Summer is drawing to a close. Out in the forest by our apartment the birch trees are showering the ground with yellow leaves, confounding mushroom hunters looking for their beloved golden canterels. It has been raining a lot and the paths through the hills have turned into streams. We have to step carefully on our long hikes, and keep track of the time. In the height of summer we can go hiking till almost midnight, but now the sunsets are creeping earlier and earlier.
Sommer er nå snart slutt. I skogen like nær leiligheten vår faller det gule løvet fra trærne, noe som forvirrer folk som erpå sopptur som leter etter gul kantarell. Det har regnet mye i det siste og stiene i marka har forandret seg til elv slik at vi må gå forsiktig. På høysommeren trenger man ikke å passe klokka når man drar på lange tur. Det er lyst hele natta. Men nå, som høsten er på vei går solen ned stadig tidligere.
Back from vacation, it's time for mushroom hunting. Right after we returned from the states we hosted 4 friends from out of town; two from Ireland and two from Austin, Texas. A highlight of their visit was a long expedition through the Østmarka, spotting mushrooms along the way. On a hike with Siri, a Norwegian friend, we found a trove of "steinsopp" which I think translated into porccini's. Whatever they are, they are delicious. I dried a few pounds for later mushroom risotos. Yum!
Tilbake hjemme fra ferie er det nå tid for soppturer og vennertreff. Rett etter at vi kom hjem tok vi imot 4 gjester; to fra Irland og to fra USA. Et av høydepunktene ved deres besøk var turen i Østmarka. På en sopptur med, ei norsk vennine, Siri fant vi en store antall steinsopp som jeg tror heter "Porcinni" på engelsk. Uansett hva de heter, er de veldig gode. Jeg tørket noen kilo for lagring til sopprisoto. Deilig!
This last Monday we hosted a run for our running club, the Hash House Harriers. Hosting is no small feat when the attendance is up to an average of 40-50 people a week. A long trail has to be set ahead of time, which takes hours. And then there is the cooking. It is expected that hosts will provide food and drinks for everyone (we get reimbursed, of course from the club fees).
Forrige mandag var det vår tur til å arrangere løpet for løpegruppen vår, de Hash House Harriers. Du kan tenke deg at det ikke er en liten oppgaven, når det kan bli mellom 40 og 50 deltakere. Denne gangen var løpet lengre enn ellers og merkeringen tok flere timer. Og så var det matlagingen. Verten skal tilby mat og drikke for alle etterpå som man får penger tilbake fra fra gruppen etterpå.
Matt had to go out twice for the trail. A drenching downpour wiped out all of his marks. And even then he had to lead the runners though stretches here and then. The entire run ended up being a bit long, we no, really long. Most runs are about an hour, and his was more than two. But, everyone was in good spirits and managed to make it to the finish. We didn't loose anyone in the woods, which is always a good sign.
Matt måtte dra ut to ganger for å merkere løpet. Det regnet så mye etter første gang at alle markeringer hadde forsvunnet. I tillegg måtte han lede gruppen gjennom noen vanskelige deler her og der. Etterhvert ble folk slitne siden dette løpet ble lengre enn vanlig. De fleste løp er omtrent en time, og hans ble mer enn to timer. Heldigvis har alle deltakerne god kondisjon og klarte til slutt. Ingen av oss hadde mistet veien i marka, noe som er et godt tegn.
Besides running, I've started reading more and more in Norwegian. Over the break I took a stab at a long novel called "The Night Train to Lisbon" which I wouldn't recommend. The plot meanders without purpose and the main character is difficult to identify with. Then there was a wonderful short novel called "Hurra for Andersen". The pages just flew by. Now I am on to a delightful book called "The Facts about Finland" which I can't put down. It delves into the strange life of a man who is writing a brochure about Finland for the Finnish embassy in Oslo. He procrastinates till the last minute because he is caught up in bizarre adventures along the way.
I tillegg til å løpe har jeg startet å lese mer, spesielt på norsk. På ferie leste jeg en lang roman som heter "Natt tog til Lisboa" som jeg ikke vil anbefale. Det var tungt å lese for meg og jeg kunne heller ikke identifisere meg med hovedpersonen. Det var en vidunderlig kort roman som heter "Hurra for Andersen" som jeg synes var morsomt og lettlest. Og så nå leser jeg en flott bok som heter "Fakta om Finland" som jeg ikke kan legge fra meg. Den er spennende. Det handler om en man som lager en brosjyre om Finland. Men han utsetter arbeidet flere ganger mens han blir opptatt med bisarre eventyr.
No comments:
Post a Comment