Paris weekend = helg i Paris

(More photos)

For our 4th wedding anniversary, we splurged on a weekend to Paris, which was well worth it. Two days is far too short of a time to fully appreciate one of the most magical cities on Earth. But, we did the best that we could, packing in the major sites and a few random side tours along the way.

Til å feire vårt 4-år bryllup, reiste vi til Paris i helgen, som var veldig fint. To dager er altfor kort for å få fullt utbytte av en av de mest magiske byene på jorden. Men, tross alt fikk vi sett ganske mye. Vi besøkte de største severdighetene og tok oss noen tilfeldige sideturer innimellom.

We arrived late on a Thursday night at a small hotel that Matt picked out. It was a charming place on a quiet back street, about 20 minutes walking distance from the Seine. On Friday morning, after the customary breakfast of croissants and coffee we walked down to the Louvre, passing through tight alleyways and bustling open markets, brimming with fresh cheeses, sausages, fish and fruit.

Vi ankom sent på torsdag natt på et lite hotell som Matt hadde valgt ut. Det var en sjarmerende sted i en rolig bakgate, på ca 20 minutter gangavstand fra Seinen. På fredag morgen etter en tradisjonell frokost med croissanter og kaffe gikk vi ned til Louvre. Vi spaserte gjennom trange smug og travle utendørsmarkeder, fylt til randen med ferske ost, pølser, fisk og frukt.

At the Louvre it was time to strategize. It was impossible and overwhelming to even attempt to see everything. Matt was keen on Northern Renaissance paintings and I was on a hunt to find harps, mostly in the works of the great Italian masters. Six hours later we emerged back to street level, exhausted and exhilarated.

Ved Louvre måtte vi bare lage en strategi. Det var nemlig helt umulig og overveldende å forsøke å se alt på en gang. Matt var interessert i nordlige renessanse malerier og jeg var på jakt etter harper, hovedsakelig i verker av de store italiensk mesterene. Seks timer senere kom vi ut igjen på gatenivået, utmattet men også opprømt.

Then it was off to our second favorite museum of all time, the Musee d’Orsay. But, much to our dismay it was closed due to a strike. The museum had significantly expanded their gallery space without hiring additional staff, so the workers just walked out. So French. We headed to the Eiffel tower instead and took the stairs up, just for fun.

Da var det tid for det andre favorittmuseet vårt, det Orsay. Men, til vår stor forferdelse var det stengt på grunn av streik. Museet hadde betydelig utvidet gallerirommet sitt uten å ansatte flere medarbeidere, så alle de arbeiderne bare sluttet og gikk ut. Streik er så typisk fransk. Vi gikk til Eiffel tårnet i stedet, og tok trappene opp, bare for moro skyld.

Walking back along the Seine we stopped by an open-air photo exhibit and passed along a massive modern art exhibition called FIAC. Then, the rest of the evening was spent hunting down a great place to eat. My guidebook happened to be 6 years old and a bit outdated. The first place that they recommended didn’t exist anymore. But, the second place was an absolute winner, an old school, neighborhood establishment- with an outstanding menu for reasonable prices. But then again, almost everything in France is reasonably priced right now. The Euro has taken a nose dive.

Senere, mens vi gikk langs Seinen stoppet vi opp ved en utendørs fotoutstilling og kom forbi en gigantisk utstilling med moderne kunst som het FIAC. Deretter brukte vi resten av kvelden til å finne et fint sted å spise. Guideboken min var 6 år gammel og dermed litt utdatert. Det første stedet som de anbefalte eksisterte ikke lenger. Men det andre stedet var en absolutt vinner, en koselig tradisjonelt sted med en enestående meny som likevel var rimelig. Men klart, nesten alt i Frankrike er jo rimmelig akkurat nå. Euroen har stupet ned.

Early on Saturday morning we made a beeline for the food markets we had seen earlier, so Matt could stock up on all the necessities. We filled our basket with duck pate, cheeses, sausages, wines and brandies that are hard to find in Oslo. Matt just laughed when they rang up the bill. The same goods would have cost at least double or triple back home.

Tidlig lørdag morgen gikk vi direkte til matmarkedene vi hadde sett dagn før, slik at Matt kunne kjøpe alle spesialister som han ikke får tak i i Oslo. Vi fylte kurven med andepate, oster, pølser, vin og brandy. Matt bare lo da de viste regningen. De samme varene ville ha kostet minst dobbelt eller enda mer i Oslo.

After dropping off the food at the hotel, we were sidetracked again. Matt spotted a cooking supply store, that turned out to be where the top chefs in Paris buy their cooking instruments and crockery. He was mesmerized and couldn’t leave without going through the entire place, end-to-end and buying a few toys he was direly missing.

Etter at vi lagret maten på hotellet, sporet vi av igjen. Matt oppdaget en butikk med kjøkkenutstyr, som viste seg å være den der de beste kokkene i Paris pleier å kjøpe sine redskaper og serviser. Han var hypnotisert, og kunne ikke forlate stedet for han hadde gått frem og tilbake minst 3 ganger og kjøpt noen ting som han bare “måtte” ha.

I have never been in a more disorganized or inefficient store. The tiny, ailes were cluttered with pots, pans and other equipment in no apparent order and nothing had price tags. There was one guy to help you navigate through the clutter, one guy to take your items and to look up all the prices in a large catalogue. Another guy took the itemized list and rang you up and then you took your receipt back to another table where different guys individually wrapped every item, even if they were made of metal or plastic and wouldn’t break. They could have had one person just scan the items and ring you up, if they used bar codes or some other logical system.

Jeg har aldri vært i en mer uorganisert eller ineffektiv butikk. De små gangveiene var rotete med gryter, panner og annet utstyr plassert på ingen tilsynelatende måte og ingenting var priset. Det var en man ansatte til kun å hjelpe deg å navigere gjennom rot, et annet fyr til å ta varene dine og å slå opp alle prisene i en stor katalog. Enda, en annen tok listen og handterte betalingen deres og du måtte ta med kvitteringen tilbake til et annet bord hvor forskjellige menn pakket inn hver vare, selv om varene var laget av metall eller plast og ikke kunne knuses eller ødelegges. De kunne til og med hatt en person for å skanne varer og håndtere alt, hvis de brukte strekkoder eller noen annen system.

Finally, when that was over, we navigated passed the Louvre to the Petit Palais museum, in hopes of finding some of the impressionists we missed at the d’Orsay. Matt was satisfied to discover a few paintings by Renoir, and I found at least 3 more harp paintings, not to mention a real antique harp from the era of Louis the 14th!!

Til slutt, da Matt var ferdig i butikken, navigerte vi forbi Louvre og fortsatt til Petit Palais museem, i håp om å finne noen av verkene til impresjonistene som vi savnet på d'Orsay. Matt var tilfreds med å oppdage noen malerier av Renoir, og jeg fant minst 3 harpemalerier, for ikke å nevne en ekte antikk harpe fra Louis den 14. epoken!

We walked along the banks of the river again, this time heading south to the island where the Notre Dame stands. There was some sort of special celebration going on and the line to go in stretched across the plaza and around the block. We admired the facade at least, before heading across town to Montmatre. Along the way we walked by the city hall, an exhibit about 9-11 conspiracy theories, Pompidou center, a crazy magician attracting massive crowds, a demonstration and several busy shopping districts. We stopped to buy a berret and took a short rest at a pastry shop.

Vi gikk langs elve bredden igjen, denne gangen sørover til øya der Notre Dame ligger. En slags spesiell feiring var i gang og det stod en kø av mennesker tvers over torget og rundt hele blokken. Før vi dro til andre siden av byen for å se på Montmatre, had vi kun tid til å beundre vi fasaden av kirken. på vei til Montmatre gikk vi forbi rådhuset, en utstilling om 9-11 konspirasjonsteorier, Pompidou-senteret, en magiker som tiltrekket store folkemengder, en demonstrasjon og krysset vi ulike travle shoppingområder. Vi stoppet for å kjøpe en berret (en fransk hatt) og tok en kort pause på et konditori.

Sacre Couer, the large white church atop Montmatre was just as picturesque as I had imagined. What I wasn’t expecting was the crowds. The entire park leading up to the church was wall to wall people - tourists, vendors and Parisians all enjoying the beautiful fall weather. After taking a quick look inside the church we quickly scampered off to some quiet side streets where we could begin a self-guided walking tour of artist homes

Sacre Couer, den store hvite kirken på toppen av Montmatre var like vakker som jeg hadde forestilt meg. Det jeg ikke hadde ventet for var det store besøksantall. Hele parken fram til kirken var fult av mennesker - turister, leverandører og parisere som alle nytet det vakre høstværet. Etter å ha tatt en rask titt inne i kirken hastet vi oss til å komme til noen rolige sidegater hvor vi tok en selv-guidet spasertur langst de mest kjent kunstnerboligene.

Within about an hour and half we managed to find the apartments where Renoir, Van Gogh, Satie and others lived. We also stumbled upon the Lapin Agile, a cabaret frequented by Picasso and Hemmingway, and the starting place of another Cabaret, the Chat Noir. With tired feet we ended the night with a large dinner at a bistro in an old building near the Moulin Rouge.

Turen tok oss mindre en to timer. Vi klarte å finne leilighetene hvor Renoir, Van Gogh, Satie og andre bodde. Vi snublet også på Lapin Agile, et Cabaret som ble besøkt av Picasso og Hemmingway, og et annet Cabaret, Chat Noir. Vi avsluttet kvelden med en stor middag på en bistro i en gammel bygning i nærheten av Moulin Rouge, der vi lot de slitne føttene våre hvile seg litt.

On Sunday, the dream was over. We packed our bags and walked to the airport train. As we sped out of the city, and the beautiful old apartment buildings gave way to industrial blocks, the mirage disappeared. It is a blessing that central Paris wasn’t destroyed in World War II, and still retains its timeless charm.

På søndag var Paris eventyret over. Vi pakket inn sekkene våre og gikk til flytoget. Mens vi dro raskt ut av byen, forsvant de vakre, gamle boligblokkene og landskapet forandre seg til store, uhyggelige industrielleområder. Luftspeilingen forsvant. Det er en velsignelse at sentrumet Paris ikke ble ødelagt i andre verdenskrig, men fremdeles beholder fortsatt sin tidløse sjarm.