(More pictures)We just returned from a wonderful Easter break with our friend Nils on an island off the west coast of Norway, near Molde. The island, Sandøya, has been the ancestral home of his family for hundreds of years. Nowadays, the family just travels out to the island on holidays and other special occasions. But signs of their predecessors are everywhere.
Vi har nettop kommet tilbake fra en vidunderlig Påske ferie med vår venn Nils på en øy nær Molde. Øya, som heter Sandøya, har vært den familihjem til Nils i mange hundre år. I dag reiser familien ut dit bare på ferie og andre spesielle anledninger. Men merker av familien hans finnes overalt.
En god del av de permenante borgerene er slektninger til Nils. Hans etternavn finnes på postkaseser og front skilter på dører. Og en store stein foran kirken som påminner de som ble mistet på hav inkluderer et minst 5 av hans grandonkler. Hans barndomshjem er et 100-år gamelt hus, som er grønn med 3 etasjer.
The purpose of our visit was two-fold, one to help Nils' dad repair his large wooden boat, and two to enjoy the amazing Easter weather. While Matt was busy with the guys in the boat workshop, I helped out in the kitchen and took walks along the beaches and in the woods. We were blessed with the perfect weather conditions. Besides a light drizzle on our first day, the temperature couldn't have been better, a balmy 18 degrees (Celcius) and hardly any wind.
Hensikten med besøktet vårt, var todelt, en til å hjelpe Nils far reparere sin store trebåten, og to til å nyte det fantasktiske påskeværet. Mens Matt var opptatt med gutta i båtverkstedet, hjalp jeg på kjøkkenet og tok spaserturer langs strendene og i skogen. Vi var velsignet med den perfekte varforhold. Foruten et lett regn på vår første dag, kunne temperaturen ikke være bedre, 18 grader og nesten ingen vind.
På spisepauser, mellom slurker av svart kaffe og biter av deilig hjemmelaget brød, lærte vi om familiens historie og legender. Nils oldefar drept en isbjørn, og hodet til bjørnen står fremdels ved inngangen. Han også hadde sin egen bøte for en tannpine. Han satt kviven i brannen til den var rødglødende og deretter ta tuppen på tennen. Tennen ble knust. Den varm e kniven sløvet nerven. Vi hørt også grusome vikting ledgender tilknyttet til noen nærliggende øy som vi senere besøkte med båt.
