unfortunate that we had to stop so soon. I was just starting to get the hang of deep sea fishing, which is much easier than one might expect.

På fredag kveld laget Matt middag, svinekjøtt kokte i melk. Vi satte rundt bordet til sent på kveld for å pratte. Lørdag, etter en store brunch, gikk vi ut i Frodes båt for å prøve å fiske. Jeg visste at jeg kunne bli syke, så jeg tok reisemedikasjon før vi dro. Men kanskje Matt burde ha tatt de pillene også. Etter han fisket en liten tork og makarel, ble han blek. Frode og Mariannas 7-år gammel son Axel var på båten med en venn og begynte å ser ut syk også. Så vi snudde inn mot landet og stoppet ved Langesund for is. Det var syn at vi burde å slutte så tidlig. Jeg har nettop begynt å forstår fisking, som er mye enkletere enn man kunne ha trodd.

But, besides the sea sickness, it was a beautiful day. The sun was shining brightly and there were dozens of boats out on the water. We passed by a string of islands dotted with vacation cabins. One of the islands was closed to visitors because of ticks. An especially virulent strain of lime disease had been found and everyone was told to stay away.

Utenfor den reisesykdom, var det en deilig dag. Sola skinte sterk og det var mange båter ut på vannet. Vi passet forbi en rekke øyer med feriehytter. En av de øyene var strengte på grunn av flått. En særlig virulent type av borrelia ble funnet, så folk ble fortalt å holde seg vekk.

Back at the island with the cabin we headed for the beach and took a dip before dinner. Frode gave us a short history tour. At the north end of the island are some buildings from the second world war and Christian summer camp (closed in July). A long lawn that stretches down to a small sandy beach, a few docks and a swimming platform. The water was quite refreshing, almost 20 degrees celcius. Matt was considering swimming across to the next island, or around the island, but then a few fancy speedboats cruised by and he wisely decided against it. They wouldn't have been able to see him at all.

Tilbake på øyet hvor hytta finnes, gikk vi til stranden for å både før middag. Frode fortalte oss noe om historie. På den nordsiden av øyet finnes noen bygninger fra den andre verdens krigen og en kristne sommerleier (som er stengte i juli) med en lang gressplene som strekker seg ned til en liten sand strand, plass for båter og en platform for svømmere. Vannet var ganske frisk, nesten 20 grader. Matt tenkte på å svømme til det neste øyet, eller rundte hele øyet. Men det var så mange raske båter at han forandret hans valg. Det var klok.

Dinner was delicious. Marianna made Thai chicken soup, which Matt should try to imitate some time. The neighbors came over, two architect professors, who have a son who is close to Axel's age. We stayed up late into the evening again with the delightful company.

Middag var nydelig. Marianna laget Thai kylling suppe, som Matt burde å prøve å lage en dag. De naboene kom over, to arkitekt lærer, som har en son som er nær Axels alder. Vi sto opp sent på kveld igjen med deilig felleskap.

Sunday Matt was still recovering from the sea sickness. So we took a short hike with Frode and relaxed on the beach where Matt passed out. I read the newspaper, soaked up the atmosphere and chatted with a few of the neighbors. Everyone knew each other. The same group of cottage owners come back to the island every spring for Easter and then for the summer vacation and various other weekends and holidays when the weather is warm enough. I can see why families like these cherish time out here. It's a small slice of paradise.

På søndag ble Matt fremdeles i gang med å bli bedre fra hans reisesykdom. Vi gikk på en kort gåtur med Frode og slappet av på stranden hvor Matt sov. Jeg leste avisen, benyttet meg av atmosfæren og prattet med naboene. De alle kjent hverandre vedlig godt. De samme folk av hyttaeiere reise tilbake til øyet hver påske og sommer ferie og mange andre helger, når været er varmt nok. Jeg kan forstår hvorfor familier verner tid ut her. Det er en liten paradis.

Thunder storm = Tordenstorm

I couldn't sleep last night on account of the most spectacular thunder storm. I read in the newspaper this morning that lightning struck over 11000 times in less than three hours. I believe it. The strips of electricity lit up the sky in all directions and for a while I was convinced that it was coming down right over our house.

Jeg kunne ikke sove i går ikveld på grunn av en dramatisk tordenstorm. Jeg leste i avisen i morges at lyn slo ned 11000 ganger i løpet av 3 timer. Jeg kan tro på det. De stripene av elektrisitet gav lys til himmelen i alle retninger og for en stund ble jeg overbevist at det kom ned rett over huset vårt.

It's calmer today, just humid and overcast. I went for a walk through the woods and found banks of wild flowers, still dripping in rainwater. This is the height of summer now and the greenery doesn't get any better. The flowers and weeds tower over the paths crowding each other out in an attempt to reach the sun and spread seeds. It always seems strange to me that the everyone leaves Oslo when summer is finally here. But that is when the common vacation period falls. Most of the people in our neighborhood seem to be out of town, probably baking on the beaches of Spain. Now it is high tourist season and the parking lot outside the museum is packed with buses from all the cruise ships.

Det er roligere i dag, bare fuktig og overskygget. I gikk på en tur i skogen og fant bakker med villeblomster, fremdeles med regnvann. Det er den klimaks av sommer nå, og de plantene blir ikke bedre. De blomstene og ugressene tårner over stiene og presser mot hverandre mens de kjemper å nå solen og å spre frø. Det altid høres ut rart til meg at folk flytter ut av Oslo når sommer er endelig her. Det ser ut som de fleste i dette nabolag er ut, sansynligvis på en strand i spania. Nå er det turistsesong og den parkeringsplass utenfor museet er pakket igjen med buser fra alle de kruiseskipene.

We will be leaving too in just a week, flying back first to visit Matt's mom, sister and brother in Pennslyvania, then for a long-awaited visit to folks in the Bay Area. Yipee. I can't wait. Before then we have one more adventure planned, deep sea fishing with Matt's bandmate Frode. I have to find some sea-sickness medication ASAP. Last time I went sailing far out into the open sea I threw up.

Vi skal reise også om en uke, første til Pennsylvania for å besøke Matts mor, søster og brør, etterpå en reise til San Francisco Bay Area for å besøke familien min og en andre medlemer av familien hans. Jeg kan ikke vente. Før det har vi en evertyr mer, dypsjøfisking med Frode, en medlem av Matts band. Jeg burde finne noe sjø-sykdom medikasjon rask. Den siste gang at jeg gikk ut på en seil båt på havet kastet jeg opp.



(note: photo is from my friend Linda who posted it on facebook)

Bjørnholt canoe trip = Bjørnholt kanoetur

More photos

We just returned from a delightful canoe trip in the Nordmarka. For me, this weekend was just a taste of what I hope will be many more canoeing or kayaking adventures. As a mode of travel, canoeing is ideal. Instead of fighting your way through traffic on a bike, or lugging a heavy sack, you simple float along, enjoying the scenery. It takes hardly any effort to move when the water is as still as glass. Any you can go at any pace you please, exploring side tributaries and islands that are inaccessible by any other mode.

Vi har nettop kommet tilbake fra en nydelig kanoetur i Nordmarka. For meg, var helgen bare en smak av det som jeg håper blir mange flere kanoeturer eller kayak eventyrer i framtiden. Som en måte å reise, er kanoer ideal. I stedet for å kjempe din vei gjennom traffic på sykkel, eller bære en tung ryggesek, er det helt enkelt. Du kan bare benytte deg av pene utsikter. Det tar neppe tiltak å bevege seg når vannet er stille som glass. Og, du kan dra på den hastihet som du liker best, oppdager elver og øyer som er ikke tilgjengelig på andre måter.

Early summer 2010= Tidlig sommer 2010

More photos

We are quickly approaching the second anniversary of our move to Norway!! It is hard to believe that time has passed so quickly. We are celebrating this weekend with a canoe trip in the Nordmarka, which I am looking forward to. Summertime in Oslo is fantastic with all the outdoor activities. The warm, mild weather reminds me of California.

Om noen dager blir det 2 år siden vi flyttet til norge. Det er vanskelig å tro at tid har passet så rask.Vi skal ferie denne helgen med en kanoetur i nordmarka som jeg ser fram til. Sommere i Oslo er fantastisk. Været er varm og deilig de fleste dagene. Og de minner jeg av og til om California.

Due in part to the weather, we have been out almost every weekend. There was a bike trip through the Nordmark, from Jaren to Oslo, a bike trip around Nesodden, a backpacking trip to Øyungen, a trip to Ireland for a long weekend, a trip to a cabin owned by a co-worker and a sailing trip around the Oslo fjord. This last month has also been a key time for catching the World Cup, which Matt has been following closely. Lucky for him, there is a venue with a large outdoor screen, just a few blocks from work. We have been enjoying some wonderful evenings watching the games with friends, amid crowds of enthusiastic fans from around the world.

På grunn av været har vi vært ut på tur nesten hver helg. Det var en sykkeltur gjennom nordmarka fra Jaren til Oslo, en sykkeltur rundt Nesodden, en gåtur til Øyungen med to venner, en tur med kolleger til en ansattes hytta, og en tur på en seilbåt i Oslofjorden. Nå er det også tid for VM, som Matt har vært opptatt med. Heldig for ham finnes det et stort skjerm hvor man kan se på alle de kampene foran Akershus festning, bare noen få minuter fra hvor vi jobber. Mange dager etter jobb har vi vært der med venner.

Besides that, things have been fairly calm. All of our various courses and activities are on pause from May to September. One exception is folk dance. The course itself is over, but we had one last performance at the folk museum this Sunday. I borrowed a bunad (National Norwegian costume) from my teacher and Matt borrowed one from the museum. We danced with 6 other pairs in front of about 80 tourists who thought that we were also Norwegian until we had to show where our bunads were from. Matt forgot that his was from Setesdal, so the teacher explained to the audience that we were Americans.

Utenfor det, har vi hatt de ganske rolig. Alle vår kursene og aktivetene som vi har vanligvis tar en lang pause om sommeren, fra slutten av mai til september. En unntak er folkedans. Folkdanskurset er ferdig, men vi hadde en siste forestilling på folkemuseet på søndag. Jeg lånte en bunad fra læren min og Matt lånte en Setesdal bunad fra museet. Vi danset med 6 andre par foran nesten 80 turister som tenkte av vi var også norsk, til vi burde vise hvor vår bunader var fra, og Matt glemte at hans var fra Setesdal. Så læren forklarte til publikumet at han egentlig var amerikansk.

Bunads were not designed for summer weather, we decided. It was almost 80 degrees on Sunday, with little wind and we were dancing in the sun. Matts bunad included thick, wool pants and a jacket. After only a few minutes of practice before our performance, his white shirt was dripping in sweat. The bunad I was wearing also had many layers, but at least I could feel air circulating under the skirt. Anyways, beside the heavy fabric, we had a wonderful day, which happened by the way to be the 4th of July.

Norsk bunader er ikke laget for sommer vær, tenkte vi etterpå. Det var nesten 30 grader på søndag, uten vind. Matts bunad inkludert tykk, ule bukser og en jakke som førte til at hans skjorte ble veldig våt etter et par minutter. Bunaden min også hadde mange lag. I hvert fall, på tross for ul hadde vi en fin dag, som var, par sjanse den .4 juli.

Let's see, what else has been going on. Matt started his exercise regiment, getting ready for the next triathlon and I started jogging again. I took a break from training after the ski season ended, and fell out of shape after a few months. Unfortunately, my quick bike commute hasn't been quite enough to keep my metabolism up. Long distance running seems to be doing the trick. I found a great new route that loops around Bygdøy and up to a glass pavillion that was constructed for a queen in 1825. It's under renovation as a birthday gift from the government of Norway to the current royal couple.

Skal vi se, hva andre har skjedd. Matt startet å trene igjen, i forbredelse for hans neste triathlon og jeg begynt å jogge igjen. Jeg tok en lang pause fra trening etter den siste ski sesong og ble i dårlig form etter noen måneder. Men, jeg oppdaget at min kort sykkelreise til og fram jobb hver dag har ikke vært nok til å hold min metaboism opp. Å løpe lang distanser ser ut til å gjøre det. Jeg fant en god ny sti som går rundt Bygdøy og opp til et glass hus som ble bygget for ei dronning i 1825. Det er under renovasjon som en børsdag fav fra regjeringen til den nåværende dronning og konge.

I think that part of the reason that I fell out of shape is that I have been eating dramatically more. The food is so good this time of year. After a long winter of cabbage and potatoes it is a thrill to have so much fresh produce. The rows of radishes, lettuces and herbs at the farm seem to spring up in just a few days now that we have warm sunlight nearly 24-7. We harvested the first squash of the season this week, and the strawberry plants are bending under the weight of all the ripe fruit. Since July is the vacation month for most people in Oslo, there is more fruit to harvest for everyone who is still in town.

Jeg tror at en del av arsaken at jeg ble in dårlig form var at jeg spiser så mye mer en før. Maten er så god på den tiden av året. Etter en lang vinter med kale og poteter er det deilig å ha så mye fersk mat som frukt og grønnsaker. De rådene av redikk, salat og urter vokser opp på gården i noen få dager nå at vi har varm sollys nesten 24-7. Vi høstet de første squashene av sesongen denne uke, de jordebær planene bøyer under vekten av alle de tunge fruktene. Siden juli er den ferie måned for de fleste mennesker i Oslo er det mer frukt å høste for de andre folk som er fremdeles i byen.

Matt has also been polishing his culinary skills again. We had a guest from the US for a visit, a dear friend John Wilks who taught me drama back at City College and played tennis with Matt for many years. For the special occasion, Matt pulled out his favorite recipes and tried a new one, a herb-roasted chicken from the Good Eats guy. A winner by all means. At least running again means that I can still enjoy second helpings at dinner and French Toast with strawberries and cream for breakfast. Yum!

Matt jobber på hans ferdigheter i kjøkkenet igjen. Vi hadde en gjest fra USA, en nær venn John Wilks som lærte meg drama på City College og som spilte tennis med Matt i mange år. For han laget Matt hans favorite oppskrifter og prøvde en ny en, en urte-ristet kyllig fra den Good Eats man. En vinner i min bok. Et minst løpende igjen mener at jeg kan fremdeles glede meg til store middager og Fransk ristet brød med jordebær og krem for frokost!

May 2010= mai 2010

more pictures

I must admit, it has been awhile since I last blogged. Now that the sunshine is out, it's hard to keep inside. Time passes so quickly when so much is going on.

Det har vært lenge siden jeg har skrevet noe. Tid går rask når det er så mye som skjer. Og siden snøen er vekk blir det alltid noe.

The 17th of May we celebrated Norwegian independence day with two friends in on planet Hoth. No really it was a place called Finse where scenes from The Empire Strikes Back were filmed. Finse is high mountain pass 1222 meters above sea level and has snow almost year round. When the ski season is over in Oslo and other cities, die-hard ski enthusiasts flok to Finse to get in their last run of the spring. We took the train from Oslo and stayed at a cabin that is part of an organization called DNT -(the Norwegian Tourist Association). Most of the cabins they rentto hikers and have just the basic amenities. But this one is the largest, over 200 beds and full-service meals, three meals a day. Swanky.

Den .17 mai feirde vi med Elisabet og Åsgeir på planet Hoth. Nei, egentlig det var et sted som heter Finse hvor The Empire Strikes Back ble filmet. Innen filmen er det et planet med mye snø. Finse ligger 1222 meter høyere en havnivaet og har snø nesten hele året. Når ski sesongen er ferdig i Oslo og de andre byer, reiser folk til finse for å glede seg i kaldt igjen. Vi dro på toget fra Oslo og bodde på en DNT hytta som hadde full-service, tre måltider hver dag.

After returning from Finse we have been busy with bike tours, including one along the west coast of the fjord to Sandvika. Today it was a ride up to Øverland farm to meet up with Elisabet, Raghnild and Judith. We assisted with some farm work and took part in a bee keeping class.

Etter vi kommet tilbake fra Finse har vi vært på flere sykkeltur og blant annet, en tur langst kysten til Sandvika. I dag var det en tur til Øverland gård med Elisabet, Raghnhild, Judith og Matt. Vi hjalp gårtner Kurt med noen oppgaver. Vi plantet squash planter og løkket råder hvor han kommer til å plante gullrøtter og andre grønnsaker. Vi også deltok i et kurs om bier.

May is the most beautiful month in Oslo. It also happens to be my birthday month. I had delightful birthday this year without much planning. After work I met up with a few friends at gellato bar and then we spontaneously decided to go out to a sushi dinner followed by coffee at another restaurant. The evening made me feel rather grateful that I have managed to find such wonderful friends in Norway.

Mai er en spesiel måneder for meg på grunn av fødselsdagen min. Jeg hadde en perfekt fødselsdag uten mye plannlegging. Jeg og noen venner hadde is etter jobb og deretter gikk ut for middag på en sushi restaurant. Og etterpå hadde kaffe på en annen restaurant. Jeg føler meg ganske takknemlig at jeg har funnet så mange gode venner i Norge.

The month of May also reminds me of family. Both my mother and grandmother are also "May Babies". My grandmother is turning 90 tomorrow. At times like these I wish California was just around the corner.

Mai også minner jeg om familien min. Både mora mi og bestemora mi har fødselsdager. Bestemora blir 90 i året. Jeg savner henne veldig mye og ønsker å bli der denne helgen.

Stornesle

Når det gjelder blad grønnsaker og nytte planter regner stornelse som kongen. Det er ganske rik på vitaminer og har blit brukt som mat, medisin og tekstil for mer enn 1500 år.


Høsting rundt Oslo
Fra slutten av mars begynner stornesle å dukke opp langst åker og enger på Bygdøy. Men det finnes også på mange andre steder: langst elver, i parker og hager. Det foretrekker nitrogen holding jord- rund stall, og kompost hauger hvor det er rikelig tilgang på gjødsel. Så søk ved siden av gårder hvor de har kuer og hester. Men, husk å ta med hansker. Det er beste å plukke de unge, nye bladene på top som ikke brenner. Men, man må være forsiktig med de store bladene som brenner. Heldigvis forsvinner brennhårene etter et par minutter i kokende vann.

Brenneslesuppe

4 porsjoner

3 dl friske grønne blader av brennesle
1 liter kraft eller vann og buljongterninger
1 ss margarin
2 ss hvetemel

Vask bladene godt og damp dem i litt vann til de faller sammen. Hakk bladene fint. Lag en jevning av smør og mel, spe med kokende væske og la det koke ca 10 minutter før den hakkete brenneslen tilsettes.
Smaker fortreffelig med brødskiver stekt i smør med gressløk. Veldig rimelig mat. Bruk de nye neslene om våren og forsommer.

Flere oppskrifter

Winter Olympics 2010

Photo: The uniforms of the Norwegian curling team have sparked a demand for clown pants.

Olympic obsession
The 2010 Winter Olympics concluded last weekend in Canada, another resounding success for Norway. They walked away with 9 gold medals (23 overall medals), ranking 4th, just behind Canada, Germany and the US. Norway also celebrated their 100th gold medal this year, when Tora Berger won the women's 15 kilometer individual biathlon last Thursday. How does a country with a population of 4,7 million produce enough top-level athletes to be at the same level as countries that are 7 to 65 times its size?

Norwegians are obsessive about the winter games. For the past few weeks, it has been the dominant topic in the media, newspapers, at the lunch table, on the bus and everywhere else. The excitement started building when we returned from Christmas, and then exploded when the games went on air. Almost every channels covered it, and you could watch the full, unedited footage at your own pace, online. Everywhere we went, people were keeping up with the events on cell phones and laptops, even in class. In the middle of an evening lecture at the business school I looked down to see the guy in front of me with the biathlon playing on his laptop screen. At an event for my environmental group last Friday, we ended up turning on the TV and watching the mens relay. And on the bus, the riders have been unusually chatty, bubbling with National pride.

But, the culture of "sports" is far more than avid observers. Many of same people who were glued to the screen last week, will be out skiing this weekend, bringing along the whole family. It's not uncommon to see a mom and dad out with their 9 year-old kid, skate -skiing 20 km. You can hear the parents coaching them along to the next warming hut, hoping perhaps that the kid might be Olympic material one day. With top-notch gear and matching outfits, the family could be a poster for any of the sports shops in town. It is no surprise that Norway has one of the highest per-capita consumption rates for winter sports gear.

Matt and I enjoy cross-country skiing, but for us, the winter Olympics are all about the women's figure skating competition. The tension and drama are unmatched.

Photos: Christmas mushroom walk with Tim & Pam's kids

(more pictures)
This photo album is long overdue from our mushroom walk around Christmas with Will, Matt and Nell. It is hard to believe that it really was December, with all the greenery.

Will has been getting into mushrooms and wanted to make sure we took a picture of every single one that we spotted.

The album also includes some super cute shots of newts!!!

Norwegian art = Norske kunst

Sunday
It's Sunday night after a freezing weekend. I had planned a ski tour today and invited all the usual suspects, but almost everyone canceled, on account of the weather. Det var minus 16 ut. Matt took it as sign that he should stay home and work on his band website. He happily spent the day learning a new coding language and baking his dangerously delicious dark chocolate cookies.

Det er søndag kveld etter en frysende helg. Jeg hadde planlagt en flott ski tour i dag, og inviterte mange venner. Men, neste alle kanselerte, på grunn av været. Det var minus 16 grader ut. Matt tok den som en merk at han burde være hjem og jobbe på et nettsted for banden sin. Han brukte dagen med glede for å lære en ny datamaskin språk og lage hans farlige mørke sjokolade sjekks.

But, being the overly optimistic person that I am, I headed out for the bus, to meet up with Ieva, from Latvia. Luck was not ours as far as transportation was concerned, the bus lines were late, the train was down, the main line up to Frognerseteren was out of service and we had to wait 45 minutes at Majorstua for the next T-bane, and even when we got on it, they announced that they weren't going up to Sognsvann. But, we made the best of it, huddling in the Narvesen with hot chocolate to keep warm. We took the T-bane as far as it would go and then skied as fast at we could straight up the hill to stay warm. Actually, it really wasn't that bad after the first 15 minutes. And, the weather worked to our advantage in at least one way: fewer skiers on the main tracks! Usually the area from Sognsvann to Marialdansvann is packed.

Men siden jeg er en alt for optimistisk persjon, gikk jeg til bussen for å møte med ei vennine fra Latvia som heter Ieva. Vi var ikke heldige i dag med offentlige transport. De bussene var sente, T-bane ble forsinket, og linje til Frogersetern ikke fungerte. Vi burde venter 45 minuter på Majorstua for den neste T-bane. Og da vi var på denne annonserte de at det ikke skulle dra hele veien til Sognsvann. Vi gjorde det beste at vi kunne med situasjonen. Vi stå og drakk varme sjokolade innen en narvesen ved Majorstua og tok t-bane så langte opp til Sognsvann som vi kunne. Da dro vi opp bakken så raske som mulig for å varme opp. Egentlig, det var ikke så verste etter de første 15 minutter. I tillegg jobbet været som en fordel for oss på et minste en måte: færre folk på stier! Vanligvis er området fra Sognsvann til Marialdalsvann helt fult.

Saturday
There was a snow storm on Saturday, so Ragnhild and I spent the morning touring around two of the free art museums in town. The Stenersen Museum had an exhibit about Norwegian surreal art (1930-1990) and then we stopped by the National Gallery while waiting to meet up with other friends.

Det var en snø storm lørdag, så Ragnhild og jeg brukte morgenes å gå inn to gratis museer i Oslo sentrum. Den Stenersen Museem hadde en utstilling om Norske surrealist kunst (1930-1990) og etterpå besøkte vi den Nasjonale Galleri mens vi ventet for å møte men noen andre venner.

I am not the biggest fan of Norwegian surrealism. There were a few comical collage peices that caught my eye and a series about clowns that reminded me of the yellow submarine. But in general the subtext was sober, morose or disturbingly sexual. In the basement we found an thought-provoking exhibit about immigrats in Italy. It makes me feel incredibly thankful that Matt and I came to Norway with jobs and have all the paperwork in place. There are millions of immigrants pouring into Southern Europe who are being denied basic rights for no fault of their own. It's a difficult situation on all sides when you have so many desperate people, fleeing their homeland in search of a better life.

Jeg liker ikke Norske surrealisme veldig godt. Det var noen få komiske kollage stykker som fangste øyene mine og en rekke om komiker som minnet jeg om den gule ubåt. Men, i generlle var subteksten mørke og seksuelle. I kjelleren fant i en interesant utstilling om immigrasjon i Italia. Det førte til å jeg følte meg veldig taknemlig at Matt og Jeg kom til Norge med jobb og alle de tillatelsene som vi trengte. Det er millioner av immigranter som heler inn til Sør Europa nå som blir nekket basik menneskerrettigheter for ingenting som de har gjørt feil, uten at de kom uten papirene og tillatelser. Det er en vaskelig forhold på alle sider når man har så mange forvilede persjoner, som reiser bort fra hjemlandet sitt på jakt etter et bedre liv.

I felt more at home at the National Gallery. I could have stayed in the hall with the romantic landscapes for hours, lost in the high mountains of northern Norway. Norway may not have the best (store bought or restaurant) food, or the most interesting shopping centers, but it has scenery that takes your breath away. It's treasure trove are the mountains and vistas.

Jeg følgte meg mer behagelig på den Nasjonal Galleri. Jeg kunne hadd stod innen rommet med de romantiske landskapene for mange timer, mistet i de høye fjellene i Nord-norge. Norge har verken den best mat ( i butikker eller restauranter), eller de mest interesant handlingsplasser, men landskapene kan ta mans pust. Deres rikdom er de fjellene og utsikene.

Friday
Friday I attended a local "Taize" gathering for the second time. Taize is a non-denominational, spiritual gathering, usually held in a candle-lit church. The movement was started in 1940 in France and has since spread around the world. It has a special appeal for young people because it is completly devoid of dogma. The entire event involves singing simple, monastic music in rounds with some instrumentation. Then there is a short reading (1 paragraph), a few prayers in at least 3 languges, and more singing and music.

Fredag var jeg på en lokal "Taizé samling for andre gang. Taizé er en tverrkirkelig, åndelig samling, vanligvis holdt i et kirke. Bevegelsen ble startet i 1940 i Frankrike og har siden spredt over hele verden. Den har en spesiell appell for unge mennesker, fordi det har ingen dogme. Hele arrangementet innebærer å synge enkle, monastic musikk i runder med noen instrumentering. Deretter er det en kort lesing, noen bønner og mer musikk.

I search out the group in Oslo because I used to go to Taize events in Palo Alto and San Francisco. To my delight, the Oslo group is small, just started and needs instrumentalists. So, it good opportunity to dust off my flute after a few months in the closet.

Jeg søkte ut gruppen i Oslo fordi jeg gikk til Taizé i Palo Alto og San Francisco. For å glede meg, er Oslo-gruppen liten, nettopp begynt og behov instrumentalister. Så det er en god anledning til å støv av fløyte min etter noen måneder i skapet.

The past week
Mostly it's been a week of reading. I stopped by the library on monday to pick up a new stack of books. Beside studying for my class, I joined a book club that reads on non-fiction books about evironmental and cultural issues- just my taste! It's a good time of year for reading, the weather forcast is -21 for tomorrow.

Det har vært en uke med lesing. Jeg besøkte biblioteket mandag for å plukke opp en rekke nye bøker. Foruten å studere i klassen min, er jeg nå i en bok klubb som leser bøker om miljø og kulturelle emner -bare min smak! Det er en god tid på året for å lese. Matt sier at været i morgen blir -21 grader!!

Grønne drømmer om våren

Mens snø ligger over landet drømmer jeg om vårens grønn. Ikke tenk at jeg hater vinter. Det er deilig å gå på skiturer i marker, og sesonger føler koselig siden man har mer mørke tid for å lese bøker og drikke varm kaffe med venner, eller se på filmer.

Bladgrønnsaker er det første friske grønne som kommer om våren, rike på vitaminer, mineraler og fiber. Jeg besøkte nylig biblioteket og lånte ut noen av mine favorite plant og urter bøker så at jeg kan begynne å planlegge for de første urteturer i slutten av mars eller det første uka i April. Her er en list over de første planter som finnes rundte Oslo så snart at jorda er fri fra isen. Jeg vil skrive mer om disse:

• Stornesle
• Løvetan
• Karve
• Hundekjeks
• Kvann
• Skvallerkål
• Skjørbuksurt
• Vinterkarse
• Storklokka
• Groblad
• Geitrams
• Vassarve
• Engsyre
• Meldestock

Og disse giftige plantene bør man kjenner godt før man begynner å høste:

• Hundepersille
• Selsnepe
  

Annual Ski trip = FIVH årlig skitur

(more pictures)

It's Sunday evening, time to unpack from another weekend trip. We just rolled in the door from the annual ski trip with the local environmental group that I have been involved in. This year we stayed at Småbruket, the same cabin that I rented for my family when they visited this summer. It's a large student cabin perched on the south side of a mountain top in Bærumsmarka, just 0.5km west of Brunnkollen Stua. We had one of the most beautiful weekends of the winter season. Sunny skies, broad visitas, and low ski traffic made for an ideal experience.

Det er søndag kveld, tid for å pakke inn fra en annen skitur. Vi har nettop kommet hjem fra den årlige skitur med FIVH-Blindern. Dette året bodde vi på Småbruket, det samme hytta som jeg leide for min familie da de besøkte forrige sommer. Det er en stor studenthytte plassert på sørsiden av en fjelltopp i Bærumsmarka, omtrent 0.5km vest for Brunnkollen Stua. Vi hadde en av de vakreste helgene i vintersesongen. Klar himmel, bredde utsikt, og lav skitrafikk skapte en perfekt opplevelse.


Matt raced back to the cabin on Saturday afternoon to show off his culinary skills with a delicous Italian lentil soup. We sat around the fire late into the evening, trying Thomas and Åsne's homemade caramels. They brought at least 12 different kinds, flavored with mint, whiskey, peacans, coffee, and even mushrooms. In all there were 9 of us, a few of the regulars, a few repeats from last year and then one member, Frode, all the way from the chapter in Ås. It's a good group of people.


Matt dro rask tilbake til hytta på lørdag ettermiddag til å vise frem sine kulinariske ferdigheter med en italiensk linse suppe. Vi satt rundt bålet sent på kveld, mens vi drakk og prøvde Thomas og Åsnes hjemmelagde karameller. De hadde et minst 12 ulike typer, smaksatt med mint, whiskey, peacans, kaffe og også sopp. I alt var det 9 av oss, noen fra FIVH-styret, noen gjentar fra i fjor, og deretter ett medlem, Frode, hele veien fra Ås. Det er en god gruppe mennesker.

On the trail home we met a couple from the folk dance event that Matt and I attended last weekend. Our big dance performance was a success. Matt got all the attention with the traditional Norwegian costume that he borrowed from Pål. Even though everyone else had on costumes from their regions, Pål's took the cake with hand-crafted deer-leather pants, a blue overcoat, a pink brocade vest, a black top hat...and all the trimming. I had a simpler country girl dress from Halingdal. I'll post pictures as soon as I download them.

På stien hjem møtte vi et par fra folkedans arrangement som Matt og jeg deltok i sist helg. Vår store danseforestillingen ble en suksess. Matt fikk all oppmerksomheten med den bunard som han lånt fra Pål. Selv om alle de andre hadde på seg bunader fra sine regioner, var has spesielle fordi det hadde en håndlagde skin bukser, en blå frakk, en rosa brokade vest, en sort flosshatt ... og alle de andre små ting. Jeg hadde en enklere kjole fra Halingdal. Jeg skal legge ut bilder så snart jeg laster dem ned.

Back in Oslo = Tilbake i Oslo

We arrived back in Oslo to find water seeping out onto the kitchen floor. I thought we had been smart by turning off all the heat before leaving for a few weeks. But, as I quickly discovered, this is a common misconception among foreigners in Norway, the cause of ruined apartments every year. While we were away the indoor temperature dropped to well below -20 Celcius. Our tropical plants froze solid as did everything in our cupbords and fridge. But worse, a plastic pipe that connects the main water pipe to the dishwater burst. We were luckier than many. The leak was relatively small and we caught in time to save the flooring from any serious damage.

Vi ankom til Oslo for å finne vann på kjøkkengulvet. Jeg trodde vi hadde vært smarte ved å slå av all varmen før avreise for et par uker. Men, som jeg oppdaget fort, er det en vanlig misforståelse blant utlendinger i Norge, årsaken til ødelagte leiligheter hvert år. Mens vi var borte, falte romtemperaturen til godt under -20 grader. Våre tropiske planter frøs solid, også alt i vår skaper og kjøleskap. Men verre, et plastrør som kobler en vannrør til oppvaskmaskinen bristet. Vi var heldigere enn mange. Lekkasjen var relativt liten, og vi fant det i tid for å spare gulvet fra en alvorlig skade.

Since our return, the winter has been wonderful. The field and mountain tracks are thick with white billowy snow, held consistent by temperatures below freezing. The conditions are good enough that the local meadows and woods around Bygdøy have tracks (which is rare, because we are so close to sea level.) Every weekend has been filled with outstanding ski tours. The first weekend it was Solemskogen to Sinober (12 km) and the next weekend we stayed at Påls cabin again near Hallingskarvet. Then this weekend, Ragnhild and I tried a loop from Ellingsrud to Skullerud (16 km) by way of the Østmarkkappellet, a rustic chapel situated a few kilometers from the nearest road. Even the priest skiis in.

Siden ankomst, har vinteren vært fantastisk. Feltet og fjelløyper er tykk med hvite snø, som er holdt konsekvent ved temperaturer under frysepunktet. Forholdene er gode nok til at de lokale engene og skogen rundt Bygdøy har spor (som er sjeldne, fordi vi er så nær havnivå.) Hver helg er fylt med fremragende ski turer. Den første helgen var det Solemskogen til Sinober (12 km) og neste helg bodde vi på Påls hytta igjen ved Hallingskarvet. Så denne helgen, Ragnhild og jeg prøvde en tur fra Ellingsrud til Skullerud (16 km) og gikk ved siden av Østmarkkappellet, en rustikk kapell som ligger noen få kilometer fra nærmeste vei. Selv presten ski i.

Weekends at Pål's have been a highlight of our time in Norway so far. His cozy, hand-made cabin has become a home away from home. This time we brought my good friend Siri with us, to join in the good food and fun. On Sunday we ended up on an epic 20 km ski tour, that was intended to be a short jaunt. Somehow we got on the wrong path. After 3 hours of uphill climbing, we found ourselves unexpectly at the top of a ski resort, looking straight down the slalom course. Running out of snacks, and with fading light we had two choices, either ski back all 20 km or go straight down. Down we went, on skis and then our butts and then walking the final stretch, to the dismay of the rest of the skiers.

Helger hos Pål har vært et høydepunkt i vår tid i Norge. Hans koselig, håndlaget hytta blir et hjem borte fra hjemmet. Denne gangen tatt vi mi gode vennine Siri med oss, til å delta i god mat og moro. Søndag endte vi opp på et episk 20 km skitur, som var ment å være en kort kort tur. Jeg vet ikke hvordan, men vi fikk på feil bane. Etter 3 timer oppoverbakke klatring, fant vi oss plutselig på toppen av et vintersportssted, hvor vi pekket rett ned slalåm kurset. Siden vi verken nok lys eller nok mat for å dra tilbake på sammen løype, valgte vi å ski rett ned. Ned gikk vi på ski og deretter våre rumper og deretter på føtene, til forferdelse for resten av skiløpere.

The weekday evenings are filling up fast. After taking a long break, Matt has decided to take up Norwegian again. (Horray!!!!) So, he is off at class two nights a week. I just started a class as well, this time at BI, a business school, which meets once every other week. The instruction and lecture materials are in Norwegian, but the main textbook is English. It's a good exercise in constant translation, back and forth, trying to match terms with one another.

De ukedag kveldene fyller raskt opp. Etter å ha tatt en lang pause, har Matt besluttet å ta opp norsk igjen. (fantastisik !!!!) Så er han av på klasse to kvelder i uken. Jeg har nettopp startet en klasse også, denne gangen ved BI, en handelshøyskole, som møtes en gang annenhver uke. Den undervisning og foredrag materialer er på norsk, men det viktigste læreboken er engelsk. Det er en god øvelse i konstant oversettelse, frem og tilbake.

Outside of classes, we're still working on folk dance. Our group is ramping up for a performance of a Swedish "Dal" dance coming up next weekend. The dance is the most challenging of the set that will be performed, mainly because it has 15 separate sections we have to memorize. Our group leader has been kind enough to loan me a traditional Norwegian costume that belongs to her daughter and Matt, hopefully, fits into Påls.


Utenfor klasser, øver vi fremdeles folkedans. Vår gruppe er en forestilling neste helg av en svensk "Dal" danse. Dansen er den mest utfordrende fordi det har 15 ulike seksjoner som vi må huske. Vår gruppeleder har vært så snill som å låne meg en bunard som tilhører dattera hennes. Matt, forhåpentligvis, passer inn en bunard fra Pål.

Things are quiet at the farm. On Monday I stopped by Rita's house to fetch my share of the carrot sauerkraut from the workshop that we had in the fall. The workshop was organized through the farm, capitalizing on our carrot surplus. We sat, sipped tea, and sampled an array of her homemade delectibles- made from or flavored by local flora:

Ting er stille på gården. På mandag besøkte jeg Rita å hente min andel av gulrot surkål fra verkstedet som vi hadde i høst. Seminaret ble organisert gjennom gården, og brukte vår gulrot overskudd. Rita og jeg satt, nippet te, og samplet en rekke av hennes hjemmelagde matvarer-laget fra eller med smak av lokale planter:

• Cooked beets with anis
• Marinated dandelion buds
• Fruit leather, dried rubard and dried berries
  
• Granola cookies
  
• Geitrams ice cream
  
• White and dark chocolate cups decorated with dried flowers

We talked about plans for the spring and summer and the long-term vision for the farm, which could include chickens one day!! The long-term dream is to developed the farm into a full-spectrum local food center where members can obtain all the food they need, everything from fruits and veggies to milk, eggs and maybe meat. After the yearly meeting in March, things will get rolling again by mid April.


Vi snakket om planer til våren og sommeren, og de langsiktige visjon for gården, som kunne omfatte høner en dag! Den langsiktige drøm er å utviklet gården til et fullt spektrum av lokal mat sentrum hvor medlemmene kan få all den maten de trenger, alt fra frukt og grønnsaker til melk, egg og kanskje kjøtt. Etter det årlige møtet i mars, vil ting komme rullende igjen innen midten av april.

Meanwhile, other environmental activities are gearing up: Green Drinks and the FIVH lecture series. The film club will start up again at some point... as soon a new projector can be found.

I mellomtiden er andre miljøaktiviteter ruste opp: Green Drinker og FIVH forelesningsrekke. Filmen Klubben vil starte opp igjen på et tidspunkt ... så snart en ny projektoren kan bli funnet.