Potethøst med faren min = Potato harvesting with my dad

For tre uker siden kom faren min fra USA på sitt første besøk til Norge, og et høydepunkt var egentlig potetene på Øverland Gård. Han synes det var svært gøy å grave opp jordeplene med en spadegreip. Han gledet seg over skattejakten, ristet jord fra skitne knoller som han elsker å spise. Men det hadde også en spesiell betydning for ham. Hans foreldrene, besteforeldrene og slekten var potetbønder i Irland over et hundre år. 

Three weeks ago, my father came from the US for his first visit to Norway. One highlight was harvesting potatoes at Øverland Farm where I am a member and pick my weekly produce from May through October. He thought it was fun to dig up his favorite vegetable pitch fork, hunting through the earth for the small, muddy tubers and shaking them free. But, it also had a special meaning for him. His parents, grandparents and entire family were potato farmers in Ireland for over a hundred years. 

Som i gamle Norge, og mange utviklingsland i dag, ble poteten avgjørende for eksistensen for familien hans før hans foreldre flyttet til USA i 1930. Denne utrolig fruktbare planten forsynte over 60 prosent av kaloriene de spiste og den var viktig i kampen mot sulten. 

The potato was essential for the family's survival before my grandparents immigrated to the US in the 1930s. The incredibly productive plant probably provided over 60% of their caloric intake in a given year, and was invaluable in staving off hunger. The central role that the plant played in Ireland, was also true in Norway and continues to be the case in many developing countries. 

Poteter regnes som den mest produktive veksten i verden, og produserer flere kalorier per dekar enn mais, ris eller hvete. I tillegg er den næringsrik med C-vitamin som forebygger skjørbuk. Poteter innholder betydelig protein, den er lett å dyrke og høste uten spesialutstyr (som korn trenger) og kan tilpasses ulike økosystemer fra kaldt høyfjell med karrig jord tilvarmt lavland. 

The potato is counted among the most productive plants in the world and can provide more calories per an acre than corn, rice or wheat. In addition, it is high in vitamin-C which helps prevent scurvy. The roots also contain a considerable amount of protein. The plants are well adapted to a wide variety of climates from cold, high mountains to warm, low-lying field. Perhaps most importantly, potatoes can be harvested without investment in specialized equipment, making it suitable for small farms. 

Med tanke på alle fordelene, er det forståelig at prester og humanitære organisasjoner har fremmet poteter i fattige land rundt i verden. Da spanjolene brakte poteter tilbake fra Den Nye Verden på 1500-tallet, fikk den en kjølig mottakelse. Men unge, ivrige og entusiastiske prester så etter hvert plantens potensial. Da poteter kom til Norge på 1700-tallet var det de geistlige som prekte om det fra prekestolen, skrev de første lærebøker om planten og lærte det norske folket både å dyrke, oppbevare og tilberede poteten som en viktig matvare som kunne berge befolkningen.

Considering all of the crop's advantages, it is understandable why priests and humanitarian organizations have promoted the potato in underdeveloped countries around the world. When the Spanish brought the potato back from the New World in the 16th century, it was received with suspicion. However, young, enthusiastic priests soon recognized the plant's potential. When the potato finally arrived in Norway in the 18th-century, it was the clergy who preached the plants benefits from the pulpit and wrote the first books about it. They personally taught small farmers how to cultivate, harvest, store and use of the potato as an important staple that could sustain the population. 

Dette potetkorstoget forsetter i dag. Siden verdens befolkning er forventet å øke med 100 millioner mennesker hvert år de neste to tiårene, anbefaler FN potetdyrkning som et botemiddel. Potetforbruket er på vei opp i land i sør fra India til Afrika. Men ikke i Norge og USA. 

The potato crusade even continues today. Since the world's population is expected to increase by 100 million each year over the next ten years, the UN has recommended the potato as staple crop. Potato consumption is steadily on the way up in Southern Hemisphere from India to Africa. However, not in Norway and the US.

”Er det alle vi høster for hele uka?” spurte faren min. ”Det ville neppe forsyne en mann for en middag i slekten min. Vet du at bestemora di aldri kjøpt mindre enn en tikilos pose med poteter da jeg var ung?”   

"Is that all we are going to harvest for the whole week?" asked my dad, incredulously. "This amount would barely satisfy one man for one dinner in my family. Did you know at your grandmother never bought less than a ten pound bag of potatoes when I was young?" 

”Ja,” svarte jeg. Det er annerledes i dag. For å spise så mange poteter må man har tungt fysisk arbeid, og ikke en kontorjobb. Mannen min og jeg spiser noen poteter noen ganger i uken med mangfoldig grønnsaker og salat fra gården, og lite kjøtt.  Også spiser vi lettere matvarer fra hele verden. Men, det er heldig at vi egentlig liker poteter.  Hvis vi skulle leve helt bærekraftig, fra bare lokalmat, eller det man kan dyrke seg selve, ville vi sikkert spise mange mange mange flere poteter. 

"Yes," I answered. It's different today. To be able to eat that  amount of potatoes in one meal would be impossible, unless one had hard physical labor all day. With office jobs, we just don't burn as much energy. My husband and I eat potatoes a few nights a week along with a wide variety of other vegetables from the farm and meat on the side. But, it's lucky we like the tubers.  If we were to live sustainably, entirely subsisting off of local food, we would be eating many, many, many more potatoes.