Ålesund

(More photos)

Ålesund was just as beautiful as the guide books described. We arrived on Friday afternoon and lucked out with picture perfect weather, which is a rarity in the area. Being situated on the West coast of Norway, the city is drenched in rain at least 200 days a year. After dropping off our luggage at the hotel we took advantage of the dry spell to explore the town. We wandered into a park filled with statues including one of Rollo, a powerful viking king who signed a treaty in 911 with King Charles III of France creating the dutchy of Normandy. There was also a monolith dedicated to Keiser Wilheim II who donated money and resources to rebuild Ålesund after the city was wiped out in a fire in 1904.

Ålesund var like så vakert som de guidebokene beskrev. Vi ankommet fredag ettermiddag og var meget lykkelig med perfekt vær, som er sjelden i dette området. Siden byen ligger på vest kysten av norge, opplever de regn et mist 200 dager hvert år. Etter at vi droppet av bagasjen på hotelet took vi anledningen til å vandre rundt og utforske byen. Vi vandret inn til en park som var fult av statuer inkluderende en av Rollon, en mektig vikingkonge som undertegnt en avtale i år 911 med Konge Charles III av frankrike som skapte kongeriket av Normandie. Det var også en monolith dedikert til Keiser Willheim II som gav penger og ressurser for å bygge Ålesund på nytt etter at byen brante ned i 1904.

From the park we climbed a long staircase up 400 meters above sea level to Fjellstua for a stunning view of the surrounding area. Along the way we passed dozens of tourists and a few intrepid runners, trying a brutal work out. From the top we could see out 180 degrees, from the sloping mountains of the main land, across the main part of the city to a string of islands stretching out into the ocean.

Fra parken klatret vi opp en lang trapp, opp 400 meter over havet til Fjellstua for en vakker utsikt over området. Langst veien passet vi forbi mange turister og noe få modige løper, som var i gang med en tøff trenning. Fra toppen kun vi se 180 grader fra de fjellene på fastlandet, over den hoveddelen av byen til en rekke øy som strak ut i havet.

The purpose of the visit was the marriage of our two good friends Huw and Eli. Eli was born and raised in the Ålesund area, so it was a natural choice when the two decided to tie the knot. Huw's family had a longer distance, coming from England and Wales. On Friday night we met Huw's side of the family at a party and dinner at EGON restaurant. And then there was a night out on the town when the "younger" folks. Matt and Huw hit the stage at a local Karioke bar and stayed up late into the night. The locals weren't quite prepared for the infiltration of the super energetic crowd. I heard that Huw and company blew them away. And I'm not surprised, since he is a professional opera singer.

Hensiktet med besøket var brylupet til to gode venner, Huw og Eli. Eli ble født og vokst opp i Ålesund området, så det var et naturlig valg da de to bestemte å gifte seg. Familien til Huw hadde en lengre avstand, hele veien fra Storbritainia og Wales. På fredag kveld møtte vi Huws siden av familien på en fest og middag på EGON restaurant. Og da var det en natt på byen med de "yngre" folk. Matt og Huw sang på scene på en karioke bar hvor lokalbefolkningen var ikke forberedet for dem. Jeg hørte at de overrasket hele klubben da de sang. Og jeg kan tro på det. Huw synger i Oslo Operaen og derfor er ganske professional når det kommer til slik ting.

The day of wedding was choreographed perfectly. A bus picked up the guests at the hotel and shuttled them to a cute old church in a folk park. Eli's dress was stunning, and we were treated to a few outstanding performances including an operatic duet, of course. After the ceremony, and a walk through the folk park the guests were shuttled back to the Fjellstua that Matt and I visited the day before. The reception and dancing took place against a backdrop of the setting sun, which slowly crawled along the horizon. Ålesund is far enough north that the sun barely dips out of sight before it is on it's way up again.

Dagen av brylupet var perfekt orkestrert. En buss hentet gjestene på hotelet og kjørte oss til en søt gammel kirke inn en folkepark med gamle tre hus fra forskjellige områder i norge. Elis kjøle var imponerende, og vi hørte på noen vidundelige forestillinger som inkluderte en operatisk duett, selvfølgelig. Etter seremonien og en gå tur i parken kjørte bussen gjestene til Fjellstuen, hvor Matt og jeg hadde besøkt dagen før. Resepsjonen og dansen foregikk foran en lang solnedgang. Ålesund er så langt nord at solen neppe forsvinner under horisonten før det dukker opp igjen.

On Sunday, we had more time to explore on our own after saying our goodbyes to the charming guests we met. We walked around town, walked out to a light house, climbed to another look out and visited the Jugenstil Museum. The more I looked, the more Ålesund reminded me of San Francisco. Both cities burned to the ground and were rebuilt around the same time. And, many of the houses in Alesund, with elaborate decor could be right out of our old neighborhood in the Haight.

Søndag hadde vi mer tid for å utforske byen alene, etter at vi hilste alle de sjarmerende gjestene som vi møtte. Vi gikk rundt byen, gikk ut til en fyr, klatret opp til en annen utsikt og besøkte den Jugenstilmuseet. Det mer at jeg så byen, det mer det lignet San Francisco. Begge byer brante ned og ble bygget opp igjen rundte det samme tidspunktet. Og mange av de husene i Ålesund med pynt og dekorasjon kunne bli i vår gammel nabolag i den Haight i San Francisco.

Speaking of San Francisco, we are heading there in just two weeks. We are counting down the days now.

Mens jeg snakker om San Francisco påminner det meg at vi blir der i bare to uker. Vi teller ned de dagene nå.

Mid June 2011 = Midt juni 2011

Well this is a big weekend for Matt. He is in the studio right now recording a new cd with 16 original songs with his band called Konge Familien. A large crew from our Hash House Harriers running club is coming out to support the efforts with back up vocals. The cd, called “Whipping the stiff” will be available for sale on itunes by mid-july. Every time I talk with him he is bursting with giddy excitement about it.

Dette er en stor helg for Matt. Han er i gang med å lage en ny cd med 10 nye sanger med sin bande som heter Konge Familien. Han får støtte av en stor vennegjeng fra vår Hash House Harriers løpegruppe. Cd-en som heter “Whipping the stiff” vil være tilgjengelig på itune fra midten av uli. Han er så fornøyd med hva de har fått til så langt at han ikke kan gjemme sin barnlige entusiasme.

While Matt has been recording track, I have been helping an host an annual company party near Halden. The party was held at an old hunting cabin on an island owned by my boss.

Mens Matt var i studioen hjalp jeg verten som arrangerer en årlig selskapsfest nær Halden. Festen ble holdt på en øy der vi bodde på en gammel jakthytte som eies av sjefen min.

Between 1840 and 1900 Halden was the third largest city in Norway, driven largely by the lumber trade.

Mellom 1840 og 1900 var Halden den tredjestørste byen i Norge, på grunn av skogsbruk.

Despite the weather, the party was a success. It rained heavily on Friday and was partially cloudy on Saturday, so we stayed inside for most of the time, relaxing by the fire and chatting. As usual the development team broke out a game of poker and played until almost 5 in the morning.
Til tross for været, var festen en suksess. Det regnet mye på fredag og det var en del overskyet på lørdag, så vi holdt oss inne for det meste og koset oss ved peisen. Som vanlig spilte utviklingslaget poker til klokken hadde blitt nesten fem om morgenen.

On Saturday night I joined a bachloret party at a sushi restaurant in Oslo. It was for Eli who will be getting married in Ålesund next weekend. I had a long conversation with an interesting woman who works as an independent agent for Nuskin, a health and beauty product company that sounds like Avon. She bubbled over with enthusiasm for nutritional supplements and anti-aging creams. Personally I think the best anti-aging remedy is just staying out of the sun, wearing sunscreen and avoiding smoking. At some point one just has to accept the age that one is.

Lørdag kveld, var jeg inviterte på en pikefest på en sushi restaurant i Oslo; Eli skal gifte seg i Ålesund neste helg. Jeg hadde en lang samtale med en interessant dame som arbeider som en uavhengig agent for Nuskin, en helse- og hudpleieselskap som ligner Avon. Hun boblet med entusiasme overfor dette kosttilskuddet og antialdringskremer. Personlig tenker jeg at den beste antialdringteknikken er å holde seg unnå sterk sollys, ha på seg solkrem og å ikke røyker. På et eller annet tidspunkt må man akseptere sin alder og at det er naturlig å bli eldre.

In the news there have been a few interesting stories that caught my attention. A millionaire has offered to fund a giant sculpture park in a forest not far away. His grand plan includes a massive waterway with gondolas, like an amusement park. But the reaction from the public has been overwhelmingly negative because the destruction of trees and wildlife. There was also an outrageous article about a couple that had sex on the alter in the cathedral in Oslo to raise awareness and money for rainforest protection. The logic behind their actions is beyond me. They were arrested of course.

Det har vært noen interessante artikler fra nyheter som fanget min oppmerksomhet. En styrtrik man kom med tilbudet å finansiere en enorm skulpturpark i Ekebergskogen. De store plannene hans inneholder et stort vann med gondoler. Siden dette skogområde vil bli ødelagt av disse plannene har mange beboere vært negative. Det var også en rar artikkel om et par som gjorde som om at de hadde sex på altaret i Domkirka. De kom plutselig fra folkemengen mens tjenesten foregikk. Hensiktet var å skape oppmerksomhet for å skaffe penger til regnskogen. Logikken bak deres handlinger er vanskelig å forstå. De ble selvfølgelig arrestert.

Early summer 2011= tidlig sommer 2011

The summer is starting to fly by. The weekends are filling up fast and in only one month we will be heading back to the states.

Sommeren går forbi raskt. Helgene fylles opp raskt og det er kun en måned igjen før vi drar på ferie til USA.

The weekend before last I checked out a giant music festival in town, designed as an outlet for the city’s young adults, ages 18-40. More 30 venues showed everything from rock to reggae under beautiful clear skies. I met up with a few friends and we hopped around from stage to stage, catching a few new and upcoming bands including “My Little Pony” which one of Matt’s friends recommended.

For to helger siden fant jeg ut om en stor musikkfestival i Oslo for ungdom i alder 18-40. Det spilles alt mellom reggae til rock fordelt over 30, gratis utendørsscener helt gratis under en vidunderlig klar himmel. Jeg møtte opp med noen venner og vi hoppet rundt fra scene til scene for å se noen nye bands som “My Little Pony” som en av Matts venner har anbefalt.

Last weekend there was a bizzare play in a tree house built as a temporary installation in one of the city parks. A small women in a strange futuristic outfit led us through a maze of stairways and platforms while a guy with a thick eastern European accent climbed around in the branches. From what I understood, the tree was supposed to be the last tree on earth and the woman and man were harvesting stem cells to try and rescue the human race and life on earth. The actors mumbled, so I didn’t catch it all.

Siste helg var det et rart theaterstykke som ble visst fram i et trehus. Dette huset ble bygget som noe midlertidig i en av Oslos Park. Vi ble ledd gjennom en labrint av trapper og platformer av en liten dame i en futuistisk drakt mens en gutt med en tykk Østeuropeisk aksent klatret rundt i grennene. Jeg forstod det slik at dette treet skulle være siste treet på verden. Damen og gutten hold på med å dyrke menneskelige stamceller for å prøve å redde vår eksistens på kloden. Det var vanskelig å høre hva de faktisk sa. Skuspillerne snakket ganske lavt og mumlet. Så jeg fikk ikke med meg alt.


This weekend I rode down to ski for another buddhist meditation retreat. This time the retreat centered around “Karma Yoga” which is basically volunteer labor. Besides meditating and listening to dharma talks we weeded the garden, chopped wood, and cleaned out an old shed. It is just this type of work that makes me glad that I have a desk job. Overall, the retreat was well worth the time. The food and company were wonderful and the long bike ride was pleasant.

Denne helgen syklet jeg ned til Ski for å hjelpe med dugnad ved en buddhist karma yoga retreat. I tillegg til meditasjon og dharma foredrag luket vi hagen, hogget ved og ryddet ut et gammelt skur. Akkurat denne typen av arbeid gjør meg glad for at jeg har en kontorjobb. Retreaten var likevel fint å få med seg. Maten var deilig og selskapet koselig. Jeg trivdes på denne lange veien tilbake på sykkel.

The next few weekends before we leave for the U.S. are looking good. We have a company summer party and a wedding in Ålesund coming up. I am especially looking forward to Ålesund which has been rated as one of the most beautiful cities in Norway. The entire city burnt to the ground back in 1904 and was rebuilt in the Art Nouveau style thanks to the generosity of Keiser Wilhelm of Germany.

De neste helgene fram til vi reiser til USA ser spennede ut. Vi har sommerfest med jobben og så et brylup i Ålesund. Det siste er noe jeg spesielt ser fram til. Jeg har fått vite at Ålesend er en av de pennest byene i Norge. Hele byen brant ned i 1904 og ble bygget opp i Jugendstil, takket være gavmildheten av Keiser Wilhelm fra Tyskland.

Settling in = Slo seg ned

more pictures

We are settling into our new apartment now and really starting to enjoy it. The whole moving process took dramatically less time than I expected. After packing all the boxes and labeling every one, it took about 4 hours to drive everything across town and unload everything into our new place. We had so much help we had to turn down offers. Knowing what moving is like, we will certainly be offering to help other friends when they do the same.

Vi har slått oss ned i vår leilighet på Oppsal og vi har virkelig begynt å benytte oss av det. Hele flytningsprossesen took mye mindre tid en det som jeg forventet. Etter at vi hadde pakket ned og markert alle de eskene, tok det omtrent 4 timer for å kjøre alt til andre siden av byen. Vi hadde så mye hjelp at vi måtte si "nei" til mange venner. Nå at vi vet hvordan prosessener, skal vi sikkert tilby hjelp til venner når du må gjøre det samme.

Before the actual moving day, we spent two and half days including the Norwegian national day painting the apartment. Matt, being an artist, absolutely insisted that each room be a different, vibrant color. I was leaning more toward pale, off-whites, knowing that we would have to paint over everything when we eventually sell the place. So after a passionate discussion at the paint store we finally compromised on pastels. Though, I gave in about the entrance way, which turned out to be a deep shade of reddish-purple. Now that the colors are up I am liking them more and more. Maybe white would have been too boring after all.

Før flytningsdatoen, brukt vi to og en halv dager (inkluderende 17. mai) for å male leiligheten. Siden Matt er en kunster insisterte han at hver rom måtte bli en forskjellig, sterk farge. Jeg foretrekket blek hvit fordi jeg visst at vi måtte male alt hvit før vi eventuelt seller den igjen. Så etter en lidenskapelig samtale på malingbutikken kom vi endelig til en kompromise på pastell. Men, jeg gi inn om inngangen, som ble mørk rød. Nå at alle de fargene er opp liker jeg dem bedre og bedre. Kanskje hvit kunne ha blit for kjedelig etter alt.

With all of our furniture and books in place, it is really starting to feel like a home. It is wonderful to sit out on the veranda, watching magpies nest or have breakfast watching other songbirds court. Matt has fallen in love with the new kitchen. He uses any excuse he can to spend time cooking. For my 32nd birthday he spent the weekend making 5 types of French desserts and pastries, which disappeared quickly. :)

Med alle våre møbler og bøker på plass, begynner det å føle som hjem. Det er vidunderlig å sitte ut på balkongen, å se de skjærene gjør en reir, eller ha frokost mens de sangefulger flørte med hverandre. Matt har falt i kjærlighet med det nye kjøkkenet. Han bruker noe som helt unnskyldning for å tilbringe tid med å lage mat. For min 32. bursdag tilbrakt han en helg for å lage 5 forskjellige fransk bakverk og kaker, som forsvant rask. :)

The new bike commute has been an adventure. At first Matt tried using directions from Google maps, which took us on bike paths, but right alongside a maze of freeways and arteries for 40 minutes. I knew there had to be a better way. Then by chance I read an article in the local paper about the opening of a pedestrian path along the Alna river which runs from the East to the West, right in the direction we need to travel. The next day I tried it out, and to my surprise it was fantastic. A beautiful winding path takes you through the woods, by a restored marsh, next to a waterfall, by an old factory mill, across a hanging bridge and through a new park. With another new shortcut that I found, it cuts off 10-15 minutes on the way to work each day! I turned Matt onto the the new route and now he is taking his 2008 stump jumper bike down the trail so he can "bank" on the turns at high speeds.

Veien til jobb har blitt et eventyr. Til første prøvde Matt å bruke retninger fra Google Maps, som tok oss på sykelveier, men ved siden av en labyrint av motorveier i 40 minuter. Je visst at det måtte bli en bedre vei. Så ved en tilfeldighet leste jeg i den lokale avisen om en ny gangsti langst Alnaelva som går fra øst til vest, i samme retning som vi trengte å reise. Neste dag, prøvde jeg det og var overrasket. Det var fantastisk!! En vakker svingete vei tar deg gjennom skogen, ved siden av en restaurert myr, en foss, av en gammel mølle, over en hengebru og gjennom en ny park. Med en ny snarvei som jeg fant, kutt det av 10-15 minutter på vei til jobb! Jeg fortalte Matt det, og nå tar han in 2008 stubben jumper sykkelen ned stien slik at han kan "bank" på svinger i høye hastigheter.