16 August

(English summary: The weekend just gets better and better. Matt's concert was a big success and I enjoyed a photo exhibit with a friend this afternoon. Just finished watching a great film called LOOP that has some themes in common with a book I am reading about the Slow Food Movement.)

Helt fantastisk helg som blir bedre og bedre. Matts konsert i går var hans beste og han underholdte publikum hele tiden. Han så ute mer rolig og tillitsfull enn de siste gangene. Denne ettermiddag gikk jeg til en fotoutstilling om hvaler med Siri. Det er en viktig utstilling som reiser rundt Norge rett nå og prøver å skape en empatisk bilde om de artene som er fremdeles fangst og spist her.

Nå har jeg nylig sett en film som heter Loop, som passet perfekt for en lat og doven søndag ettermiddag. Den følger historier om fem menn som lever livet lite annerledes og ta sjanser å oppfylle drømmene deres. De temaene ligner faget i en bok som jeg leser akkurate nå. Det heter SLOW og omfatter den slow-bevegelse. Jeg liker det veldig mye, og tror at jeg forstår nesten alt. Det er noen ord som er lite tøff, men for det mest jeg kan følger det.

15 august = 15th of August

(English summary: Dinner at a friend's house, a surprise meeting with a friend from a completely different context. Matt completes the Oslo Triathlon and cuts his personal record down by 30 minutes. An encounter with an American spectator at the event and trading stories about endurance events. Recognition that it takes extreme sacrifices to be a top level competitor and that Matt is better off, just taking the sport as he does, a fun side hobby to motivate him to stay in shape.)

Middag med vårruller hos Elisabet
For noen uker siden hadde jeg den glede å møte en vennine som heter Elisabet, en vennine av en venn. På fredag gikk jeg over til leiligheten hennes for en interaktiv middag, og var overrasket å finne en annen venn der, Riki som jeg kjenner fra en helt annerledes sammenheng, FIVH. Oslo er en ganske liten by og det er ofte at jeg møter folk som jeg kjenner når jeg går ut.

Matts Triathlon
I dag var Matts triathlon på Sognsvann. Vi våknet opp tidilig for å forberede alle hans utstyrene og Matt så han kunne være der to timer før starten. Den Oslo Triathlon er den største i Norge, men vi var overraskte å se at det var så liten. I Californa deltok vi med Wild Flower Triathlon som er en tredager festival med over 7,500 konkurrenter og over 30,000 tilskuer. Festivalen inkluderer tre forskellige triathloner med separate veddeløper for kvinner, menn, barn og profesjonnel atleter. På annen siden, den Oslo triathlon hadde bare 102 amatør deltakere og ganske få tilskuer. Norge mangler ikke et mengde atleter som er sprekke og dyktige, men triathloner er en ny sport her som har bare blitt mer poplulær over de siste to årene. Sannsynlivis, det er på grunn av den kort sesong som overlapper og kolliderer med så mange andre sporter som her lengere historier her og mer støtte fra idrettsklubber. I tillegg, jeg synes det var så få entusiasts i dag fordi det var så mye regn. Det er mye mer underholdning å se en triathlon når man har fint være og kan løpe rundt ruten for å fange mange glimter av de konkurrenter i mosjon. Men, i hvert fall, triathlon blir mer og mer populær her over tid. Som Matt fortalte meg, de fleste av de konkurrentene som han traff var helt nytt på sporten. De hadde mange spørsmåler for ham fordi han hadde alle hans utstyrene i orden på hans overgang stasjon og var ikki stresset. På tross av regne forbedret han hans personlig rekkord! I dag kompletterte han triathlonen i under 3 timer, det var 30 minutter bedre enn siste gang på Wildflower.

Tommy fra USA
Jeg var veldig glad å møte en utgående og pratsom Amerikansk triathlon tilhengere der som hetet Tommy. Det var kjempe hyggelig å snakke med noen og bytte fortellinger mens Matt svømmte, syklet og løp i en regnbyge. Tommy gjorte noen triathloner i USA, men hadde ikke gjorte en siden han flyttet har og hadde barn for omtrent 10 år siden. Han var der for å bli inspirerte å starte opp sporten igjen. Han føler alle de lokal sykkelløper, løper og triathloner i området.

Han fortalte meg om en dramatisk 580 km sykkelkonkurranse som skjer hvert år mellom Trondeheim og Oslo. De professionel lager kan gjøre det i mindre en 13 timer! For mange år har det vært bare et lag som vant uten en kamp. Men de ble for selvtilfreds og dydsmønster over tid. Så fjor samet noen syklister et nytt lag med 25 av de beste syklistene i Norge, og noen internasjonale, mestersyklister som kom tilbake fra pensjonering. Da de knyttet seg til laget, måtte de love at de skulle gi opp tid med familien deres for et år. Laget øvde sju dager hvert uke og hadde en ganske hard behandling med mye straff. Men, på veddeløp dagen slo de dette annet lag og verdens rekkord med over 45 minutter. Da en avis intervjuet en av de syklistene etterpå og spurte hvis laget skulle forsette svarte han en emfatisk NEI. Det var en prøve for en gang å vise at det var mulig å slo rekorden og det var alt. Han skulle utmiddelbart tilbake til familien hans som han hadde forlot for så lenge. Han innrømte at han var fullstendig ferdig med sykkelkonkurranser for hans livet.

Det er overordentlig tøfft å være en triathlon atlet eller syklister på dette top nivå fordi man må velge sporten over alt, familien, venner og jobb. Det er mulig å trene når mann lever alene og jobber mindre enn fulltid, men det tar alt for mye tid for vanlig folk. Matt har prøvd hans beste, men det er bare for gøy og vi begge kjenner at han kunne ikke være gjennom de topp 20 så lenge at han synger i en bånd, liker å gå ut på byen og er så sosial.

sol = sun

(English summary: Good time to visit Oslo, three festivals happening at once. A reflection on meditation classes, Nowegian attitudes towards sunburns and Matt's upcoming triathlon).

Endelig vi har sol. Etter noen uker med regn og tordne har lys kommet tilbake til Oslo. Solen har terget med noen breve tilsynekomster. Men i dag, det er ut, uten en sky over hodet. Av alle de ukene å besøke område, denne er en av de beste. Rette nå er det tre festivaler som skjer på sammen tid, Øye Festivalen, Jazz Festivalen og Mela Festivalen med musikk fra hele verden.

Unnskyld meg at jeg har ikke skrevet mer over de siste ukene. Vi har hatt så my å gjøre. Våre siste gjestene flyttet tilbake til USA for noen dager siden og nå forbereder oss for de neste. Matt trente ganske hardt nylig for di hans triathlon OG konsert er i morgen! Jeg forsetter med min Raja Yoga meditasjonskurs hos de Bramah Kumaris og jeg tenker nå at jeg vil gjerne undervise meditasjon en dag. Det er en kjempe nyttig verktøy for å berolig sinnen. Når jeg tenker bak og undersøker alle de metodene som jeg har brukt før, igjen er så effektiv som meditasjon. Det som jeg vurderer om det er at Raja Yoga understreker en personlig kobling eller ledning med en dypere forbilde om hvem man er. Jeg har altid følt med tiltrekket til åndelighet men følte at ofte spesifikk religiøs rettninger underretter meg om informasjon som er antikvert og foreldet med gamle fortellinger og ritualer som ikke lenger gjelder vår moderne samfunn. Derimot og på den annen side, meditsjon underretter meg om informasjon og kompetanse som er nyttig hverdag.

Gjennom noen kurs har jeg tittet inn til hvordan det må føle å være en ekspert med meditasjon. Men, selvfølgelig det er tar tid, overdragelse og forpliktelse. Kunnskapen kommer ikke umiddelbart.

----------

Det er solfylt og varm i dag, men jeg tør ikke står ut for lenge og jeg altid husker solkreme. Jeg har ei vennine som var ute i fjellene over helgen og fikk en kjempe farlig solbrenthet. Jeg fikk en når jeg var kanskje åtte og det tynte meg for dager. Jeg ønsker at jeg kunne trekke fra alle de ganger (som teller sannsynlivis over 4)at jeg har fått slik solbrentheter fordi jeg vet at de leder senere i livet til andre ting. De fleste Normann bruker ikke solkreme og på denne sesongen er de nesten oransje etter flere turer til syd. Jeg lurer på hvis gjennomsnit forekomst av hudkreft er høyere her enn i USA.

----------

Jeg lurer på hvis Normenn tykker seg om vinteren, selv om de har så mange muligheter for å gå på ski turer. Jeg merker at vi spiser påtagelig minder om sommeren, når det er mer lys i himmelen. Hastigheten at Matt dropper bukser tall tyder at det er sånn, men kanskje det er alle hans trenning. Det er ganske imponerende at han avgjøre så mye trenning uten å være tvunget og trykket inntil det. Båre eksistens av en konkurranse i nære framtiden truer han nok til å våkne opp før kl. 6 hverdag. Jeg tror det er hans stolthet nå som er i stake. Han kan ikke tør å tape mot Normenn i en offentlig innsetting, etter at han har snakket så mye om det. Når de hjuler er i mosjon og triller kan han ikke snur tilbake. Jeg vet ikke hvordan det skjedd, men for fire år siden, den triathlon bevelgesle tente en lys inn ham. Og han har vært som en springende og sprettende kanin helt fra.

----------

Jeg har tenkt å begynne å tegne og tappe igjen. Jeg taster over seks timer hver dag, så trenger jeg en aktivitet som er mer avslappende av og til.

----------

Damtjernet sykkeltur = Damtjernet bike tour

To dager, et hundre kilometer, for det mest part på bakveier som vever gjennom Nordmarka. Det er hvordan I brukte helgen med vennine mi Siri på hva jeg håper er den første av mange sånn sykkelturer. Etter sykklende rundt Lofoten med venner fra vår løpeklubb, har jeg brent å prøve en lokaltur som starter fa min egen døra. Som en utlendinger er det fullstendig Oslo område ny til meg, jomfru territorium som mener at vi trenger verken å ta fly eller tog for å oppleve rik og spennende eventyrer.

Two days, one hundred kilometers, mostly on backroads weaving through the Nordmarka. That's how I spent the weekend with my friend Siri on what I hope will be the first of many such bike tours. After biking around Lofoten with friends from the running club, I have been itching to try a local tour, starting from our my own front door. Being a foreigner, the entire Oslo area is new, unexplored territory which means that we don't have to fly or take a train to experience rich and exciting bike adventures.

Vi gikk ut omtrent klokka et på søndag og kjørte frem vest på sykkelvei 1 til Høvik og etterpå opp Kirkaveien til Øverland Gård hvor vi er begge meldlem Fra der følgte vi hovedvei 168 til Bærum Verk og snudde på Lommedalsveien for å fare vår bane opp Lommedal. Det er ikke et problem å starte sent om dagen om sommeren fordi solen står opp til etter klokka ni.

Starting around 1pm on Saturday we made our way along bike route number 1 to Høvik and then up Kirkaveien to Øverland Gård. From there we followed 168 to Bærum Verk and turned onto Lommedalsveien to navigate our way up the Lommedal valley. Gettting a late start isn't something to worry about in the summer time because the sun stays up until well after 9pm.

Rundt to timer etter vår avgang nådde vi endelig begynnelsen av vei inntil Nordmark, en landevie som heter Guribysagveien som kutter fra hovedveien rett før Lomma elva. For vår neste tur skal jeg investigere alternative ruter til Nordmarka som unngå traffik og hovedveier. Det må være en enkleter vei, med det som vår første forsøk var bestemte å ha sånn ting.

About two hours after our departure we finally made it to the trailhead, a dirt road called Guribysagveien that cuts off from the main road just before the Lomme river. For our next tour, we'll should investigate alternate routes up the Nordmarka. There must be an easier way to the mountains that avoids all main roads, but this being our first attempt, it was bound to happen.

Til vår behag ble Guribysagveien en perfect valg. Denne penne landsveien er opprettholdt bedre en mange veier og bare gradvis går opp inntil fjell ved siden av Lomme. Vi gikk forbi idyllisk seter, gårder og bærhylser som var tunge med ville bringebærer som vi smakte. Det er i høydte av bæresesongen rette nå og på mange steder stoppet vi for å spise blåbærer, jordbærer og "krikling" som er en slags bære med mye vann som er brukte i vin.

To our delight Guribysagveien turned out to be a perfect choice. The lovely country road is well maintained and very gradually moves upward into the mountains, by the side of the Lomme. We passed by idyllic homesteads, farms and berry bushes heavy with wild rasberries that we stopped and sampled. It's is the height of the berry season right now and at various stopping point we also tasted blueberries, strawberries, and "krikling" a type of watery berry used in wine making.

Veien forsatt frem til Nordvest, opp uten fra dalen, ved siden av kilden av Lomme elva og opp inntil høylandet. Vi så Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta og Fjellsetra i Krokskogen. Dessverre og uheldigvis min første gir stoppet å fungere med det skapet ikke for mye av en ulemp fordi bakken var så gravis.

The road continued to the NorthWest, up out of valley past the headwaters for the Lomme and up into the highlands by Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta and Fjellsetra in the Krokskogen. Unfortunely my first gear stopped working, but it didn't pose too much of a handicap because of the gentle grade.

Krogskogen, liksome mye av resten av Nordmarka er bestående av land som er en del privat og en del offentlig. Det er eide av private persjoner og organisasjoner med veier er alltid åpente til alle for reise gjennom og for camping. Gjennom de sjeldene hytta kjørte vi ved siden av rolig vanner, myrer, tåket skoger, omsteifende dyr og gjennom bakker som var nylig hoggd med hauger av ved klart for transport nedstrøms til fabrikkmøller.

The Krokskogen, much like the rest of the Nordmarka is made up of semi-private land parcels in active use. The parcesls are largely owned by private individuals or organizations but are open for the public to travel across or camp on. Between the occasional vacation hut or "hytta" we rode passed tranquil ponds, misty forests, roaming likestock and through recently logged hillsides with piles of downed trees, ready for transport to the downstream factory mills.

Hogging virksomheter er en broket blanding og litt av hvert. På en side verdien av tærne holder landet fra utvikling og betaler for vedlikhold av jevne og rolig veier som vi glede oss i som sykkelturister. Og, for det mest part er trærne høstet som en "bærekraftig" måte som betyr at det er oppmuntret å vokse tilbake. Ikke alle trærne er hoggde på samme tid og noen la fremdeles på bakken etterpå.

The logging activities are a mixed bag. On one hand, the value of the trees keeps the land from being developed and pays for the maintenance of even roads we enjoyed as bike tourists. And, for the most part, the trees are "sustainably" harvested, meaning that they are encouraged to grow back.

Likevel viser økosystemet skilte av progressive arrvev over tid. I de tungeste hoggde del kan man si en dramatisk svinn i diversitet overalt som inkludere trær, busker, krater og lav planter. For opportunistisk planter som bringebære skaffer ryddet land en perfekt habitat. Men andre mindre og finere blomster taper ut.

However, the ecosystem shows the signs of progressive scaring over time. In the heavily logged sections you can see a dramatic decrease in overall diversity of trees, shrubs and low-lying plants. For opporutnistic plants such as raspberries, the clearing provide a perfect habitat, but other, smaller more delicate flowers clearly loose out.

En av de penneste steder som vi fant var en rolig vann som var ikk på kart. Overflat var dekket med en tepp av store hvite nøkkeroser. Og ved kanten fant vi noen av de største og søtteste blåbære om helgen.

One of the most scenic spots that we found was a quiet pond that wasn't even market on the map. Over the surface was spread a blanket of large white water lilies and around the marshy edges were some of the largest and sweeted blueberries of the weekend.

Etter en høye pasning nære Gyrihaugen var vi overraskte med en spennende utsikt. Mens vi stigde ned raskt åpente fullstendig landskapet til vår venstre og det tatt sløret av en langt avstand panorama om Steinsfjorden ut til Honefoss. Men, hvis vi gjøre det samme rute igjen skal jeg unngå denne del. Etter en oppmuntrende nedstigning slitet vi med en tøff og slitsomt 1.5 kilometer haug på Stubsdalsveien før vi nådde Damtjernet, vår bestemmelsted for den dag.

After a high pass by Gyrihaugen we were surpised by a spectacular view. As we made a rapid descent the entire landscape opened up on our left revealing a long distance panorama over the Steinsfjorden out to Honefoss. However, doing this section again I would consider another route. The exhilarting downhill meant another grueling 1.5 km uphill on Stubdalsveien before reaching Damtjernet our destination for the day.

Damtjernet er en menneskeskapet vann i Nordvest hjørnet av Nordmarka. Det er en populær bestemmelsested for både fisker og fotturister. (....mer på Norsk kommer snart).

Damtjernet is a manmade lake in the Northwest corner of the Nordmarka, a popular destination for hikers and fishermen. For the evening the weather was in our favor, warm clear skies and a light breaze to blow away the bugs. We found the most idyllic spot along the Southeast shore and swam out to an island where we found a fort that some children must have made, complete with a bed of soft dried grass, cradeled in weathered branches. Some previous campers built a fire pit and we made a small bonfire. On the next trip a kettle and powder hot chocolate will be a must.

Unfortunely our lucky weather turned a few minutes after we went to bed. All through the night it rained and in the morning a thick dripping fog envelopped the area, just as we were leaving. The good thing about touring in the middle of summer is that it's never that cold out and even if you do get wet you can dry out later on. Despite the rain we pressed on covering even more miles than Saturday, first down to Kringla then up to Kikut stua by way of a detour that took us an extra 12 km round Store Sandungen. In the afternoon it warmed up again and we had glimses of sun as we sat and enjoyed the view from Kikut. From there it was almost a straight shot back to the city by way of Sørkedalen.

It was interesting that we didn't see many women out, mostly men by themselves or in teams training for a big endurance race that is coming up next weekend.

Vondt i tannen = Pain in the tooth

Stakkar Matt! Han gikk inn for en besøke til tannlegen og fikk en rotkanal behandling. Vi avbrytet våre plannlegger om å gå på vår løpeklubb og reiste hjemme for å spise iskreme med våre gjester fra USA. Det som vi lærte er at helseforsikringen ikke dekker over tannlegen og mennesker ma betale seg selv. Mange Normenn reiser utland i ferien for å har arbeidet utgjørt billigere i Tyskland. Det er klinikker i Tyrkia som tilbyr feriepakker hvor man kan bo på luksus hoteler. Men når man har streng tann nedbrytning kan man ikke vente. Det lønner seg å sørge for tannene dine hver dag.

Poor Matt! He went in for a check up at the dentist and ended up with a root canal treatment he wasn't expecting. Instead of going to our running club with our guests, we headed home to have ice cream. What we learned after moving here is that universal Norwegian health insurance does not cover dentist visits. Many Norwegians actually book trips to Germany to have their major dental work done for a lower price. There are high¨-end clinics in Turkey that offer vacation packages combining dental work with luxurious resorts. But, when your tooth is falling apart you really can't wait for the next plane. It pays off here to take extremely good care of your pearly whites.

Steinsopp = Stone mushrooms?

I dag
Vi var supert heldig i dag med fint vær så tok vi gjestene våre på en sopptur i Nordmarka mellom Sognsvann og Ullevålseter. Jeg var glad å oppdage at vår venn Olga har mye kunnskaper om sopp fra barndom sin i Russland. Hun hjalp oss å finne en fult pose av steinsopp som vi lagde for middag. Mannen hennes tørde ikke å spise dem, med de var deilige og nydelige. Kyllingen som Matt kjøpte utløp så spiste vi dem med rekker som utgjøre en tilstrekkelig og tilfredsstilende rette.

Today
We took advantage of the temporary good weather to take our guests on a mushroom tour in the Nordmarka. I was delighted to learn that our friend Olga has years of experience in the mushroom picking from her childhood in Russia. She helped us find and identify enough "stone mushrooms" to fill a large paper bag and we cooked them up for dinner. Her husband didn't dare to eat them but there were quite tastely. The chicken that Matt bought, expired, so we had them with shrimp which was an improvisasional but satifying meal.

August begynner = August begins

(Summary in English: Two new guests from US just arrived, friends of Matt. A short description of a bike tour and how mountain bikes are far better than road bikes in the Oslo area.)

I dag
To mer gjester ankom i dag fra USA. To av Matts venn fra mange år. De skal vaære her i to dager før de tar en "Norway in a Nutskell" tur til Bergen og så er de her to mer dag før de reise til Stockholm og Kjøbenhavn. Før kom de, løp jeg rundt Bydøy og tok jeg en tur til Øverland Gård for en dugnads dag. En venn fra sylistenes forenning traff jeg der og vi lukte ugresss fra de sukkerarter og bonder bønner, og planted noen salat. Da prøvde jeg til å sykel til Bærums Verk, men fant en bratt stigning og en feil vending og endet ned en ujevn sti. Jeg veik til min bedre bedømmelse og snudde tilbake. Nest gang skal jeg la mer tid og skal ta med et bedre kart. Jeg har sykkelkarter som her helt fint, med de inkluderer ikke topografi, så kjenner jeg aldri hvis jeg vil møte en vanskelig nedgang eller oppgang. Det utpeker aldri tøff haugen. Også er jeg ofte for eventyrlig og dristig. Jeg er alt for ivrig å prøve nye veier.

Sykkelturer er min favorite aktivitet om sommeren. Jeg liker å bare sykle ute, med noen mulig bestemmelsesteder og finne min vei der. Hver gang at jeg reise til gården prøver jeg en annerledes rute. For det mest part er Oslo område en syklisters paradise. Utenfor sentrum er det en ekstensiv og omfattende nettverk av sykelveier som vever over hele strok og er ofte helt separate fra de hovedlinje bilveier. I dag prøvde jeg sykkelvei number 1 som folger bil vei 18 ned fra Oslo til Asker.

Jeg er kjempe glad at jeg endelig kjøpte en ny sykkel med tykkere dekker, som jeg utsatt, tenkende at en veisykkel var godt nok. Nå, jeg ville ikke veksler den nye for noen. Det umiddelbart åpente opp en ny verden av muligheter for eventyrer hver dag fordi jeg er ikke lengre grenset av asfalt. Det som utmerker sykkelveier er at du kan aldri forutsi når de skal forandre fra asfalt til singel.

Selv om det er brukte forventer jeg at de vil vare for mange år til.