Early summer 2011= tidlig sommer 2011

The summer is starting to fly by. The weekends are filling up fast and in only one month we will be heading back to the states.

Sommeren går forbi raskt. Helgene fylles opp raskt og det er kun en måned igjen før vi drar på ferie til USA.

The weekend before last I checked out a giant music festival in town, designed as an outlet for the city’s young adults, ages 18-40. More 30 venues showed everything from rock to reggae under beautiful clear skies. I met up with a few friends and we hopped around from stage to stage, catching a few new and upcoming bands including “My Little Pony” which one of Matt’s friends recommended.

For to helger siden fant jeg ut om en stor musikkfestival i Oslo for ungdom i alder 18-40. Det spilles alt mellom reggae til rock fordelt over 30, gratis utendørsscener helt gratis under en vidunderlig klar himmel. Jeg møtte opp med noen venner og vi hoppet rundt fra scene til scene for å se noen nye bands som “My Little Pony” som en av Matts venner har anbefalt.

Last weekend there was a bizzare play in a tree house built as a temporary installation in one of the city parks. A small women in a strange futuristic outfit led us through a maze of stairways and platforms while a guy with a thick eastern European accent climbed around in the branches. From what I understood, the tree was supposed to be the last tree on earth and the woman and man were harvesting stem cells to try and rescue the human race and life on earth. The actors mumbled, so I didn’t catch it all.

Siste helg var det et rart theaterstykke som ble visst fram i et trehus. Dette huset ble bygget som noe midlertidig i en av Oslos Park. Vi ble ledd gjennom en labrint av trapper og platformer av en liten dame i en futuistisk drakt mens en gutt med en tykk Østeuropeisk aksent klatret rundt i grennene. Jeg forstod det slik at dette treet skulle være siste treet på verden. Damen og gutten hold på med å dyrke menneskelige stamceller for å prøve å redde vår eksistens på kloden. Det var vanskelig å høre hva de faktisk sa. Skuspillerne snakket ganske lavt og mumlet. Så jeg fikk ikke med meg alt.


This weekend I rode down to ski for another buddhist meditation retreat. This time the retreat centered around “Karma Yoga” which is basically volunteer labor. Besides meditating and listening to dharma talks we weeded the garden, chopped wood, and cleaned out an old shed. It is just this type of work that makes me glad that I have a desk job. Overall, the retreat was well worth the time. The food and company were wonderful and the long bike ride was pleasant.

Denne helgen syklet jeg ned til Ski for å hjelpe med dugnad ved en buddhist karma yoga retreat. I tillegg til meditasjon og dharma foredrag luket vi hagen, hogget ved og ryddet ut et gammelt skur. Akkurat denne typen av arbeid gjør meg glad for at jeg har en kontorjobb. Retreaten var likevel fint å få med seg. Maten var deilig og selskapet koselig. Jeg trivdes på denne lange veien tilbake på sykkel.

The next few weekends before we leave for the U.S. are looking good. We have a company summer party and a wedding in Ålesund coming up. I am especially looking forward to Ålesund which has been rated as one of the most beautiful cities in Norway. The entire city burnt to the ground back in 1904 and was rebuilt in the Art Nouveau style thanks to the generosity of Keiser Wilhelm of Germany.

De neste helgene fram til vi reiser til USA ser spennede ut. Vi har sommerfest med jobben og så et brylup i Ålesund. Det siste er noe jeg spesielt ser fram til. Jeg har fått vite at Ålesend er en av de pennest byene i Norge. Hele byen brant ned i 1904 og ble bygget opp i Jugendstil, takket være gavmildheten av Keiser Wilhelm fra Tyskland.