Mid-fall 2010 = Midten av høst 2010

Fall
Fall is stunningly beautiful this year. Maybe it was less spectacular last year, or perhaps so much time has past that I forgot just how rich and vibrant the colors can be. Running through the woods, is like running through piles of origami. The leaves radiate in every shade red, yellow and orange. In the morning on the way to work, the fields are draped in a thin mist softening the hues into light pastels. It makes me love getting out of the house.

Høst er utrolig vakkert dette året. Kanskje det var mindre spektakulære fjør, eller kanskje så mye tid har passert at jeg glemte hvor rik og levende de fargene kan være. Å løpe gjennom skogen, er som å løpe gjennom hauger av origami. De bladene utstråler hver nyanse av rød, gule, og oranje. I morgen på vei til arbeid, er enger drapert i tåke som mykner de kuløren til lys farger. Det gjør at jeg liker å dra hjemmefra.


Apples and pears
The apple and pear harvest has been overwhelming. We could easily harvest 30-50 pounds a week, if we had the time. But now I have to hold myself back. We are running out of jars and shelf space for apple sauce and dried apple bits. And there are only so many pears one can eat in a day. I spent the entire afternoon chopping, peeling, coring and slicing without getting to the bottom of the pile in the kitchen. Matt just smiled and shook his head. He's been busy working on the lyrics for some new punk songs and studying Norwegian. He enjoys using the apples and pears for pies but doesn't really see why we need so much apple sauce when you can buy it at the corner store.

Høsting av epler og pærer har vært overveldende i året. Vi kunne enkelt høste mer enn 14 kilo per uke, hvis vi hadde tid. Men, nå må jeg holde meg selv unna. Vi er nesten tomme for krukker og plass på hyller for eple sause og tørket eple. Og det blir bare så mange pærer som man kan spise i en dag. Jeg tilbrakte hele ettermiddagen med å hakke, skralle, kjerne og skare uten å nå bunnen av haugen i kjøkkenet. Matt bare smilte og ristet hodet hans. Han har vært travelt med å arbeide på musikk for hans punkrock band og studere Norsk. Han benytter seg av eplene for eple kaker. Men han ser ikke poenget med så mye eplesause når man kan kjøpe det på buttikken.

Book review
Speaking of food, I just finished an interesting book, An Edible History of Humanity by Tom Standage. It goes through major eras in human history, seen through the lens of food production and consumption- right from the dawn of agriculture up to modernity. He follows the role of food in building civilizations, consolidating power, the increasing populations (or decreasing population in the case of famine), and determining the outcomes of pivotal battles.

Snakker om mat, jeg har nettop blitt ferdig med en interessant bok, An Edible History of Humanity av Tom Standage. Det går gjennom de hovede epoker av menneskers historie, sett gjennom synspunktet av mat produksjon og forbruk- rett fra begynnelsen av landbruk helt opp til i dag. Han følger rollen av mat i byggningen av sivilisasjoner, konsolidering av makten, økning av bestander (eller nedgang i befolkning i tifelle av hungernød), og bestemesle av avgjørende kamper.

For those that well versed in world history, there isn't much new material. But, he brings to light facts and figures that are otherwise overlooked. There are a few sections that caught me by surprise. For example, I didn't realize the full extent of the spice trade in the 1700, or the magnitude of the devastation wrought by communist policies in China- causing 30 million deaths. On a brighter note, the book talks in depth about sources of hope for the future of mankind, developing new breeds of plants based on seeds in banks like the one on an island north of Norway.

For de som er bevandret i verdenshistorien, er det ikke mye nye materialer. Men, han bringer til lys fakta og tall som er ellers oversett. Der er noen deler som fanget meg i overraskelse. For eksempel, jeg viste ikke en full omfanget av krydderhandlen i 1700, eller omfanget av ødeleggelse smidd av kommunistiske politikk i Kina som forårsaker 30 millioner dødsfall. På en lysere notat, snakker boken i dybden om kilder til håp for fremtiden til menneskeheten med å utvikle nye raser av plantarter basert på frø som ligger i frøbanker som en på en øy nord for Norge.

Meditation
Outside of work I'm still taking classes. In September I took a wonderful mushroom seminar with the Mushroom and Useful Plant Association. Through series of lectures and outings I learned about the top 20 edible and poisonous varieties. For my own harvesting expeditions I'll still stick to the top 3 mushrooms that are both edible and easy to find. However it did open my eyes to other varieties I should watch out for.

Utenfor jobb tar jeg kurs. I september tok jeg et vudunderlig soppkurs med den Sopp og Nytteveskter Forbund. Gjennom en rekke foredrag og utflukter lærte jeg om de 20 viktigste sopp arter i Norge- de som er spiselige og de som er giftige. Jeg vil likevel holde meg til de topp 3 beste soppene som er både spiselige og lett å finne. Men det gjorde at jeg åpner øynene for andre varianter som jeg bør se opp for.


I also tried a Tibetan buddhist meditation class, which turned out to be a perfect fit. Since moving to Norway two years ago I have tried almost a dozen different meditation or spiritual groups, everything from zen sitting, Christian silent prayer, Hindu meditation and yoga to chanting. They all have their benefits, but none of them felt completely comfortable or natural. So I would stop after awhile. But, something kept pulling me back, to try yet another practice.

Jeg også prøvde en Tibetansk Buddhist meditasjonskurs, som viste seg å være perfekt for meg. Siden jeg flyttet til Norge for to år siden, har jeg prøvd nesten tolv forskjellige meditasjons eller spirtuelle grupper, alt fra zen, christne stille bønn, hinduisktisk meditasjon og yoga og chanting. De alle har ders fordeler, men ingen av dem følte meg helt behagelig og naturlig. Så jeg ville slutte etter en stund. Men noe holdt å trekke meg tilbake for å prøve ende en praksis.

Tibetan Buddhism might not be the practice for the rest of my lifetime, but it seems to be working so far. Meditating just 15 minutes a day has improved my sleep patterns and my mood in general. I may be imagining it, but I feel calmer and more relaxed these days.

Tibetansk buddhism er kanskje ikke den praksis for resten av min levetid, men det ser ut til å virke så langt. Med å meditere bare 15 minuter om dagen har jeg forbedret min søvnmønster og humøret generelt. Jeg kan forestille det, men jeg føler roligere og mer avslappet i disse dagene.