Damtjernet sykkeltur = Damtjernet bike tour

To dager, et hundre kilometer, for det mest part på bakveier som vever gjennom Nordmarka. Det er hvordan I brukte helgen med vennine mi Siri på hva jeg håper er den første av mange sånn sykkelturer. Etter sykklende rundt Lofoten med venner fra vår løpeklubb, har jeg brent å prøve en lokaltur som starter fa min egen døra. Som en utlendinger er det fullstendig Oslo område ny til meg, jomfru territorium som mener at vi trenger verken å ta fly eller tog for å oppleve rik og spennende eventyrer.

Two days, one hundred kilometers, mostly on backroads weaving through the Nordmarka. That's how I spent the weekend with my friend Siri on what I hope will be the first of many such bike tours. After biking around Lofoten with friends from the running club, I have been itching to try a local tour, starting from our my own front door. Being a foreigner, the entire Oslo area is new, unexplored territory which means that we don't have to fly or take a train to experience rich and exciting bike adventures.

Vi gikk ut omtrent klokka et på søndag og kjørte frem vest på sykkelvei 1 til Høvik og etterpå opp Kirkaveien til Øverland Gård hvor vi er begge meldlem Fra der følgte vi hovedvei 168 til Bærum Verk og snudde på Lommedalsveien for å fare vår bane opp Lommedal. Det er ikke et problem å starte sent om dagen om sommeren fordi solen står opp til etter klokka ni.

Starting around 1pm on Saturday we made our way along bike route number 1 to Høvik and then up Kirkaveien to Øverland Gård. From there we followed 168 to Bærum Verk and turned onto Lommedalsveien to navigate our way up the Lommedal valley. Gettting a late start isn't something to worry about in the summer time because the sun stays up until well after 9pm.

Rundt to timer etter vår avgang nådde vi endelig begynnelsen av vei inntil Nordmark, en landevie som heter Guribysagveien som kutter fra hovedveien rett før Lomma elva. For vår neste tur skal jeg investigere alternative ruter til Nordmarka som unngå traffik og hovedveier. Det må være en enkleter vei, med det som vår første forsøk var bestemte å ha sånn ting.

About two hours after our departure we finally made it to the trailhead, a dirt road called Guribysagveien that cuts off from the main road just before the Lomme river. For our next tour, we'll should investigate alternate routes up the Nordmarka. There must be an easier way to the mountains that avoids all main roads, but this being our first attempt, it was bound to happen.

Til vår behag ble Guribysagveien en perfect valg. Denne penne landsveien er opprettholdt bedre en mange veier og bare gradvis går opp inntil fjell ved siden av Lomme. Vi gikk forbi idyllisk seter, gårder og bærhylser som var tunge med ville bringebærer som vi smakte. Det er i høydte av bæresesongen rette nå og på mange steder stoppet vi for å spise blåbærer, jordbærer og "krikling" som er en slags bære med mye vann som er brukte i vin.

To our delight Guribysagveien turned out to be a perfect choice. The lovely country road is well maintained and very gradually moves upward into the mountains, by the side of the Lomme. We passed by idyllic homesteads, farms and berry bushes heavy with wild rasberries that we stopped and sampled. It's is the height of the berry season right now and at various stopping point we also tasted blueberries, strawberries, and "krikling" a type of watery berry used in wine making.

Veien forsatt frem til Nordvest, opp uten fra dalen, ved siden av kilden av Lomme elva og opp inntil høylandet. Vi så Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta og Fjellsetra i Krokskogen. Dessverre og uheldigvis min første gir stoppet å fungere med det skapet ikke for mye av en ulemp fordi bakken var så gravis.

The road continued to the NorthWest, up out of valley past the headwaters for the Lomme and up into the highlands by Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta and Fjellsetra in the Krokskogen. Unfortunely my first gear stopped working, but it didn't pose too much of a handicap because of the gentle grade.

Krogskogen, liksome mye av resten av Nordmarka er bestående av land som er en del privat og en del offentlig. Det er eide av private persjoner og organisasjoner med veier er alltid åpente til alle for reise gjennom og for camping. Gjennom de sjeldene hytta kjørte vi ved siden av rolig vanner, myrer, tåket skoger, omsteifende dyr og gjennom bakker som var nylig hoggd med hauger av ved klart for transport nedstrøms til fabrikkmøller.

The Krokskogen, much like the rest of the Nordmarka is made up of semi-private land parcels in active use. The parcesls are largely owned by private individuals or organizations but are open for the public to travel across or camp on. Between the occasional vacation hut or "hytta" we rode passed tranquil ponds, misty forests, roaming likestock and through recently logged hillsides with piles of downed trees, ready for transport to the downstream factory mills.

Hogging virksomheter er en broket blanding og litt av hvert. På en side verdien av tærne holder landet fra utvikling og betaler for vedlikhold av jevne og rolig veier som vi glede oss i som sykkelturister. Og, for det mest part er trærne høstet som en "bærekraftig" måte som betyr at det er oppmuntret å vokse tilbake. Ikke alle trærne er hoggde på samme tid og noen la fremdeles på bakken etterpå.

The logging activities are a mixed bag. On one hand, the value of the trees keeps the land from being developed and pays for the maintenance of even roads we enjoyed as bike tourists. And, for the most part, the trees are "sustainably" harvested, meaning that they are encouraged to grow back.

Likevel viser økosystemet skilte av progressive arrvev over tid. I de tungeste hoggde del kan man si en dramatisk svinn i diversitet overalt som inkludere trær, busker, krater og lav planter. For opportunistisk planter som bringebære skaffer ryddet land en perfekt habitat. Men andre mindre og finere blomster taper ut.

However, the ecosystem shows the signs of progressive scaring over time. In the heavily logged sections you can see a dramatic decrease in overall diversity of trees, shrubs and low-lying plants. For opporutnistic plants such as raspberries, the clearing provide a perfect habitat, but other, smaller more delicate flowers clearly loose out.

En av de penneste steder som vi fant var en rolig vann som var ikk på kart. Overflat var dekket med en tepp av store hvite nøkkeroser. Og ved kanten fant vi noen av de største og søtteste blåbære om helgen.

One of the most scenic spots that we found was a quiet pond that wasn't even market on the map. Over the surface was spread a blanket of large white water lilies and around the marshy edges were some of the largest and sweeted blueberries of the weekend.

Etter en høye pasning nære Gyrihaugen var vi overraskte med en spennende utsikt. Mens vi stigde ned raskt åpente fullstendig landskapet til vår venstre og det tatt sløret av en langt avstand panorama om Steinsfjorden ut til Honefoss. Men, hvis vi gjøre det samme rute igjen skal jeg unngå denne del. Etter en oppmuntrende nedstigning slitet vi med en tøff og slitsomt 1.5 kilometer haug på Stubsdalsveien før vi nådde Damtjernet, vår bestemmelsted for den dag.

After a high pass by Gyrihaugen we were surpised by a spectacular view. As we made a rapid descent the entire landscape opened up on our left revealing a long distance panorama over the Steinsfjorden out to Honefoss. However, doing this section again I would consider another route. The exhilarting downhill meant another grueling 1.5 km uphill on Stubdalsveien before reaching Damtjernet our destination for the day.

Damtjernet er en menneskeskapet vann i Nordvest hjørnet av Nordmarka. Det er en populær bestemmelsested for både fisker og fotturister. (....mer på Norsk kommer snart).

Damtjernet is a manmade lake in the Northwest corner of the Nordmarka, a popular destination for hikers and fishermen. For the evening the weather was in our favor, warm clear skies and a light breaze to blow away the bugs. We found the most idyllic spot along the Southeast shore and swam out to an island where we found a fort that some children must have made, complete with a bed of soft dried grass, cradeled in weathered branches. Some previous campers built a fire pit and we made a small bonfire. On the next trip a kettle and powder hot chocolate will be a must.

Unfortunely our lucky weather turned a few minutes after we went to bed. All through the night it rained and in the morning a thick dripping fog envelopped the area, just as we were leaving. The good thing about touring in the middle of summer is that it's never that cold out and even if you do get wet you can dry out later on. Despite the rain we pressed on covering even more miles than Saturday, first down to Kringla then up to Kikut stua by way of a detour that took us an extra 12 km round Store Sandungen. In the afternoon it warmed up again and we had glimses of sun as we sat and enjoyed the view from Kikut. From there it was almost a straight shot back to the city by way of Sørkedalen.

It was interesting that we didn't see many women out, mostly men by themselves or in teams training for a big endurance race that is coming up next weekend.