Tuesday, June 28, 2011
Ålesund
(More photos)
Ålesund was just as beautiful as the guide books described. We arrived on Friday afternoon and lucked out with picture perfect weather, which is a rarity in the area. Being situated on the West coast of Norway, the city is drenched in rain at least 200 days a year. After dropping off our luggage at the hotel we took advantage of the dry spell to explore the town. We wandered into a park filled with statues including one of Rollo, a powerful viking king who signed a treaty in 911 with King Charles III of France creating the dutchy of Normandy. There was also a monolith dedicated to Keiser Wilheim II who donated money and resources to rebuild Ålesund after the city was wiped out in a fire in 1904.
Ålesund var like så vakert som de guidebokene beskrev. Vi ankommet fredag ettermiddag og var meget lykkelig med perfekt vær, som er sjelden i dette området. Siden byen ligger på vest kysten av norge, opplever de regn et mist 200 dager hvert år. Etter at vi droppet av bagasjen på hotelet took vi anledningen til å vandre rundt og utforske byen. Vi vandret inn til en park som var fult av statuer inkluderende en av Rollon, en mektig vikingkonge som undertegnt en avtale i år 911 med Konge Charles III av frankrike som skapte kongeriket av Normandie. Det var også en monolith dedikert til Keiser Willheim II som gav penger og ressurser for å bygge Ålesund på nytt etter at byen brante ned i 1904.
From the park we climbed a long staircase up 400 meters above sea level to Fjellstua for a stunning view of the surrounding area. Along the way we passed dozens of tourists and a few intrepid runners, trying a brutal work out. From the top we could see out 180 degrees, from the sloping mountains of the main land, across the main part of the city to a string of islands stretching out into the ocean.
Fra parken klatret vi opp en lang trapp, opp 400 meter over havet til Fjellstua for en vakker utsikt over området. Langst veien passet vi forbi mange turister og noe få modige løper, som var i gang med en tøff trenning. Fra toppen kun vi se 180 grader fra de fjellene på fastlandet, over den hoveddelen av byen til en rekke øy som strak ut i havet.
The purpose of the visit was the marriage of our two good friends Huw and Eli. Eli was born and raised in the Ålesund area, so it was a natural choice when the two decided to tie the knot. Huw's family had a longer distance, coming from England and Wales. On Friday night we met Huw's side of the family at a party and dinner at EGON restaurant. And then there was a night out on the town when the "younger" folks. Matt and Huw hit the stage at a local Karioke bar and stayed up late into the night. The locals weren't quite prepared for the infiltration of the super energetic crowd. I heard that Huw and company blew them away. And I'm not surprised, since he is a professional opera singer.
Hensiktet med besøket var brylupet til to gode venner, Huw og Eli. Eli ble født og vokst opp i Ålesund området, så det var et naturlig valg da de to bestemte å gifte seg. Familien til Huw hadde en lengre avstand, hele veien fra Storbritainia og Wales. På fredag kveld møtte vi Huws siden av familien på en fest og middag på EGON restaurant. Og da var det en natt på byen med de "yngre" folk. Matt og Huw sang på scene på en karioke bar hvor lokalbefolkningen var ikke forberedet for dem. Jeg hørte at de overrasket hele klubben da de sang. Og jeg kan tro på det. Huw synger i Oslo Operaen og derfor er ganske professional når det kommer til slik ting.
The day of wedding was choreographed perfectly. A bus picked up the guests at the hotel and shuttled them to a cute old church in a folk park. Eli's dress was stunning, and we were treated to a few outstanding performances including an operatic duet, of course. After the ceremony, and a walk through the folk park the guests were shuttled back to the Fjellstua that Matt and I visited the day before. The reception and dancing took place against a backdrop of the setting sun, which slowly crawled along the horizon. Ålesund is far enough north that the sun barely dips out of sight before it is on it's way up again.
Dagen av brylupet var perfekt orkestrert. En buss hentet gjestene på hotelet og kjørte oss til en søt gammel kirke inn en folkepark med gamle tre hus fra forskjellige områder i norge. Elis kjøle var imponerende, og vi hørte på noen vidundelige forestillinger som inkluderte en operatisk duett, selvfølgelig. Etter seremonien og en gå tur i parken kjørte bussen gjestene til Fjellstuen, hvor Matt og jeg hadde besøkt dagen før. Resepsjonen og dansen foregikk foran en lang solnedgang. Ålesund er så langt nord at solen neppe forsvinner under horisonten før det dukker opp igjen.
On Sunday, we had more time to explore on our own after saying our goodbyes to the charming guests we met. We walked around town, walked out to a light house, climbed to another look out and visited the Jugenstil Museum. The more I looked, the more Ålesund reminded me of San Francisco. Both cities burned to the ground and were rebuilt around the same time. And, many of the houses in Alesund, with elaborate decor could be right out of our old neighborhood in the Haight.
Søndag hadde vi mer tid for å utforske byen alene, etter at vi hilste alle de sjarmerende gjestene som vi møtte. Vi gikk rundt byen, gikk ut til en fyr, klatret opp til en annen utsikt og besøkte den Jugenstilmuseet. Det mer at jeg så byen, det mer det lignet San Francisco. Begge byer brante ned og ble bygget opp igjen rundte det samme tidspunktet. Og mange av de husene i Ålesund med pynt og dekorasjon kunne bli i vår gammel nabolag i den Haight i San Francisco.
Speaking of San Francisco, we are heading there in just two weeks. We are counting down the days now.
Mens jeg snakker om San Francisco påminner det meg at vi blir der i bare to uker. Vi teller ned de dagene nå.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment