Fall has officially arrived now. The leaves are changing, the wind has kicked up and the temperature has been dropping steadily week by week. It's time again to fetch sweaters from the storage space, harvest the last crops at the farm and wait for the frost to come.Høst har offisielt kommet nå. De bladene forandrer seg, vinden har sparket opp og temperaturen sinker stadig, uke etter uke. Det er tid igjen å hente genser fra skapet, høste de siste grønnsakene fra gården og vente for frøst å komme.
Last weekend we had the pleasure of hosting another American guest. This time, Leanne, the daughter of my mom's best friend. We grew up together in Palo Alto and went to all of the same schools. She was in town for a work meeting, which happened to take place at one of the fanciest hotells in the area, perched right next to the national ski jump with grand views out over Oslo and the fjord. We tried to pack in as much as possible over the weekend including a walk around Bygdøy, harvesting pears, a boat ride to the city center a walking tour of the city, fortress and Frogner Park along with a mushroom picking expedition in the Nordmarka. After having hosted 15 different guests from the US, I think we are starting to get the hang of it.
Forrige helg hadde vi den gleden å verte en annen gjest fra USA. Dennen gangen Leanne, datteren til min mors beste vennine. Vi voskte opp sammen i Palo Alto og gikk til alle av de samme skolene. Hun var i byen for en arbeidmøte, som foregikk på en av de fineste hotellene i Oslo rett ved siden av den nasjonale skihoppen med fine utsikt over Oslo og fjørden. Vi prøvde å pakke inn så mye som mulig i løpet av helgen som inkluderte en gåtur rundt Bygdøy, høsting av pærer, en båttur til byen, en gåtur rundt byen og Akershus og Frognerpark i tillegg til en sopptur i Nordmarka. Siden vi har nå vertet 15 forskjellige gjester fra USA blir det enkletere.
This weekend has been quiet. Matt is working away on a collection of short stories. When we were visiting his family in Pennsylvania this summer he made a pact with his brother in law that they would each write at least 3 pages a week, which could eventually culminate over time into a book. Now he is on a roll, up to 5 pages today...and counting. I can't wait to read some of it soon.
Denne helgen har vært rolig. Matt jobber hardt på en samling av noveller. Da vi besøkte hans familien i Pennslyvania denne sommeren laget han en pakt med svigerbrøren hans at vi skulle begge to skriver et minste 3 sider hver uke, som kunne en dag bli en bok. Nå er han dypt i det, opp til fem sider i dag...og kanskje det blir ende flere. Jeg kan ikke vente å lese noe av det snart.
It has been a busy fall so far. And it feels deliciously indulgent to just sit around the house reading. I'm about 300 pages into a long novel called Mengele Zoo which has been dubbed one of Norways all-time best books. It follows the story of a young peasant boy deep in the Amazonian jungle who becomes an environmental terrorist, traveling the world to kill the people responsible for destroying the rain forest. The book is certainly well written and entertaining. It illuminates environmental destruction from new angles. But after 300 pages, I still can't relate to the main characters. When the boy kills an army officer in the first chapters, I could go along with fantasy, believing that it was in his character. However, when he later explodes a building with 700 people I just can't believe that he could continue to be so unfeeling and cold about the whole thing, without a shred of regret or remorse. The story just doesn't hold together. I simply don't see how violence and vengeance makes the world a better place.
Det har vært en travelt høst foreløpig. Da er det deilig å bare sitte rundte hjemme og lese. Jeg er 300 sider inn i en lang roman som heter Mengele Zoo som har blitt karet en av Norges all-tid beste boker. Det følger historien av en ung fattig gutt, dyp i Amazonianen junglen som ble en mijøterrorist og reiste verden for å drepe de menneskene som var ansvarlig for ødeleggelse av regnskoken. Boken er velskrevet og underholdende. Det opplyser miljoproblemer fra nye vinkler. Men etter 300 sider kan jeg ikke forholde meg til ham. Da gutten drepte en offiser fra hæren kunne jeg tror at det var inni hans persjonlighet. Men, etterpå da han eksploderte en byggning med 700 mennesker kunne jeg ikke tror at han kunne fortsette å bli så ufølsomt og kald om hele greie, uten anger. Historien holder ikke sammen. Jeg ser ikke hvordan vold og hevn fører til en bedre verden.
I found out just last week that my sister had her second child, a girl, who she named after my Grandma and my mom. Thank god for the skype that we will be able to meet her online soon. We can't wait! My sister and my mom remarked last week that she is like me in at least one regard. The labor was incredibly short. When my mom had me she barely made it to the hospital on time. After just a half an hour I was born. From what I hear it was nearly the same situation for my sister last week.
Jeg fant ut forrige uke at søstra mi hadde hennes andre barn, ei jenta som hun gav et navn etter bestemora mi og mora mi. Takk gud for skype for at vi kan møte henne på nettet snart. Vi kan ikke vente. Søstera mi og mora mi merket forrige uke og hun er like my på et minste en måte. Fødselsen var kort, veldig kort. Da mora mi hadde meg nådde hun hospitalet nesten ikke på tid. Etter bare en halv time ble jeg født. Fra det som jeg hører var det nesten det samme med søstera mi forrige uke.
