X-mas in California = Jule i California

We just got back from a long, 3-week vacation in California. And despite the snow and ice outside, it is feels good to be back in our cozy cottage by the fjord. It was wonderful to see our family and friends and to soak in fleeting rays of sunshine. We spent a week with my family in Palo Alto, a few days with Matt's brother in Berkeley and then hopped around to all corners of the Bay Area, catching up with old friends from every phase of our lives. Matt is especially good at keeping in touch with his childhood pals and has had the same core group of friends ever since elementary school. I spent more time with my grandmother in Woodside and few close friends from my highschool and post-college years.

Vi har nettop kommet tilbake fra en lang, 3-ukers ferie i California. Og til tross for snø og is, føler meg godt å være her igjen i vår hytta (leilighet) ved siden av fjordet. Det var vidunderlig å se familie og venner, å sole oss i solestråler. Vi bodde en uke hos foreldrene mine i Palo Alto, noen dager hos Matts bror og familien hans i Berkeley, og hoppet rundt alle hjørnene av området for å besøke gamle venner fra våre fase av livene våre. Matt er særlig dyktig med å holde kontakte til venner fra barndom. Han har hatt de same kjernegruppe av venner siden grunnskole. Jeg tilbrakte mer tid med bestemora mi på Woodside og noen nære venner fra videregåendeskole og de årene etter universitet.

It was a vacation with emotional ups and downs. We celebrated two new wedding engagements, one on each side of the family. My brother proposed to his girlfriend at Yosemite, just before Christmas (the same place Matt proposed). I completely approve. :)
And we finally met Matt's sister's fiance Jeff, a charming paramedic-firefighter from Eugene, Oregon.

Det var en emosjonell ferie med oppturer og nedturer. Vi feriet to nye brylup engagementer, en fra hver side av familien. Broren min forlovet seg med kjærestren hans i Yosemite, rett før jule (det samme sted hvor Matt og jeg forlovet oss). Jeg helt godjenne :). Og vi møtte endelig forlovede til Matts søstre. Han er en brannmann og paramedic fra Eugene, Oregon.

Besides the engagements, it was the year for babies. Three of Matt's close friends and one of mine had kids while we were away. And then of course, we spent time with my nephew Will, who is 18 monthes old and my cousin's daughter who is about 2. It is amazing to see how much Will has changed in just the last few months, since his visit to Oslo. He is now a walking, talking babble machine, on the go.

Ellers de engagementer, har det vært året om babyer. Tre av Matts nære venner og en av vennene mine fikk barn mens vi var borte. Også tilbrakte vi til med min nevø, Will som er 18 måneder og datteren til min kusin som ble 2 år. It er utrolig å se hvor mye Will har forandret seg i løpet av de siste månedene, siden hans besøk til Oslo. Han er nå en gående, snakkende babble maskin, på farten.

But along with the joys, came some sad news. One of my parent's close friends passed away from lung cancer, just after new years. And a few days later, Matt's sister-in-law lost her grandmother, who she was very close to. The death of the family friend hit me like a rock. I didn't know her especially well, but it opened a flood gate of emotion that took me back to 2001 when a dear schoolmate died. It's a long story, that I won't go into now, but suffice to say that a deep chord struck home. And, it shook me awake to the reality of the distance between Norway and California. I greatly enjoy living abroad and relish in the daily adventures that we have here. But, the distance is great, especially at around the holidays and when things happen to people we love. If anything, it pounded home the lesson that each moment with the family is precious and irreplaceable.

Men sammen med gleder, kom noen triste nyheter. En av mine foreldres venner døde av lungekreft, rett etter nytt år. Og noen dager senere, Matt svigersøster mistet sin bestemor, som hun var svært nær med. Døden av vennen til foreldene mine traff meg som en stein. Jeg kjente henne ikke spesielt godt, men det åpnet en flom gate av følelser som tok meg tilbake til 2001 da en kjær klassekamerat døde. Det er en lang historie, at jeg ikke vil gå inn til nå, men nok til å si at en dyp akkord slo hjem. Og det ristet meg våken til virkeligheten av avstanden mellom Norge og California. Jeg er glede å bo i utlandet og å nyte i de daglige opplevelsene som vi har her. Men, avstanden er stor, særlig rundt ferier og når ting skjer med folk vi elsker. Denne slo hjem lærdommen at hvert øyeblikk med familien er verdifullt og uerstattelig.