Saturday, August 28, 2010

Late Summer 2010 = Sent sommer 2010

More photos

Summer draws to a close. We returned from the US in mid-august and hosted a few members of Matt family for a week. Pam is my sister-in-law and brought with her my niece Nelle, who is in high school and her youngest son, my nephew Will who is just entering junior high. We had a wonderful time showing them the area and attractions, including a mushroom hike in the Nordmarka, one of Matt's concerts and of course a trip to the farm. We hope they visit again, hint, hint.

Sommer kommer til en slutt. Vi kommet tilbake fra USA midt i august og hadde noen medlem av Matts familie her i en uke. Pam er Matts sivger-søster og tok med hennes døter Nelle som er i videregåendeskole og hennes yneste sonn, Will, som har nettop startet på ungdomskole. Vi hadde en vidundelig tid med å vise dem område som inkluderte en sopptur i Nordmarka, en av Matts konserter og selføgelig gården. Vi håper at de besøker igjen!

The end of August has brought rain. It's been raining off an on all weekend, a good time to catch up on chores and reading. I ventured out for a few hours to help a friend, Elisabet renovate her new apartment in Oppsal, over alongside the Østmarka. Matt and I have been thinking of investing in a place this next spring, which, as I found out, means that we should start looking this winter. According to Elisabet, buying a flat takes time and even after it is sold another 3-6 months could pass before the new owners move in.

Slutten av august har tatt med seg regn. Det har regnet av og til hele helgen, en god tid til å lese og gjøre ting rundt hjemmet. Jeg gikk ut i noen timer for å hjepe ei vennine, Elisabet med å pusse opp hennes ny leilighet i Oppsal, langst vest siden av Østmarka. Matt og jeg har tenkt på å investere i et sted neste vår. Men som jeg oppdaget i går, mener det at vi burde begynne å søke denne vinteren. I følge Elisabet, å kjøpe en leilighet tar tid, og etter det er sølgt blir det vanligvis 3 til 6 måneder før de nye eirne flytter inn.

Elisabet found an ideal spot. They have a bottom corner unit in a block of flats within walking distance to the woods and just minutes away from two grocery stores and the T-bane. They look out on to a lawn (that someone else mows!) and into a thicket of trees, parting just wide enough to see a view out over Oslo to the West. From inside the flat it doesn't even feel as though you are in an apartment building. Elisabet, Asgeir and Elisabet's mum have been busy tearing out old wallpaper, patching holes and ripping out old cabinets. Their plan is to completely re-do the place before she and Asgeir move in, one month down the road.

Elisabet har funnet et ideal sted. Det har en leilightet i første etasje av en blokk som ligger i nærheten av skogen og bare minutter fra to matbutikker og en T-bane stasjon. De ser ut over en gresseplene (som noen andre klipper) og inn gjennon noen trær til et utsikt av Oslo til vesten. Fra inn i leiligheten følger du ikke som du er sammen i en blokk med så mange andre folk. Elisabet, Asgeir og Elisabets mor har hatt det tavelt nylig, med å ta ut tepper, fyller in huler og ta ut gamle skap. Deres plan er å pusse opp hele stedet før henne og Asgeir flytter in om en måned.

It took less time than I thought to bike there. I found a sneaky little back route on a string of alleyways and private access roads along the side of the T-bane line, thanks to a great bike map from the Syklistens Landsforening. It's one of my little joys in life to weave my way through Oslo's side streets, finding new, faster ways to cut across town without hitting traffic and other snags. It makes visiting friends an adventure.

Det tok mindre tid en jeg hadde forventet for å sykle dit. Jeg fant en liten bakvei på en rekke private gater langst de T-bane baner. Takk være fantastisk sykel kart fra Syklistenes Landsforening. Det er en av mine små gleder i livet å veve min vei gjennom Oslos bakveier, og å finne nye, raskere måter å kryss gjennom byen uten trafikk og andre hindringer. Det gjøre at å besøke venner blir en eventyr.

Friday, August 20, 2010

Eating Animals = spisende dyr

I just finished reading a book for my book club called Eating Animals by Jonathan Safran Foer. Without missionizing or hitting you over the head with too much gory content, the book makes a simple, clean and tidy argument for vegetarianism. Through story telling, and first person naratives Foer shows that almost all meat sold in the US comes from factory farming, which is objectionable on every level.

Jeg har nettop blitt ferdig med en bok for min bokklubb som heter Eating Animals av Jonathan Safran Foer. Uten å missjonere eller slå man over hodet med for mange forferdelig innhold, lager boken en enkelt, rent og ryddig argument for vegetarisme. Gjennom historier viser Foer at nesten all kjøtt sølgt i USA kommer fra fabrikkgårder, som er forferdelig på mange nivåer.

As a new father Jonathan explores the moral and ethical issues around meat eating as he decide what type of diet he should feed his son. The book begins with storytelling about his mother, a Russian-Jewish survivor of the second world war. He then goes on to sneak into a factory farm with a PETA activist and later interviews subjects on both sides of the fence. Along the way he meets a wide array of characters from front line workers to a vegetarian rancher. And what he discovers is a industry that is far more complex and destructive that ordinary shoppers can imagine.

Som en ny far diskuterer han moralisk og etisk saker rundt kjøtt så at han kan bestemme seg over hva slags kosthold han burde gi hans sonn. Boka begynner med fortellingen av noen historier om hans mor, en russisk-jød som overlevde den andre verdens krigen. Han går videre å gå inn i en fabrikkgård om natta med en PETA aktivist. Senere intervjuer han mennesker på både sider av gjerdet. Langst veien møter han en lang rekke av mennesker fra vanlig arbeider til en gartner som er vegetar. Det som han oppdager er at industrien er langt mer kompleks enn vanlig forbruker tenker.


Quite possibly the best aspect of the book is Jonathans innate ability to break down complicated statistics into easy visuals. One of my favorites comes towards the end of the book, where he describes a world table. He asks the reader to imagine that they are siting down with 9 other individuals that together represent the population of the world. Then he runs through the numbers, making them real...Two of the 10 are from China and two are from India...etc.

Sikkert den beste vinkling av boka er Jonathans evne til å brekke ned kompleks statistiker inn til enkelt bilder. En av min favoritter kommer mot slutten av boka, hvor han beskriver verdens bord. Han spor de leserne å tenke på at de sitter ned med 9 andre individer som til sammen representer verdens befolkning. Da løper han gjennom de talene, og gjør dem en virkligheten...To av de 10 er fra Kina og to er fra India...og videre.

I can't say that the book persuaded me to completely give up meat or animal protein for that matter. I don't know for sure, but have been assuming that the conditions in farms and aquiculture operations are better in Norway than they are in the US. I might be wrong.

Jeg kan ikke si at boka har overbevist meg å gi opp kjøtt og protein fra dyr. Jeg er ikke sikkert om det, men jeg tror at de forholdene på gårder og akvakultur virksomheter er mye bedre i Norge enn de er i USA. Jeg håper at det er ikke feil.