Paris weekend = helg i Paris

(More photos)

For our 4th wedding anniversary, we splurged on a weekend to Paris, which was well worth it. Two days is far too short of a time to fully appreciate one of the most magical cities on Earth. But, we did the best that we could, packing in the major sites and a few random side tours along the way.

Til å feire vårt 4-år bryllup, reiste vi til Paris i helgen, som var veldig fint. To dager er altfor kort for å få fullt utbytte av en av de mest magiske byene på jorden. Men, tross alt fikk vi sett ganske mye. Vi besøkte de største severdighetene og tok oss noen tilfeldige sideturer innimellom.

We arrived late on a Thursday night at a small hotel that Matt picked out. It was a charming place on a quiet back street, about 20 minutes walking distance from the Seine. On Friday morning, after the customary breakfast of croissants and coffee we walked down to the Louvre, passing through tight alleyways and bustling open markets, brimming with fresh cheeses, sausages, fish and fruit.

Vi ankom sent på torsdag natt på et lite hotell som Matt hadde valgt ut. Det var en sjarmerende sted i en rolig bakgate, på ca 20 minutter gangavstand fra Seinen. På fredag morgen etter en tradisjonell frokost med croissanter og kaffe gikk vi ned til Louvre. Vi spaserte gjennom trange smug og travle utendørsmarkeder, fylt til randen med ferske ost, pølser, fisk og frukt.

At the Louvre it was time to strategize. It was impossible and overwhelming to even attempt to see everything. Matt was keen on Northern Renaissance paintings and I was on a hunt to find harps, mostly in the works of the great Italian masters. Six hours later we emerged back to street level, exhausted and exhilarated.

Ved Louvre måtte vi bare lage en strategi. Det var nemlig helt umulig og overveldende å forsøke å se alt på en gang. Matt var interessert i nordlige renessanse malerier og jeg var på jakt etter harper, hovedsakelig i verker av de store italiensk mesterene. Seks timer senere kom vi ut igjen på gatenivået, utmattet men også opprømt.

Then it was off to our second favorite museum of all time, the Musee d’Orsay. But, much to our dismay it was closed due to a strike. The museum had significantly expanded their gallery space without hiring additional staff, so the workers just walked out. So French. We headed to the Eiffel tower instead and took the stairs up, just for fun.

Da var det tid for det andre favorittmuseet vårt, det Orsay. Men, til vår stor forferdelse var det stengt på grunn av streik. Museet hadde betydelig utvidet gallerirommet sitt uten å ansatte flere medarbeidere, så alle de arbeiderne bare sluttet og gikk ut. Streik er så typisk fransk. Vi gikk til Eiffel tårnet i stedet, og tok trappene opp, bare for moro skyld.

Walking back along the Seine we stopped by an open-air photo exhibit and passed along a massive modern art exhibition called FIAC. Then, the rest of the evening was spent hunting down a great place to eat. My guidebook happened to be 6 years old and a bit outdated. The first place that they recommended didn’t exist anymore. But, the second place was an absolute winner, an old school, neighborhood establishment- with an outstanding menu for reasonable prices. But then again, almost everything in France is reasonably priced right now. The Euro has taken a nose dive.

Senere, mens vi gikk langs Seinen stoppet vi opp ved en utendørs fotoutstilling og kom forbi en gigantisk utstilling med moderne kunst som het FIAC. Deretter brukte vi resten av kvelden til å finne et fint sted å spise. Guideboken min var 6 år gammel og dermed litt utdatert. Det første stedet som de anbefalte eksisterte ikke lenger. Men det andre stedet var en absolutt vinner, en koselig tradisjonelt sted med en enestående meny som likevel var rimelig. Men klart, nesten alt i Frankrike er jo rimmelig akkurat nå. Euroen har stupet ned.

Early on Saturday morning we made a beeline for the food markets we had seen earlier, so Matt could stock up on all the necessities. We filled our basket with duck pate, cheeses, sausages, wines and brandies that are hard to find in Oslo. Matt just laughed when they rang up the bill. The same goods would have cost at least double or triple back home.

Tidlig lørdag morgen gikk vi direkte til matmarkedene vi hadde sett dagn før, slik at Matt kunne kjøpe alle spesialister som han ikke får tak i i Oslo. Vi fylte kurven med andepate, oster, pølser, vin og brandy. Matt bare lo da de viste regningen. De samme varene ville ha kostet minst dobbelt eller enda mer i Oslo.

After dropping off the food at the hotel, we were sidetracked again. Matt spotted a cooking supply store, that turned out to be where the top chefs in Paris buy their cooking instruments and crockery. He was mesmerized and couldn’t leave without going through the entire place, end-to-end and buying a few toys he was direly missing.

Etter at vi lagret maten på hotellet, sporet vi av igjen. Matt oppdaget en butikk med kjøkkenutstyr, som viste seg å være den der de beste kokkene i Paris pleier å kjøpe sine redskaper og serviser. Han var hypnotisert, og kunne ikke forlate stedet for han hadde gått frem og tilbake minst 3 ganger og kjøpt noen ting som han bare “måtte” ha.

I have never been in a more disorganized or inefficient store. The tiny, ailes were cluttered with pots, pans and other equipment in no apparent order and nothing had price tags. There was one guy to help you navigate through the clutter, one guy to take your items and to look up all the prices in a large catalogue. Another guy took the itemized list and rang you up and then you took your receipt back to another table where different guys individually wrapped every item, even if they were made of metal or plastic and wouldn’t break. They could have had one person just scan the items and ring you up, if they used bar codes or some other logical system.

Jeg har aldri vært i en mer uorganisert eller ineffektiv butikk. De små gangveiene var rotete med gryter, panner og annet utstyr plassert på ingen tilsynelatende måte og ingenting var priset. Det var en man ansatte til kun å hjelpe deg å navigere gjennom rot, et annet fyr til å ta varene dine og å slå opp alle prisene i en stor katalog. Enda, en annen tok listen og handterte betalingen deres og du måtte ta med kvitteringen tilbake til et annet bord hvor forskjellige menn pakket inn hver vare, selv om varene var laget av metall eller plast og ikke kunne knuses eller ødelegges. De kunne til og med hatt en person for å skanne varer og håndtere alt, hvis de brukte strekkoder eller noen annen system.

Finally, when that was over, we navigated passed the Louvre to the Petit Palais museum, in hopes of finding some of the impressionists we missed at the d’Orsay. Matt was satisfied to discover a few paintings by Renoir, and I found at least 3 more harp paintings, not to mention a real antique harp from the era of Louis the 14th!!

Til slutt, da Matt var ferdig i butikken, navigerte vi forbi Louvre og fortsatt til Petit Palais museem, i håp om å finne noen av verkene til impresjonistene som vi savnet på d'Orsay. Matt var tilfreds med å oppdage noen malerier av Renoir, og jeg fant minst 3 harpemalerier, for ikke å nevne en ekte antikk harpe fra Louis den 14. epoken!

We walked along the banks of the river again, this time heading south to the island where the Notre Dame stands. There was some sort of special celebration going on and the line to go in stretched across the plaza and around the block. We admired the facade at least, before heading across town to Montmatre. Along the way we walked by the city hall, an exhibit about 9-11 conspiracy theories, Pompidou center, a crazy magician attracting massive crowds, a demonstration and several busy shopping districts. We stopped to buy a berret and took a short rest at a pastry shop.

Vi gikk langs elve bredden igjen, denne gangen sørover til øya der Notre Dame ligger. En slags spesiell feiring var i gang og det stod en kø av mennesker tvers over torget og rundt hele blokken. Før vi dro til andre siden av byen for å se på Montmatre, had vi kun tid til å beundre vi fasaden av kirken. på vei til Montmatre gikk vi forbi rådhuset, en utstilling om 9-11 konspirasjonsteorier, Pompidou-senteret, en magiker som tiltrekket store folkemengder, en demonstrasjon og krysset vi ulike travle shoppingområder. Vi stoppet for å kjøpe en berret (en fransk hatt) og tok en kort pause på et konditori.

Sacre Couer, the large white church atop Montmatre was just as picturesque as I had imagined. What I wasn’t expecting was the crowds. The entire park leading up to the church was wall to wall people - tourists, vendors and Parisians all enjoying the beautiful fall weather. After taking a quick look inside the church we quickly scampered off to some quiet side streets where we could begin a self-guided walking tour of artist homes

Sacre Couer, den store hvite kirken på toppen av Montmatre var like vakker som jeg hadde forestilt meg. Det jeg ikke hadde ventet for var det store besøksantall. Hele parken fram til kirken var fult av mennesker - turister, leverandører og parisere som alle nytet det vakre høstværet. Etter å ha tatt en rask titt inne i kirken hastet vi oss til å komme til noen rolige sidegater hvor vi tok en selv-guidet spasertur langst de mest kjent kunstnerboligene.

Within about an hour and half we managed to find the apartments where Renoir, Van Gogh, Satie and others lived. We also stumbled upon the Lapin Agile, a cabaret frequented by Picasso and Hemmingway, and the starting place of another Cabaret, the Chat Noir. With tired feet we ended the night with a large dinner at a bistro in an old building near the Moulin Rouge.

Turen tok oss mindre en to timer. Vi klarte å finne leilighetene hvor Renoir, Van Gogh, Satie og andre bodde. Vi snublet også på Lapin Agile, et Cabaret som ble besøkt av Picasso og Hemmingway, og et annet Cabaret, Chat Noir. Vi avsluttet kvelden med en stor middag på en bistro i en gammel bygning i nærheten av Moulin Rouge, der vi lot de slitne føttene våre hvile seg litt.

On Sunday, the dream was over. We packed our bags and walked to the airport train. As we sped out of the city, and the beautiful old apartment buildings gave way to industrial blocks, the mirage disappeared. It is a blessing that central Paris wasn’t destroyed in World War II, and still retains its timeless charm.

På søndag var Paris eventyret over. Vi pakket inn sekkene våre og gikk til flytoget. Mens vi dro raskt ut av byen, forsvant de vakre, gamle boligblokkene og landskapet forandre seg til store, uhyggelige industrielleområder. Luftspeilingen forsvant. Det er en velsignelse at sentrumet Paris ikke ble ødelagt i andre verdenskrig, men fremdeles beholder fortsatt sin tidløse sjarm.

Norwegian flea markets = Loppemarkeder

The loppemarkeder are coming! The loppemarkeder are coming! I've been waiting for this time of year for months. Loppemarkeder are flea markets, but not in the ordinary sense, not the type that you find back in the US. Lopemarkeder are events, happenings that brings together the entire neighborhood. Twice a year all of the young marching bands hold these fundraiser at neighborhood elementary schools and junior highs, raising money for the instruments and uniforms that they use on the National day, the 17th of May, when they strut through the center of town and greet the royal family at the castle.

Loppemarkedene kommer! Loppemarkedene kommer! Jeg har ventet på denne sesongen i flere måneder. Loppemarkeder i Norge er ikke det samme som loppemarkeder i USA. Her er disse store begivenheter som samler sammen en hel nabolag. To ganger i året holder korps loppemarkeder på grunnskoler og ungdomskoler for å samle inn penger til instumenter og uniformer som de bruker til .17 mai, nasjonaldagen hvor de går gjennom byen og hilser kongefamilien på slottet.

The general layout of the loppemarkeder are all the same. The central courtyard of the school is filled with furniture of varying quality and sizes. Each classroom has a different type of ware ranging from sports equipment, fine china, kitchen ware, paintings, textiles, to books, electronics and toys. The gymnasium is lined with racks of clothing: jackets, pants, dresses, blouses and more. And, there is cafe selling discount baked goods, hot coffee and tea. In every room and area parent volunteers, and youth stand at attention with brightly colored vests and money belts, ready for the onslaught.

Oppsettet av alle loppemarkedene er det samme. Den sentrale delen, eller skolens gårdsplassen blir fyllt med møbler på ulike størrelser og kvalitet. Hver klasserom har forskjellige typer varer; idrettsutstyr, tallerker, kjøkkenutstyr, malerier, tekstiler, bøker, elekronikvarer og leker. I gymsalen står det fult med klesstativ; jakker, bukser, kjoler, bluser og mer. Og det er vanligvis et rom som er en kafe som selger billige bakevarer, kaffe og te. I hvert rom står foreldre og ungdommer som jobber frivilige og hjelper med salg. De står med fargerike vester og belter med penger, klare for "angrepene" og de mange som er innom.

On a Saturday morning, the masses descend. An hour before opening time, the early birds are already waiting outside the gates. A snake of cars weaves around the block, backing up traffic in all directions. People come with trucks, trailers, or rental vans in anticipation of all the loot they will be hauling away. Entire immigrant families come; women with colorful scarves, birkas or saris, men with traditional gowns and hats, towing small children or pushing large buggies.

Allerede tidlig på lørdag, en time før åpeningstid vises det en folkmengden som venter utenfor skolen. Boligblokken blir omringt av biler som skaper mye trafikk i alle retninger. Folk kommer med lastebil, tilhengere og store varebil som de har leid med tanke på erobringer som de vil dra hjemover. Det er mange utlendingsfamilier til stede; kvinner med fargerike skjerf, birka, og sarier, og menn med tradisjonelle dressere og hatter. Ofte har de med seg små barn og store barnvogn.

Then at around 11 am all hell breaks loose. The doors swing open and it is a mad rush to be the first to grab the best goodies. The entire schools becomes a massive, swarming, bustling market, wall-to-wall people, jammering and haggling. In the blink of an eye, the furniture starts to move, being dragged, lifted and rolled away. The gym is chaos as clothes fly of the racks and are tossed in every direction. The classrooms are packed tight, shoulder to shoulder with people edging in to see the goods and to call out their best price. Some of the immigrant women are the best at negotiating. They seem to derive pure glee from bargaining down the prices as low as they can go.

Senere, rundt kl.11 bryter helvete løs. Dørene svinger oppe og det oppstår nærmeste en slags kamp for å bli første til å få tak i de beste ting. Hele skolen blir et massivt, svermende, travelt marked. Mennesker står som sardin i tønnen og prutende roper sine bud. Plutselig begynner møblene å flytte på seg. De blir dratt, løftet og rullet bort. I gymsalen er det helt kaos mens klær flyr av stativene og blir kastet i alle retninger. Klasserommene er stappfulle med folk, som dytter og drar for å se varene og for å få de beste prisene. Noen av invandrerkvinnene er flinkest på forhandlingene. Det ser ut som de får stor glede og ren fryd fra å forhandle ned priser så lav som mulig.

In the afternoon the tempo has slowed, the crowd thins. But, by the Sunday afternoon a new fervor excites the crowd. It's a free-for-all "bag sale". For about 60 NOK (12 dollars) you can take a bag full of whatever is left. Women and men start stuffing shopping bags with books, dishes and linens. There is a real frenzy in the air at the clock ticks towards the closing hour. At the end there is hardly anything left- a few side tables, a few boxes of old books and magazines. But everything that isn't taken is saved in a warehouse somewhere for the next loppemarked, in the spring.
På ettermiddagen er det roligere, og folk mengden er blit mindre, men på søndag ettermiddag starter helt fra begynnelsen da det er en posesalg. For omtrent 60 NOK kan man fylle en pose med alt mulig. Kvinner og menn begynner å fylle store poser med alt fra bøker og tallerkene til tøy. Folk blir spent mens klokken nærmere seg stengetiden. Til slutt er det knapt noe igjen; bare noen slitne møbler og gamle bøker. Alt som ligger igjen blir oppbevaret på en lager til neste loppemarkedet, til neste vår.

Matt can't stand loppemarkeder and won't go near them with a ten foot pole. It is the crowds and claustrophobia that gets to him. All the clamoring, pushing and bargaining just makes him sick. It's a shame because they really can be quite fun and the deals are unbeatable. Mostly I go with girlfriends, whenever we get the chance. Books that normally sell for 40-60 dollars in the bookstores go for 2 dollars. Brand name jeans go for 10-15 dollars and nice dressers sell for 30 dollars. The prices even beat Finn.no (an online market like Craigslist), especially if you know how to talk the prices down.

Matt tåler ikke l0ppemarkeder og vil ikke engang gå i nærheten av dem. De store folkemengdene som skyver og pruter gir ham klaustrofobi og gjør ham kvalm. Det er litt synd synes jeg fordi de kan bli ganske morsomt og de prisene er uslåelige. Som oftest drar jeg med venninner. Bøker som selges til 200-300 NOK på bokhandler, finnes til kun 10 NOK. Olabukser med kjente varemerker selges til 50-75 NOK og fine skap selges til 150 NOK. Prisene man får her er enda bedre enn på Finn.no, særlig hvis man vet hvordan man kan prute.

I can't wait for next weekend. Both of the schools in our neighborhood are having loppemarkeder on the same days. One school is just 2 minutes from our front door and the other one is a short 10 minute walk away. Mostly I'm looking for books in Norwegian, short story collections, and fun novels for the winter time and bookshelves to house my growing collection. But, whatever they have, it is sure to be an entertaining weekend excursion.

Jeg kan nesten ikke vente til 15 oktober. Begge skolene i nabolaget vårt har loppemarked den helgen. Den ene skole er kun 2 minutter fra huset vårt og den andre ligger ca 10 minutter fra oss. Jeg letter stort sett etter norske bøker; korte historier og romaner som jeg kan lese på kalde vinterdager som snart er her. Men uansett hva jeg finner på loppemarkedene, blir det en underholdende helg.