Markedsføring

Det var noen i dag som spurte meg om jeg identifiserer med "markedsføring" og hvis jeg brenne å jobbe med det. Jeg hadde tenkte å gå ende videre med min utdanning og siden jeg har jobbet i felten ser den ut som en logisk fag. Jeg ser markedsføring som en kasse med ulike verktøy som man kan bruke på mange forskjellige måter, til å promotere begreper, ideer og organisasjoner.

Jeg er fult bevist at ordet markedsføring kommer med noen negative assosiasjoner for noen folk. Man kunne si at markedsføring kan bli brukte for å påvirke forbruke til å kjøpe unødvendige varer, og det er mange eksempler om store bedrifts som kanskje "misbrukte" markedsførings makt. Med det er ikke altid slik. På den andre siden kun man også si at markedsføring gjør kunder og bedrifter en store og nyttig tjenester, hvis det bringer nyttig informasjon til de riktige individene på den riktige tidspunktene, hvis det hjelper bedrifter foklarer deres verdig og hjelper bedrifter å øker inntekt så de kan skaffe flere jobber som gir menesker mening. Alt kan bli markedet, fra plastisksko til solkraft. Et verktøy er et verktøy. Verdien kommer an på hvordan det blir brukt.

Noen av tingene og ideene som jeg liker aller best, aldri får nok markedsføring. Det
skylder ikke at de har mindre verdi, men at de mangler økonomisk kraft.

• Biblioteker
• Å sykle til jobb
• Andelsgård
• Folkedans
  
• Organisasjoner slik som FIVH, og Sopp og Nyttevekstforbund
  
• Noen nye dokumentarfilmer
• Å ta en tur i skogen
• Å lage felles mat
  
• Felleskap
• Permakultur
• Social entreprenørskap
• Kreativsamlinger som The Makers Fair i California
  

Ful hastighet videre

Så mye skjer i hosten at det vanskelig å skrive om alt. Hver kveld etter jobb er fult med arrangementer og andre saker.

I går syklet jeg til Torshov Klatreverket for å klatre med ei vennine og hennes venn. Det var lite dyrte synte jeg, 100 for inngang og 40 for å leie sko. Men det var den største klatringsstudo som jeg har sett, veldig imponerne med badstua...og alt! Bedre enn å gå på en film på kino! Et minst man kan snakke med venner, bygge opp muskler på armene, føle diktigere, og slappe av i badstua.

I dag var det en møte med vår dokumentarfilmgruppe fra FIVH på Blindern. Vi så og diskuterte en film "The future of Food" om den amerikanske jordbruk industri og utvikling av GMO mat. Ganske deprimerende og diskusjonen etterpå var tung. Jeg liker å se filmer å lærer mer om verden, med det bør være noen mer inspirende å finne.

Og det er det. Torsdag blir en filmanvisning "the farm for future"om økogiskgårder på JoyLiving., et nytt senter i Oslo, bare to kvartaller fra jobben min! Lit morsomt et de to navene av de film fra tirsdag og torsdag er så like! Jeg gleder meg til at de andre er hyggeligere. Jeg er ganske nysgjerrig om JoyLiving og håper å finne ut mer om det torsdag. Senteret tilbyr kurs i Social Entrepreneurship" som jeg lærte om da jeg var på universitet i USA.

Jeg er fremdeles på jakt etter en norskhjelper, en lærer som kan hjelper meg 1-på-1 med skriftlig produksjon gjennom epost og skype. Jeg er nå ferdig med norskkurs nivå 1-7 og har tatt Bergens testen, med det er så mye små nyanser med språket som tar lit mer tid. Jeg har spurt om min kolleger og venner, men neste er finn.no og plakater i bibliotekter. Jeg ønsker så veldig mye å være helt flyttende så snart som mulig.

Til seng for nå.

Sewing machine maintenance

Something happened to my sewing machine on the plane flight to Norway and it hasn't been the same ever since. But luckily with You Tube, there is a how to video for everything:

How to repair a sewing machine: http://www.youtube.com/watch?v=ONcv50OoQYk

Fra nyheter i dag

Trondheim bygger en klimanøytral bydel

Trondheim planner å skape Norges første klimanøytrale bydel. Plannen som inkludere 1200 starter i 2012 og målsetning er å minimere bydelens CO2-utslipp. Planlegger skal tenke klima i alle faser av prosessen fra byggets livssyklus som trevirke, via transport, bygging, bruk og til slutt riving og eventuell resirkulering. Samtidig kan bydel få en god klimagevinst ved å planlegge bydelen slik at beboerne kan gjøre mange ting uten bil. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, SINTEF, NTNU, TOBB, Trondheim Energi og Husbanken.

Det er sikkert et godt initiativ, men hvordan kan alle bydel være slike?


De rikeste er verste

I en artikkel 9. oktober i The Gaurdian Weekly, slår George Monbiot med statistikk hulll på myten om at den største faren for den globale oppvarmingen er befokningen i fattige land. Det er ikke de fattige som vil ødelegge planeten vår, men de rike. Nedhuggingen av regnskoken i fattige land levere tømmer, kjøtt og dyrefor til rike konsumenter. For eksempel, gass brenningen i Nigeria, i sammenheng med oljeeksporten, har medført større drivhuseffekt enn i resten av Afrika under Sahara. Men, det er galt å statistikkføre den som nigeriansk: Oljen eksporteres til rike, industrialiserte lande.


Forandre oppførsel med gøy

En av mange eksempler at det beste måte å forandre oppførsel er med gøy.

http://www.biertijd.com/mediaplayer/?itemid=16297

Sykel til jobb

Siden vi bor bare tre minutter fra en bussholdeplass og bussen kommer veldig ofte, tenkte jeg at jeg skulle ta bussen hver dag. Men, sykkelveien er så hyggelig og vakkert at jeg gleder meg til å kjøre til jobb om morgen på to hjuler. Veien ligger ved kysten, er ganske flat og unngår biltraffikk. På tretti minutter fra front døra til leilighten passer jeg bare et stort kryss med biler og deretter 5 mindre krysser. På vei hjem kan jeg legge til to ekstra kilometer gjennom skogen.

Det er nesten ingen på sykkelveien om morgen og kvelden. Jeg tror at de fleste syklistene gir opp etter oktober. Og hvis det er syklister, er de menn over 40 som sikkert trener for en konkurrense. Nå kan man se flere og flere som går på rulleski mens ti trener for store vinter arrangementer i Nordmarka. De altid ser ut så seriøsd mens de peser og stønner. Derimot tar jeg det rollig. Rolligere og rolligere det kaldere det blir. Jeg liker ikke å svette for mye før jobb og det ikke lønner seg å ta sjanser når alsfalten blir glatt.

Jeg har nettop kjøpt to nye piggdekker så at jeg kan prøve å sykle år rundt. På begynnelsen tenkte jeg at det skulle være svært ubehagelig å sykle når det blir kadlt. Tver imot er de gøy, hvis man har riktig klær og utstyr. Klede fra føtene til hodet med ul og Gortex føler jeg nesten uovervinnelig mot de elementene. Med skjermer over hjuler, finner jeg nesten ingen jorda på busker etterpå. Nå kan jeg smile når det regner, kjører rette over pøl.

Vi skal se, når tunge snø og glatte is kommer, hvis jeg fortsette å føler så ivrig om det. OG jeg håper at jeg kan skil en dag i februar direkt fra leiligheten til konoret. Men for nå er det deilig å puste ferske luft og ha lite trnning på samme tiden.

Nyttig nettsteder:

Sykkel vedlikhold:
http://www.youtube.com/watch?v=uSQgIb_Zt6Q

Yoga for syklister:
1. Sadienardini: http://www.youtube.com/watch?v=YC4JzHJr_6Y
2. Yoga for cyclists: http://www.youtube.com/watch?v=rWmXfvvjQqk&feature=related

Kontor yoga;
1. Yoga today: http://www.youtube.com/watch?v=4Dxay4McVP8&feature=channel
2. Expert village: http://www.youtube.com/watch?v=Q5OV1zqFV0k
3. 3 minute neck stretches: http://www.youtube.com/watch?v=QoA-UQD1Ep8&NR=1

Tidlig morgen turer og yoga

Tidlig morgen

Firmaet hvor jeg jobber flyttet til et nytt sted som ligger nærmere Bygdøy. Så jeg begynte å gå til jobb, ellers halv veien dit. Det tar dobelt så mye tid enn å sykle direkt eller ta bussen, men med det forandring av klokken som vi hadde søndag, har vi lite mer lys i morges. Det tar omtrente 30 minutter å gå rundt kysten, den lange ruten, til Karenlys Alle hvor jeg kan hente en blå sykkel for å kjøre resten av veien. Nå lurer jeg på hvordan jeg ikke hadde tenkt på det før. Det er vidunderlig ute i morges når det er små iskrystaler på gressplenene og noen trær har fremdeles sterke høstfarger. De engene, dekket med tåke ser ute som en eventyrverden. Det er så fredelig å gå sakte og høre på noen radiodokumentarer eller bare stillheten av skogen.

Jeg prøvde en yogakurs mandag kveld for den første gangen i noen år. Etter min mening er yoga en prøve i talmodighet. For en begynner er det en del ubehagelig å holde seg stille i forskjelle mønstrer. Gledhet kommer etter hver posisjon, fra fornøyhet at ubehageligheten er endelig ferdig. Men, det er noe annen som virker på samme tiden. Kanskje det er at mans blåsystem er engagert eller at minnen avslutter å tenker så mye. Etterpå, følte jeg mye bedre enn før, og i kveld sov jeg som et spedbarn.

Loving the fall

This last week was just wonderful. Things are falling into place at work and elsewhere. Now that I have a break from classes, every evening is filled with all the activities I was putting off....long hikes, movie nights, seminars and new clubs. There is catching up with friends and re-involvement in various environmental groups around town. On Monday my environmental group (FIVH) co-hosted a debate about the oil in the North Sea, which turned out to be excellent. We had impassioned representatives from an oil company, a major political party, the largest youth environmental organization in Norway, and an author of a popular book. Norwegians seems to really enjoy public debates, opinion columns and debate shows. It starts to get interesting when temperatures rise and participants really get at it and loose a little bit of their Scandavian "cool".

On Tuesday it was the first film showing for an environmental documentary film group. We had a few screening at my apartment last winter, but it is great that my friend Ricky has taken up the ball, organizing the meetings at a plush seminar room at the University of Oslo. Thanks Ricky!!!! "The Real Dirt on Farmer John" is now my favorite documentary....an excellent story, uplifting theme and engaging narrator. Five stars. Great pick.

Wednesday night I persuaded Matt to try out a Norwegian folk dancing group that meets just ten minutes from our front door. We almost doubled over in laughter. Some of the dances, especially from Sweden look incredibly funny, from our perspective. But they are just as amusing to try, and the group welcomed us with open arms. Next week were carpooling to a larger dance event over in a neighboring district where a few groups are meeting and dressing up. Next I have to find buckle shoes and a place to rent a bunad, the traditional Norwegian dress. If it all works out, and we can manage to learn the routines, we might be able to perform at the folk museum down the street or on visiting cruise ships!

Friday night was icing on the cake, a lecture by the science philosopher Daniel D. Dennet. As part the 100-year anniversary of Darwin's "Origin of Species", Dennet was invited by SUM (the Center for Development and the Environment) to speak about evolution. Perhaps because Norway is a country of atheists, or perhaps because of Dennet's reputation, the venue was packed to the gills. People were lining the hallways and pressing into the overflow room. But luckily my friend and I found a spot right in the front, squeezing in near the slide projector. Dennet is a master of an orator, and strangely enough, looks just like photos of Darwin. Though, he may cultivate the white beard to capitalize on the resemblance.

So many of his main points struck a chord that I have to look up more of his work when I have time. It wasn't necessarily that he said anything entirely new, but it was way that he pieced together ideas in a new light, and it would take more than this blog post to go into it all. Here are just a few themes he touched on:

• The difference between creation/ the creative process from a top-down and bottom up approach.
• How unthinking organisms can create structures that are far more sophisticated and complex than thinking humans. How intelligence, understanding, and reasoning are completely separate from competence. Evolution is thrifty, only traits are passed down, without any need understand "why" they are the way they are.
• How often scientists attribute un-founded, anthropocentric "reasons" to animal behavior.
• Morals and ethics as a common understanding and social agreement that allows the most individuals in a population to co-exist.
• An interesting statistic: 10,000 years ago, before advent of agriculture, humans and their pets, animals and plants comprised less than one percent of the total biomass (not including insects and microbes). Today, it's 98%.
• Our dependency on electricity and the Internet. How computers and the tools we use are in-effect extensions of our mind and how we are lost without them.
• The problems facing the development of human-like, walking robots.

Whew. It's quite a bit to chew on.

Today was the final harvest day for the farm, a turning point for the year. My friend Judith and her sister Elisabeth (both from the Netherlands) came along to help with the work. About 30 members pulled up the last carrots and potatoes, deconstructed the greenhouses, cleared the old plants, and covered the herb garden for the coming winter months. There is talk of possibly investing in chickens next year. If I have time I hope to join Kurt, the main farmer and a few other members on a visit to some nearby farms with chicken houses to see what it takes. Øverland backs up to the open woods, so we would have to build serious protection against burrowing foxes and hungry wolves.

Over the threshold

Things are finally coming along with Norwegian. After a year I feel as though I am crossing a threshold, gaining at least basic proficiency. Whew! Something clicked this last week and suddenly it felt like a weight being lifted off my shoulders. I just started subscribing to Aftenposten, the main newspaper which has been engrossing my attention. There is a quiet thrill in being able to make it through a few pages without a dictionary. It reminds me of what it was like to learn how to read in English the first place - that burning desire to know what on earth people were talking about, and why the comics were so funny. Jealously infused with intense curiosity. I devoured up magazines and books with an insatiable appetite. I sank my teeth novels as one savors a seven course meal.  

Enough with nerdom. I am looking forward to taking a much needed break from the exercise books, changing focus from grammar to content, from foundation to action. I feel as though it about time to shake things up, to try new activities, to be more social and to really get a feel for the pulse of Oslo. Prepositions and idioms will pester me for a few more months, if not years. Letting go of the reigns, I have to accept that will take more time to really sound fluent. But, there is no better way to go forward that to dive straight in. 

If anything, the whole learning process has given me some insight into what it is like for other people to pull up roots and start up life again in a new country. It must be so difficult for women especially who move here from non-English speaking countries to be reunited with family members seeking asylum.  There are complaints and debates in the paper about immigrants who live here their entire lives and never learn the local language. But, it is damn hard to get the language, despite some free classes, support and resources. 

We have it relatively easy here in Oslo, having English as an default option at every turn. But, English can also be a dangerous crutch. 

Det kommer

Det kommer

Jeg har skjult meg på hjemme de siste ukene (utenfor jobben), mens jeg hardt studerer for Den Norskprøve på Høyerenivaet som kommer om en uke. Muntlig eksamen er en måned senere. Endelig er jeg nesten der, og jeg kan se over terskelen. Det er lettere og lettere hver dag å forstå, lese, skrive og bli forstått. Vel å merke at jeg også har  blitt klart over faktum at perfekt norsk sikkert skal ta mye lengere enn et år. Til tross for min tidligere forventinger, tar det flere år, særlig preposisjoner, sammensatte ord og uttrykk.  For øvrig, må jeg fortsette å være talmodig med prosessen. Skritt på skritt kommer det. 

Likevel er tiden for pugging av grammatikk nesten ferdig. Jeg kan snart ta et dypt pust for at jeg har klart å komme så langt. Som jeg skjønner fra eskempelprøver, er testen ganske utfordrende. Det første består av 6 timers! Enten jeg er godkjent eller ikke, er det et mål og bare det. Etter hvert jeg kan gå videre med min andre interesser uten å bli hindret med språket. 

Siden vi flyttet hit, har jeg hatt noen drømmer som jeg ikke  kunne fullføre før jeg behersket norsk. Først og fremst har jeg lengte etter evne å forstå det som skjer i samfunnet her. Når man kan bare engelsk mister man mange nyanser om daglig politkk- og kulturbegivenheter. Nemlig, står man borte fra offentigediskusjoner om landets framtiden. 

Ifølge mannen min Matt og mange andre, er Norge verdens beste land å bo i. På den ene siden tilbyr landet en sterk velferdstat, gratis skoler, full helseforsikring for alle, en velutdannet befolkning, og alle de friluftsaktivitetene at man kunne ønsker, hele året. Om våren, sommeren og høsten kan man  benytte seg av turer i fjell, terrengsykkelstier og vaker vanner. Om vinteren åpner  langreneskibaner med lys 24 timer hver dag. Det er lett nok å finne venner og felleskap med noe tiltak. 

På den andre siden, er bildet litt mer innviklet. Landet er som mange andre land, er preget av både fordeler og utfordringer. Norge har det bedre enn de fleste. Men det er ikke fri fra bekymringer over helsesystemet, økonomien, invandringen, miljøet og verdier. Liknende USA, har Norge en befolkning som blir eldre og eldre, og som trenger mer resurser for å pleie. Økonomien med slik høylønn kan ikke effektivt konkurere på verdens marked. Noen stillinger i IT tjener sikkert 4 ganger mer her enn i India eller Kina for eksempel. Nå det gjelder priser, er forskjellen i kostnader for vanlig mat (f.eks kokt ris) 20 til 30 ganger det som det er i Thailand. Jeg tror at Norges økonomi fungerer på grunn av en stor offentligesektor og sterk beskyttelsen for norske produkter. 

Det som jeg synes er interessant er hvordan de emnene er diskutert, hvordan nordmenn tenker på innvandringer og miljøet, skoler og næringslivet. Og nøkkelen til å forstår forviklingen er språket. 

Obama kommer til Oslo

Nå,  gleder jeg meg over aviser som jeg ivrig leser og tørster etter.  I Aftenposten i morgen lærte jeg om at Obama vant Nobelsprisen. Det betyr en ting for oss som bor i Oslo, Obama kommer til å bli her snart med media og alt som følger med.  Jeg syklet ved siden av Nobelsenteret i dag og sjekket ut det røde teppet som de allerede hadde lagt ned. Jeg vet ikke hvor tidlig senteret skjønte om vinneren, men deres nyest utstilling dette år heter "Fra MLK til Obama." Og jeg tviler at det helt var tilfeldig. Utstillingen gjelder den likerettigheterbevegelsen i USA og hvordan det påvirket verden. 

Mange her i Norge som ble overrasket over prisutdelingen dette år, som jeg kan forstå. Jeg lurer på hvis det er lurt å gi prisen til en man på grunn av det  som han har begynt og snakket om i stedet for betongresultater. 

Fedme og Nordmenn = Obesity and Norwegians

(English summary: A reaction to a recent newspaper article about how Norwegians are becoming as fat as Americans. I doubt that the statistics are true for Oslo. But if it so, the reasons are probably the same as in the US, an excess of calories and a lack of exercise. Contrary to the dynamics of most "natural" ecosystem, we don't have spend any energy to get energy. It would be impossible to be extremely unfit if we had to find, gather, harvest or hunt everything one consumed. )

Jeg hadde nylig noen gjester fra USA, som merket at nordmenn ser sunnere ut enn amerikanere. Jeg har truffet mange nordmenn som hevder den samme omfatningen på grunn av deres spreke vintersport og rene mat. Men jeg leste i Aftenposten fredag at forskjellen mellom disse to befolkningene har blitt mindre.

En ny helseundersøkelse har konkludert med at en av fire nordmenn lider av fedme. Undersøkelsen peker på helseutviklingen i Nord-Trøndelag siden midten av 80-tallet. Den viser at 25,2 prosent av alle kvinner og 22,5 prosent av alle menn lider av fedme. Forskerne tror tallene er representative også for resten av befolkningen. Videre er det stadig lengre kø for å få en operasjon som har vist seg svært effektiv i behandling av ekstrem fedme. Er det sant?

Personlig, har jeg ikke sett så mange overvektige nordmenn her i Oslo. Men hvis tallet er riktig, tror jeg at begrunnelsen sannsynligvis er den samme som i USA, nemlig et overskudd av kalorier og en mangel av trening. Historien er den samme i mange land.

Det som jeg ofte har overveid, er hvordan mennesker har blitt fanget i sin egen suksess. Selv om menneskets livsstil og kostplan har forandret seg dramatisk, har man den samme kroppen, med det samme arvematerialet som man hadde for 10,000 år siden. Foruten utviklingen av laktosetoleranse og blå øyne, har vi akkurat de samme arveanlegg, tenner, fordøyelseskanalen og metabolisme. I dag kan vi spiste alt som vi vil, men det som vi har lyst på er i motsand til det som vi er klart til å leve av. Mennesker er som barn i en godteributikk som de har bygget. Og nå får vi vondt i magen mens vi begynner å bli klar over det som vi har skapt.

For over 10,000 siden, ble det en sterk fordel å lengte etter konsentrert energi som sukker og fett. Men økosystemet hadde grenser. Energien man kunne få fra mat sto i forhold til hvor mye energi det tok for å jakte, plukke eller grave den opp. Jeg tenker på det, av og til, når jeg går på tur i marka, og jeg forstiller meg hva eldgamle mennesker spiste. Blader kan man finne over alt, og de kan inneholde vitaminer og fiber, men få kalorier. Sopp og røtter tar mer tid og tiltak. Bær med sukker kommer bare i noen sesonger, og nøtter med fett finnes sjelden i Norge. Det som er aller vanskeligst er kjøtt.

De samme omstendigheter og forhold finnes ved kysten. Alger og sjøvekster er enæringsrik men skaffe få kalorier. Å fange en fisk krever kunnskap, dyktighet og erfaring. Ja, jeg tror det ville være helt umulig å slite av fedme, hvis man måtte forsyne seg selv ut i naturen.

Lekser fra den mørke siden av poteten = Lessons from the dark side of the potato

(English summary: A follow up to my previous post about the potato as miracle plant the can save the world from hunger. This post goes into the potato famine in Ireland and how the episode reveals the vulnerability of our global food supply and shows the important role of small farms and seed collecting. Essentially, as we depend on fewer and fewer varieties of plants and vegetables, we are opening the door for a single pathogen to wipe out an entire type of food. The good news is that many rare, heirloom varieties are still kept alive through the efforts of small farms and seed collectors. Some of the most significant projects of this sort are going on in Norway.) 

Jeg skrev tidligere om poteten som en mirakelmatvare. Men historien har også en mørk side som viser at små gårder holder nøkkelen til å berge verdens sårbare mattilgjengelighet.

På midten av 1800-tallet, trehundre år etter potetens ankomst til Europa, ble noen land farlig avhengig av planten. Etter tiltakene av de ivrige ”potetprestene” ble poteten en dominerende vekst og viktig ingrediens i norske retter som lefse. Som i Irland medførte potetens popularitet i Norge til en befolkningseksplosjon som førte til nødvendigheten av enda mer potetdyrkning. 

Mellom 1845 og 1852 feide potetsykdommen tørråte over landet. Tørråte, eller Phytophthora infestans, er en kraftig soppinfeksjon som overfører soppsporer i fuktig luft. De første symptomene er brune og svarte flekker på topper og blader. Det sprer seg raskt til stilken kollapser. Ødelagte knoller har en fast rødbrun råte under misfarget hud. Planten er ofte senere invadert av andre organismer (særlig bakterier) som produserer en myk,  motbydelig og illeluktende råte. 

Potetsykdommen rammet Norge hardt og lidelsen satt i gang økt immigrasjon til USA.  Irlands opplevelse av potetsykdommen ble vesentlig verre og befolkningen krympet til 25 prosent av både dødsfall og utvandring. Selv om bestemora mi ble født etter den store matmangelen, kunne hun huske fortellinger om den tragiske episoden som permanent endret Irlands historie. Hennes familie var heldigere enn de fleste fordi ingen var utsatte spedbarn da krisen skjedde. 

Jeg tror at små gårder spiller en viktig rolle i avverging av lignende fremtidige uhell. Til tross for utvalget av matvarer som man kan finne i Oslo, er verdens mattilgjengeligheten sårbar som potetene i 1800-tallet. Mens vi kan kjøpe mat fra hele verden, spiser mennesker færre og færre arter fordi det er ganske få planter som tåler industriell produksjon og internasjonal transport, lagring og behandling. Ta vanlig bananer som et eksempel. De aller fleste bananer som er solgte i Europa og USA er fra genetiske identiske trær av en art som heter ”Cavendish.”  Jeg hørte at denne arten har mye mindre smak enn”Gros Michel” som ble populær. Men det var før 1950-tallet, da en sopp helt ødela dyrkningen. 

Det er på små gårder og i frø- og plantesamlinger hvor nyttige, men mindre populære arter har en sjanse til å overleve. Takket være sortsamlere på små gårder finnes derfor forsatt flere hundre ulike potetsorter i Norge. I løpet av de siste 25 år har den nordiske genbanken gjort et stort arbeid med å samle inn og vurdere verdien av nordiske potetsorter. Jo flere arter vi har, desto bedre sjanser har vi at noen av dem er motstandsdyktig mot framtidens plantesykdommer På den måte er biologiske diversitet var matforsikring.

Kilder: 

Poteten i Norge: http://www.next1000.com/family/EC/Loten.history.html

http://www.skogoglandskap.no/artikler/2008/potet

http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1199709628.58  

Historien om bananer: http://en.wikipedia.org/wiki/Banana

Potetsyke: http://www.rhs.org.uk/advice/profiles0701/potato_blight.asp

Potethøst med faren min = Potato harvesting with my dad

For tre uker siden kom faren min fra USA på sitt første besøk til Norge, og et høydepunkt var egentlig potetene på Øverland Gård. Han synes det var svært gøy å grave opp jordeplene med en spadegreip. Han gledet seg over skattejakten, ristet jord fra skitne knoller som han elsker å spise. Men det hadde også en spesiell betydning for ham. Hans foreldrene, besteforeldrene og slekten var potetbønder i Irland over et hundre år. 

Three weeks ago, my father came from the US for his first visit to Norway. One highlight was harvesting potatoes at Øverland Farm where I am a member and pick my weekly produce from May through October. He thought it was fun to dig up his favorite vegetable pitch fork, hunting through the earth for the small, muddy tubers and shaking them free. But, it also had a special meaning for him. His parents, grandparents and entire family were potato farmers in Ireland for over a hundred years. 

Som i gamle Norge, og mange utviklingsland i dag, ble poteten avgjørende for eksistensen for familien hans før hans foreldre flyttet til USA i 1930. Denne utrolig fruktbare planten forsynte over 60 prosent av kaloriene de spiste og den var viktig i kampen mot sulten. 

The potato was essential for the family's survival before my grandparents immigrated to the US in the 1930s. The incredibly productive plant probably provided over 60% of their caloric intake in a given year, and was invaluable in staving off hunger. The central role that the plant played in Ireland, was also true in Norway and continues to be the case in many developing countries. 

Poteter regnes som den mest produktive veksten i verden, og produserer flere kalorier per dekar enn mais, ris eller hvete. I tillegg er den næringsrik med C-vitamin som forebygger skjørbuk. Poteter innholder betydelig protein, den er lett å dyrke og høste uten spesialutstyr (som korn trenger) og kan tilpasses ulike økosystemer fra kaldt høyfjell med karrig jord tilvarmt lavland. 

The potato is counted among the most productive plants in the world and can provide more calories per an acre than corn, rice or wheat. In addition, it is high in vitamin-C which helps prevent scurvy. The roots also contain a considerable amount of protein. The plants are well adapted to a wide variety of climates from cold, high mountains to warm, low-lying field. Perhaps most importantly, potatoes can be harvested without investment in specialized equipment, making it suitable for small farms. 

Med tanke på alle fordelene, er det forståelig at prester og humanitære organisasjoner har fremmet poteter i fattige land rundt i verden. Da spanjolene brakte poteter tilbake fra Den Nye Verden på 1500-tallet, fikk den en kjølig mottakelse. Men unge, ivrige og entusiastiske prester så etter hvert plantens potensial. Da poteter kom til Norge på 1700-tallet var det de geistlige som prekte om det fra prekestolen, skrev de første lærebøker om planten og lærte det norske folket både å dyrke, oppbevare og tilberede poteten som en viktig matvare som kunne berge befolkningen.

Considering all of the crop's advantages, it is understandable why priests and humanitarian organizations have promoted the potato in underdeveloped countries around the world. When the Spanish brought the potato back from the New World in the 16th century, it was received with suspicion. However, young, enthusiastic priests soon recognized the plant's potential. When the potato finally arrived in Norway in the 18th-century, it was the clergy who preached the plants benefits from the pulpit and wrote the first books about it. They personally taught small farmers how to cultivate, harvest, store and use of the potato as an important staple that could sustain the population. 

Dette potetkorstoget forsetter i dag. Siden verdens befolkning er forventet å øke med 100 millioner mennesker hvert år de neste to tiårene, anbefaler FN potetdyrkning som et botemiddel. Potetforbruket er på vei opp i land i sør fra India til Afrika. Men ikke i Norge og USA. 

The potato crusade even continues today. Since the world's population is expected to increase by 100 million each year over the next ten years, the UN has recommended the potato as staple crop. Potato consumption is steadily on the way up in Southern Hemisphere from India to Africa. However, not in Norway and the US.

”Er det alle vi høster for hele uka?” spurte faren min. ”Det ville neppe forsyne en mann for en middag i slekten min. Vet du at bestemora di aldri kjøpt mindre enn en tikilos pose med poteter da jeg var ung?”   

"Is that all we are going to harvest for the whole week?" asked my dad, incredulously. "This amount would barely satisfy one man for one dinner in my family. Did you know at your grandmother never bought less than a ten pound bag of potatoes when I was young?" 

”Ja,” svarte jeg. Det er annerledes i dag. For å spise så mange poteter må man har tungt fysisk arbeid, og ikke en kontorjobb. Mannen min og jeg spiser noen poteter noen ganger i uken med mangfoldig grønnsaker og salat fra gården, og lite kjøtt.  Også spiser vi lettere matvarer fra hele verden. Men, det er heldig at vi egentlig liker poteter.  Hvis vi skulle leve helt bærekraftig, fra bare lokalmat, eller det man kan dyrke seg selve, ville vi sikkert spise mange mange mange flere poteter. 

"Yes," I answered. It's different today. To be able to eat that  amount of potatoes in one meal would be impossible, unless one had hard physical labor all day. With office jobs, we just don't burn as much energy. My husband and I eat potatoes a few nights a week along with a wide variety of other vegetables from the farm and meat on the side. But, it's lucky we like the tubers.  If we were to live sustainably, entirely subsisting off of local food, we would be eating many, many, many more potatoes. 

16 August

(English summary: The weekend just gets better and better. Matt's concert was a big success and I enjoyed a photo exhibit with a friend this afternoon. Just finished watching a great film called LOOP that has some themes in common with a book I am reading about the Slow Food Movement.)

Helt fantastisk helg som blir bedre og bedre. Matts konsert i går var hans beste og han underholdte publikum hele tiden. Han så ute mer rolig og tillitsfull enn de siste gangene. Denne ettermiddag gikk jeg til en fotoutstilling om hvaler med Siri. Det er en viktig utstilling som reiser rundt Norge rett nå og prøver å skape en empatisk bilde om de artene som er fremdeles fangst og spist her.

Nå har jeg nylig sett en film som heter Loop, som passet perfekt for en lat og doven søndag ettermiddag. Den følger historier om fem menn som lever livet lite annerledes og ta sjanser å oppfylle drømmene deres. De temaene ligner faget i en bok som jeg leser akkurate nå. Det heter SLOW og omfatter den slow-bevegelse. Jeg liker det veldig mye, og tror at jeg forstår nesten alt. Det er noen ord som er lite tøff, men for det mest jeg kan følger det.

15 august = 15th of August

(English summary: Dinner at a friend's house, a surprise meeting with a friend from a completely different context. Matt completes the Oslo Triathlon and cuts his personal record down by 30 minutes. An encounter with an American spectator at the event and trading stories about endurance events. Recognition that it takes extreme sacrifices to be a top level competitor and that Matt is better off, just taking the sport as he does, a fun side hobby to motivate him to stay in shape.)

Middag med vårruller hos Elisabet
For noen uker siden hadde jeg den glede å møte en vennine som heter Elisabet, en vennine av en venn. På fredag gikk jeg over til leiligheten hennes for en interaktiv middag, og var overrasket å finne en annen venn der, Riki som jeg kjenner fra en helt annerledes sammenheng, FIVH. Oslo er en ganske liten by og det er ofte at jeg møter folk som jeg kjenner når jeg går ut.

Matts Triathlon
I dag var Matts triathlon på Sognsvann. Vi våknet opp tidilig for å forberede alle hans utstyrene og Matt så han kunne være der to timer før starten. Den Oslo Triathlon er den største i Norge, men vi var overraskte å se at det var så liten. I Californa deltok vi med Wild Flower Triathlon som er en tredager festival med over 7,500 konkurrenter og over 30,000 tilskuer. Festivalen inkluderer tre forskellige triathloner med separate veddeløper for kvinner, menn, barn og profesjonnel atleter. På annen siden, den Oslo triathlon hadde bare 102 amatør deltakere og ganske få tilskuer. Norge mangler ikke et mengde atleter som er sprekke og dyktige, men triathloner er en ny sport her som har bare blitt mer poplulær over de siste to årene. Sannsynlivis, det er på grunn av den kort sesong som overlapper og kolliderer med så mange andre sporter som her lengere historier her og mer støtte fra idrettsklubber. I tillegg, jeg synes det var så få entusiasts i dag fordi det var så mye regn. Det er mye mer underholdning å se en triathlon når man har fint være og kan løpe rundt ruten for å fange mange glimter av de konkurrenter i mosjon. Men, i hvert fall, triathlon blir mer og mer populær her over tid. Som Matt fortalte meg, de fleste av de konkurrentene som han traff var helt nytt på sporten. De hadde mange spørsmåler for ham fordi han hadde alle hans utstyrene i orden på hans overgang stasjon og var ikki stresset. På tross av regne forbedret han hans personlig rekkord! I dag kompletterte han triathlonen i under 3 timer, det var 30 minutter bedre enn siste gang på Wildflower.

Tommy fra USA
Jeg var veldig glad å møte en utgående og pratsom Amerikansk triathlon tilhengere der som hetet Tommy. Det var kjempe hyggelig å snakke med noen og bytte fortellinger mens Matt svømmte, syklet og løp i en regnbyge. Tommy gjorte noen triathloner i USA, men hadde ikke gjorte en siden han flyttet har og hadde barn for omtrent 10 år siden. Han var der for å bli inspirerte å starte opp sporten igjen. Han føler alle de lokal sykkelløper, løper og triathloner i området.

Han fortalte meg om en dramatisk 580 km sykkelkonkurranse som skjer hvert år mellom Trondeheim og Oslo. De professionel lager kan gjøre det i mindre en 13 timer! For mange år har det vært bare et lag som vant uten en kamp. Men de ble for selvtilfreds og dydsmønster over tid. Så fjor samet noen syklister et nytt lag med 25 av de beste syklistene i Norge, og noen internasjonale, mestersyklister som kom tilbake fra pensjonering. Da de knyttet seg til laget, måtte de love at de skulle gi opp tid med familien deres for et år. Laget øvde sju dager hvert uke og hadde en ganske hard behandling med mye straff. Men, på veddeløp dagen slo de dette annet lag og verdens rekkord med over 45 minutter. Da en avis intervjuet en av de syklistene etterpå og spurte hvis laget skulle forsette svarte han en emfatisk NEI. Det var en prøve for en gang å vise at det var mulig å slo rekorden og det var alt. Han skulle utmiddelbart tilbake til familien hans som han hadde forlot for så lenge. Han innrømte at han var fullstendig ferdig med sykkelkonkurranser for hans livet.

Det er overordentlig tøfft å være en triathlon atlet eller syklister på dette top nivå fordi man må velge sporten over alt, familien, venner og jobb. Det er mulig å trene når mann lever alene og jobber mindre enn fulltid, men det tar alt for mye tid for vanlig folk. Matt har prøvd hans beste, men det er bare for gøy og vi begge kjenner at han kunne ikke være gjennom de topp 20 så lenge at han synger i en bånd, liker å gå ut på byen og er så sosial.

sol = sun

(English summary: Good time to visit Oslo, three festivals happening at once. A reflection on meditation classes, Nowegian attitudes towards sunburns and Matt's upcoming triathlon).

Endelig vi har sol. Etter noen uker med regn og tordne har lys kommet tilbake til Oslo. Solen har terget med noen breve tilsynekomster. Men i dag, det er ut, uten en sky over hodet. Av alle de ukene å besøke område, denne er en av de beste. Rette nå er det tre festivaler som skjer på sammen tid, Øye Festivalen, Jazz Festivalen og Mela Festivalen med musikk fra hele verden.

Unnskyld meg at jeg har ikke skrevet mer over de siste ukene. Vi har hatt så my å gjøre. Våre siste gjestene flyttet tilbake til USA for noen dager siden og nå forbereder oss for de neste. Matt trente ganske hardt nylig for di hans triathlon OG konsert er i morgen! Jeg forsetter med min Raja Yoga meditasjonskurs hos de Bramah Kumaris og jeg tenker nå at jeg vil gjerne undervise meditasjon en dag. Det er en kjempe nyttig verktøy for å berolig sinnen. Når jeg tenker bak og undersøker alle de metodene som jeg har brukt før, igjen er så effektiv som meditasjon. Det som jeg vurderer om det er at Raja Yoga understreker en personlig kobling eller ledning med en dypere forbilde om hvem man er. Jeg har altid følt med tiltrekket til åndelighet men følte at ofte spesifikk religiøs rettninger underretter meg om informasjon som er antikvert og foreldet med gamle fortellinger og ritualer som ikke lenger gjelder vår moderne samfunn. Derimot og på den annen side, meditsjon underretter meg om informasjon og kompetanse som er nyttig hverdag.

Gjennom noen kurs har jeg tittet inn til hvordan det må føle å være en ekspert med meditasjon. Men, selvfølgelig det er tar tid, overdragelse og forpliktelse. Kunnskapen kommer ikke umiddelbart.

----------

Det er solfylt og varm i dag, men jeg tør ikke står ut for lenge og jeg altid husker solkreme. Jeg har ei vennine som var ute i fjellene over helgen og fikk en kjempe farlig solbrenthet. Jeg fikk en når jeg var kanskje åtte og det tynte meg for dager. Jeg ønsker at jeg kunne trekke fra alle de ganger (som teller sannsynlivis over 4)at jeg har fått slik solbrentheter fordi jeg vet at de leder senere i livet til andre ting. De fleste Normann bruker ikke solkreme og på denne sesongen er de nesten oransje etter flere turer til syd. Jeg lurer på hvis gjennomsnit forekomst av hudkreft er høyere her enn i USA.

----------

Jeg lurer på hvis Normenn tykker seg om vinteren, selv om de har så mange muligheter for å gå på ski turer. Jeg merker at vi spiser påtagelig minder om sommeren, når det er mer lys i himmelen. Hastigheten at Matt dropper bukser tall tyder at det er sånn, men kanskje det er alle hans trenning. Det er ganske imponerende at han avgjøre så mye trenning uten å være tvunget og trykket inntil det. Båre eksistens av en konkurranse i nære framtiden truer han nok til å våkne opp før kl. 6 hverdag. Jeg tror det er hans stolthet nå som er i stake. Han kan ikke tør å tape mot Normenn i en offentlig innsetting, etter at han har snakket så mye om det. Når de hjuler er i mosjon og triller kan han ikke snur tilbake. Jeg vet ikke hvordan det skjedd, men for fire år siden, den triathlon bevelgesle tente en lys inn ham. Og han har vært som en springende og sprettende kanin helt fra.

----------

Jeg har tenkt å begynne å tegne og tappe igjen. Jeg taster over seks timer hver dag, så trenger jeg en aktivitet som er mer avslappende av og til.

----------

Damtjernet sykkeltur = Damtjernet bike tour

To dager, et hundre kilometer, for det mest part på bakveier som vever gjennom Nordmarka. Det er hvordan I brukte helgen med vennine mi Siri på hva jeg håper er den første av mange sånn sykkelturer. Etter sykklende rundt Lofoten med venner fra vår løpeklubb, har jeg brent å prøve en lokaltur som starter fa min egen døra. Som en utlendinger er det fullstendig Oslo område ny til meg, jomfru territorium som mener at vi trenger verken å ta fly eller tog for å oppleve rik og spennende eventyrer.

Two days, one hundred kilometers, mostly on backroads weaving through the Nordmarka. That's how I spent the weekend with my friend Siri on what I hope will be the first of many such bike tours. After biking around Lofoten with friends from the running club, I have been itching to try a local tour, starting from our my own front door. Being a foreigner, the entire Oslo area is new, unexplored territory which means that we don't have to fly or take a train to experience rich and exciting bike adventures.

Vi gikk ut omtrent klokka et på søndag og kjørte frem vest på sykkelvei 1 til Høvik og etterpå opp Kirkaveien til Øverland Gård hvor vi er begge meldlem Fra der følgte vi hovedvei 168 til Bærum Verk og snudde på Lommedalsveien for å fare vår bane opp Lommedal. Det er ikke et problem å starte sent om dagen om sommeren fordi solen står opp til etter klokka ni.

Starting around 1pm on Saturday we made our way along bike route number 1 to Høvik and then up Kirkaveien to Øverland Gård. From there we followed 168 to Bærum Verk and turned onto Lommedalsveien to navigate our way up the Lommedal valley. Gettting a late start isn't something to worry about in the summer time because the sun stays up until well after 9pm.

Rundt to timer etter vår avgang nådde vi endelig begynnelsen av vei inntil Nordmark, en landevie som heter Guribysagveien som kutter fra hovedveien rett før Lomma elva. For vår neste tur skal jeg investigere alternative ruter til Nordmarka som unngå traffik og hovedveier. Det må være en enkleter vei, med det som vår første forsøk var bestemte å ha sånn ting.

About two hours after our departure we finally made it to the trailhead, a dirt road called Guribysagveien that cuts off from the main road just before the Lomme river. For our next tour, we'll should investigate alternate routes up the Nordmarka. There must be an easier way to the mountains that avoids all main roads, but this being our first attempt, it was bound to happen.

Til vår behag ble Guribysagveien en perfect valg. Denne penne landsveien er opprettholdt bedre en mange veier og bare gradvis går opp inntil fjell ved siden av Lomme. Vi gikk forbi idyllisk seter, gårder og bærhylser som var tunge med ville bringebærer som vi smakte. Det er i høydte av bæresesongen rette nå og på mange steder stoppet vi for å spise blåbærer, jordbærer og "krikling" som er en slags bære med mye vann som er brukte i vin.

To our delight Guribysagveien turned out to be a perfect choice. The lovely country road is well maintained and very gradually moves upward into the mountains, by the side of the Lomme. We passed by idyllic homesteads, farms and berry bushes heavy with wild rasberries that we stopped and sampled. It's is the height of the berry season right now and at various stopping point we also tasted blueberries, strawberries, and "krikling" a type of watery berry used in wine making.

Veien forsatt frem til Nordvest, opp uten fra dalen, ved siden av kilden av Lomme elva og opp inntil høylandet. Vi så Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta og Fjellsetra i Krokskogen. Dessverre og uheldigvis min første gir stoppet å fungere med det skapet ikke for mye av en ulemp fordi bakken var så gravis.

The road continued to the NorthWest, up out of valley past the headwaters for the Lomme and up into the highlands by Plasse Dammen, Mattisplassen, fjellstad hytta and Fjellsetra in the Krokskogen. Unfortunely my first gear stopped working, but it didn't pose too much of a handicap because of the gentle grade.

Krogskogen, liksome mye av resten av Nordmarka er bestående av land som er en del privat og en del offentlig. Det er eide av private persjoner og organisasjoner med veier er alltid åpente til alle for reise gjennom og for camping. Gjennom de sjeldene hytta kjørte vi ved siden av rolig vanner, myrer, tåket skoger, omsteifende dyr og gjennom bakker som var nylig hoggd med hauger av ved klart for transport nedstrøms til fabrikkmøller.

The Krokskogen, much like the rest of the Nordmarka is made up of semi-private land parcels in active use. The parcesls are largely owned by private individuals or organizations but are open for the public to travel across or camp on. Between the occasional vacation hut or "hytta" we rode passed tranquil ponds, misty forests, roaming likestock and through recently logged hillsides with piles of downed trees, ready for transport to the downstream factory mills.

Hogging virksomheter er en broket blanding og litt av hvert. På en side verdien av tærne holder landet fra utvikling og betaler for vedlikhold av jevne og rolig veier som vi glede oss i som sykkelturister. Og, for det mest part er trærne høstet som en "bærekraftig" måte som betyr at det er oppmuntret å vokse tilbake. Ikke alle trærne er hoggde på samme tid og noen la fremdeles på bakken etterpå.

The logging activities are a mixed bag. On one hand, the value of the trees keeps the land from being developed and pays for the maintenance of even roads we enjoyed as bike tourists. And, for the most part, the trees are "sustainably" harvested, meaning that they are encouraged to grow back.

Likevel viser økosystemet skilte av progressive arrvev over tid. I de tungeste hoggde del kan man si en dramatisk svinn i diversitet overalt som inkludere trær, busker, krater og lav planter. For opportunistisk planter som bringebære skaffer ryddet land en perfekt habitat. Men andre mindre og finere blomster taper ut.

However, the ecosystem shows the signs of progressive scaring over time. In the heavily logged sections you can see a dramatic decrease in overall diversity of trees, shrubs and low-lying plants. For opporutnistic plants such as raspberries, the clearing provide a perfect habitat, but other, smaller more delicate flowers clearly loose out.

En av de penneste steder som vi fant var en rolig vann som var ikk på kart. Overflat var dekket med en tepp av store hvite nøkkeroser. Og ved kanten fant vi noen av de største og søtteste blåbære om helgen.

One of the most scenic spots that we found was a quiet pond that wasn't even market on the map. Over the surface was spread a blanket of large white water lilies and around the marshy edges were some of the largest and sweeted blueberries of the weekend.

Etter en høye pasning nære Gyrihaugen var vi overraskte med en spennende utsikt. Mens vi stigde ned raskt åpente fullstendig landskapet til vår venstre og det tatt sløret av en langt avstand panorama om Steinsfjorden ut til Honefoss. Men, hvis vi gjøre det samme rute igjen skal jeg unngå denne del. Etter en oppmuntrende nedstigning slitet vi med en tøff og slitsomt 1.5 kilometer haug på Stubsdalsveien før vi nådde Damtjernet, vår bestemmelsted for den dag.

After a high pass by Gyrihaugen we were surpised by a spectacular view. As we made a rapid descent the entire landscape opened up on our left revealing a long distance panorama over the Steinsfjorden out to Honefoss. However, doing this section again I would consider another route. The exhilarting downhill meant another grueling 1.5 km uphill on Stubdalsveien before reaching Damtjernet our destination for the day.

Damtjernet er en menneskeskapet vann i Nordvest hjørnet av Nordmarka. Det er en populær bestemmelsested for både fisker og fotturister. (....mer på Norsk kommer snart).

Damtjernet is a manmade lake in the Northwest corner of the Nordmarka, a popular destination for hikers and fishermen. For the evening the weather was in our favor, warm clear skies and a light breaze to blow away the bugs. We found the most idyllic spot along the Southeast shore and swam out to an island where we found a fort that some children must have made, complete with a bed of soft dried grass, cradeled in weathered branches. Some previous campers built a fire pit and we made a small bonfire. On the next trip a kettle and powder hot chocolate will be a must.

Unfortunely our lucky weather turned a few minutes after we went to bed. All through the night it rained and in the morning a thick dripping fog envelopped the area, just as we were leaving. The good thing about touring in the middle of summer is that it's never that cold out and even if you do get wet you can dry out later on. Despite the rain we pressed on covering even more miles than Saturday, first down to Kringla then up to Kikut stua by way of a detour that took us an extra 12 km round Store Sandungen. In the afternoon it warmed up again and we had glimses of sun as we sat and enjoyed the view from Kikut. From there it was almost a straight shot back to the city by way of Sørkedalen.

It was interesting that we didn't see many women out, mostly men by themselves or in teams training for a big endurance race that is coming up next weekend.

Vondt i tannen = Pain in the tooth

Stakkar Matt! Han gikk inn for en besøke til tannlegen og fikk en rotkanal behandling. Vi avbrytet våre plannlegger om å gå på vår løpeklubb og reiste hjemme for å spise iskreme med våre gjester fra USA. Det som vi lærte er at helseforsikringen ikke dekker over tannlegen og mennesker ma betale seg selv. Mange Normenn reiser utland i ferien for å har arbeidet utgjørt billigere i Tyskland. Det er klinikker i Tyrkia som tilbyr feriepakker hvor man kan bo på luksus hoteler. Men når man har streng tann nedbrytning kan man ikke vente. Det lønner seg å sørge for tannene dine hver dag.

Poor Matt! He went in for a check up at the dentist and ended up with a root canal treatment he wasn't expecting. Instead of going to our running club with our guests, we headed home to have ice cream. What we learned after moving here is that universal Norwegian health insurance does not cover dentist visits. Many Norwegians actually book trips to Germany to have their major dental work done for a lower price. There are high¨-end clinics in Turkey that offer vacation packages combining dental work with luxurious resorts. But, when your tooth is falling apart you really can't wait for the next plane. It pays off here to take extremely good care of your pearly whites.

Steinsopp = Stone mushrooms?

I dag
Vi var supert heldig i dag med fint vær så tok vi gjestene våre på en sopptur i Nordmarka mellom Sognsvann og Ullevålseter. Jeg var glad å oppdage at vår venn Olga har mye kunnskaper om sopp fra barndom sin i Russland. Hun hjalp oss å finne en fult pose av steinsopp som vi lagde for middag. Mannen hennes tørde ikke å spise dem, med de var deilige og nydelige. Kyllingen som Matt kjøpte utløp så spiste vi dem med rekker som utgjøre en tilstrekkelig og tilfredsstilende rette.

Today
We took advantage of the temporary good weather to take our guests on a mushroom tour in the Nordmarka. I was delighted to learn that our friend Olga has years of experience in the mushroom picking from her childhood in Russia. She helped us find and identify enough "stone mushrooms" to fill a large paper bag and we cooked them up for dinner. Her husband didn't dare to eat them but there were quite tastely. The chicken that Matt bought, expired, so we had them with shrimp which was an improvisasional but satifying meal.

August begynner = August begins

(Summary in English: Two new guests from US just arrived, friends of Matt. A short description of a bike tour and how mountain bikes are far better than road bikes in the Oslo area.)

I dag
To mer gjester ankom i dag fra USA. To av Matts venn fra mange år. De skal vaære her i to dager før de tar en "Norway in a Nutskell" tur til Bergen og så er de her to mer dag før de reise til Stockholm og Kjøbenhavn. Før kom de, løp jeg rundt Bydøy og tok jeg en tur til Øverland Gård for en dugnads dag. En venn fra sylistenes forenning traff jeg der og vi lukte ugresss fra de sukkerarter og bonder bønner, og planted noen salat. Da prøvde jeg til å sykel til Bærums Verk, men fant en bratt stigning og en feil vending og endet ned en ujevn sti. Jeg veik til min bedre bedømmelse og snudde tilbake. Nest gang skal jeg la mer tid og skal ta med et bedre kart. Jeg har sykkelkarter som her helt fint, med de inkluderer ikke topografi, så kjenner jeg aldri hvis jeg vil møte en vanskelig nedgang eller oppgang. Det utpeker aldri tøff haugen. Også er jeg ofte for eventyrlig og dristig. Jeg er alt for ivrig å prøve nye veier.

Sykkelturer er min favorite aktivitet om sommeren. Jeg liker å bare sykle ute, med noen mulig bestemmelsesteder og finne min vei der. Hver gang at jeg reise til gården prøver jeg en annerledes rute. For det mest part er Oslo område en syklisters paradise. Utenfor sentrum er det en ekstensiv og omfattende nettverk av sykelveier som vever over hele strok og er ofte helt separate fra de hovedlinje bilveier. I dag prøvde jeg sykkelvei number 1 som folger bil vei 18 ned fra Oslo til Asker.

Jeg er kjempe glad at jeg endelig kjøpte en ny sykkel med tykkere dekker, som jeg utsatt, tenkende at en veisykkel var godt nok. Nå, jeg ville ikke veksler den nye for noen. Det umiddelbart åpente opp en ny verden av muligheter for eventyrer hver dag fordi jeg er ikke lengre grenset av asfalt. Det som utmerker sykkelveier er at du kan aldri forutsi når de skal forandre fra asfalt til singel.

Selv om det er brukte forventer jeg at de vil vare for mange år til.

to språk = two languages

(Summary in English: Nothing much happened today...went shopping, took a swim. Planning bike adventures. A short discussion about why there are two different written languages in Norway and how eventually the two will merge.)

I dag
Ingenting virkelig skjedd i dag. Det var lite regn igjen. Jeg kjøpte en vakuum da jeg var i byen og etter jobb Matt og jeg svømte i Oslofjord. Vanligvis vi svømmer mellom kysten og en plattform som er 30 meter ut. Men etter den store stormen i går plattformen brakk løs og glidde avgårde til stranden. Så nå svømmer vi mellom de merker ved siden av svømmegrensen som er mye lengere ut. Til tross for lett regn, det var varmt og behagelig. En kayaker stoppet for å spørre hva vi gjorde. Det er ikke vanlig å se to mennesker som trener ut der. De fleste mennesker på Huk oppholder seg på strand og bare vader inn for noen minutter. Han var sikkert at vi kunne ikke være fra Norge. Senere studerte jeg lite norsk og gikk jeg for en tur og høstet blomster og planter. Jeg har tenkte å gå for en sykkeltur og sove ut i skogen, med det regn og regn. En venn og jeg skal organisere en liten sykkelturgruppe snart og samle folk som har de samme interesser. Jeg slå på internet og fant mengder gårder som vi kan besøke rundt Oslofjorden på en tur. På noen kan man høst mais, bær og epler i høst. Andre ha økologiske restauranter eller tilbyr hytta som man kan leie. I morgen, tilbake til Øverland Gård for å høste flere grønnsaker. Kjøleskapet er endelig tomt av fersk squash!!

To språk
Tilbake til norsk lesker....
En ting som jeg har aldri forstått er hvorfor Norge har fremdeles to språk. Det er mindre en 5 millioner mennesker her i landet, og alt offentlige skjemaer må være i både Bokmål (som de fleste snakker) og Nynorsk. Mellom 12 og 15 prosent av Normenn bruker Nynorsk og det er kjempe forvirrende for nye lærer fordi de to språk ser ute veldig lik. Det er ofte at jeg ta bøker hjem fra biblioteket og snart blir klar over at jeg kan ikke leser dem etter noen avsnitter. De ordene er veldig lik men stavemåten er forskellig nøk at de hindrer meg.

Når Norge ble et fritt land, hadde de ikke sin egen skriftlig språk. Etter mange hundre år i Union med Danmark, var skriftlig språk Dansk, selv om Normenn uttalte ord helt annerledes en de dansk. Den danskbaserte språk forsatte og heter i dag Bokmål som mener bokstavelig, skriftlig språk eller språk i bøker. Med det var et problem De som bodde langte fra sør kysten ved Danmark, brukte forskellige tykke dialekter, særlig i vestland og Nord Norge. Ivar Aasen (1813-1896) reiste runt i land og samlet fellestrekker og dannet en ny språk.

Men over de årene har de to språk blitt næremere og næremere til forhold hvor mange synes det er tid for å avslutte det avstand. Det må koster mye penger for å undervise alle studenter i begge språk og oversetter bøker og dokumenter til Nynorsk.

Madonna konsert = Madonna concert

Hvis jeg kunne danse og synge rundt en våt scene knapt i et par strømper og et tett og fast skjorte når jeg er over 50, skulle det være en store kunststykke. Men egentlig, jeg vet ikke hvis jeg skal har lyst på å se ute som en 20-åring rett før menstruasjons opphør. Det er noen ting som er rart om ideen.

If I can even think of dancing and singing on wet, freezing stage in only fishnets and a tight leotard when I am over 50, it will be quite a feat. But really, I don't know if I will want to look like a 20 year old when I am nearing menopause. There is something odd about the idea.

For mange skulle det ydmyke og de skulle være vraket fra en publikum om 40,000. Men Madonna, dronning av scene og pop musikk kan gjøre nesten alt, og tør å være alt. Min første fatteevener veik til overraskelse, forbauselse og berundring. Hun terget og flørtet og koketterte. Gjennom en kraftig regnbyge og tordne hun fortsatt. Kaldt og våt hun sang ut høyt og lytt med alt hennes makt som hentydet og insinuerte...Se meg! Elsk meg! Jeg er fremdeles maktfult og vibrende og dirrende og sexy. Jeg fremdeles har kontrol over kroppen min og jeg er fremdeles den enest og evinnelig ikon.

I think many people would be humilated and rejected by an audience of 40,000 if they tried to do the same thing. But, Madonna, queen of the stage and diva of pop music can pull off almost anything. Watching her concert last nigt my apprehensions gave way and yeilded to suprise and admiration. She teased and flirted. Through a heavy downpower, thunder and lightning the concert didn't stop. Cold and wet she sang out at the top of her voice and with all her might, songs that hinted and insinuated...Look at me! Love me, worship me! I can still powerful and vibrant and sexy. I can still in full control of my body and looks. I can still the eternal and indefeatable icon that I am.

Hun har fremdeles en sterk grip over publikum. Hun utførte forestillingen med selvsikkerhet og selvtillit som hun har alltid hatt. Hun ER fremdeles maktfult og penne. Hun veier nesten ingenting og har utblokking muskeler i armen. Hun sikkert trener og trimmer mange timer hver dag.

She still does have a strong grasp over an audience. She still is powerful and beautiful in her own way. She carried through the performance with all of the self confidence she as always hadd. Her arm muslces bulge with manly brawn and she weighs next to nother. To keep it up she must train hours every day.

Fra stolen min kunne jeg tyde at hun danset saktere en de andre yngere danserne på scene, men kanskje det var på grunn av det våt og glatt gulv, så hun kunne utslippe en ulykke. Mat utpekte at to av de andre danserne glidde og da vind kom, fikk de en foss av vann rett på hodet.

From my seat I could make out that she was dancing just slightly slower than the other younger dancers. Maybe it was to prevent injuring herself on the wet and slippery floor. Matt pointed out that two of the other dancers clearly slipped and when the wind it the covering on the top of the stage they were drenched by a breif waterfall.

Ikke desto mindre må man lurer på hvor lenge en utøvende kunstner kan oppretthold utførelser som tar så mye energi og ungdom. Hvor lenge er det mulig å tross alder? Og hva er hennes hemmligeter om endeløs skjønnhet? Når skal kroppen hennes begynne å virkelig verker og brekker ned? Når hun er 70, 80? Hvor lenge kan hun vare? Kunne du tenker om en kvinnelig sex ikon som er 90? Hva kunne hun betale for å veksle kroppen sin men en som er yngere? Man kan ikke utsette alder og død for altid. Vi er faktisk jordisk og forgjengelig. Liv må utløpe, en dag.

Despite her top performance shape, one must wonder how long a performer kan keep up a performance level like that requires so much energy and youth. How long is it really possible to defay age and what are her secrets to this seemingly endless beauty? When will her body like everyone elses, begin to have pain and soreness and break down with sagging and wrinkles, natural signs of wear and tear? When she is 70? 80? 90? How long can anyone like this last? Could you imagine a sex icon who is 90? What would she pay to exchange bodies with a younger woman? You can't postpone aging and death forever. We are indeed mortal and every life must expire at some point.

Jeg lurer på hvis det tyner og truer henne å se sa mange andre kvinnelig utøvende kunster som er alltid yngere og raskere enn henne. En venn underrettet meg at hun har lest at Madonna har hatt ansiktforsterkning, kanskje ikke plastiskkirurgi men sikkert botox. Camera og bilder var ikke tillat på konsert. Det kunne tyde på hun ønsker nå å kontrolere hvordan hun ser ut i media og at henne er mer selvbevisst.

I wonder if it threaten her to see so many younger female singers popping up all the time who have the energy and speed and spunk on stage that she may loose. A friend informed me that Madonna has had som facial enhancements, maybe not plastic surgery but surely botox. Cameras and flash photography were forbidden at the concert. Could it indicate that is trying to increasely control how she looks in the media and is become more selfconcious than she was before?

Det var tema og bilder som vevde gjennom de sangene...drakt om død. For en stund kom ute tjue men alt kledde i svart caper med store svart luer som hun danset med, de så ute akkurat som figurer om død. Man kunne nesten ikke se hva de mennene gjorte og hvordan de danset for de alt de bevegelser var mistet i tøye. Mens hun sang om kjærlighet det tok av overstykke. Følelsen var tung og mørk. Var det en titte inn til hennes tenkning og hvordan hun er frykte av dødelse?

There were themes and images woven into the stage show of death lurking nearby. At one point she sat on a piano with a cape like the grim reaper and then, one she disrobed 20 men came out in similar capes. You could barely see their dance movements because they were lost in all the fabric. She sang and danced with them, spouting about lust and love...and they took off their coverings, but the feeling seemed eirie and dark. At another time there were figures all around her, dressed like her from her previous periods and she attacked them in dance, tearing off their wigs and veils singing...they're not me. Could some of this be a peak into her own fears of falling out of spotlight, growing old and dying? I am probably reading to much into it.

På en måte konserten hennes vekket jeg opp. Jeg må understrekker at det som utmerker Madonna har aldri vært hennes sangstemme, og kroppen hennes er penn, med ikke den penneste. Det som utmerker henne er hennes mystikk, auro og underlig tiltrikningskraft. Høyere enn alt er henne en underholdningskvinne, en fremviser. Hver scene var helt annerledes med forskellige drakter, rekvisitter og kulisser. I en scene trillet hun ut med en hvite, antikvitet bil som kjørte ned bygget til publikum.

In a way the concert was woke me up, there was something else going on. It must be emphasized that Madonna has never been distinguished by her singing voice or her body. But that which has always made her stand out has been her mystic. Above everything else she is a performer.....ready to amaze people with spectacle, smoke and mirrors. At one point in the show a giant antique white car suddenly appeared and drove down the runway towards the audience, for example.

Vanligvis går jeg ikke til store konserter. Men vi fikk gratis billeter fra en nærevenn som var overordentlig generøs. Matt burde ikke tvinge og trykke meg til å komme. Det er ikke hverdag som man har muligheter til å vitne en stjerne. Selv om hun er over 50, kan hun fremedels tenne en publikum med ild midt i en styrtregn.

Usually I don't go to concerts like these. But when we received an offer of free tickets from an extremely generous friend, we couldn't refuse the one in a lifetime chance to see a star. Even though Madonna is over 50, the magic is still there and she can light an audience with fire in the middle of a rainstorm.

Historie om Bygdøy = History of Bygdøy

Summary in English: Busy summer with guests and weekend trips. My sister was just here with her family and we went on a two day trip in the Lillomarka, staying at a student cabin. Then Matt and I spent a weekend with friends down in Kragerø, a beautiful coastal city three hours south of Oslo. The weather has been raining, but we have been making use of of the outdoor activities on Bygdøy...hiking, swimming, running, biking almost every day. A short history of Bygdøy Peninsula: Back in the middle ages it was an extension of the monastic community on Hovedøya Island, then during reformation it was taken over by the king and has been used for many centeries as a summer get away for the city folk, espeicially after 1800 when the land between the island and the mainland was filled in to create an accessible peninsula. In the 1800's the king began collecting historic buildings from all over Norway which became the folk museum, a large outdoor history center..The blog entry ends with a mention of a Madonna concert that we went to that night.


Jeg er tilbake nå. En liten pause mellom gjester og turer.

Skal vi se, hva har skjedd...Søstera mi og familien hennes var har i en uke som var kjempe gøy. Vi reiste sammen på en hyttatur i Lillomarka som var fin. Vi prøvde en studenthytta som hetter Roa og som er veldig billig, bare 70 kr per persjon per natt (som er nesten ingenting her i Norge)!! Det kom med vanlig senger, en peis, vedovne, og kjøkkenet med ulike utstyr. Ignen strøm men det var koselig å snakke og spise ved stearinlys og ild. Hvis jeg komme igjen med en annen gruppe skal vi sende noen mennesker tidlig opp til hytta for å skjekke det ut og rydde opp og eske lite. Det var en store studentfest der noen uker før vi kom dit og de var ikke så dyktig og nøyaktig med rengjøring, men så er ungdommer. Vi var forskitig for å rene opp etterpå så de neste hyttagjester skulle ha en fin tid.

Det var hyggelig å se nevø min for den andre gang. Etter et år han begynner å utvikle sterk egenskaper og personalitet. Det var lite vanskelig for ham for å komme hit som en spedbarn med alle de forskellige opplevelse og tidsramme fra hva han er vant til. Men, egentlig jeg synes han gledet seg, særlig om de modene blåbære som er hans favorite mat. På sti kunne vi holde ham lykklig med en konstant støtte av ferske bære.

Etter søstera mi og familien hennes flyttet tilbake til Minnesota, vi kjørte ned til Kragerø for en helg men en nærvenn hos foreldrene hans. Kragerø er en ferie bygd, en paradis for båter med mange vannveier og øyer. Jeg har drømte å sykle ned, men det skulle ta tre dager og ulykkelig jeg måtte arbeide og studere norsk. Nest tid skal jeg!!

Nå forbereder oss for de neste gjestene som kommer om to dager! Det er fantastisk å få så mange familie og venner. Jeg leser nå om historie om Norge og Bygdøy, den område hvor vi bor.

Vi er supert heldig å bo ute her, bort fra byen og Matt og jeg prøver å benytte friluftsmuligheter så ofte som vi kan. Han er på trening for Oslo triathlon som kommer snart om to uker og så svømmer han tre ganger hver uka i Oslofjord, som er ikke egentlig en verkelig fjord med en bukt!. Jeg følgte meg at og doven når jeg sov inn, så jeg begynte å gå ut med ham. Overraskendelig, vannet er deilig, helt perfekt!!!!! Vi også løper i skogen her og sykler fra to til byen nesten hver dag. Det er fellesferie nå, og alle de innbyggerne er bort i Sør Norge eller bort i Spania, Italia eller Hellas. Jeg kan forstår årsakene. Været her er ofte ustabilt om sommeren. Vi har hadde liten regn nesten hver dag, og de som har ventet hele vinter for sol blir lei av grå skyer når de har fri fra jobb.

Men, det bryr oss ikke så mye. Vi har de stiene og strendene til oss selv igjen for en stund. Og når vi er heldig og noen dager med sol, det er helt fantastisk. Jeg har sagt denne før, men Bygdøy er en av de penneste stedene i område og vi trenger ikke å vandre langt for å finne noen ting som er interessant og helt nye for oss. I går vi stoppet på vei hjem bare for å snakke med de kuene på kongensgård, og det var gøy. De har tunger som føler lik sandpapir. Å gå for en løp rundt parkene er alltid en eventyr fordi vi stadig og bestandig finner nye veier, og hemmlige stier. Jeg fant en meditasjonsgruppe som ligger ved siden av Bygdøy hvor de har gratis meditasjonskurs (http://www.bkwsu.org/norway/courses_events?set_language=no). Jeg kjente samme organisajonen i San Francisco og gikk noen ganger. Snill og hyggelig folk. Og det er en koselig frukt stand nære her med hyggelig folk som seller fersk og rimi frukt, som vi kan ikke finne på Øverland gård, forskellige bærer som smaker herlig og yndig. Snakker om Øverland gård, de squashene blir utrolig store fordi de andelshaverne er bort. Vi fikk fem som er som store som beina min fra den kne ned, med tykkere, som tykk som halsen min. Vi lagde squash brød, kake, pasta sause, quiche, suppe, stekte squash..og endelig vi gripte til gi dem bort, fordi vi hadde ikke nok plass i kjøleskapet og fysseren.

Jeg leste lite om Bygdøys historie. Det heter Bygdøy fordi det var faktisk den eneste øye i Oslofjord som var bygd opp. For 1880 var det en øye som de cistercienserne brukte for å dyke mat for klosteren. Men i 1500 tok kongen over og fra da fra ble det en sommer ferie sted for konger.

Noen Minnesmerker:

• 9000 år siden, isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryte. Bygdøy er unner vann.
  
• 1300-1500 omtrent, on klostergods under Cistercienserne på Hovedøya.
• 1380 Norge får felles konge med Danmark. Norge svekket. Danmark moninerer.
  
• 1536 ,Norge blir formelt dansk provins. Ved reformasjonen, ble Bygdøy lagt inn under kongen. Ble en forsyningsgård for Akerhus festning. Kongen brukte den rike naturen på Bygdøy som jaktområde.
• 1814 kong Christian Fredrik bodde her om sommeren, og etterpå Kongene Haakon VII og Olav V.
  
• 1800 Krig i Europa.
  
• 1800 Bygdøy ble ikke lenger en øye, landhevening og utfyllinger gjørde den landfast. Det blir er populært frilufts - og utfartsområde, særlig om sommeren på grunn av de gode tur og bademulighetene.
• 1807 Danmark-Norge blir alliert med Frankrike og mot Sverie.
• 1814 Frankrike taper krigen og Norge blir i Union med Sverie. Med Norge har egen grunnlov.
  
• 1837 Kong Karl Johan av Sverie planlagt et sammenhengende park område fra slottet tli Bygdøy.
  
• 1852 Kong Oscar I bygde lystslottet
• 1862 Sortinget innløste Karl Johans eiendomer og stilte kongsgården til disposisjon for kongen og familie. Resten av område ble offentlig friområde.
  
• 1877 Fikk navn Bygdøy, før det var det kalt Ladegaardsøen.
• 1881 Kong Oscar II anla verdens første friluftsmuseum som samlet hus fra hele Norge for å beskytter og preservere dem. De blir Norsk Folkmuseum
• 1904 Norge er egentlig en selvstendig land.
• 1940 Krigen i Europa
  
• 2009 I dag, kjent for de museene, blant annet Vikingskipshuset, Kon Tiki Museet, Sjøfartsmuseet, Norsk Folkmuseum.
  

Alt for nå, vi skal til en Madonna konsert i kveld!!!

Folkmuseum = Folk Museum

(More pictures from Anna, Jon and Will's trip)

Endelig har jeg besøkt den Norsk Folkemuseum for en tur. Men nevø min sov med faren sin, søstera mi og jeg gikk ut for en historitur på museum på englesk. Selv om jeg har vært har for et år lærte jeg noe nytt. Jeg har ikke tid for å foklare alle som vi hørte, men kan vi anbefale det som en av de top tre stedene for turister på Bygdøy.

Finally I had a chance to go for a tour at the Norwegian Folk Museum. While my nephew was napping with his dad, my sister and I went on a littel history tour at the museum down the street. Even though I have been here for a year I learned a few new things. The place is definitely on the top three list for the best things to see while visiting Bygdøy.

Minner om Hidden Villa = Memories from Hidden Villa

Jeg kunne ikke uttrykke min glede nok når jeg hørte fra venninen min, Siri, at det er en gård nær Oslo hvor vi kunne bli medlem. Det som jeg har savnet mest (foruten familen og venner) fra California har vært ferske, saftige grønnsaker, direkte fra en andelsgård.





I was overjoyed to hear from my friend, Siri, that there was in fact a farm near Oslo where we could become members. One of the things that I have missed the most from California (besides family and friends) has been fresh, juice vegetables, direct from a community farm.

Hidden Villa Gård i Los Altos California ble min første innførelse til andelsgårder i 2003 som heter Community Supported Agriculture (CSA) gårder i USA. Etter en anbefaling fra en venn arbeidet jeg frivillig med ham der hver onsdag i sesongen.

In 2003 Hidden Villa Farm in Los Altos California was my first real introduction to community farms which are called Community Supported Agriculture (CSA) farms in the US. After the recommentation of a friend, I volunteered there with him every Wednesday for a season.

I begynnelsen var jeg litt forbauset over at han likte å jobbe der. Det tok over en time for å sykle til gården og det var ganske tøft arbeid å luke lange rader med gulrotter og kål. Etter tre timer var vi helt utslitte, solbrent og dekket med skitt. Alt som man kunne høste den første uke var noen misdannede reddiker og noen få salat blader.

In the beginning I was a little taken aback by his enuthiasm for the volunteer labor. It took over one hour to bike to the farm each week and it was fairly tough work to weed long rows of carrots and cabbage. After our three hour shifts we were often exhausted, sunburned and covered in dirt. All that we had to show for it after the first week were some misshapen radishes and a few scrawny greens.

Men, etter noen uker forstod jeg hans motivasjon. Det var et fredelig og rolig felleskap på jordet. Borte fra byen kunne vi høre på vinden i trærene og sangene fra ville fugler. Selv om arbeidet var gjentagende, var det helt stressfritt. Mens jeg begynte å bli kjent med de andre på gården lærte jeg nyttige tips om mat og liv- hvorfor økologiske grønnsaker er bedre en vanlig mat, hvordan aspargusplanter ser ut, og hvordan man kan lage oliver. Oppvokst i byen, hadde jeg bare uklare ideer om hvordan grønnsaker vokser.

But after a few weeks I began to understand his motivation. There was a sense of community there in the quiet and peaceful countryside. Away from the bustle of the city we could listen to the wind blowing in the bay trees and the call of the wild song birds. Even though the work was quite repetitive, it was completely stress-free. As I began to meet the other folks on the farm I learned useful tips about food and life in general - why organic food matters, what an asparagus plant looks like, and how to make olives or find the best ones at the farmers market. Having grown up in the suburbs, I had only a vague idea of were food really comes from, and how it is grown.

I løpet av noen måneder økte avlingen foran øyene min fra små blader til fulle andelskurver med agurker, tomater, poteter, purre, gresskar og planter som jeg aldri hadde brukt før. Opplevelsen tvang meg til å forandre mine tanker om matlaging helt. Naturligvis begynte jeg å spise mye mer grønnsaker og ta sesongen i betraktning. Og nå kan jeg ikke gå tilbake til mine gamle levevaner mer. I stedet for en liten og ubetydelig ettertanke, er grønnsaker det som jeg gleder meg til på middagstallerken. Og nå tenker jeg alltid om hvor de kommer fra.

Over the course of a few months the weekly harvest for the members grew before my eyes from a few small leaves to full baskets with cucumbers, tomatos, potatos, leeks, pumpkins and plants that I had never though to eat before. The experience forced me to completely change the way I think about food. As a natural consquence of course I began to eat more seasonal vegetables. Now, I can't imagine going back to my old habits. Instead of thinking of vegetables as insignificant side dishes, they now take center stage as a highlight of any meal. And now, I always think about where it is that they came from.

Gjester = guests

Endelig gjestene fra USA kommer. Vi har ventet et år for familien min å besøke oss her i Oslo. Selvfølgelig vi har flyttet til USA for jule og vi ofte skype og sender email. Men vi gleder oss til å vise hvordan Norge virkelig er. Det er helt umulig å forklare akkurate hvordan det er å bo her i et fremmed land, som også følger så liknende noen områder i California. De forskjellene er både finurlig og åpenbar som man må oppleve direkte for å forstå fullstendig. Dessverre er en uke ikke nok tid for å se alt som Oslo og Norge tilby, hvor penne de sesongene er, og hvor forunderlig de landskapene er. Jeg ønsker at jeg kunne vise gjestene alle de utrolig steder som vi har sagt over de siste tolve måneder blant annet Molde og Lofoten. For å kjenne Norge inn og ute må man sykle eller gå for mange timer og dager. Nå at vi har nettop flyttet tilbake fra en sykkel tur drømmer jeg om å gå ute igjen snart for å oppdage enda mer.

Finally guests from the US are coming. We have been anticipating these family visits for a year. Of course we have been keeping up through skype, emails, the blog and our Christmas trip to California. But, we have been missing everyone so much and itching to show how Norway really is. It's entirely impossible to explain exactly what it is like to live in a foreign country that also feels in some ways like places we know back home. The differences are both subtle and blatant, but you have to experience it in person to gain some insight. Unfortunately one or two weeks simple isn't enough to see everything Oslo and Norway have to offer, how beautiful the seasons are, and how amazing the landscape is. I wish we could take the guests to all of the unbelievable place we have seen over the last twelve months especially Lofoten and Molde. To really know Norway in and out you really have to smell the air and feel the terrain by bike or on foot over days and months. Now that we have made it through one bike tour, I'm dreaming of the next adventure where can discover even more.

I alle fall kan jeg anbefale mange aktiviteter omkring her som er enkelt, vakre og billige. Jeg ber at det blir fint været om helgen når vi flytte til en hytte med søstera mi. Man kan aldri regne på været har enda om sommeren. Mens vi var i Lofoten var det over 30 grader med sol! En plutselig varmbølge. Men nå er det kjølig og overskyet. Regn er forventet i morgen, men avisen lover at vi skal ha varm vær tilbake snart nok.

In any case, I can recommend many activities in this general area that are easy, beautiful and cheap. I went into this in an earlier blog as well. I pray that we will have good weather this weekend because my sister is coming into town and we are staying at a cabin. You can never count on the weather here, but it can surprise you, despite forcasts. While we were in Lofoten it was over 90 degrees with sun in Oslo! A sudden heat wave. But now it's rather chilly with overcast skies. Rain is predicted for the morning, but the papers promise that good weather is on the way.

For søstera mi har jeg laget en store list om alle de aktivitetene som man kan prøve fra her. (Tilgir meg at de er på engelsk.)

For my sister I wrote out a list of all the activities one can try. (Forgive me that it's all in English this time.)

THINGS TO SEE
Attractions within walking distance:

1. Viking ship museum (a small collection of big viking boats)
2. Kon-tiki museum (big rafts that a guy used to sail around the Pacific, proving that ancient civilizations could have traveled to the South America by sea rather than a land crossing)
3. Fram museum (a big boat that made it from the Atlantic to the Pacific through a northern passage over Canada)
4. Folk museum (historical buildings collected from every region in Norway, try traditional pancakes, activities for kids)
5. HL-senteret and museum (in commemoration of the Holocaust, now dedicated to the plight of oppressed populations around the world)
6. Beaches
7. Sjøfarts museum (Norwegian maritim history)
   
8. The king's farm (pastures, trails, baby cows!!)
9. Kayak rental (haven't tried it yet, but sounds like fun)
10. Frogner park (sculpture park, rose garden, Oslo city museum, playground, tennis courts, pool)
    

Attractions in town (25 minutes by bus):

1. Tour the palace
2. Tour the city hall
3. Tour the fortress, museums
4. Tour the main government building
5. History museum (free)
6. National gallery (free)
7. Design museum (free)
8. Architecture museum(free)
   
9. Various other art museums
10. Nobel Peace Center
11. Tour the opera house
12. Check out the funky side of town, Grunerløkka. Second hand shops, ethnic food markets

Day trips:

1. Bus ride up to the highest point in the area, views of the entire Oslo fjord, and the new national ski jump which is being rebuilt. It's a really important symbol for Norwegians.
2. Ferry out to Hovedøya Island, explore the ruins of a monestary from the middle ages, beaches, parks. The same ferry also goes to a bunch of other interesting islands. So, you can make a day of it.
   
3. Bus ride to the Technology museum for kids, nearby a resevoir, trails, waterfalls
4. Bus ride to Bogstad lake, farm for kids, hikes, golf course
5. Ferry to other fortresses on islands, farther down the fjord, stop by coastal cities
6. Countless hikes with trail heads at the end of bus or train lines, hikes to cabins that serve hot waffels and chocolate, views of the area, lakes, rivers, waterfalls, berry picking and mushroom picking (depending on the season).
   
7. Oslo fjord tour by boat
   

Fjord tour:
This is a super popular fjord tour that our friends are doing in early August. You can do it as a one day trip or spread it out over a few days. It goes almost every day, so you can probably book a tour even last minute if you call.
http://www.norwaynutshell.com/visartikkel.asp?art=96